Fasader

, , 21 Comments

I dag er det første desember, den offisielle starten på førjulstiden. Og folk har tilsynelatende hele jula på stell allerede. Det bakes og skapes og pyntes og planlegges – og ikke minst så koses det veldig overalt. På mystisk vis har allerede travle mennesker klart å presse inn tid til både gløgg og pepperkaker og juleverksted med alle sine gode venner, innimellom den forbilledlige treningen, den sunne og hjemmelagde maten, de interessante karriérene og de unike kulturelle opplevelsene. Og det er helt sant, for jeg har lest det på Facebook.

Det var noen som sa at Facebook er vår tids finstue; et prikkfritt sted man viser frem til venner og kjente. Nå for tiden er det ingen som ville finne på å komme på uanmeldt besøk hjem til noen, det ville jo blitt utrolig pinlig for den overraskede vert som plutselig måtte underholde gjester i joggebuksa med utsikt til stabler av oppvask på kjøkkenbenken. Nei, skal man komme på besøk må det avtales på forhånd, slik at verten kan bruke noen timer i forkant på å fjonge opp både seg selv, familien og heimen.

Det slår meg at selv om vi på mange måter aldri har vært så tilgjengelige som vi er nå, med mobiltelefon og Facebook og Twitter og hele tjolahoppsa, så er vi likevel mye mindre fysisk tilgjengelige enn før. Hvilken jo vil si at vi i mye større grad kan velge hvilken del av livene våre vi vil vise frem. Går det dårlig på jobben, kan man skryte av hvor flink man er til å trene. Blir buksene stadig trangere kan man alltids vise frem bilder av de søte barna. Og hvis forholdet skranter, kan man fortelle om hyggelige vennekvelder, spennende reiser og et lekkert kjøkken.

Til sammen blir det en massiv nyhetsstrøm av alle dine venner og bekjentes tilsynelatende perfekte liv, sensurert, redigert og publisert av dem selv. Og jo mer man leser, jo mer mislykket føler man seg selv. Jeg trener jo ikke fire ganger i uka. Huset vårt er ikke avbildet i siste Bonytt. Kjæresten min serverer ikke frokost på senga hver søndag og innimellom syns jeg barna er noen skikkelige drittunger. Jeg har ikke reist til noen imponerende steder i år, ikke vært på så mange konserter og noen ganger føler jeg meg litt ensom.

Mitt førjulsønske er derfor at vi alle kan senke fasaden litt. Det er hyggelig å lese om at andre opplever fine ting (og ingen liker sutrekopper), men det går an å finne en balanse. Slapp av litt med alle hjertene, la oss slippe å høre om hvor grenseløst lykkelig du er på daglig basis og se om du en gang i blant kan skrive om det som går litt skeis også (Emmeline er et forbilledlig eksempel her, i en verden av hyperperfekte interiørbloggere viser hun selvironisk frem noe menneskelig).

Så derfor: Hjemme hos oss har vi ikke hengt opp julestjerne i vinduet. Ingen har bakt et eneste slag julekaker, adventsstaken ligger fremdeles på loftet og vi har bare såvidt begynt å tenke på gavene. Her er ingen hjemmelaget (eller bortelaget, for den saks skyld) julekalender, vi har ikke brukt november på å løpe på ørti julebord og på spisebordet (det eneste stedet som for tiden er utenfor rekkevidde for familiens yngste, nysgjerrige medlem) står det hverken svibler eller amaryllis.

Og en dag i forrige uke lagde jeg, i et forsøk på å være en sånn ekkel perfekt mamma, hjemmelaget rotmos. Lille Bolla svarte med å kaste opp alt sammen igjen. Jeg tar det som et hint om å senke kravene litt.

Illustrasjon: Asirap

 

21 Responses

  1. Sotengelen

    December 1, 2011 14:56

    Godt tiltak!

    Det spørs vel om så mange følger etter, men det er lov å prøve. Jeg regner jo egentlig med at alle gjennomskuer de “photoshoppede” livene, men det sniker seg inn i hjernebarken uansett. Det er som med reklame.

    Her er det ingen gaver kjøpt, ingen julestue i heimen og ingen planer om at det skal gjøres noe mer julete før tidligst 10. desember. DA må jeg begynne å tenke på det. Ellers blir jeg litt engstelig for ikke å bli ferdig med gavene. Og det ville jo være synd.

    Lykke til videre i advent!

