Det dummeste jeg gjør som blogger

, , 21 Comments

7609932874_65d8c4d1e8_c

Det dummeste jeg som blogger kan gjøre når jeg skal skrive en tekst, er å ta hensyn til hva du som leser mener. Det dummeste jeg gjør er å nyansere og tåkelegge for at du ikke skal bli lei deg eller føle deg såret.

Og det dummeste du som leser kan gjøre er å tolke mine generelle meninger som personlig kritikk av deg og ditt liv. For kom igjen; jeg kjenner deg jo ikke! Jeg har aldri møtt deg, vet ingenting om ditt liv, dine valg, din bakgrunn. Hvilke forutsetninger skulle jeg ha for å kritisere deg?

Likevel går vi begge i fella gang på gang. Du blir fornærma, og jeg nyanserer og tar ansvar for at du ikke skal bli lei deg. Men jeg hverken vil eller kan ha det ansvaret.

Dessuten er en svevende og uklar tekst et dårlig utgangspunkt for konstruktiv og god debatt. Og det er jo debattene som gjør oss begge klokere – ikke det jeg måtte klare å skrive på egen hånd. Det er når vi, du og jeg, klarer å dele med hverandre hva vi mener uten å hevde at noen av oss besitter hele sannheten – og uten å ha som endelig mål å bli enige med hverandre - at vi begge kan lære noe nytt, øke forståelsen og utvide våre egne perspektiver.

Debatt er ikke farlig. Tvert i mot, det gjør oss ofte litt klokere.

Tar du hensyn til leserne når du skriver?

(Dagens innlegg er inspirert av en tekst hos Mammadamen - en blogger jeg ofte er uenig med og som jeg stadig lærer noe av!)

Illustrasjon: Zen Sutherland


 

 

21 Responses

  1. Pia

    April 21, 2013 12:43

    Jeg prøver å moderere meg litt, men i noen innlegg sparker jeg bevisst, vet at jeg kan småprovosere. Så oppdager jeg at noen jeg ikke ville skulle bli truffet, faktisk blir truffet, og da kommer denne lysten til å gå inn og bortforklare og si at “jeg mente det ikke helt sånn, og blablabla…”
    Noen ganger kan jeg føle meg truffet, for eksempel her hos deg, og jeg tenker at “huff, er det meg hun sikter til? Jeg er jo ikke så ille og blablabla…” Men det er som du skriver – det er generelle meninger. Det er ingen personlig kritikk. Det må vi som lesere skjønne. Og sånn er det for oss som blogger – det er aldri en enkelt person man er ute etter å ta – det er generelle (eller spesifikke) emner og temaer man prøver å ta opp. Man vinkler det slik man føler for det.
    Pias siste bloggpost: Party! And play.My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, når du sier det så har jeg sett det du beskriver hos deg Pia. Og jeg har tenkt at det er unødvendig, du kan umulig ta ansvar for hvordan alle dine lesere velger å tolke din tekst. Jeg skjønner hvorfor du vil nyansere – vi vil jo være snille og ikke såre noen – men tekstene dine er jo ikke slemme. De er morsomme! Og jeg tenker at noe av særpreget ditt vil bli borte hvis du nyanserer deg for mye og tar for mye hensyn. Så jeg håper du ikke gjør det!

    (Og nå ser jeg plutselig at det virker som at dette innlegget var skrevet spesifikt til deg – og det var det virkelig ikke! Så da må jeg nyanserer litt, haha :-))

    [Reply]

    Pia Reply:

    Ha ha, akkurat dette innlegget følte jeg ikke var mynta på meg. Men du har rett – vi klarer ikke å fikse det sånn at alle tolker teksten akkurat slik vi mener den skal tolkes. Det fascinerer meg noen ganger hva folk kan trekke ut av innleggene mine – da tenker jeg “Det mener jeg da ikke!” Noen ganger går jeg inn og prøver å forklare, andre ganger får det bare være.
    Pias siste bloggpost: Skuffet!My Profile

