Disse merkelige menneskene som har barn

, , 34 Comments

Jeg har tidligere snakket om Folk Med Barn versus Folk Uten Barn. Dette med at folks reproduksjon gjør at de legger til seg vaner som oss uten barn aldri kan forstå (før vi eventuelt får barn selv), er noe som aldri slutter å fascinere meg.

For eksempel dette med fottøy. Straks man får barn, så opphører alt som minner om estetisk tilnærming til sko og idéen om at noe kan være både pent og praktisk på en gang, slutter å eksistere. Store klumpete hvite joggesko er av en eller annen bisarr grunn å foretrekke fremfor for eksempel nette (og praktiske) ballerinasko eller flate støvletter. Svært underlig. I den grad mødre bryr seg om sitt eget fottøy som noe annet enn en isolerende såle mellom dem selv og asfalten, så gjør de det i samlet flokk. La oss si det høyt og i kor: Ilse Jacobsen. (Mammadamen har også blogget om mødre og sko).

En annen ting som er komplett uforståelig for oss uten barn, er hva småbarnsmødre i foreldrepermisjon driver med hele dagen. Jeg legger til all godvilje jeg eier og har og forsøker å minne meg selv om at det tar lang tid å kle av og på babyer og at de sikkert stadig vekk må ammes på ugunstige tidspunkt rent logistisk sett og at de i tillegg neppe sover når de skal, men likevel. Det er og blir et mysterium.

Den siste tingen i en liste som kunne blitt mye lengre, er hvordan gamle foreldreløgner blir som nye straks man selv får barn. Alle voksne vet jo at barn ikke får firkantete øyne av å sitte for nærme tv-en og at man neppe får kramper av å svømme rett etter at man har spist. Det er i tillegg svært usannsynlig at man får mark i magen av å spise en neve snø nå og da og det tar faktisk ikke sju år å fordøye enn tyggegummi. Likevel går disse foreldreløgnene i arv fra generasjon til generasjon, tilsynelantende litt sånn på autopilot og kanskje fordi man tror det er sånt man skal si til barn? Pass deg for hunden, husk å ta på lue og votter, ikke slå lillebror, hvis vinden snur når du gjør grimaser så blir ansiktet ditt sånn for alltid.

Merkelige folk, disse foreldrene.

 

34 Responses

  1. Eira

    April 14, 2009 08:50

    Jeg kan (ikke uten en viss lettelse) si at jeg ikke kjenner meg igjen. Bortsett fra det om foreldrepermisjonen. Ikke aner jeg hva det var som tok så lang tid, men det viste seg rett og slett umulig å få gjort noe som helst fornuftig. Jeg tror ikke det handler så mye om at det du gjør tar så lang tid, men at du blir avbrutt hele tiden. Du har sikkert hatt noen sånne arbeidsdager der folk kommer inn og forstyrrer deg med spørsmål om alt mulig rart hvert kvarter hele dagen, og når dagen er slutt er du dønn sliten uten å ha fått gjort et kvekk fornuftig arbeid? Sånn er det å være i permisjon. Det var deilig å begynne på jobb igjen og kunne konsentrere seg om noe i mer enn et kvarter i slengen!

    [Reply]

    Reply
  2. Caroline

    April 14, 2009 09:37

    Haha, fantastisk. Foreldre. Et egen rase som man morpher seg sakte inn i. Man starter med to streker på en pinne og mange gode intensjoner. Man skal ikke bli som sine foreldre. Man skal være uredd. Man skal ikke la seg selv forfalle. Man skal la barnet høre på kvalitetsmusikk og ta det med på festivaler. For selvsagt skal man ikke slutte å gå på festivaler. Man skal være akkurat som før, bare at man har barn.

    Men denne sakte morphingen gjør at hjernen stadig blir mer og mer formet rundt barnet. Tiden går fryktelig sakte allerede når man nærmer seg slutten av graviditeten…og den forsetter sitt forfall…Tilslutt våkner man, tar på seg trusen, pusser tennene og oppdager at det er bare å legge seg. Det er allerede natt.

