/customers/frokenmakelos.com/frokenmakelos.com/httpd.www/wp-content/plugins/wp-cache/wp-cache-phase1.php Frøken Makeløs http://frokenmakelos.com Tue, 10 Nov 2015 20:02:36 +0000 en-US hourly 1 Nå slutter denne bloggen http://frokenmakelos.com/na-slutter-denne-bloggen/ http://frokenmakelos.com/na-slutter-denne-bloggen/#comments Sun, 08 Mar 2015 11:30:27 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8570 Det finnes ingen relaterte poster. ]]>

feminist_1Nå slutter denne bloggen. Nå har livet tatt styringa og jeg har ikke lenger tid og krefter til å røkte Frøken Makeløs slik hun fortjener.

Det har gått et år siden forrige gang jeg skrev. Lillesøster har feiret sin første bursdag, storebroren har blitt 4 år. Jeg har våket, trillet, rugget, kost og med beundring sett barna mine vokse, mestre. Jeg har brølt av frustrasjon og kjent desperasjonen implodere i mammahodet. Jeg har hentet ut alt jeg har av pedagogikk og tålmodighet og nesten revnet av stolthet og kjærlighet. Innimellom, særlig når de sover, tenker jeg forundret at dette er mine barn. At det er faktisk bare jeg i hele verden som er mammaen deres. Vi hører sammen. Så fint. Så rart.

Kjære alle fine lesere, takk for alt dere har lært meg. Takk for at dere var med på reisen. I løpet av 8 årene som har gått siden jeg skrev den første teksten her, har livet mitt forandret seg enormt. Ikke bare har jeg erstattet det urbane single-livet med mann, to barn og rekkehus – men jeg selv har også vokst, blitt litt klokere og lært en hel masse.

Det kjennes riktig å avslutte det hele på selve 8. mars. For i motsetning til hva enkelte later til å tro, er det fortsatt mye som må gjøres før vi er likestilte – både i Norge og resten av verden. Det er en av de tingene jeg har lært de siste åtte årene. Og det er noe jeg hele tiden har med meg i hverdagen, noe som preger mitt blikk på verden – både den store og den lille. Når du først hatt fått feministbrillene på, går det ikke an å ta dem av igjen.

De store kampene er selvsagt utrolig viktige. Men her på denne bloggen har vi snakket mest om de små. Så ikke glem dem da. Ikke glem hvordan vi påvirker hverandre. Hvordan du og jeg er med på å sette standard og skape forventninger i vår egen lille krets – til magasinverdige hjem, Blendabarn og spennende fritid for store og små. Hvis du, Frøken Makeløs-leser, husker på det en gang i blant, da tenker jeg at vi faktisk har oppnådd ganske mye. Og det fine er jo at jo mindre tid vi bruker på staffasje, jo mer energi har vi til å ta de store kampene også.

Ha en fabelaktig 8. mars. Vi snakkes!

Illustrasjon: Livet blant dyrene (bildet er et av mange hun har laget til 8. mars, for at du kan gjøre Facebookprofilen din kvinnedag-fin!)

]]>
http://frokenmakelos.com/na-slutter-denne-bloggen/feed/ 23
Lengre liggetid på barsel? http://frokenmakelos.com/lengre-liggetid-pa-barsel/ http://frokenmakelos.com/lengre-liggetid-pa-barsel/#comments Wed, 26 Mar 2014 11:59:42 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8530 Det finnes ingen relaterte poster. ]]> a

Da min mormor fødte sine barn på begynnelsen av 40-tallet, lå hun 14 dager på sykehusets barselavdeling. Min mamma fikk en ukes barselopphold etter hver av sine fødsler på søttitallet. Og da jeg fødte mitt første barn, i det oljesmurte, søkkrike Norge år 2011, ble jeg sendt hjem etter tre dager.

Ikke at jeg ikke ville hjem. Jeg gjorde det. Jeg hadde fått mer enn nok av romkameratens konstante jamring (hun hadde tatt haste-keisersnitt og holdt meg våken hele natta med smertene sine) og av pleierne som alltid så ut som de egentlig var på vei til noen andre som trengte dem mer enn jeg. Jeg hadde fått nok av stress og kav og folk overalt. Og ikke minst; jeg ante ikke hva som ventet meg når jeg kom hjem.

Det som ventet var melkespreng, såre brystvorter, tilstoppede melkeganger, fortvilelse, frustrasjon, tårer, desperasjon og en hylende sulten baby.