    [Reply]

    Reply
  2. Mammadamen

    April 21, 2013 18:45

    Hei, fint innlegg, og takk for lenking. Jeg er så enig med deg. Jeg synes noe av det morsomste ved å blogge er debattinnleggene jeg skriver. Og de debattinnleggene jeg er mest fornøyd med er alltid de jeg har brukt tid på å jobbe med retorisk og spisset. Og jeg merker jo at det også er de innleggene jeg får størst respons på. Noen ganger har jeg kanskje gått mer til ytterpunktene enn jeg innerst inne står for. Allikevel har jeg valgt å stå for det i stor grad kommentarfeltet etterpå. Da handler det ofte om at jeg er så fornøyd med spissingen som retorisk grep og ikke ønsker å “ødelegge” det ved å nyansere meg selv … Noen ganger er det litt tøft, og jeg merker at det da ofte går en stund før jeg spisser meg like mye igjen:) Sånn sett kjenner jeg meg godt igjen i slik du beskriver din oplevelse.

    Det jeg også tenker mye på er at en tekst aldri står alene. Den er et samspill av tekst, leser og forfatter. Leserne har jo et utgangspunkt når de leser mine tekster – en referaranseramme og en kontekst – akkurat på samme måte som jeg har når jeg skriver. (Men dette kan du sikkert forøvrig mye om siden du har studert journalistikk. )Jeg synes dette er veldig interessant, og har tenkt for eksempel på dette når jeg opplever mine tekster misforstått og også når jeg har misforstått andres tekster. DEt handler ikke bare om å være en god skribent, men også en god leser (for å si det enkelt). Det er et samspill. Det samspillet kan forøvrig være veldig morsomt å observere. Jeg er kanskje litt sær, men det har hendt jeg ikke har hatt lyst til å oppklare de misforståelsene også fordi jeg synes det ødelegger den opprinnelige teksten. Men kanskje burde jeg det når det gjelder blogging, fordi dialogen tross alt er en viktig del av det …

    God søndag til deg, og takk for at du vil være uenig med meg;-) Jeg har lært veldig mye av deg også! Og du får meg ofte til å tenke om igjen:-)
    Mammadamens siste bloggpost: Fortsatt mulig å vinne gavekort på 1.000,- hos Coop Obs!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det hender jeg ødelegger for meg selv ved å nyanserere i kommentarfeltet etterpå, haha. Det er jo ganske teit! :-)

    Akkurat det med at en tekst ikke står alene er interessant og der opplever jeg at vi som blogger har et annet utgangspunkt enn folk som skriver i andre typer medier. For jeg vet at teksten ikke er avsluttet når jeg trykker publish, at den snarere utvikler seg videre gjennom kommentarfeltet. Leste nylig at tonen i kommentarfeltet faktisk bidrar til hvordan vi oppfatter selve teksten – altså hvis det er mange kritiske og negative kommentarerer så gjør det at vi blir mer kritiske og negative til teksten. Ikke så rart kanskje, men verdt å ta med seg likevel. Sier noe om hvor viktig det er å legge til rette for konstruktiv debatt!

    [Reply]

    Mammadamen Reply:

    Kort kommentar: Jeg synes du er inne på noe særdeles vesentlig når du skriver at bloggere har et annet utgangspunkt enn tradisjonelle medier. En blogg mangler i de fleste tilfeller autoriteten som følger med å ha en innarbeidet og seriøst medie i bakgrunnen. Det personlige er en viktig del av bloggen – om det er personlig erfaring eller om det er personlige meninger og holdninger som deles. Og det er jo nettopp dette elementet som gjør bloggen unik og til et viktig tilskudd i medialandskapet. Jeg tror de fleste som leser blogger er forberedt på at de innimellom kan bli provosert og også støtt. Jeg liker forøvrig ofte bedre å sammenligne blogg med andre tekstgenre enn tradisjonelle medier generelt. Kanskje bør vi også være forsiktige med det for ikke å redusere bloggens egenverdi … Jeg mener blogg har mye til felles med essayet. Her er målet å stille spørsmål ved kjente forestillinger eller temaer og i dette har nettopp ofte det personlige en stor plass.

