Fy-ordet feminist

, , 9 Comments

OLYMPUS DIGITAL CAMERAPå søndag sendte Nrk et program som het Fy-ordet feminist og unge jenter har den siste tiden fortalt media at . ”Feminisme er liksom blitt et skjellsord”. I et samfunn hvor det mest av alt gjelder å være pen, slank og populær er det nærmest krise å bli koblet til et ord man forbinder med sinte damer med hår under armene og asymmetrisk sveis. Alle vet jo at feminister er stygge. Faktisk er det derfor man er feminist, fordi man er så stygg og sint at ingen mann vil ha deg.

Denne uka har vi hatt mange gode diskusjoner om både feminisme og morsrolle på bloggens Facebookside. Blant annet har jeg spurt de som følger meg der om de er feminister. Da fikk jeg en del nølende svar. For hva er feminisme? Hvem definerer begrepet? Heidi/Fru Fly skrev dette:

“Det var dette med definisjonen på feminist ja. Det er langt fra alltid jeg føler meg hjemme i definisjonen andre lager for meg. Men jeg vil stadig jobbe for at urettferdige samfunnsstrukturer utjevnes, også kjønnsmessige.

…..

Hvis man ikke klarer å engasjere flere enn de som ‘er ferdige’ med å definere, vil man nok ikke klare å få definisjonen mer relevant og bredere. Catch 22.”

Og det er faktisk helt sant. For det er jo egentlig utrolig trist at det finnes en haug med jenter og damer (og gutter og menn!) som “er for likestilling og alt sånn” men som aldri i livet vil kalle seg feminist (for da er man stygg?).

Da jeg var fersk blogger og skrev mest om singleliv og mine små trivielle hverdagshendelser, fantes det en gjeng bloggere som stadig drev og diskuterte feminisme. Jeg turte aldri blande meg i de diskusjonene, for det virket som at alle de som diskuterte hadde så vanvittig god peiling på det de snakket om. Så jeg fulgte med fra sidelinjen. Men selv om jeg syntes de var utrolig smarte og kunnskapsrike, føltes det aldri som det de diskuterte angikk meg. Dessuten fikk eventuelle nykommere ganske kjapt beskjed om at det de prøvde å bringe til bordet var ferdig debattert for lenge siden. Eventuelt så ble de slått litt i hodet med en eller annen feministisk teoretiker.

Og det er jo ikke en spesielt god metode hvis man ønsker at flere skal stille seg bak feminismen.

Det er ikke sånn at noen har bestemt hva feminisme er (selv om det vel er enkelte ting man stort sett er enige om at feminisme ikke er – som å “heie på andre damer uansett hva de gjør”) . Både i dag og på søttitallet er det store uenigheter mellom de som kaller seg feminister og det er i grunnen bare opp til den enkelte om man åpent vil kalle seg feminist. Men det er et problem at mange som i prinsippet er enige i de fleste av feminismens fanesaker, likevel ikke vil kalle seg feminist. For da er man sint og stygg.

Jeg tror det er viktig at vi som definerer oss som feminister ikke lukker porten etter oss. At vi lar være å sable ned de som ikke har lest alle de riktige bøkene, er åpne på at det finnes ulike agendaer og ulike definisjoner og at vi forsøker å snakke om feminisme på en måte som gjør det relevant for mange.

Og så tror jeg det er viktig at vi aktivt prøver å ta tilbake f-ordet. Vi burde jo være stolte av å kunne kalle oss feminister – bare tenk på alt det man i feminismens navn har oppnådd de siste hundre årene! Kanskje vi kan melde oss på kurs hos homoene – og lære hvordan de omdefinerte ordet homse fra skjellsord til hedersord ved å begynne å bruke det om seg selv.

Feminisme handler ikke om å være sint eller stygg. Det handler om holdninger, verdier og meninger. Om å være stolt av hva kvinnene før oss har utrettet og om å kjempe for frihet og rettferdighet. Høres ikke så skummelt ut likevel, kanskje?

