Filmer og kvinnefilmer

, , 19 Comments

Helten og jeg ser en god del film og serier og den siste tiden har jeg blitt stadig mer oppmerksom på hvor viktig det er at jeg kan relatere meg til noen av karakterene for at jeg skal like filmen. Og for å kunne relatere meg til en karakter er dette med kjønn overraskende sentralt. Det skal altså ganske mye til for at jeg relaterer meg til en mannlig karakter og konsekvensen av det blir jo at filmer/serier med få eller ingen kvinnelige karakterer fort blir temmelig uinteressante.

Jeg er usikker på i hvor stor grad dette er en universell greie eller om det er jeg som er spesielt selvsentrert og kjønnsbevisst. Det finnes jo for eksempel unektelig en hel masse damer som liker filmer hvor det knapt finnes kvinnelige karakterer og hvis de er der så er de sjelden mer enn et par store pupper plassert på to lange bein. På den annen side så opplever jeg veldig sjelden at menn liker filmer hvor alle hovedrollene spilles av kvinner.

Og akkurat dette er helt sentralt – og gjelder dessuten nær sagt overalt i samfunnet; menn er nøytralt, kvinner er kjønn. Med andre ord; en film som handler om menn er bare en film, mens en film som handler om kvinner er en kvinnefilm. På samme måte som vi har jenteband, kvinnelitteratur og kvinnelige ledere (8,3 millioner treff på Google – mannlige ledere gir bare 200 000 treff).

Etter at jeg oppdaget hvor viktig jeg syns det er med kvinnelige karakterer, klarer jeg ikke å slutte å legge merke til det. Og selv om jeg jo vet at kvinner har kicka på dette i årtier, så føles det nytt og ørlite revolusjonerende for en feminist-newbie som meg selv. Å kunne sjekke ut (den litt uinteressante) filmen vi ser på IMDB og konstatere at den har bare mannlige hovedroller, mannlig regissør, mannlig produsent og mannlige manusforfattere. Plutselig blir det ikke så underlig at jeg aldri skjønte greia med Gudfaren, Fight Club, Reservoir Dogs eller Fargo. Det er i grunnen like lite sjokkerende som at Helten ikke elsket The Kids are alright, An Education eller Desperately Seeking Susan – alle tre skrevet og regissert av kvinner, med kvinner i hovedrollene.

Vi er sikkert ikke de eneste som bruker IMDB som vårt primære oppslagsverk for filmer og serier. Men når jeg kikker på hvilke filmer deres brukere har stemt fram som topp 250 gjennom alle tider, begynner jeg å lure på hvordan kjønnbalansen i brukermassen deres er. For der er det virkelig langt mellom “jentefilmene” – altså filmer som er skrevet/regissert av kvinner, med kvinner i hovedrollene.

Et viktigere poeng er selvsagt den voldsomme underrepresentasjonen av kvinner i filmindustrien. I 2011 ble for eksempel bare 5 prosent av de 250 største filmene i Hollywood, regissert av kvinner. Her hjemme i Norge har Knut Nærum treffende sagt at: “En typisk norsk film handler om en ung mann som skal finne seg selv, som har sex med en moden kvinne og til slutt får høre noen visdomsord fra en svensk alkoholiker.” Ikke så mye å relatere seg til for en voksen småbarnsmor, med andre ord.

Dette er jo ikke nyheter. Vi vet at det er sånn, men vi trenger å bli minnet på det likevel. Menn er ikke nøytrale, almenngyldige, kjønnsløse. Neste gang du undres over alt ståket rundt en film du mest av alt syns er kjedelig; sjekk rollelista og hvem som har laget den.

PS. Det finnes gode filmer laget av kvinner! For inspirasjon, sjekk ut denne lista over The Best Women Film Directors (and Their Films)

Illustrasjon: schaver.com

 

19 Responses

  1. Gitte

    July 17, 2012 09:55

    Det har egentlig aldri falt meg inn at kjønnsfordeling skal ha noe å si på om jeg liker en film eller ikke, men det ligger kanskje noe der. Samtidig vil jeg ikke bli altfor bevisst på kjønn slik at jeg utelukker filmer jeg synes virker interessante og kanskje kommer til å like veldig godt.

    Egentlig liker jeg serier bedre enn filmer. Det finnes sikkert mange grunner til det, men en av dem er kanskje at det ofte er tid til flere hovedkarakterer som representerer begge kjønn?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg mener absolutt ikke at man skal la være å se filmer på bakgrunn av kjønn. Men jeg syns det kan være bra med litt bevissthet rundt det. Jeg liker også serier – godt poeng at de har bedre tid til flere karakterer!