    fin dag fra Karianne:)
    Mammadamens siste bloggpost: Tre gode om feminisme og morsrollenMy Profile

    [Reply]

    Reply
  3. GSHS

    April 21, 2013 22:37

    Jeg lurer av og til på om jeg er kverulant eller misforstått. Mest sannsynlig en dårlig debattant på blogger uansett. Men når man (jeg) leser en interessant post, er det fort gjort å slenge inn en kommentar for å nyansere litt. Og så tror man selv at man bidrar;)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Klart at man bidrar når man nyanserer i kommentarfeltet! Det er jo nettopp poenget mitt også, at vi kan lære av hverandre gjennom å belyse ulike sider av saken.

    [Reply]

    Reply
  4. Livet i Casa Didriksen

    April 21, 2013 22:41

    Jeg tar nok litt hensyn. Kommer nok av at jeg blogger helt offentlig og har den jobben jeg har. Skulle av og til vært anonym og skrevet akkurat det jeg følte for, men det hadde jeg ikke fått til. Det å være anonym altså. Så jeg får heller fortsette å ta litt hensyn..
    Livet i Casa Didriksens siste bloggpost: Her sitter jeg. Skulle vært i OsloMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg blogger forsåvidt også offentlig, det er lenge siden navnet mitt ble knyttet til bloggen. Og jeg merker forskjell fra den gangen jeg var helt anonym og kunne tillate meg å skrive om alt som falt meg inn. Sånn sett tar jeg jo også hensyn, men det handler mest om hvilke temaer jeg velger å skrive om. Hvis jeg merker at jeg ikke kan skrive det jeg mener, så kan jeg heller skrive om noe annet.

    [Reply]

    Reply
  5. Susanne K

    April 22, 2013 10:04

    For å være en motstemme: Jeg tenker alltid på at andre ikke skal bli lei seg eller unødig støtt eller krenket av ordene mine. Jeg skummer alltid gjennom tekstene, ser etter steder der jeg kan være tydeligere, der folk kan misforstå eller bli unødig krenket.Som det heter i Vær Varsom Plakaten: “ord og bilder er mektige våpen -misbruk dem ikke”. Det tar ikke teksten noe ned at jeg presiserer eller nyanserer hva jeg mener og ikke mener med teksten. Og som gammel tabloidjournalist synes ikke en debatt nødvendigvis blir bedre av at den blir spisset. Jeg vil heller få frem nyansene og bidra med tekst som ikke polariserer unødig.

    Det jeg ikke gjør er å tenke på at folk skal like meg på grunn av det jeg skriver. Eller tenke på om folk er enige eller vil synes jeg er teit.

    Også er jeg helt enig med deg i at det er utrolig hvor lett det er å tolke andres meninger som kritikk av egne valg, enten det dreier som om jobb vrs hjemmeværende, TV-titting, skrikekurer eller godteri til barn. Kanskje oppleves alt som har med egne barn og gjøre ekstra personlig og sårt?
    Susanne Ks siste bloggpost: Må du ha bil når du har barn?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg er heller ikke ute etter å krenke folk, åpenbart. Poenget mitt er at både tekstene mine og debatten tjener på at jeg er tydelig på hva jeg mener, fremfor at jeg nyanserer så mye at teksten blir uangripelig og uinteressant. Så kan folk heller være uenige med meg (og det er helt greit!).

    Dette med å tenke på at folk skal like en pga det en skriver er definitivt en annen felle det er lett å gå i. Og egentlig tenker jeg at det handler om mye av det samme. Fort gjort å nyansere for mye for å ikke tråkke på tærne til folk som potensielt er uenige med deg.