Ha en fabelaktig 8. mars!

Illustrasjon: Jay Morrison

 

9 Responses

  1. Casa Kaos

    March 8, 2013 10:53

    Flott skrevet, som alltid.
    Nå burde jeg sikkert kommet med en smart kommentar, men jeg er fortsatt på det stadiet der jeg følger med fra sidelinjen ;-)
    Uansett, gratulerer med dagen.
    Casa Kaoss siste bloggpost: Q-tips-krangelMy Profile

    [Reply]

    Reply
  2. underveis

    March 8, 2013 11:10

    Jeg kjenner meg igjen i den usikkerheten på å bruke feminisme-begrepet fordi enkelte bruker det som om det er et ferdigdefinert konsept, stigen er dratt opp, andre perspektiver er ikke tillatt. For meg er feminisme – og andre frigjøringsdebatter – nettopp frigjøringsorientert – og da er det merkelig å møte slike “murer”. God oppfordring til å ikke “lukke porten”. Ha en fin dag!
    underveiss siste bloggpost: La denne dagen bli godMy Profile

    [Reply]

    Reply
  3. Lammelåret

    March 8, 2013 14:14

    Jeg tror nok at dersom man bruker et så følelsesladd ord som ‘feminist’ om seg selv, så blir man automatisk til representant for alt det som assosieres med ordet, som ikke nødvendigvis er det man selv er opptatt av, eller kan stå for. Feminister er ikke en ting, men mye forskjellig og mange ulike mennesker med ulike synspunkt. Det i seg selv kan være belastende og gjøre at folk tar avstand fra ordet.

    Jeg kjenner SÅ godt igjen det du skriver om dine første observasjoner av feministiske diskusjoner. Det gjelder mange temaer som tas opp på blogger. De bloggerne jeg kjenner (har fulgt med i tre år) har diskutert temaer som får spalteplass i tradisjonelle medier lenge før de blir diskutert i tradisjonelle medier (“den virkelige offentlighet”). Jeg tror det kan gjør at responsen blir neddempet. Jeg registrerer også en viss utmattelse på temaer som er diskutert opp og ned, men så glemmes det at noen bloggere er nye og kanskje har lusket i kulissene lenge før de selv ytrer seg. Når de endelig gjør det må vi som har vært med lenger være åpne slik at de har lyst til å fortsette å være med. Fant denne interessante artikkelen: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vi_-de-lesbiske-feministhorene-7141369.html

    Altså: Dersom vi skal komme videre kan vi ikke bare diskutere med folk som er i samme livssituasjon som oss selv, som stort sett ligner oss selv, men som har annen bakgrunn, som er i en annen aldersgruppe osv. Vi kan ikke bli ferdig, egentlig, synes jeg, for da kommer vi ikke videre. For min egen del er det lenge siden jeg måtte ta stilling til om jeg skulle få barn og siden om barnet skulle i barnehage osv, men disse valgene betyr mye for samfunnsutviklingen, så selv om det ikke er høyaktuelle temaer for meg personlig, har jeg mange tanker og meninger om tematikken. Jeg tenker at det er vel så relevant som meningen til dem som er direkte berørt akkurat nå. Vi må snakke sammen, fra ulike kanter av livet og landet. Mine meninger er ikke viktigere enn meningen til en barnløs 60-åring eller en ung far på 19.

    Og når det gjelder feminist-skjellsordet så kommer man lengst med saklighet og å ta andre på alvor. Det er jo det vi vil alle sammen: Bli tatt på alvor. Først når vi ser hverandre som likeverdige, kan vi ha fruktbare diskusjoner, tenker jeg.