    Men det er håp. Det er bare egentlig å bestemme seg. For denne tåka. Denne rasen kan ha forgreininger. Selv er jeg en totalt upraktisk mor, som stadig får påpakning fra eliten om å ikle meg praktiske sko, om å bake boller og kanskje sette meg inn i barnesang. Men det er lov for oss transevestittmødre. Vi som dukker opp i pumps, rød leppestift i barnehagen og kler på feil barn bare fordi den mannlige pedagoden har smilehull.

    Alt er lov, og man må ingenting. Men det er fryktelig deilig å bruke ungene som unnskyldning. Det er jo tross fryktelig mange sosiale eventer man godt kan unnvære…Det er fryktelig mange fine låter på Spotify….Livet i sirup er ikke så verst. Så lenge man husker å ta på rød leppestift..

    [Reply]

    Reply
  3. Mammadamen

    April 14, 2009 09:45

    Hehe…jeg har snart brukt bort hele foreldrepermisjonen min til å kose – dag og natt:-) Disse babyene skjønner jo ingenting når de kommer ut i denne lyse verdenen. Og de trenger enormt mye nærhet og kos for å føle seg trygge. Og det tar veldig mye tid:-)

    Forøvrig er jeg helt enig med Eira mht avbrytelser. I tillegg til ammetåke og andre merkelige ting som skjer med kropp og sinn, blir man ganske rar i hodet av hele tiden å bli avbrutt. Men jeg nekter å bli en Ilse Jacobsen-mamma av den grunn …

    [Reply]

    Reply
  4. fru storlien

    April 14, 2009 11:37

    Ilse jacobsen og praktiske overgangssko? over mitt lik. Her har to barn blitt klekket, ammet og trillet uten at standard hælhøyde har blitt nevneverdig redusert. Vi ligger også langt unna allværsjakker og andre akk-så-praktiske sandkasse gevanter. man skal da virkelig iikke straffes for å sette barn til verden?
    Jeg har forøvrig ikke nevnt noen av disse idiotholdningene for barna, så de vet ikke at man ikke må slikke på autovern midt på vinteren. Altså – hvilken idiot gjør vel det helt på eget initiativ?

    [Reply]

    Reply
  5. Eira

    April 14, 2009 13:37

    Jeg er en så fæl mor at jeg mener at barn SKAL slikke på metallgjerder midt på vinteren minst en gang i livet. Det hører liksom med. Og det kunne ikke falle meg inn å nekte halvannetåringen å kose med katten selv om hun får seg en lusing når hun blir for nærgående. Katteklor, pyttsann. Hyling? Lærer man fort å tune ut.

    Men det å skulle være akkurat den samme som før og gjøre det samme som før etter man har fått barn er omtrent like teit som å bli en helt annen person som bare er mamma og ikke noe annet. Det er vel som med det meste annet: Uansett hva du gjør, så er det feil fra en eller annen vinkel. Enten er du ikke god nok mor fordi du jobber fulltid og lar ungene vansmekte i barnehagen, eller så er du fastlåst i tradisjonelle kjønnsrollemønstre fordi du jobber deltid eller er hjemmeværende mens ungene er små. Tar du på deg et par behagelige joggesko som ikke er siste mote er du lost i mammaverden, men kommer du i barnehagen i høye hæler er det også feil. Foreldrerollen er en studie i dårlig samvittighet fra alle mulige hold. Det beste man kan gjøre er å drite i hva folk uten barn sier, og drite i hva folk med barn sier, og trøste seg med at det nok blir folk av ungene uansett.