Færre ammer
De fleste av landets barselavdelinger lover at ingen skal bli sendt hjem før ammingen er vel etablert. Men når liggetid er kortere enn antall dager det tar før melka kommer ordentlig i gang, sier det seg selv at det er en sannhet med modifikasjoner. Hvor etablert kan ammingen egentlig være før man har kommet seg over kneika med mursteinspupper?

Både i Sverige og Danmark har ammingen gått tilbake de siste årene. I Norge frykter man også nedgang i ammingen når nye tall legges frem til våren. Anne Bærug, leder ved Nasjonal kompetansestjeneste for amming, mener en av årsakene er kortere liggetid på barsel.

Men ok, amming er nå én ting. Som jeg har sagt før; får man til ammingen er det supert – gjør man det ikke er det faktisk ikke krise. Det er derimot dette:

Det er mors psykiske helse det går ut over om oppfølgingen etter fødselen er for svak. Hun blir usikker og stresset, og barnet merker stresshormonene og blir urolig. Det går ut over ammingen, mors mestringsfølelsen blir dårlig, og hun kan bli deprimert. Det er et vanskelig utgangspunkt for det videre samspillet mellom mor og barn”.

Store variasjoner i liggetid
Det finnes faktisk ingen nasjonale retningslinjer for hvor lenge kvinner skal eller bør være på barselavdelingen etter en fødsel og liggetiden varierer med opptil to døgn på ulike sykehus.

Ved Sykehuset Namsos reiser de fødende hjem tredje dag etter fødsel – og de ansatte der melder om at “få ønsker å ligge lenger enn de tre dagene”. Ved Sentralsjukehuset i Rogaland får førstegangsfødende ligge fire dager i tillegg til den dagen de føder. Der kan de fortelle at “De kan selvfølgelig reise hjem tidligere, men ikke mange gjør det”. Hvordan henger dette sammen? Har Rogalandsdamene behov for lengre barselopphold enn kvinnene i Namsos? Eller kan det muligens ha noe med forventninger (fra kvinnene selv, fra barselavdelingen) å gjøre?

I tillegg til mangel på nasjonale retningslinjer, finnes det lite forskning på effektene av korte barselopphold. Dermed ser det ut til at den dramatiske nedgangen i liggetid de siste 50 årene ikke basert på kunnskap om hva som er best for mor og barn, men kanskje snarere hva som er økonomisk lønnsomt?

Da Lillesøster ble født
Nå er det snart seks uker siden jeg fødte mitt andre barn, på Bærum sykehus denne gangen. Lillesøster ble forløst med keisersnitt, noe som gjorde at jeg fikk lov å være lengre på barselavdelingen enn jeg ville gjort etter vaginal fødsel. I tillegg har Bærum sykehus kapasitet til langt flere fødsler enn de har per i dag (fordi en del Bærumsdamer av uforståelige grunner heller ønsker seg til overfylte Oslo-sykehus), noe som åpenbart gavner oss som velger å føde der.

I fem dager ble jeg på barselavdelingen – etter den dagen jeg fødte. Fem dager med ro til å komme til hektene (absolutt nødvendig i mitt tilfelle – keisersnitt kan være heftige greier), fem dager med fantastisk hjelp av dyktige og hyggelige ansatte. Den kvelden og natta da melka kom for fullt, hadde jeg erfarne fagfolk med god tid bare noen meter unna. Det var mildt sagt en annen opplevelse enn å ligge i dobbeltsenga hjemme og kave med mursteinspupper og et desperat sultent barn helt på egenhånd.

Lengre liggetid på barsel fremstår som en liten investering med potensielt store positive ringvirkninger og et tiltak som kan gi kvinner en langt enklere start på babytiden. Etter to vidt forskjellige erfaringer er jeg ikke i tvil; flere burde få mulighet til lengre barselopphold.

Var du lenge nok på barselavdelingen?

Illustrasjon: Teza Harinaivo Ramiandrisoa

]]>
http://frokenmakelos.com/lengre-liggetid-pa-barsel/feed/ 45
Barseltid 2.0 http://frokenmakelos.com/barseltid-2-0/ http://frokenmakelos.com/barseltid-2-0/#comments Mon, 17 Mar 2014 11:40:16 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8522 Det finnes ingen relaterte poster. ]]> dae6c9049e1a11e3b72f0ec2918b56a6_8

Jeg ser dere har gått i 8.mars-tog. Jeg ser dere diskuterer glasstak, reservasjonsrett og kvinner som heier på kvinner. Jeg ser at Siv Jensen mener kvinner generelt har en genetisk disponert interesse for interiør. Jeg ser, og tenker at en dag skal jeg mene noe om alt dette. Men ikke nå.