    Ja, barn og familie er nok et ekstra sårt tema, akkurat det er veldig interessant! Men jeg mener jo likevel at det bør være mulig å diskutere det, så sant man holder seg på et litt overordnet nivå. Men når vi begynner å blande inn personlige erfaringer og argumenterer ut fra det, blir det vanskeligere.

    [Reply]

    Reply
  6. Carina

    April 22, 2013 12:25

    Gode poeng! Jeg faller ofte ut av teksten og lar meg ikke like lett engasjere dersom teksten er for nyansert. Og, jeg synes ofte debatter på blogger blir lite fruktbare når de munner ut i at alle er mer opptatt av å beskrive/forklare/forsvare sine unike situasjoner og valg. I stedet for å diskutere sak.

    Når det gjelder mine egne tekster, så skriver jeg jo ikke akkurat debattinnlegg. Men jeg vil jo ofte si noe med tekstene mine for det. Og jo, jeg tenker nok mye over leserne. Men tror jeg er mer opptatt av hvordan det jeg skriver kan påvirke hvordan andre oppfatter meg. Det gagner jo ikke alltid tekstene det heller.
    Carinas siste bloggpost: Jeg ler ikkeMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er utfordrende når man blir mest av alt opptatt av å forklare hvorfor en selv har valgt som man har gjort. Innsikt i andre menneskers liv og deres forutsetninger og erfaringer for de valgene de tar er jo forsåvidt interessant, men det er vanskelig å diskutere.

    Dine innlegg er jo helt i tråd men den gamle parolen om at det personlige er politisk. Og selv om det tilsynelatende ser enkelt ut, tror jeg at den balansegangen kan være vel så vanskelig som å skrive et mer generelt debattinnlegg. Sjansen for å såre noen når du bruker personlige historier for å få frem et poeng, er sikkert større. (Og så vet du jo at jeg syns du gjør det mesterlig :-)

    [Reply]

    Carina Reply:

    Takk for svar, for slik har jeg egentlig ikke tenkt på det! Men tror absolutt du har rett , når man tar utgangspunkt i det personlige blir teksten nærere, og det er kanskje lettere for folk å kjenne seg igjen og dermed også lettere å treffe/såre. Kanskje er det også vanskeligere for folk å si seg uenige i det man skriver, fordi det føles mer personlig å kommentere og kritisere. Takk for tankespinn!
    Carinas siste bloggpost: Jeg ler ikkeMy Profile

    [Reply]

    Reply
  7. Lammelåret

    April 22, 2013 15:33

    Hva er det å ta hensyn, da?
    Jeg tenker definitivt at jeg har et publikum når jeg skriver og alle innleggene går gjennom “tåler dette VG-eksponering”-testen før publisering. Jeg må vite at jeg kan ta imot responsen som kommer, at jeg kan stå for det jeg har skrevet i hovedinnlegget. Jeg liker å være tydelig og tåler uenighet, men har også en del nyanserte innlegg (men har skjønt at det jeg kaller åpninger og ser at kan motdebatteres ikke oppfattes slik). Jeg liker å være klar i hovedinnlegg og så kan utdypingen komme senere. Jeg vet ikke hvem som leser og kan dermed heller ikke “ta hensyn”, men kjenner noen ganger på det når folk slutter å følge, synes det er litt kjipt noen ganger og da tenker jeg at det er på tide med en bloggpause fordi responsen betyr for mye. Når overskuddet er litt større blir jeg tøffere, altså mer slik jeg ER. Jeg er ikke redd for uenighet, men liker ikke å bli misforstått og dømt og bli fratatt mulighet til å presisere hva jeg mener. Det hender det blir slik.

