Det vanskeligste med å være gravid

, , 14 Comments

sad_girl__simple_by_pandark-d68v5zz

Det jeg kanskje syns er aller vanskeligst med å være gravid, er å ikke orke alt jeg har lyst til. Og at hvis jeg likevel durer på med fullt trøkk og høyt tempo, har kroppen sine svært effektive metoder for å si fra at nå er det nok. Som for eksempel da jeg brukte en hel helg på å vekselvis hyperventilere, grine og ligge utslått på sofaen. Da trenger man liksom ikke lenger lytte så veldig til kroppen for å få med seg budskapet om å ta det mer med ro.

Men jeg er jo den samme. Jeg vil like mye, selv om jeg har baby i magen – og hverken ambisjoner, planer eller virketrang blir magisk borte idet testen viser to blå streker.

Javisst handler det om en kort periode av livet. Og babyen er viktigst, utvilsomt! Men å bare være rugekasse i førti uker mens muligheter og anledninger svosjer forbi meg, det syns jeg er skikkelig vanskelig.

Da er det så helt utrolig fint å lese at selv Superdamer som Astrid VU, må takke nei til fantastiske tilbud for å få rom til rolige hverdager og god balanse i livet. Og at fine muligheter ikke alltid må gripes akkurat nå for å kunne realiseres.

Jeg er enig med Mammadamen at det ikke nødvendigvis gir meg så mye å se bilde av andres skittenstøyskurver og gammel oppvask på Facebook. Men innlegg som forteller om at andre innimellom syns livet er vanskelig og frustrerende (og gjerne også hvordan de løser opp i flokene), det er noe av det fineste jeg leser.

Innsikt og forståelse gjør oss alle litt klokere.

Illustrasjon: Pandark

 

14 Responses

  1. Lene

    November 14, 2013 09:51

    Takk for at du deler dette! Var akkurat det jeg trengte å høre i dag, etter noen vanskelige graviddager.

    Jeg synes akkurat det samme, og kjenner at det har tatt lang tid å innfinne seg meg at situasjonen er som den er, lite virksom – lave ambisjoner.

    [Reply]

    Reply
  2. Astri

    November 14, 2013 10:07

    Kjenner veldig igjen følelsene! Jeg gikk på smell etter smell da jeg var gravid tidligere i år og hadde mange slike helger som du beskriver – før jeg til slutt måtte kapitulere og klarte å slenge bena uvirksomme på bordet. Nå som barnet har kommet, har jeg gått over til å være frustrert over alt jeg vil og orker å gjøre men som jeg ikke lenger har tid til fordi babyen skriker og krever sitt…

    [Reply]

    Reply
  3. Sinobell

    November 14, 2013 10:16

    Vanskeligst er det med jobben min, jeg elsker jobben. Og der skulle starte nytt prosjekt, men etter nesten to uker med å halve dagen sitte å holde meg fast i kontorpulten etter lunch og bare konsentrere meg om å ikke spy måtte jeg innse at kortere dager var nødvendig. Skikkelig skuffet for det var ikke sånn sist. Sist studerte jeg og jobbet. Pusset opp og fikk til ‘alt’.

    [Reply]

    Reply
  4. underveis

    November 14, 2013 10:23

    Det er jo (kanskje, jeg vet ikke for deg) litt sånn at når folk kommer med gode råd – så blir det så veldig “besserwissende” – at en ikke orker det.
    Jeg tenker at det er jo selve motsetningen mellom det du vil eller ønsker eller synes at du burde – og det du orker nå – som er det krevende. Og når en ikke kan forandre det en orker – så må en enten slite med frustrasjonene – eller endre ambisjonene. Og akkurat det er (ofte… jeg prøver veldig å ikke være besserwisser her, men legge inn alle modifikasjoner) – det en jo ikke ikke vil. En vil ha de samme planene og ambisjonene og vanene og alt.
    Når jeg tenker tilbake til de åra da jeg var “stort sett gravid og hadde babyer” (for å si det sånn) – så tror jeg at jeg klarte å leve bedre med begrensningene i mitt liv den dagen jeg bare slo fast at dette er mitt liv. Jeg sover så lite. Jeg ammer og bærer og er tung og gravidog det kravler småbarn overalt. Og det er syke barn og andre ting. Og det er mitt liv. Og så måtte jeg tilpasse ønsker og ambisjonertil det.
    Og jeg sier ikke at det er lett – og noen ganger er det kanskje heller ikke lurt. Kanskje ga jeg opp for mye av det som var meg og mitt? Kanskje måtte jeg det akkurat i mitt tilfelle – eller kanskje skulle jeg beholdt frustrasjonene og ønskene og ambisjonene i større grad? Det tenker jeg vel nå, egentlig. Men jeg får tro det ikke er for seint!
    Og med dette forsøket på å berette uten å gi bedrevitende råd – ønsker jeg deg lykke til med balansegangen.
    underveiss siste bloggpost: anonymitet på nett?My Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Strikkelaura

    November 14, 2013 11:27

    Takk for at du ikke glamoriserer å være gravid, som mange andre gjør.