Vi gikk ikke i tog, vi tilbragte kvinnedagen på barneavdelingen på Drammen sykehus. Etter to uker med syk og fortvila storebror – feber, øreverk, snørr og hosting – var det lillesøsters tur. Og fordi RS-virus kan være litt skummelt for bittesmå babyer, ble det en liten uke på isolat med pustehjelp og full overvåkning. Ikke akkurat den barseltiden jeg hadde drømt om, men så handlet ikke dette om meg heller. Det handlet om en tre uker gammel frøken som trengte hjelp for å bli frisk.

I det hele tatt handler denne barseltiden adskillig mindre om meg og adskillig mer om barnet, enn det gjorde sist. Å bli mamma for første gang var en fullstendig overveldende opplevelse og jeg var ekstremt frustrert over alle de tingene jeg ikke fikk gjort. De siste tre årene har imidlertid avbrutte gjøremål og ikke-realiserte planer mer eller mindre blitt en normaltilstand. Forrige gang ble jeg fortvila over å ikke få dusjet hver dag. Denne gangen er jeg glad hvis jeg får drukket en kopp kaffe mens den fortsatt er varm (hurra for termokopp!).

Og den kaffen får jeg faktisk drukket, hver eneste dag. For der storebror antagelig var verdenshistoriens mest misforståtte baby og hadde verdenshistoriens mest stressa og forvirra mamma, er lillesøster helt i andre enden av skalaen. Hun sover, spiser og koser. Hun får behovene sine dekket og det er en aldeles magisk følelse å kjenne at jeg faktisk forstår hva hun trenger.

Så får det heller være at jeg ikke mener så mye om alt det spennende dere diskuterer for tiden. At jeg faktisk har blitt en sånn mamma som omfavner ammetåka, tråkker svett rundt i joggebuksa hjemme i egen stue og er mest av alt opptatt av å lytte til babyen og mitt eget mammahjerte. For dette vet jeg nå; det blir tidsnok tid for alt det andre.

PS. Jeg er for tiden bedre på å publisere bilder på Instagram enn innlegg på bloggen. Følg meg gjerne der!

]]>
http://frokenmakelos.com/barseltid-2-0/feed/ 31
Nyttårstanker http://frokenmakelos.com/nyttarstanker/ http://frokenmakelos.com/nyttarstanker/#comments Wed, 01 Jan 2014 10:33:49 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8514 Det finnes ingen relaterte poster. ]]> 341866875_a0e8c69f1e_o

Det er nyttårsaften 2013. Uten sminke, med ullstilongs og indisk take-away. En liten gutt sover i senga si, jeg har lillesøsteren hans i magen min. Det nærmer seg slutten på en lang juleferie med lite energi og mye sykdom. Vi ser en film. Spiser is. En ensom mann prøver å skyte opp raketter på nabolagets lekeplass.

Alle de gangene med pent oppsatt hår og nøye utvalgt antrekk. Nyskrubba, nysminka, på vei et sted med håp i magen. Alle de gangene, tynnkledd med kald champagne i plastglass ved midnatt. Sofienbergparken, Frognerparken, Tøyenparken. Alle nyttårsklemmene fra folk som ikke betydde noe. Alle de gangene alene hjem – ikke i år heller.

Når fyrverkeriet spraker over hustaket, går vi inn til han som skal bli storebror. Vil du se rakettene? Se, de pynter på himmelen! Han ser på i stillhet et lite minutt. Så sier han, søvndrukkent; kan du ta ned gardinen nå, mamma? Det er nok raketter, jeg vil sove. Vi går på kjøkkenet, hvisker godt nytt år i mørket.

Alle de gangene, nyskrubba, nysminka – det var deg jeg lette etter. Det var dette. Denne familien. Denne kjærligheten.

Ikke glemme det, selv uten sminke og fin kjole.

Neste morgen kommer barnet inn på soverommet vårt. Legger seg under dyna ved siden av meg, varm, myk, med bustete sovehår. Har med favorittkaninen – og et kosedyr som jeg kan få låne. Nå er det ikke mer raketter, mamma. Ikke i dag. Det var bare i går.

Jeg står opp sakte. Dusjer. Tar på kjole. Det er første dagen i et nytt år.