    [Reply]

    Reply
  6. Ann

    April 14, 2009 16:46

    Hmmm… Jeg har alltid hatet Crocks og hvite joggiser, men Ilse Jacobsen-støvlene synes jeg er fine. Betyr det at dere tror jeg er sånn håpløs utdatert mor hvis jeg har på meg de en regnværsdag? For jeg har ikke barn…

    [Reply]

    Reply
  7. Linda

    April 14, 2009 20:46

    Ha ha, barn eller ikke barn, stil er noe man må ha fokus på for å beholde. Ilse Jacobsen er greie til sitt bruk, i hagen for eksempel. Ballerinasko er fine i byen, og så videre. Etterhvert får man jo stort utvalg, hvis man er flink til å bygge opp garderoben (jada, voksenting, men uvurderlig). Og ja, før og etter barn kan ikke forklares, må oppleves. Som småbarnsperioden, ofte med joggesko, regntøy og alt som er praktisk. Det viktigste er at man kommer seg igjennom det, og ikke blir sånn. Holde fokus!

    [Reply]

    Reply
  8. Frøken Makeløs

    April 14, 2009 20:51

    Eira: Ah, den jobbsammenligningen gjorde susen, plutselig hadde jeg noe konkret å relatere mysteriet til. Takk!

    Caroline: Haha, fabelaktig forklart med morphingen! Og så “Vi som dukker opp i pumps, rød leppestift i barnehagen og kler på feil barn bare fordi den mannlige pedagoden har smilehull” – jeg ser det veldig tydelig for meg, særlig forfjamselsen som oppstår når man oppdager at man har kledd på feil barn. Veldig bra! :-D

    Mammadamen: Jeg har troa på at du vil klare å styre unna Ilse Jacobsen. Heia heia! :-)

    [Reply]

    Reply
  9. Frøken Makeløs

    April 14, 2009 20:55

    Fru Storlien: Haha, ja kanskje det er sånn at barn faktisk slikker på rekkverk om vinteren simpelthen fordi noen har sagt at de ikke må gjøre det? Forøvrig deilig å høre at det fins mødre som ikke reduserer på hælhøyden og som til og med styrer unna allværsjakker! Dere burde fredes grunnet fare for utrydding!

    Eira: Godt poeng dette med at foreldrerollen er et studie i dårlig samvittighet. Så nå får jeg bare krysse fingre og håpe at jeg ikke har påført noen foreldre der ute enda mer dårlig samvittighet for det ene eller det andre. Dere er bra som dere er! Lover!

    [Reply]

    Reply
  10. Frøken Makeløs

    April 14, 2009 20:58

    Caroline: Jeg også. Jeg heier på alle mødre og fedre i hele verden – selv de som har på sånne store hvite joggesko (jeg skjønner bare ikke hvorfor de går med det, men det er jo en annen sak).

    Ann: Ja, når du går med Ilse Jacobsen så tror alle at du har barn. Hihi! Neida, slapp av :-)

    Linda: “Det viktigste er at man kommer seg igjennom det, og ikke blir sånn.” Sanne ord! Ammetåka må man vel gjennom antar jeg, så får man bare håpe at man kommer ut igjen på den andre siden :-)

    [Reply]

    Reply
  11. mykstart

    April 14, 2009 21:11

    Apropos Ilse. En mamma jeg deler kontor med troppet en dag opp i nye Ilse støvler. Jeg ble litt paff, og klarte ikke skjule det. Jeg hadde aldri forventet slikt på henne. Aldri. Hun hadde fått Viking støvler av sin mann, men byttet dem til Ilse fordi de hadde fòr. Hun hadde heller aldri hørt om Ilse før… og skjønte ikke helt hvorfor jeg satt der med åpen munn. Jeg klarte ikke å forklare henne slik at hun skjønte. :-) Men jeg sa vel noe slikt som at jeg var enig med hennes kjære, hun var mer en Vikingtype..