    [Reply]

    Reply
  2. underveis

    December 1, 2011 15:43

    Morsomt og godt observert og skrevet. Og vi må huske at det er krevende for folk både det å hele tida befinne seg i finstua og ha alt perfekt – og å føle den konstante avstanden mellom idealer (“det alle andre får til, kanskje”) og realitet (“meg”).
    Vi vet jo egentlig at alle disse finstuepresentasjonene er et lite utdrag av en virkelighet som sjelden er heltids-glamorøs for noen.
    Men så er det noe med hvordan vi alle skal leve med dette. Jeg prøver å ha et slags “godkjent-underveis”-perspektiv. (Og ja – derav navnet på bloggen). Jeg orker ikke hele tida føle på at jeg kommer til kort, ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke får til, alt som ikke ble gjort denne dagen eller dette året heller. Det er alt for mye. Jeg vil heller vektlegge det jeg gjør og er. Mens jeg er underveis i livet. Ikke ved et endelig og blankpusset “mål” – men allikevel “godkjent” og helhetlig i dag. Og jeg synes jeg lærer mye om både måter å håndtere dette livet “underveis” av å skrive om det, sånn midt i mylderet, midt i det ufullendte osv. Da kan en på en måte føle en helhet og ro med å være der jeg er, underveis – selv om jeg til enhver tid også kan lage slike lister som deg over alt som ikke er gjort.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Veldig klokt – og en fin forklaring av bloggnavnet! Man trenger jo ikke nå alle målene i dag. Tvert i mot tenker jeg at det er greit å legge lista litt lavt til å begynne med, så kan man heller kjøre på etterhvert hvis man ser at man har kapasitet.

    Lille Bolla kommer nok ikke til å bli overforet med tidkrevende adventstradisjoner. Skrekken er liksom å plutselig stå der med en seksåring som instendig mener det ikke blir jul uten en hel rekke elementer og hendelser som hverken mor eller far har tid (eller lyst!) til å gjøre. Hva gjør man da?

    [Reply]

    Reply
  3. Camulen

    December 1, 2011 17:22

    Dette var et veldig bra innlegg – godt sagt! Jeg er så enig med deg. Får noen ganger lyst til å rope ut at vi må slutte å vise fasaden vår, vi blir jo så slitne av det alle sammen, men tenker også som deg at jeg ikke vil virke sutrete heller. Det er noe med å finne balansen i livet. Alt må ikke være perfekt. Ganske mye i livet, kanskje det meste, holder bra om det er nestbest. Det er godt nok.

    [Reply]

    Reply
  4. IRUTH

    December 1, 2011 19:18

    Facebook som finstue, det stemmer på en prikk! Heldigvis har jeg et knippe venner som liker lit misantropi, og det lyser opp facebook-himmelen (og jammen er det ikke de som får best respons i form av kommentarer og likes også).

    [Reply]

    Reply
  5. Major Graaskjegg

    December 1, 2011 19:28

    Konge :-) Akkurat sånn vi tenker her også. Ikke har vi kjøpt en eneste gave eller bakt noen kaker, vask og pynt og stæsj kommer nok frem onsdagen før julaften. Det eneste som minner om jul hos oss akkurat nå er flax-julekalendern vi fikk av bestemor. Så bare ta det med ro. La de med fasaden ha den, så kan vi andre leve årntlige liv :-D

    [Reply]

    Reply
  6. Mariann

    December 1, 2011 20:04

    Det har seg sånn at jeg liker å pusse vinduer (i motsetning til å tørke støv, f.eks.), og jeg er veldig glad i adventstjerner i vinduet. Derfor brukte jeg lørdagen til å vaske vinduene, slik at de skulle være rene til adventstida satte inn (det + at de ikke var vaska siden før Bøtteknotten ble født). Altså. Søndag var de rene og pene, med to fine adventsstjerner. Også kom høststormene som dro med seg litervis med skitt, og nå ser vinduene mine ut som de gjorde før jeg vasket dem. Så der fikk jeg den.

    Liten sjanse for at jeg kommer til å tørke støv i nærmeste fremtid, hybelkaninene hopper uansett bare rett inn igjen. Så får jeg heller la være å fotografere interiøret, og heller konsentrere meg om det som er viktig å ta bilde av (som f.eks. Bøtteknottens lynende utvikling, hoi, hvor det går!)

    [Reply]

    Reply
  7. Tonje

    December 1, 2011 21:23

    Jeg har adventsstjerne, svibler og amaryllis, fordi jeg liker det. Hvis noen kommer på besøk må jeg nok skynde meg å fjerne det skitne undertøyet på badegulvet. Om de får se kleshaugen som ligger i en lenestol i påvente av å bli bretta (eller brukt), oppvasken og hybelkaninene tar jeg ikke det så tungt, helt sant. Og jeg synes det er befriende å komme hjem til andre som har det sånn.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Vi hadde julebord her forrige fredag, med mange gode venner på besøk, deriblant to svært nybakte foreldre. De hadde ikke pyntet seg noe særlig, kom i jeans selv om tradisjonen sier kjole/dress. Utover kvelden tok hun seg noen ammepauser og han tok en ørliten powernapp på sofaen vår.