Illustrasjon: Tim Hamilton

]]>
http://frokenmakelos.com/nyttarstanker/feed/ 37
Helt uperfekt gravid http://frokenmakelos.com/helt-uperfekt-gravid/ http://frokenmakelos.com/helt-uperfekt-gravid/#comments Fri, 29 Nov 2013 17:41:25 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8506 Det finnes ingen relaterte poster. ]]>

colorful_imperfection_by_blushingmulberry-d3j0wutHar man 75 000 blogglesere og 230 000 følgere på Instagram, er det ikke en liten greie når man blir mamma for første gang. Og da er det jo for eksempel ganske enkelt å skape litt debatt, man bare hiver ut et vakkert bilde av seg selv i undertøy fire dager etter fødsel – og iakttar tilbakelent den påfølgende viraken. (Vil man derimot fremstå som en ansvarlig rollemodell med andre interesser enn massiv oppmerksomhet rundt egen person, så velger man kanskje en litt annen strategi. Men hei – all PR er vel god PR?)

Selv klarer jeg bare å tenke hvor usannsynlig lykkelig jeg er for at jeg ikke har bygget opp hele karriéren min rundt det å være perfekt til enhver tid. At jeg kan vralte avgårde i lusetempo, med kynnere og hodepine og unappede øyebryn uten å bekymre meg for hvilke utslag det eventuelt vil gi på neste måneds inntekt.

Jeg er urolig glad for at jeg slipper å forholde meg til hva hele Norge mener om innholdet i fødebagen min – og at jeg ikke trenger å bruke dagevis på å bestemme meg for hvilke sko jeg skal bruke på vei hjem fra sykehuset. At mitt livsgrunnlag ikke gjør det nødvendig å dele den perfekte fødselshistorien med hundretusenvis av ukjente mennesker. At jeg kan tillate meg å være noe tilnærmet en hel person – også på nettet.

Kort sagt; jeg er særdeles takknemlig for at jeg den gangen jeg – fullstendig uten plan og strategi – opprettet en blogg, ikke satset på å fremstille livet mitt som særlig mye bedre enn alle andres.

For det å leve av å late som man er perfekt, det virker ærlig talt helt sinnsykt slitsomt.

Illustrasjon: Blushing Mulberry

]]>
http://frokenmakelos.com/helt-uperfekt-gravid/feed/ 18
Det vanskeligste med å være gravid http://frokenmakelos.com/det-vanskeligste-med-a-vaere-gravid/ http://frokenmakelos.com/det-vanskeligste-med-a-vaere-gravid/#comments Thu, 14 Nov 2013 07:16:14 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8500 Det finnes ingen relaterte poster. ]]> sad_girl__simple_by_pandark-d68v5zz

Det jeg kanskje syns er aller vanskeligst med å være gravid, er å ikke orke alt jeg har lyst til. Og at hvis jeg likevel durer på med fullt trøkk og høyt tempo, har kroppen sine svært effektive metoder for å si fra at nå er det nok. Som for eksempel da jeg brukte en hel helg på å vekselvis hyperventilere, grine og ligge utslått på sofaen. Da trenger man liksom ikke lenger lytte så veldig til kroppen for å få med seg budskapet om å ta det mer med ro.

Men jeg er jo den samme. Jeg vil like mye, selv om jeg har baby i magen – og hverken ambisjoner, planer eller virketrang blir magisk borte idet testen viser to blå streker.

Javisst handler det om en kort periode av livet. Og babyen er viktigst, utvilsomt! Men å bare være rugekasse i førti uker mens muligheter og anledninger svosjer forbi meg, det syns jeg er skikkelig vanskelig.

Da er det så helt utrolig fint å lese at selv Superdamer som Astrid VU, må takke nei til fantastiske tilbud for å få rom til rolige hverdager og god balanse i livet. Og at fine muligheter ikke alltid må gripes akkurat nå for å kunne realiseres.

Jeg er enig med Mammadamen at det ikke nødvendigvis gir meg så mye å se bilde av andres skittenstøyskurver og gammel oppvask på Facebook. Men innlegg som forteller om at andre innimellom syns livet er vanskelig og frustrerende (og gjerne også hvordan de løser opp i flokene), det er noe av det fineste jeg leser.

Innsikt og forståelse gjør oss alle litt klokere.