    [Reply]

    Reply
  12. astrid

    April 15, 2009 00:43

    Hehe, Ilse Jacobsen-støvler er også ganske populært blant arkitektstudenter i Trondheim (let´s face it, det regner MYE i denne byen, og hvilke ballerinasko overlever egentlig et liv som ubåtsko?), men da tror jeg jeg dropper å kaste meg på den trenden…

    [Reply]

    Reply
  13. Eira

    April 15, 2009 07:22

    Jeg må innrømme at jeg knapt klarer å se forskjellen på Ilse-støvler og andre høye støvler. Og at jeg ikke har fått med meg at det å gå med Ilse-støvler identifiserer en personlighetstype før denne bloggposten. Så da er det kanskje ren flaks at jeg ikke eier noen? Eller er det bare sånn at her i Bergen har folk et litt mer nøytralt forhold til gummistøvler?

    [Reply]

    Reply
  14. Helene

    April 15, 2009 07:49

    Jeg lurer også veldig på hva jeg skal gjøre når jeg går ut i permisjon i juni. Det er klart at de første månedene er en ting der man har mer enn nok å ta tak i (kanskje det er derfor man skal/kan slappe av under graviditeten, fordi man kan få huset rent igjen under permisjon?)… men når man begynner å få rutiner på ting, er jeg innmari spent på om jeg kommer til å kjede meg, eller hvordan det vil bli.
    Ilse Jakobsen vet jeg rett og slett ingenting om, men jeg vet at jeg ofte velger praktisk, dvs. behagelig, fremfor noen sko som strammer, eller man må pine seg gjennom dagen med. Jeg tror jeg har gått for mange år i for små sko, og nå når jeg endelig “har en unnskyldning” så er detlett å velge behagelig. Men, hvite joggesko er bannlyst. Her finnes brune, svarte, sølvfargede.. nå har jeg lyst på røde. Og da håper jeg det kanskje ikke er så ille likevel?
    Men jeg var nok flinkere til å kle meg opp skikkelig før jeg fikk barn, det innrømmer jeg glatt. :) nå fikk jeg lyst til å sminke meg i dag.

    [Reply]

    Reply
  15. Caroline

    April 15, 2009 11:04

    Jeg sier at permisjonen skal brukes til akkurat det man har lyst til. Det er ikke ofte Staten gir deg lønn et helt år for å være hjemme. Selv brukte jeg mye tid på å forske ut funksjoner i photoshop som jeg hadde tenkt på som vanskelige. Deretter tok jeg ekstremt mange bilder av datteren min. Som jeg prøvde de nye funksjonene på. Jeg spiste enorme mengder med is. Her snakker vi lollipop i esker. Og jeg satt mye på verandaen min og fanget fregner. Og hørte på radio.

    Men permisjon eller ei. Så er det viktig å bruke Livet til akkurat det man har lyst til. Når man blir gravid, kommer bedreviterne bare ekstra godt frem. Men de er der, hele tiden. For å fortelle deg hva som er vanlig å gjøre.

    Så er det opp til hver enkelt av oss, å finne ut som det som er vanlig er så morsomt at vi vil gjøre det, eller om vi skal gjøre som vi selv vil.

    Jeg brydde meg ikke med hverken husvask, barselgrupper eller babysvømming. Ikke at det er noe galt i gjøre det. Det er bare at selv om det er vanlig, så ville jeg heller høre på radioen.

    Jeg har forresten et par røde støvler med snøring. De er så fine atte. Jeg gikk til og med dem i solvær, fordi røde støvler minner meg om da jeg var liten. Røde støvler var nemlig symbolet på at alt var mulig. Med røde støvler kunne man gå hvor man ville.

    Jeg tror fullt og helt at man må drite i hva blader eller folk forteller deg er vanlig. Også bruke friåret til å skikkelig kjenne etter:

    – ER DETTE MORO?

    Nå fikk jeg også lyst å sminke meg. Her skal småsko og rød leppestift frem. Jeg bor kanskje i Nord-Norge og det er snø ute. Men livet er tross alt for kort til å være redd for urinveisinfeksjon.