    Ønsker deg en god dag og håper intervjuet gikk bra!
    Lammelårets siste bloggpost: Bloggserie om livserfaringer: Verdiløs bonusmor?My Profile

    [Reply]

    Reply
  4. MM

    March 12, 2013 02:16

    Er veldig enig med Lammelåret. Tror det er litt for enkelt å påstå at alle som har problemer med å identifisere seg med feminist-begrepet i (Norge i) dag, gjør det på grunn av nevnte sint/stygg-problematikk. Grunnen til at jeg selv velger å ikke kalle meg for feminist, til tross for at jeg har stor respekt for hva bevegelsen gjorde, og hva grener av den fortsatt gjør for både samfunn og individ, er at jeg mener at feministbegrepet ikke tjener sitt formål sånn som situasjonen er i dag (og her er det viktig å presisere at jeg tar utgangspunkt i Norge). Nei, vi har ikke oppnådd full likestilling. Men selv om kvinner på enkelt områder fortsatt kommer dårligere ut enn menn (for eksempel i lønnsspørsmål), tror jeg vi vil oppnå mer av det vi ønsker om vi dropper å snakke om likestilling med utgangspunkt i bare ett av kjønnene. Full likestilling uansett kjønn (og legning, og religion, og opprinnelse), det er noe jeg stiller meg bak ett hundre prosent. Jeg er selvsagt en av dem som har nytt godt av hva feministene kjempet fram på 70-tallet framover, men jeg mener vi i Norge i dag har kommet så langt at det er på tide å snakke om likestilling i stedet for feminisme. Ikke fordi feminister angivelig er stygge og sinte. Men fordi jeg tror det vil bli lettere å kjempe likestillingskampen på denne måten. Det er det flere grunner til, en av dem er assosiasjonene Lammelåret nevner; det vil bli lettere for mange, spesielt unge (og usikre) mennesker å kjempe for likestilling hvis de kan gjøre det uten å bli møtt med alle de latterlige fordommene som feminismebegrepet skjemmes av i dag (noe som delvis kommer av at veldig mye rart er blitt gjort i feminismens navn). En annen grunn er at det faktisk ikke er viktigere med likestilling for det ene kjønnet enn for det andre. Når det ene er undertrykt, som dessverre er situasjonen for alt for mange kvinner i verden, er det i hovedsak dette kjønnets kamp man må kjempe. Men målet må jo alltid være å oppnå likestilling. Jeg har vært så heldig å vokse opp i et samfunn der jeg har følt at jeg har hatt alle mulighetene åpne, selv om jeg er kvinne, så for meg føles begrepet overflødig i dagens Norge. Det må jo kunne sies å være en seier for feminismen.

    Maria Dyrhol Sandvik setter fingeren på en viktig del av problematikken:

    Vi som kallar oss feministar brukar mykje tid på å krangle om kven som er «ekte feministar», om feminsmen berre trivst på venstresida, eller om det er på tide å gje plass til borgarlege feministar i åttande mars-toget.

    Dette er problemstillinger som føles helt irrelevante og meningsløse for mange kvinner (og menn) i dag, og som jeg tror er med på å gjøre at mange føler seg fremmede innenfor begrepet feminisme.

    Det høres lurt ut å ta tilbake f-ordet. Men det kan nok, på grunn av den store uenigheten som tydeligvis finnes, både hos selverklærte feminister og andre, om hva som egentlig er feminisme, by på en del utfordringer.
    MMs siste bloggpost: 124. SithenMy Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Charlotte

    March 13, 2013 13:13

    Jag tror aldrig har jag varit så nära att börja kalla mig feminist som efter att ha läst det här inlägget. För du har så rätt! Varför ska vi böja oss för andras definitioner? Är det inte det som hela kvinnokampen går ut på; att låta kvinnor och män och alla däremellan få vara sig själva – få definiera sig själva?

    Jag vill inte kalla mig feminist, men jag vill inte kalla mig några andra -ister heller. Men nu ska jag fundera på det mer. Det är viktigt, det här.
    Charlottes siste bloggpost: Så här ser den manliga normen utMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så fantastisk å høre! Håper du blogger om funderingene dine :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 1 = seven

CommentLuv badge