Du skal også ha det bra

, , 16 Comments

2963620866_b8ae128690_b

Jeg er utrolig lett påvirkelig. Når samboeren til svigerfar forteller entusiastisk om sine nye sofaputer og lurer på om ikke jeg også er glad i fine puter, så tenker jeg «nei, egentlig er jeg ikke det. Men kanskje jeg burde være? Kanskje fine sofaputer er det vi trenger – kanskje det er sånne puter som virkelig gjør et hus til et hjem?»

Ikke bare er jeg lett påvirkelig, jeg har også en ekstremt dårlig vane med å google alt jeg lurer på – og litt til. Det er nærmest en refleks og ærlig talt er det ganske mye informasjon jeg hadde klart meg langt bedre uten.

Når man så blir mamma for første gang, er ikke disse egenskapene noen direkte vidunderkur for sjelefred. Landsbyen som trengs for å oppdra et barn har flyttet inn på internett og svarer mer enn gjerne på alt du har av spørsmål. Problemet er at svarene deres spriker i alle retninger. Og: det at de mener å være eksperter, innebærer implisitt at du ikke er ekspert. De vet bedre enn deg.

For min del resulterte det blant annet i at jeg holdt på med en hel masse greier jeg ikke trivdes med, bare fordi jeg trodde det var sånt man burde gjøre. Stresse avgårde til babysang og babyyoga for eksempel. Fordi man kan jo ikke bare være hjemme heller. Vi trenger jo stimuli og sosial omgang og er ikke sånne babyaktiviteter kjempekoselig da? Mulig det, men ikke for meg. Jeg kavet med å få oss ut av huset i tide, stresset med å få babyen til å gjøre som han skulle og syntes flertallet av de andre mammaene var komplett uinteressante (jeg har bare aldri skjønt den bondingen som foregår mellom damer som ikke har noe annet til felles bortsett fra at de fikk barn omtrent samtidig).

Jeg var 35 år, universitetsutdannet, jobbet som rådgiver og hadde boliglån, bil og ryddig økonomi. Jeg var voksen, jeg burde kunne stole på meg selv og mine vurderinger. Men det gjorde jeg ikke. Jeg var mamma sånn som jeg trodde jeg burde være mamma.

Det finnes en hærskare eksperter og ulike type foreldrefilosofier og måter å gjøre ting på. Og de aller, aller fleste unger vokser opp og klarer seg helt fint, uavhengig av om de ble båret i sjal eller trillet i vogn.

Babyer trenger mat og kjærlighet og nærhet og tørr bleie. Utenom det handler det mest av alt om hva du trives med. Noen foreldre syns babysang og åpen barnehage er topp, andre vil heller være hjemme og høre på radio. Noen sover sammen med ungene sine til de begynner på skolen, andre legger babyen i egen seng fra de kommer hjem fra sykehuset. Noen elsker å amme. Andre får det ikke til eller vil ikke. Det må være greit!

Vi er forskjellige som mennesker, klart vi også er forskjellige som foreldre. Finn ut hva du trives med og glem ekspertene. Kjenn etter når du har det fint med babyen din og gjør mer av det. Dropp det du syns ikke fungerer eller bare er stress.

Det finnes mange måter å være foreldre på og alle kan være like riktige. Men alle måter er ikke riktige for alle foreldre.

Pust med magen. Du skal også ha det bra.

Illustrasjon: Ninoska Nogales

 

16 Responses

  1. underveis

    June 14, 2013 11:21

    Jepp. Enig. Familier er forskjellige. Tenke selv og være lydhør i forhold til eget liv er det sentrale.