    Ha en fantastisk dag, jenter.

    [Reply]

    Reply
  16. Lothiane

    April 15, 2009 23:16

    Haha, jeg aner ikke hva sånne Ilse-støvler er for noe en gang. Kan ikke huske å ha eid et par hvite joggesko (muligens til trening i sal for mange herrens år siden). Jeg holder meg stort sett til praktisk skotøy, men helst ikke joggesko ettersom jeg synes det ser idiotisk ut på mine føtter.

    Utenom det er det mange morsomme ting her i kommentarfeltet. Kjente meg igjen i det med dårlig samvittighet… og ammetåka. Til tross for (ufrivillig) lite amming husker jeg ennå den dagen jeg “våkna opp” og tenkte at “nå er jeg normal igjen”. Det må ha vært noe hormongreier som gikk vekk. Det var vel omtrent 8-9 måneder etter fødsel, tror jeg. Innmari snodig følelse!

    [Reply]

    Reply
  17. Frøken Makeløs

    April 15, 2009 23:21

    Mykstart: Hehe, ja det er forskjell på Ilse-jenter og Viking-jenter! Selv har jeg visst gummiser av temmelig ukjent merke, men så blir de da også stort sett brukt en gang i året bare – på Øyafestivalen. Sånn er det å være barnløs i hovedstaden :-)

    Astrid: Jeg studerte i Bergen og der regnet det også i bøtter og spann. Den gangen (nittitallet) gikk vi i doc Martens/militærboots og til nød oil skin-jakker (haha, dem har jeg ikke tenkt på på lenge. De luktet grusomt!). Ballerinasko fungerer forøvrig dårlig i Oslo også om vinteren, sukk.

    Eira: Haha, jeg vil kanskje ikke si at det er en egen personlighetstype :-D Men har du virkelig ikke fått med deg hvor mange småbarnsmødre som vandrer rundt i Ilse-støvler? Kanskje det er sånn at når man først bare begynner å legge merke til det, så ser man det overalt? Eller kanskje det er annerledes i Bergen, det kan jo hende.

    [Reply]

    Reply
  18. Frøken Makeløs

    April 15, 2009 23:25

    Helene: Jeg har aldri hørt om noen som kjeder seg i barselpermisjon, er det ikke snarere sånn at det er da tidsklemma begynner å vise seg da? Tror du kan ta det helt med ro. Og hvis du får for mye tid så er det jo et utall babyaktiviteter man kan delta på. Jeg var med Makeløs Niese og hennes mamma på babysang hver fredag hele det første leveåret hennes, det var veldig stas for alle tre!

    Caroline: Photoshop, lollipopp og radi høres ut som et glimrende år! Nå skal jeg jammen forte meg å bli gravid selv, sånn at jeg også kan sitte på balkongen og spise is og redigere bilder i månedsvis! :-)

    Heia rød lebestift, og det er det hvertfall ingen som har fått urinsveisinfeksjon av noen gang!

    [Reply]

    Reply
  19. Frøken Makeløs

    April 15, 2009 23:28

    Ca Strømsnes: Takk det samme, kjære deg!

    Lothiane: Mine føtter ser også helt snåle ut i joggesko. Syns jeg hvertfall, men det kan jo hende det bare er fordi er uvant :-) Kjekt å vite at venninnene mine blir normale igjen 8-9 mnd etter fødsel, det vil si at det bør nærme seg for noen av dem snart..

    Dette kommentarfeltet tar jo helt av; drøssevis av lange og morsomme kommentarer med gode poenger! Et aldeles strålende eksempel på hvordan en blogg berikes av gode lesere.

    Takk alle sammen!