Illustrasjon: Pandark

]]>
http://frokenmakelos.com/det-vanskeligste-med-a-vaere-gravid/feed/ 14
Trives dere, da? http://frokenmakelos.com/trives-dere-da/ http://frokenmakelos.com/trives-dere-da/#comments Fri, 25 Oct 2013 07:27:56 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8494 Det finnes ingen relaterte poster. ]]> il_fullxfull.373164802_ipnp

Trives dere, da? sier folk.  Med nytt hus, ny barnehage, nye naboer og ny tilværelse i forstaden. Og jeg vet aldri helt hva jeg skal svare. Vi mistrives jo ikke. Men vi er ikke euforiske heller. Og etter fire måneder er det fortsatt litt rart å tenke på at vi bor i dette huset, det føles liksom ikke helt som hjemme ennå.

Hverken mannen eller jeg har båret på en årelang drøm om et seksti år gammelt rekkehus med knøttlite bad og iskald kjeller. Det er ikke sånn at vi har sittet i byen i årevis og verket etter nettopp dette.

For det er tross alt bare et hus. Som i denne fasen av livet dekker våre behov, er temmelig praktisk og har en fin beliggenhet på feltet. Men jeg blir ikke sjokklykkelig av å gå inn døra hjemme (det vil si, noen ganger blir jeg jo det – men det har alt med de som bor der og ingenting med selve huset å gjøre).

Et hus er jo også bare en del av et liv. Det finnes andre viktige ting som veide minst like tungt da vi bestemte oss for å flytte hit. At vi ikke knekker nakken på boliglån, sånn at vi for eksempel har mulighet til å jobbe redusert hvis vi vil. At vi bor i nærheten av en mormor som kan være barnevakt og en fetter det er veldig gøy å leke med. At husene rundt oss er stappfulle av potensielle små venner, at lekeplassen ligger tjue skritt fra inngangsdøra og at biltrafikken er på betryggende avstand.

Kanskje det er dette livet som foreldre handler om. Å ta valg som er kloke og fornuftige og bra for barna – fremfor å velge det upraktiske livet man selv lengter etter. Samtidig hender det vi spør oss selv; hvorfor vente med å leve slik vi egentlig ønsker? Hvorfor utsetter vi det livet vi begge drømmer om? Og hvor lenge skal vi fortsette med det?

Bor du i drømmehuset?

Illustrasjon: Soak Studio

]]>
http://frokenmakelos.com/trives-dere-da/feed/ 13
Stikkord: Lave ambisjoner http://frokenmakelos.com/stikkord-lave-ambisjoner/ http://frokenmakelos.com/stikkord-lave-ambisjoner/#comments Thu, 03 Oct 2013 15:28:04 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8457 Det finnes ingen relaterte poster. ]]>

Pregnant_Tinkerbell_by_Daidekapai

Forrige gang jeg var gravid, var jeg så veldig flink. Jeg løp intervalltrening til jeg var fem måneder på vei, drakk bare koffeinfri kaffe, var superiherdig på jobb, fiksa utrettelig på ting i leiligheten og prøvde å opprettholde et sosialt liv. Fire måneder før termin var mye av energien allerede brukt opp og jeg var mye sykemeldt den siste tiden.

Denne gangen har jeg bestemt meg for å ikke være så flink. Mottoet for denne graviditeten er rett og slett: Lave ambisjoner.

Derfor har jeg ikke engang vurdert å trene. Jeg drikker koffeinkaffe hver dag og spiser sjokolade når jeg har lyst. Jeg har kjøpt elbil for å gjøre reiseveien til jobb enklere for meg selv, i kjelleren står et lass flytteesker fra i sommer og vi har fortsatt ingen bilder på veggene i huset vårt.

Jeg leser interiørblader og prøver å tenke “så fint de har det der” og la det bli med det. Jeg har for lengst innsett at langvarige shoppingturer ikke lengre gir meg noen glede (bare hodepine) og når Helten og jeg er slitne kjøper vi take-away uten et fnugg av dårlig samvittighet.

Ikke minst har jeg funnet ut hvor smart det er å faktisk kjenne etter hva kroppen vil. Når den vil sove, så får den det. Derfor er jeg ofte i seng rett etter klokka 22 på hverdagene – noen ganger enda tidligere. Dessuten hjelper det å ha en kjæreste som skjønner at jeg må gråte litt når han er syk – fordi jeg trenger så veldig at vi er to voksne i hverdagen.

Da Frøken Fräken (som også er gravid, hurra!) klaget over manglende energi og tiltakslyst til kjæresten sin, svarte han ganske enkelt: Men kan du ikke bare slappe av litt i disse få månedene, da?

Og det syns jeg man skal. Slappe av litt. Ikke være så flink. Prioritere og velge bort, sove masse og spise nok. Det kommer rikelig med anledninger til å være veldig flink senere.