    Bare to tilleggspoeng fra egen erfaring. Det var utrolig mye jeg ikke hadde tenkt over før jeg fikk barn -selv om jeg også var i tredveåra, universitetsutdannet, full av masse ansvar og erfaring. Jeg måtte gjøre noen nye ting. Det ble ikke bare slik jeg tenkte fra før. (Men da var det også viktig å ikke bare følge oppskrifter – da går en seg bort – men prøve å finne sin egen vei. Sammen med resten av familien)
    Og så det andre – unger er forskjellige og livet går ikke på skinner for alle. Noen trenger noe ekstra, noen utvikler seg ikke på samme måte som andre. De kan trenge noe som du ikke visste om, noe som krever noe utenom det naboungen eller søsknene trenger, noe mer enn du kunne tro at du orker. noe som krever at livet legges om (mye) mer enn ved en del andre barn. Sånn er det bare. Det blir ikke nødvendigvis et dårligere liv, men det kan bli “bra” på en annen måte enn da det ikke var noen barn der. – For igjen – vi finner jo ikke veien aleine – men sammen med de andre små og store i familien.
    underveiss siste bloggpost: Alle skal få være med og bestemme! Jentene og guttene.My Profile

    [Reply]

    Reply
  2. Lammelåret

    June 14, 2013 11:56

    Noen ganger er det beste man kan gjøre for seg selv å isolere seg bitte litt. Å være mer selektiv med hvilke nettsider og hvilke saker vi tar innover oss ligger det mye god helse i.

    Med all den informasjonen som er tilgjengelig er det lett å bli dradd inn i søken etter det som gjør en til en god mor. Når en har blitt mor for ikke lenge siden er det en sårbar tid der en er mottakelig for hva andre mener, jegser på det som naturlig. Et tips er å ikke oppsøke slike kilder når en er usikker og sårbar, men vente til en er sterkere og har mer kritisk evne.

    Ønsker deg en fin dag!
    Lammelårets siste bloggpost: Slik er livet mitt – en bloggserie om livserfaringer: Mor til kreftsykt barn sier Alle forstår, ingen gjør noeMy Profile

    [Reply]

    Reply
  3. Ellen

    June 14, 2013 13:48

    Jeg kjenner jeg glad for jeg ikke hadde internett i huset da jeg ble mamma for 14 år siden. På den anne side ble jo rådene fra en ikke helt grei helsesøster veldig dominerende. Det var ikke så mange å balansere det mot. Da kunne det jo vært greit å ha noen medsøstre på nette å dele frustrasjonene med, eller å bare finne ut at andre gjorde det anderledes og at ungene deres overlevde de og! :)

    [Reply]

    Reply
  4. Kirsti

    June 14, 2013 14:26

    Alle gode råd går rett inn når man er ny mor, burder og skuller kjemper om plassen. Og fy på deg om ungen skulle bli understimulert…som om faren er tilstede i dagens samfunn, iallfall med velutdanna mødre som har hørt om alt som skal til…
    Nå, med større barn, tenåringer faktisk, er det også utrolig mange råd om oppfølging og påpassing og regel-og grensesetting, men kjenner jeg omsider tørr gjøre litt mer som vi(faren og jeg) er enige om utfra det vi ser passer våre barn(at barna kanskje ikke er enige er vel sikreste rettesnoren at at de er normale) Men mammalivet er en utfordring!
    Kirstis siste bloggpost: Minusting(motvekt til all den ekle positivismen)My Profile

    [Reply]

    Reply
  5. T

    June 14, 2013 20:46

    Dette var noko eg skulle ha lest når eg blei mor for fyrste gong for fire år sidan. Ei heilt ny rolle i livet gjer mange usikre. Når ein er usikker søker ein råd og kunnskap, når ein er flink pike skal absolutt alle råd fylgjast nesten ukritisk. Seier seg sjølv at det går ikkje! Me lever i eit samfunn det me vert pepra med store mengder informasjon heile tida, noko av det beste me kan gjere for oss sjølv er å sile ut kva me gidd å ta til oss.

    [Reply]

    Reply
  6. Fru Line

    June 14, 2013 23:02

    Jeg kommenterer aldri på blogger. Aldri. Jeg leser din ofte, og liker den godt, men har ikke følt behov for å kommentere den før. Før nå. Og det er bare for å si: TAKK. Som førstegangsmor tenker jeg konstant på alt jeg bør gjøre bedre, selv om ungen min virker fornøyd med tilværelsen. Jeg googler alt. Alt for mye. Og bekymrer meg til stadighet for at gutten er understimulert. Mennå skal jeg fortsette med å danse med ham alene i huset, og være fornøyd med det.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Kjære deg. Dette innlegget er skrevet for (sånne som) deg. Takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar!