    [Reply]

    Reply
  20. Astrid

    April 16, 2009 21:04

    Jeg fikk tvillinger første gang. Det skulle bli så koselig bla,bla bla. Den ene hadde kolikk og skrek halve natta, den andre la seg tidlig og våknet tidlig. Tre timer søvn ble det på natta, amming hver tredje time. Ut på tur to tre ganger om dagen for å døyve skrikinga. Alltid kald mat, fordi begge pleide å skrike når vi skulle spise. Jeg traff mennesker som sa “du må kose deg”. Jeg skjønte ikke hva de snakka om. Andre hadde jeg lyst å kverke.

    Det var varmt den sommeren. Jeg hadde endelig fått begge til å sove på samme tid. Jeg skulle benytte sjangsen til å fjerne hår på beina, for jeg turde ikke lenger gå i shorts. Jeg hadde akkurat fått på kremen da jeg hørte et vræl utenfor. begge var våkne. Jeg stod der da på trappa i morgenkåpa, med krem oppover leggene og prøvde å rugge ungene i søvn igjen såppas at jeg fikk fjerne kremen igjen. Når de sov hoppa jeg i seng i håp om å ta igjen litt av den tapte nattesøvnen.

    På den annen side var jeg/ vi kjempestolt. Det veide opp for at vi egentlig var totalt utslitte begge. Skoene var det som betydde minst i verden. Når du har to hylende unger i vogna, tar man på de som er mest praktisk.

    Jeg har fått to barn etter disse. Jeg har aldri hatt problemer med å finne noe å gjøre på dagene når jeg har vært i permisjon. Man trenger tid å komme seg etter en fødsel og for mange blir det en del nattevåk, i allefall første tida.

    Ungene er fortsatt min største glede og store store stolthet, gleden over skoene kommer tilbake senere når tåken er over (håper jeg)

    Dette var en ganske kort kommentar he,he.

    [Reply]

    Reply
  21. ingunn

    April 18, 2009 00:28

    Jeg har fått 2 barn, og trente til jeg fikk de. Etterpå fortsatte jeg treningen, og begynte å jobbe ganske kort tid etter (ammet, men dro hjem i lunsjen og ammet derfor lenge). Jeg var heldig å jobbet i nærheten av der jeg bodde, og barnefaren tok perm og jobbet hjemmefra (han er programmerer).

    Jeg kom i form superfort. Og er i god form i dag.

    Jeg har godt forhold til mine barn og de ser at det nytter å tenke masse på andre og seg selv.

    [Reply]

    Reply
  22. Synline

    April 18, 2009 12:29

    Som barnløs møtte jeg mange småbarnsforeldre som jeg lett hoderystende lurte på hva holdt på med.

    Nå, som trebarnsmor, møter jeg mest meg selv i døra. Av og til, når jeg står der i døra med meg selv, lurer jeg på hva i all verden jeg holder på med.

    [Reply]

    Reply
  23. snurp

    April 19, 2009 00:02

    Først av alt; hvis alle vennene dine med barn er slik som du beskriver, vil jeg foreslå at du skaffer deg noen nye venner.

    Poenget er ikke hvorvidt man har barn eller ikke barn, men at man bruker tiden sin på å omgås folk og gjøre ting man selv liker, i stedet for å irritere seg over at alle andre ikke gjør som deg. Og det gjelder begge sider. FMB irriterer seg over at FUB kan gjøre akkurat hva de vil akkurat når du vil mens FUB irriterer seg over at det at noen har barn kanskje også har noe for seg.

    Det verste jeg vet er folk med barn som ikke kan snakke om noe annet enn barn og tidsklemme og utstyr og folk uten barn som er folk med barn i forkledning men kan kritisere et klisjepreget og totalt uinteressant bilde av folk med barn samtidig som de skryter uhemmet av sine egne tantebarn. Og jeg har barn selv. Og har forøvrig aldri hørt om tante ilse sko. Er det morra til arne jacobsen?

    Jeg stemmer for våpenhvile, og dersom dette er komplett umulig forslår jeg total segregering.