    Jeg hater å være gravid.

    Jeg var en av de som trodde det var fantastisk, skulle trene og jobbe helt frem til termin.
    I uke 20 var sykehusinnleggelse et faktum, og er sykemeldt resten av svangerskapet (mye av grunnen fordi jeg presset på i 20 uker).

    Den store nedtellingen er begynt, gleder meg til et liv (eller en dag!) uten cluster hodepine.
    Strikkelauras siste bloggpost: BellatrøjeMy Profile

    [Reply]

    Reply
  6. antifrue

    November 14, 2013 11:49

    Helt enig med det du skriver! Jeg synes også det er fryktelig vanskelig.
    Jeg har måttet si nei til flere muligheter på jobb pga graviditeten, og det synes jeg er tøft. Det er jo klart et poeng at det kommer nye muligheter og at jobbkarrieren foran meg er lang, men likevel er det jo ikke noe gøy å sette alt på vent fordi man har noe inni magen.
    Jeg sitter på sofaen med bekkenløsning og har gjort det siden uke 18.. det føles som et skikkelig nederlag å ikke kunne jobbe fullt, for jeg har så lyst å være superwoman og få til alt selv med en mageboer! Og det føles alltid som om “alle andre” får det til.. utenom meg. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er tilfelle..
    Har forsøkt å skrive litt om dette med en humoristisk vri på egen blogg :)
    antifrues siste bloggpost: Det går vel bra at jeg tar på magen din?My Profile

    [Reply]

    Reply
  7. Glamourlegen

    November 14, 2013 12:40

    Vet ikke riktig hva jeg skal si her jeg. Kjenner meg igjen og synes det er fint at du deler :) Og en berikelse for bloggverden at det å gå gravid nyanseres litt. Jeg hadde en ekstremt tøff graviditet som ikke lignet grisen, har ikke sett noen beskrive lignende opplevelse noe sted, og burde vært sykemeldt det meste av den, men jobbet for full maskin nesten hele veien. På sykehus med utvidet arbeidstid og alminnelig vaktbelastning. Årsaken var kombinasjonen flink pike+graviditet er ikke en sykdom+nyansatt og redd for å miste jobben. Masochisten i meg er stolt, men innerst inne er jeg bitter over de valgene jeg tok.

    Uansett trøstende å tenke på at graviditeten ikke varer evig, og premien for å holde ut er ufattelig stor :-)

    [Reply]

    Reply
  8. Cathrine / ~SerendipityCat~

    November 14, 2013 12:53

    Enten det er graviditet eller andre ting som skjer i løpet av livets gang, så tror jeg alle har vanskeligheter med å omstille seg til en tilværelse der en ikke klarer å gjøre like mye som før, eller få gjort det en vil.
    Det er en utfordring, det er virkelig sant! :-)

    Lett å tro at “alle andre” får til og klarer alt også, men slik er det jo ikke.
    Cathrine / ~SerendipityCat~s siste bloggpost: Dagens Detaljer: Røde RuterMy Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Rullerusk

    November 14, 2013 15:26

    Jeg har roet mer og mer ned etter at jeg fikk barn og stadig senket kravene for alt jeg synes jeg bør gjøre og få med meg. Da datteren min var stor nok til at jeg kunne være borte fra henne noen timer tok jeg opp igjen noen av mine tidligere sysler og helgene fyltes fort opp av alle følte at vi burde besøke og tida skulles fylles av aktiviteter. Og jeg var ofte utrolig sliten. Så jeg sluttet å planlegge så mye. Jeg innfant meg med at jobb, barn og ektemann er omtrent det jeg har overskudd til. Jeg sysler litt med andre ting når jeg har krefter til, men har for lengst sluttet å ha dårlig samvittighet hvis jeg ikke orker å jobbe med skriveprosjektet mitt og bare vil strikke og se på Bones en kveld. Før gikk jeg på litteraturarrangementer hver uke. Nå er det kanskje en gang i halvåret. Og jeg har bestemt meg for at det er greit. Jeg tror man bare må bestemme seg for det. Sånn er livet mitt nå, det er fylt med andre ting enn da jeg var barnløs. Andre fantastiske ting og jeg må ha overskudd til dem, ikke prøve å rekke alt mulig annet for bare å ende opp utslitt. Og de dagene da jeg klarer å komme meg på en kunstutstilling, kino eller teater, så er det desto mer stas for det er ikke en selvfølge lenger.

    [Reply]

    Reply
  10. Fru Jacobsen (@frujacobsencom)

    November 21, 2013 14:03

    Jeg er så enig med deg. Så på unge mødre litt eldre i dag, hvor en av dem er interiørblogger og legger ut perfekte bilder av hjemmet hele tiden. Men i går fikk vi se at også ungene hennes roter og må legge seg mens det fortsatt er rotete på rommet :)
    Fru Jacobsen (@frujacobsencom)s siste bloggpost: God morgenMy Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× eight = 64

CommentLuv badge