    [Reply]

    Reply
  2. Lyckliga Ingrid

    July 17, 2012 11:36

    Jeg har heller ikke tenkt på mye på det, og tror ikke det har så mye å si for meg. Jeg elsker f eks filmer som Fight Club, Snatch og Resevoir Dogs. Men jeg er også en sucker for romantikk. Det må jeg til gjengjeld se alene da min kjære på ingen måte kan relatere til det.:)
    Hm, kanskje det er han som trenger kjønnsfordelingen?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, tror det ofte er sånn. Og det kan vel ha noe med at kvinner er vant til å relatere seg til mannlige karakterer, mer enn menn er vant til å relatere seg til kvinnelige?

    [Reply]

    Reply
  3. Indianna

    July 17, 2012 22:06

    Jeg liker bloggen din! Og god artikkel. Noe å tenke på. Jeg er også glad i ulike sjangre og har ikke vært bevisst på dette. Tenker at money talks i denne industrien også og at de store studioene mer tenker ut ifra grupper enn kjønn. Eks. så er jo ungdommene et eget segment som det jo satses en del ifht. Tenk på alle disse skrekkfilmene som har vært så populære…
    Woody Allen får jo ikke lenger penger til å lage film i USA og må til Europa…
    Ifht. mindre filmer og mer independent filmer så er det vel mer artistisk og personlig og kanskje mer preget av produsent og regissør.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så hyggelig å høre! Klart at money talks men det har jo lett for å bli selvoppfyllende profetier også. Leste en artikkel om det der nå nylig, skal se om jeg klarer å finne tilbake til den..

    [Reply]

    Reply
  4. Piggsvin

    July 18, 2012 16:37

    Godt skrevet! Jeg er helt enig i at det er feil at det skal være forskjell mellom for eksempel forfatter og kvinnelig forfatter (det er ikke slik at det er to helt forskjellige ting). Når det gjelder filmer, handler det for meg mer om hvor gode skuespillerne er og hvor god historien er, ikke hvilket kjønn de har. Jeg har sett filmer der jeg har relatert meg mest til gutten og filmer hvor jeg har relatert meg mest til jenta. Det handler jo om hvor godt de har greid å formidle hvorfor de har blitt som de har blitt, og hvorfor de tenker og føler slik som de gjør. For meg er det viktigste, ikke hvor mange kvinner eller menn som har vært med på å lage filmen.

    Når det er sagt, mener jeg at samfunnet bør gjøre mer for å løfte frem kvinner i en mannsdominert industri, fordi de også kan fortelle gode og viktige historier for både menn og kvinner. Vi trenger ikke flere kvinner bare fordi de er kvinner, men fordi det er urettferdig at kvinner blir holdt utenfor fordi de ikke er menn.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for det! Klart at det viktigste er dyktige skuespillere, god historie osv. Men som mange andre steder i samfunnet, tror jeg vi er altfor vant til å tenke kjønn først når det er (mange) kvinner involvert.

    Forøvrig fikk jeg tips på Twitter om et veldig bra konsept for bevisstgjøring av kjønn og kjønnsroller på film, sjekk ut Bechdeltest.com!

    [Reply]

    Reply
  5. ang

    July 19, 2012 16:27

    i tillegg er det slik at siden vi fra vi er ganske små stort sett møter mannlige karakterer “lærer” kvinner seg opp til å også kunne identifisere seg med den mannlige karakteren, mens dette blir mye vanskeligere for menn. Slik får en film med mannlige karakterer et potensielt veldig mye større publikum enn en film en kvinnelige, som kun har det kvinnelige publikumet.

    Bra at du tar opp dette.

    [Reply]

    Reply
  6. Lammelåret

    July 19, 2012 20:05

    Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å gjøre det du synes jeg burde, for jeg vil ikke at du skal ha rett.

    Jeg oppdaget for noen år siden at selv om jeg ikke har sansen for kvinnegrupper av ulike typer, så er det likevel flest kvinner som har skrevet bøkene jeg liker og jeg hører mest på musikk med kvinner som vokalister. Jeg vet ikke hva dette sier om hva, men jeg blir ikke overrasket dersom poenget ditt kommer fram i dette.

    Når en først blir oppmerksom på det ser en det bare mer og mer.
    Jeg tipper vi trenger denne vekkeren.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er nettopp det – at når man først blir oppmerksom på denne typen strukturer og mønstre så ser man dem plutselig overalt. Og blir veldig overrasket over at andre ikke ser dem, og at man ikke har sett dem før selv.

    Helt enig i at vi trenger vekkeren – selv om det kan være litt plagsomt innimellom (jeg har for eksempel helt mistet evnen til å hygge meg med en hjernedød “jentefilm”.. :-)

    [Reply]

    Reply
  7. Kristine E.

    July 22, 2012 07:05

    Ser man det… For bare et par timer siden satt jeg og sjekket IMDB sin topp 250-liste i jakt på noe bra jeg kunne laste ned. Mens jeg bladde meg nedover lista slo det meg at filmene som rådet grunnen var de med en hovedsaklig mannlig rolleliste og et plott som dreide seg rundt krig/kriminalitet/vold. Selv om flere av filmene på listen er blant mine egne favoritter så er det unektelig et ensidig utvalg av filmer som presenteres der. Like etter fant jeg ved en tilfeldighet bloggen din og dette innlegget, litt av et sammentreff!