    [Reply]

    Reply
  24. snurp

    April 19, 2009 00:06

    Beklager, dette ble litt ufint. Kjenner bare jeg blir like provosert av sånne folk du beskriver som tanken på at jeg selv skal bli satt i samme bås bare fordi jeg har barn selv.

    Jeg liker å treffe folk jeg, og hvis de har barn så har de det, og da er jo det og en del av livet og derfor trivelig å prate om, men når jeg treffer andre mennesker kjeder jeg meg utrolig fort hvis det å prate om barn er det eneste man kan ha til felles..

    [Reply]

    Reply
  25. trineos

    April 19, 2009 15:39

    synline – du sier det så riktig så riktig. Jeg blir oppgitt av all moraliseringen. det skrikende behovet for å vise omverdene at du ikke er blitt kjedelig etc. Årskane til at det skrikes så høyt om høyhelte og lavhelte sko med og uten skaft er at mammaer og vordene/avventende er livredde for den mulige identitetskrisen de skal igjennom.
    Jeg er beyond den – phuuu! Skrøt av hvor lik megselv jeg var, hvor ofte jeg gikk ut på by’n etc. Men i bunn og grunn…Who cares?! Det handler om å finne balanse i eget liv og gjøre det som er godt for deg og de rundt deg. Så kan trendforskere og de angstfylte få fortsette hylekoret sitt alene :-D
    – huff, jeg er ikke sint, men ser at teksten ble litt skarp….se for dere en med et budskap som iverig fortelles ;-)

    [Reply]

    Reply
  26. Gunnhild

    April 19, 2009 18:55

    ÅH Snurp, jeg er så enig med deg!! Du satte ord på akkurat det jeg tenkte men ikke helt klarte å formulere. Jeg har ikke barn selv, men blir så ufattelig lei av alle som skal bås-sette på denne måten. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen og innser at jeg er veldig heldig med mine venner og søsken som har barn!

    Om jeg en dag får barn, skal jeg holde meg milevis unna glossy mamma-magasiner og baby-nettforaer og alle andre som klassifiserer mennesker etter hvorvidt de har barn eller ikke. For meg er det et helt vanvittig kunstig skille.

    Og jeg må gladelig innrømme at inntil denne dag hadde jeg ingen anelse om at støvelmerker er av betydning.

    [Reply]

    Reply
  27. Frøken Makeløs

    April 21, 2009 09:14

    Astrid: Det er klart at ting ikke alltid blir som man har tenkt, det gjelder jo for alt i livet. Og jeg skjønner selvsagt at kolikkbarn ikke akkurat gir så stort rom for fine sko. Og en dag letter jo tåka og da kanskje du får lyst til å finne frem de høye hælene igjen?

    Rachel: Send i vei! :-)

    Ingunn: Wow, du høres ut som en sånn supermamma. Jeg er imponert!

    [Reply]

    Reply
  28. Frøken Makeløs

    April 21, 2009 09:20

    Synline: Haha, utrolig bra formulert! :-D

    Snurp. Våpenhvile er alltid bra. Og selvsagt er livet og mennesker mye mer fragmentert og ulike enn jeg har beskrevet i denne posten. jeg overdriver gjerne i denne bloggen; setter i båser, skisserer, ironiserer. Det går som regel bra og noen ganger føler folk seg støtt. Det beklager jeg selvsagt, jeg tror ikke egentlig du og jeg er så veldig uenige :-)

    Trineos: Det er litt rart med disse foreldrene som insisterer på å fortsette livet akkurat som før ja. Som om ikke det å få barn er en kjempeforandring? Balanse i eget liv er jeg 120 prosent for – og jeg ser tydelig for meg deg som ivrig, og ikke sint :-)

    Gunnhild: jeg tror at uansett hvor mye vi barnløse planlegger hvordan vi skal fylle en eventuell morsrolle, så kommer det til å bli annerledes enn vi tror. (Jeg skal bli en sånn kul, laidback mamma. Yeah, right :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


six − = 1

CommentLuv badge