    [Reply]

    Reply
  7. Cecilie

    June 15, 2013 10:15

    Jeg fikk barn før jeg begynte å studere. Var bare 21 da jeg ble gravid og 22 da jeg fikk poden. På mange måter var det veldig bekymringsløst. Når du er 22 tar du ting litt mer som det kommer og er ikke så opptatt av hva som “passer seg”, tror jeg. Når det er sagt fikk også jeg mange råd, selv om internett var helt i begynnelsen (18 år siden). Jeg valgte å ta i mot alle rådene, vurdere dem, og så ta en beslutning ut i fra det jeg visste. Om man IKKE har informasjon er det ihvertfall vanskelig å ta “de rette valgene”!
    Cecilies siste bloggpost: Ny 40-års dag og ut av komfortsonen på flere måter!My Profile

    [Reply]

    Reply
  8. Søster Cecilie

    June 17, 2013 17:30

    Da mini kom til verden ble jeg forvandlet fra en høyt utdannet, tøff og modig kvinne på tretti, til en usikker geleklump som googlet alt fra pustelyder til fødselsdepresjon. Den verste usikkerheten har heldigvis gitt seg. Jeg er en av de som har gått på babysang og som har en fantastisk barselgruppe, og vil påstå at de har vært en del av prosessen mot å ikke være så forbannet usikker hele tiden. Men vi har langt fra begitt oss utpå enhver aktivitet som påstås viktig for barnets stimuli. Mini er likevel en glad liten krabat på syv mnd som stadig utvikler seg i racerfart, og det ser ikke ut som det har vært nevneverdig skadelig at vi har hatt dager der vi bare erhjemme.

    Og som helsepersonell føler jeg for å advare mot at man slavisk følger rådene som florerer i ulike fora på nettet. Jeg sett råd som er direkte helseskadelige, samt at det er mange mammatroll der ute som gjør en bare mer usikker på seg selv som mor. Det er ikke rart at vi omdannes til usikre kvinner når det er så mange bedrevitende mennesker der ute som har et stort behov for å fortelle at vi ikke gjør noe som helst rett, og at vi må gjøre som dem.

    [Reply]

    Reply
  9. Spirea

    June 18, 2013 15:43

    Takk – fra meg også, for at du skriver om livet sånn det er -og for at du skrev om nettopp dette. Jeg bare applauderer og smiler – før jeg rulser ut herfra igjen, for å glede meg til å komme tilbake. Flott blogg!
    Ønsker deg en flott sommer. :) Spirea

    [Reply]

    Reply
  10. Helene

    June 26, 2013 17:37

    Det er så fint det du skriver. At jeg som mor også skal ha det bra. Min egen mor bekreftet det samme i dag; babyen merker det om du er stresset og frustrert, og da blir hun/han urolig. Så da skaper man en runddans av urolighet, stress og frustrasjon. Ikke akkurat det man vil ha i en ny hverdag hvor man skal tilpasse seg alt det nye.

    Jeg synes også at det er altfor mange meninger blant helsepersonell. Gjerne motsiende meninger; det jordmor A lovpriser avkreftes av jordmor B. Og når man da har tilbragt 6 dager på sykehus pga gulsott og infeksjon har man fått utrolig mange “råd” fra personellet, så man tør nesten ikke reise hjem :-/

    [Reply]

    Reply
  11. Førstegangsmamma til kneip 7 uker

    September 4, 2013 12:37

    Hei! Jeg er så glad for å ha funnet bloggen din at jeg nesten vil gråte litt. Så utrolig deilig å lese dette du skriver, det hjelper meg til å senke skuldrene litt og stole mer på at jeg kan klare å gjøre en god nok jobb for veslemann og meg her. Takk!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så flott å høre, takk for at du tok deg tid til å kommentere midt i barselstyret! Viktig å huske på at det er noe som heter “godt nok” – alt trenger ikke være optimalt hele tiden :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


one + = 4

CommentLuv badge