    Veldig velskrevet og interessant blogg, her skal jeg begynne å titte innom ofte :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så hyggelig at du likte bloggen! Enig i at topplisten på IMDB er temmelig ensidig. Egentlig er det ikke så overraskende, all den tid det er medlemmer (?) av IMDB som stemmer på filmene. Den karakteren en film får der er altså ikke stemt frem av noe representativt utvalg av filmseere, men av en gruppe mennesker som velger å bruke tid på å stemme på filmer på IMDB. Det ville ikke forbause meg hvis flertallet av disse er menn, med en viss filmssmak. Jeg tror det er viktig å huske på – IMDB er ikke er et nøytralt sted :-)

    [Reply]

    Reply
  8. Eva

    July 26, 2012 10:44

    Ah! Dette har jeg tenkt veldig mye på! Selv kan jeg godt like filmer med bare mannlige karakterer, men jeg merker at jeg blir sliten av at det nesten utelukkende er slike filmer som regnes som “gode” eller “interessante” i det store bildet (som f.eks utvalget av de 250 beste filmene på IMDB).

    For å illustrere problemet finnes det en test som heter “the bechdel test”. Den er såre enkel, tre punkter må oppfylles for å bestå: 1) det må være to eller flere kvinnelige personer med navn, 2) som snakker sammen 3) om noe annet enn menn. Forbausende få filmer består denne testen, og det er kjempetrist både for kvinnelige og mannlige seere. Bare prøv den testen på de neste fem filmene du ser. Eller se mer her, på http://www.femistfrequency.com, eller en direkte link til bechdeltesten på oscarutdelingen 2012: http://www.feministfrequency.com/2012/02/the-2012-oscars-and-the-bechdel-test/

    Flott at du skriver om dette!

    [Reply]

    Reply
  9. Bente

    July 28, 2012 01:29

    Jeg oppdaget for litt siden at jeg nesten utelukkende liker musikk med mannlige vokalister (og syntes det var litt pussig) – med hensyn til kommentaren over her. Dessuten er Fargo og Resevoir Dogs er også filmer jeg liker godt! Er det meg det er noe galt med, eller er heldigvis ikke kjønnsverden helt som fryktet? Jeg tror på det siste:)

    [Reply]

    Sotengelen Reply:

    Noen unntak skal en jo ha som bekreftelse på at verden ikke er svart-hvit. ;)

    [Reply]

    Reply
  10. Sotengelen

    July 29, 2012 11:16

    Dette er et poeng jeg ikke har tenkt så mye på, men jeg ser jo at mønsteret er ganske likt i min film/musikk-verden.

    Fint med vekker. Vi er jo alle opplært av vårt samfunn og hvis en ikke blir gjort oppmerksom på skjevheter og svakheter så er det ikke sikkert en legger merke til de.

    [Reply]

    Reply
  11. Tina

    July 29, 2012 15:04

    Veldig interessant at du tar opp dette. Det er virkelig sant at når man først får øynene opp for kjønnsfordeling/stereotypier i film, er det umulig å ikke legge merke til det. For meg som elsker action og “voldsfilmer”, er det alltid en liten bismak på grunn av dette. Det fins heldigvis noen fantastiske unntak, og Fargo vil jeg plassere i denne kategorien. Jeg vil ikke ta oppmerksomheten bort fra temaet i innlegget ditt, for det er svært viktig, men jeg brenner sterkt for Fargo som en foregangsfilm i denne sammenheng. Sannsynligvis mange menn på produksjonsnivå, men denne filmen handler i all hovedsak om Marge, spilt av Frances McDormand. Om du vil kan du lese litt om det her http://feminist.blogg.no/1300194041_marge_den_vanlige_sup.html

    [Reply]

    Reply
  12. Anette

    August 1, 2012 15:47

    Dette begynte jeg å legge merke til, for alvor, for cirka 2 år siden. Etter den tid har dette irritert meg voldsomt – beklageligvis! Det har gått så langt at jeg nå sier konsekvent “nei” til filmer/serier som kun handler om menn. F.eks. Mad man har jeg ikke gitt en sjanse engang, til tross for glitrende tibakemeldinger (godt mulig det er en pupp eller fem i den serien, men fordi jeg er så himla fordomsfull har jeg ikke giddet å sette meg inn i serien). Gubben begynner å irritere seg over dette, det skjønner jeg godt, men på den andre siden: han har ikke giddet se “the kids are alright” heller. Sannsynligvis fordi det er kvinner i hovedrollene. Ja uansett da: jeg er så glad for at det er andre der ute som har samme tanker som meg (til tross for at jeg er litt “voldsom”)!! Så bra:) Og nå er det jo en økende mengde filmer med kvinnelige helter – det liker jeg! Til og med dreamworks tørr slippe en film med kvinnelig hoverolle – revolusjon!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


8 − = zero

CommentLuv badge