Illustrasjon: Daidekapai

]]>
http://frokenmakelos.com/stikkord-lave-ambisjoner/feed/ 18
Ultralyd – hyggelig familiehappening? http://frokenmakelos.com/ultralyd-hyggelig-familiehappening/ http://frokenmakelos.com/ultralyd-hyggelig-familiehappening/#comments Tue, 24 Sep 2013 16:20:40 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8484 Det finnes ingen relaterte poster. ]]>

CRL_Crown_rump_lengh_12_weeks_ecografia_Dr._Wolfgang_Moroder

Vi har vært på den ordinære ultralyden denne uka og fått konstatert at alt på babyen er symmetrisk, i passe antall og på riktig plass. Etterpå var jeg så letta at man skulle tro jeg hadde tolv multihandicappete barn som ventet på meg hjemme.

Det har jeg jo ikke. Men det går altså stadig mer opp for meg at selv om de aller fleste får friske barn, er det faktisk ingen selvfølge. Og når en god venninne får alvorlige nyheter om babyen under nettopp ultralydundersøkelsen, gjør det skikkelig inntrykk.

Det virker som det har festet seg et oppfatning av at ultralyd mest av alt handler om babyen er gutt eller jente. Jordmoren vi var oss fortalte om blivende foreldre som tok med seg både besteforeldre og søsken til undersøkelsen og anså det som en koselig familiehappening. Men hva da hvis man oppdager at noe er galt? Det er ikke like hyggelig å ha med søsken i barnehagealder når sykehusbesøket plutselig ender med grining og fortvilte foreldre.

Ultralyd er en medisinsk undersøkelse for å sjekke at alt er bra med babyen, at morkaken ikke ligger i veien og for å fastslå termindato. Og ja, selvsagt er det superstas å se og høre det nye familiemedlemmet – og kanskje til og med få vite om det er gutt eller jente. Men det er viktig å huske på at det faktisk ikke er det som er hovedformålet.

Hvem hadde du med på ultralydundersøkelsen?

Illustrasjon: Wikimedia

]]>
http://frokenmakelos.com/ultralyd-hyggelig-familiehappening/feed/ 20
Den åpenbare bakgrunnen for reve-videoen http://frokenmakelos.com/den-apenbare-bakgrunnen-for-reve-videoen/ http://frokenmakelos.com/den-apenbare-bakgrunnen-for-reve-videoen/#comments Fri, 20 Sep 2013 17:24:23 +0000 http://frokenmakelos.com/?p=8476 Det finnes ingen relaterte poster. ]]>

Før vi begynte med mer spennende historier, som for eksempel den om Thomas som skal bade, leste vi veldig mye bildebøker hjemme hos oss. Og når vi innimellom trengte en avveksling fra “Min første bok om store kjøretøyer”, “Min store bilbok” og “Lastebiler”, endte vi ofte opp med dyrebøker.

Når man så leser en bildebok om dyr for et ettåring, så handler mye av samtalen om hva dyrene sier. Og stort sett går jo det veldig greit. Kua sier mø og grisen sier nøff. Men så kommer man til de sidene med dyr som ikke sier noe. For det er ærlig talt ikke bare reven jeg ikke vet hva sier. Hva sier for eksempel marihøna? Marsvinet? Edderkoppen?

Her tenker jeg Ylvis har en stor oppgave foran seg.

Forøvrig slår det meg som aldeles åpenbart at det var nettopp en slik situasjon som først plantet idéen til det som seinere ble en heftig viral suksess. En kveld satt pappa Vegard/Bård på barnerommet sammen med gullungen og kikket i pekeboka om dyrene. Og da de var ferdig med kua og grisen og sauen, pekte barnet på bildet av det lille rødbrune dyret med tjukk hale og kikket opp på pappaen sin med store, spørrende øyne. What does the fox say?

Ring-ding-ding-ding-dingeringeding!
Wa-pa-pa-pa-pa-pa-pow!
Hatee-hatee-hatee-ho!

Har dere dilla på reve-sangen hjemme eller klikker du i vinkel bare av å tenke på den?

PS. I motsetning til marsvinet og marihøna, så har reven faktisk en lyd. Den er imidlertid så fæl å høre på at det kanskje er like greit at vi stort sett blir skånet for den.. (vil du likevel høre? Spol 30 sekunder fremover i videoen).

]]>
http://frokenmakelos.com/den-apenbare-bakgrunnen-for-reve-videoen/feed/ 9