    Husker godt innlegget ditt “Dette burde jeg ikke skrive” (kanskje feil tittel, men du skjønner) og tenkte at her er det ei som blir modig. Det innlegget ditt er et godt bevis for at folk ikke oppsøker bloggen din for å kosemose, men for å få friske meninger og bli utfordret. Jeg tenker at vi brude skrive flere rett fra levra-innlegg og ikke gjøre så grundig arbeid med bloggpostene at poengene smuldrer opp.
    Lammelårets siste bloggpost: Hoder som aldri sprekkerMy Profile

    [Reply]

    Reply
  8. underveis

    April 22, 2013 21:31

    Jeg vil gjerne klare begge deler – både framføre egne budskap – og vise forståelse for at livet kan være så mangt… Mine egne budskap er ikke alltid krystallklare, svart-hvite. Ofte er nettopp budskapet også å vise noen nyanser, noen valg, noen mellomposisjoner, noen alternativer. Belyse et mangfold.
    Tåkelegging er slett ikke noe å trakte etter – det er jeg helt enig i. Men nyanser betyr ikke alltid tåkelegging. Å vise forståelse for at det finnes mange anstendige måter å tenke om livet og leve livet på betyr heller ikke at en tåkelegger egne standpunkter – men at en ser at en er en røst blant flere – og at en også er åpen for å “bli beriket” av andre synspunkter.
    Vise hensyn til andre er vel noe jeg generelt synes er en bra egenskap – også i debatter. Det er ikke slik at mine synspunkter blir sterkere av at jeg ikke viser hensyn eller forståelse for andres – eller at jeg framstiller ting som om jeg sitter på den eneste sannheten. Jeg har meninger. De står jeg for. Men jeg står også for en debatt der andres stemmer og forståelser er like rettmessige og legitime – og da er det også noe jeg ønsker å vise i mine egne innlegg.
    Så – det er en balansegang, slik jeg ser det
    (Du uttrykker deg veldig klart og overbevisende her – og det virker så “riktig” når jeg leser det – men når jeg tenker over disse spørsmålene selv, så ender jeg altså med å klamre meg litt til nyansene…)
    underveiss siste bloggpost: det mislykkede?My Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Ellens Oase

    May 2, 2013 12:58

    Den største utfordringengen finner jeg kanskje i å være enig med meg selv. Slik at det som står der faktisk uttrykker hva jeg står for. Blogging er en fantastisk øvelse i det å uttrykke seg, og få tilbakemeldinger på det man skriver.

    Det gikk litt fort i svingene da jeg hadde skrevet kronikken for NRK ytring som svar på din. En oppfølgingsbloggpost hos meg fikk mye pepper, og når jeg leste kommentarene så jeg at jeg var enig med dem og ikke meg selv. Frustrernde og veldig nyttig!

    Måtte kjøpe Henne og lese artikkelen din. Jeg skulle gjerne eid mindre. Men dusjen er noe av det aller siste jeg ville gitt avkall på!

    God dag Jorunn!

    Ellen
    Ellens Oases siste bloggpost: søsken og vennerMy Profile

    [Reply]

    Reply
  10. Vittigeveronica

    May 10, 2013 19:32

    Interessant tema du tar opp! Jeg er hjertens enig at det man skriver ikke skal nyanseres for å skåne eventuelle lesere, selv om man selvfølgelig ikke skal henge ut eller gå inn for å krenke. Jeg vet at jeg selv kan bli “redd” for å tråkke i salaten og velger derfor å henge meg selv ut! ;)

    Det kjennes jo trygt og godt ut, kanskje skulle man noen ganger tørre litt mer? Så lenge jeg selv kan stå for det jeg skriver dersom skulle bli konfrontert på gata er jeg forøyd. Men så er jeg ikke så erfaren i blogging enda, jeg famler meg fortsatt fram. Liker bloggen din og skal begynne å lese mer av deg nå som jeg har ramlet over bloggen din.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


7 + = fifteen

CommentLuv badge