Fint å slappe av litt etter ferien

, , 11 Comments

I årevis har jeg hørt småbarnsforeldre puste lettet ut når de kom tilbake på jobb etter sommerferien. Endelig kunne de slappe av litt! Og jeg har tenkt at de jammen måtte være noen ganske kjipe foreldre – tenk å foretrekke jobbing på kontoret fremfor ferie med egne unger!

Vel, skam på meg. For i år var det min tur til å glede meg til ferieslutt og rolige dager på kontoret, med varm kaffe og fullt fokus på voksenting.

Det er ikke det at ferie med egne barn er direkte fælt – jeg har jo tilbragt all tid sammen med mine to favorittgutter i hele verden – men rolig er det jo ikke. Og hvis man i tillegg legger ferien til for eksempel en liten hytte sammen med en haug andre familiemedlemmer, blir det ikke akkurat mer avslappende. Hiv på noen dager med striregn, ti plussgrader og sterk kuling i tillegg, så har du sånn cirka oppskriften på det motsatte av ferieidyll.

I gamle dager pleide ferie å være avslapping, rolige dager med tid til å gjøre akkurat det man ville selv. Lenge av gangen. Med en sjokkaktiv ett-og-et-halvt-åring er ferie høyt og lavt, gode koser og hysteriske raserianfall, halvleste aviser og kald kaffe, avbrytelser, tilrettelegging og planlegging av ting som til syvende og sist ikke går som planlagt likevel.

Jeg blir grusom av for lite egentid. Jeg blir helt oppriktig lite hyggelig å være sammen med. Det er ikke noe jeg er direkte stolt av, men sånn er det engang. Innimellom trenger jeg å puste litt for meg selv, bare være inni mitt eget hode og ikke tenke på noen andres behov. Den alltid tilstedeværende, endeløst oppofrende moren – det er bare ikke meg.

Min barnløse, single kollega kom tilbake på kontoret etter fire ukers ferie og gledet seg til å “brette opp ermene og komme i gang med noe”. Jeg kom tilbake fra ferie og gledet meg til å sitte stille, tenke lange tanker, gjennomføre det jeg planla og drikke varm kaffe.

Noen ganger møter man seg selv i døra så det synger.

(Mammadamen har også skrevet om voksentid i ferien. Jeg blir så glad når jeg oppdager at jeg ikke er alene!)

Illustrasjon: Orange you lucky

 

11 Responses

  1. Camulen

    August 25, 2012 16:36

    Åå, jeg kjenner meg såå godt igjen! Mannen og jeg har begynt å bruke begrepet familietid i stedet for ferie, for ferie er definitivt noe annet enn å tilbringe all tid med barna…;)

    [Reply]

    Reply
  2. Vivi

    August 25, 2012 16:46

    Jeg meg helt igjen. Føler ikke at jeg har hatt ferie i sommer med unntak av en jentetur i juni;-) Min pode er akkurat fylt 2 år og “relativt” aktiv han også;-) Veldig trivelig å tilbringe masse tid med ham men vel så trivelig å være sammen med ham når han har fått rast fra seg litt i barnehagen med barn på egen alder og et opplegg som kun er tilpasset ham og de andre små!

    Så at mor og far gir hverandre frihet og alenetid er gull!!

    [Reply]

    Reply
  3. ylvalia

    August 25, 2012 19:24

    Vi dro to voksne og tre barn fra ett til seks år på fire ukers bobiltur i sommer. Trenger jeg si noe mer? Det var fint på tur, men jammen godt å komme hjem igjen også!

    [Reply]

    Reply
  4. trompetmor

    August 26, 2012 07:57

    Jeg tror ordet “ferie” ikke lenger er knyttet til avslapning, hvile, sol og late dager. Kanskje før, når det ikke fantes biler som man måtte passe barna for, når det ikke var svære svømmebasseng som minsten kunne drukne i men bare vanlige strender som gradvis ble dypere, når det å ha ferie var å bare slippe barna ut på morgenene og du selv kunne suse med kaffekoppen, den tiden barna var fornøyde med å ut på sletta for å sparke fotball og ikke hadde masse forventninger til hva som skulle “skje”. Ferie er ikke lenger det det var syns jeg… nå høres det ut som jeg er hundre år- jeg er ikke det:) men jeg husker litt av feriene fra jeg var lita, og mormor har fortalt masse om deres ferier. Ferie er ikke lenger en komfortsone for voksne som har små barn, eller andre som har noe de skulle gjort og som ikke rekker det ellers i året,…eller for den saks skyld må ta den reisen de har drømt om i hele år.
    Selv feriene våre er blitt en stress-sone.
    Nå er det igjen tid for jobb og hverdagen og jeg tror det er flere enn deg som ønsker det velkomment. Ha en strålende høst – uten ferie..

    [Reply]

    Reply
  5. Liv-Inger

    August 26, 2012 13:00

    Å, kjenner meg sååå igjen! Ferie er stas det. Men i passe mengder. Og helst i godt vær. ;-) Men husk, det blir lettere etter hvert. Ferie med de aller yngste er heftigst. Det blir enklere når man slipper å overvåke dem konstant! For eksempel var vi på klassisk charterferie til Tyrkia i år, med ei på snart 3, ei på 7 og ei på 10. Og vi var mindre slitne etter denne ferien enn da vi var på tilsvarende reise da vi bare hadde ei på 2. For hun på 2 måtte vi løpe etter hele tida. Hun som nå var snart 3 var mye roligere. Hadde stor glede av å leke sammen med søskenene sine i vannet for eksempel. Hun var ikke som en løs kanon å regne. Takk og pris!

    [Reply]

    Reply
  6. Mariann

    August 26, 2012 18:23

    Det er sånn det er! Og angående egentid forstår jeg fullt ut hva du mener. Jeg var nødt til å ta time out med kafétur i striregn den siste uka i ferien, jeg holdt på å gjøre både meg selv og andre vondt. Så da ble det noen timer med kaffe, Aftenposten og minimal sosial kontakt. Det var helt utrolig deilig.

    [Reply]

    Reply
  7. Ellen

    August 26, 2012 21:17

    Hehe, helt herlig! Fint å være sammen, nødvendig å være alene og. Helt enig. Tenke en tanke ferdig, snakke setningen ut. God uke til deg!

    Ellen

    [Reply]

    Reply
  8. Une

    August 26, 2012 21:19

    Trur ungene har det på omtrent samme måten. 4-åringen utvikler økende grad av monster-adferd i løpet av en fire ukers ferie med bare oss foreldre (og en teit baby man ikke kan bruke til noe som helst). Aner ikke hva jeg sendte i barnehagen første mandag etter ferien, men det var veldig gledelig å få min datter tilbake i menneskelig form:)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 1 = three

CommentLuv badge