    Og jeg syns det var så bra! At de kom, selv om de var slitne og ikke orket å dresse seg opp. Og at de la seg ned på sofaen litt når de trengte en hvil. Akkurat et sånt hjem er det jo jeg ønsker å ha!

    [Reply]

    Reply
  8. Ane

    December 1, 2011 21:58

    Herlighet, takk. Det kjipeste er at jeg kjenner jeg gjør det selv, og selv om jeg prøver å holde det litt moderat så er det alltid de fine dagene og øyeblikkene jeg ender opp med å vise fram. Til og med når jeg prøver å la være. …og da hjelper det at du er ærlig og tøff!

    [Reply]

    Reply
  9. Helene

    December 2, 2011 09:31

    Jeg har gått ut av facebook;-) synes det ble kjedelig….. Når det er sagt så er en blogg en liten flik i et menneskes liv, ja det kan se perfekt ut, Men som Emmeline har uttalt så er det mye “lygeblogging”, man fotograferer et ryddig hjørne;-) Men blogging er en artig hobby synes jeg, selv om ingen leser den;-)
    Jeg har fått opp stjerna, ungene fikk utdelt pepperkakedeig fra Rema1000 og jeg har kjøpt to svibler… og det er det eneste jeg gjør så tidlig. Resten av pyntet kommer opp lille juleaften hos oss. Julegaver har jeg ikke tenkt på, og jeg har ingen fridager i julen utover de få helligdagene som er….
    Alle har en fasade (man løper ikke rundt i joggebuksa på jobb) og FB kan bidra til å opprettholde fasaden… men som du sier selv: ingen liker de som syter og klager på FB profilen sin heller (har opplevd et par ekstreme slike tilfeller også)

    [Reply]

    Reply
  10. Elisabeth

    December 2, 2011 10:18

    Syns det er interessant a lese dette, samt alle innleggene i cupcake-debatten, mest fordi jeg ser det hele utenfra (jeg bor i Cape Town). Det kan vare lignende tendenser blant mamma-bloggene her ogsa, men det som slo meg nar jeg leser dette er at jeg ikke har det pa samme mate. Foler overhodet ikke noe press av a se andres perfekte liv – iblant er det koselig og inspirerende a se og hore om fine ting, og det er plenty av blogger hvor alt ikke er 100%. Jeg velger selv hva jeg vil lese om, om jeg ikke orker alle de perfekte mammaene leser jeg heller noe anna eller tar en liten FB-pause.

    Syns folk skal fa skrive om det de vil, jeg – det er opp til en selv hva en velger a fokusere pa og hvordan en tar det.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg syns også det var veldig inspirerende og hyggelig – en stund. Men nå syns jeg det har blitt så voldsomt at jeg blir helt deprimert av det. Det er så mange og de har det så vakkert og det er så helt absurd hva de klarer å få tid til. Ta lekre bilder av innpakkingsstilen på årets julegaver – og legge det ut på bloggen? Vet ikke hvordan det er i Sør-Afrika, men sånt er det mye av her for tiden..

    [Reply]

    Reply
  11. GMS

    December 4, 2011 01:10

    Kanskje en føler et behov for å skryte når man fakisk for en gangs skyld gidder å gjøre noe ekstra?! Jeg får ivertfall litt eksponeringsbehov når jeg har giddet å gjøre noe utenom det vanlige og vært *flink* :)

    Enig at det er plagsomt med overdrevent glossy fasader men føler ikke sånn super press til å gjøre alt selv, viktigste er å kose seg i disse førjulstider! En kommer veldig langt med levende lys og god musikk.

    Ja til halv & helfabrikata ;)

    [Reply]

    Reply
  12. Elisabeth

    December 10, 2011 21:00

    Du har vel rett! Men jeg må si jeg synes det er like komisk med alle mammaene som bare må fortelle alle hvilke bøker, teaterstykker og kunstinstallasjoner for barn man bare måååååååååå få med seg… Dessuten så er de fleste av oss såpass oppegående at vi skjønner at dette er folk sin litt glossy fremstilling- den er lett å gjennomskue. :)

    [Reply]

    Reply
  13. Lene

    December 12, 2011 17:31

    Øy, hvilke venner er det dere har?

    Facebookfeeden min handler mest om sjuke unger, og alt man ikke rekker, og alt man burde-burde, og det man egentlig gjorde.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ 7 = fifteen

CommentLuv badge