Fysisk og psykisk – hva er hva?

, , 18 Comments

Jeg har tenkt litt på dette med fysisk og psykisk sykdom og hva som egentlig er hva. Wikipedia sier at ”Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen” og Caplex sier at psykisk er ” sjelelig, som har med sjelen el. sinnet å gjøre”.

Men altså; hva er det egentlig som ikke har med sjelen eller sinnet å gjøre?

Ta for eksempel kreft. Det handler om ukontrollert cellevekst som man antar at har sammenheng med arveanlegg, alder og miljø – blant annet forurensing, røyking og kosthold. At mange alvorlig syke kreftpasienter sliter med angst og depresjon burde ikke komme som en overraskelse; det å plutselig måtte forholde seg til liv og død på en ny måte gjør selvfølgelig noe med deg. Faktisk er det nettopp psykisk oppfølging svært mange kreftpasienter sier at de savner, men likevel vil ingen påstå at kreft er en psykisk sykdom.

På den andre siden har vi eksempelvis schizofreni, som alle vil være enige om at er en psykisk sykdom. Sentrale faktorer for utvikling av schizofreni er blant annet arveanlegg, alder (de fleste blir syke som unge voksne) og miljø – som for eksempel fars alder, det at mor hadde en infeksjon under graviditeten eller mangel på oksygen under fødsel.

I tillegg har man gjennom hjernescanning observert fysiske endringer i hjernen hos mennesker med schizofreni, blant annet utløser de gjerne mer dopamin enn de normalt sett burde gjøre. Dopamin er en nevrotransmitter som blant annet sørger for at man reagerer på ting som er interessante, viktige eller kritiske. Hvis hjernen utløser for mye dopamin kan man reagere på helt vanlige ting som om de var en krise. Man registrerer også aktivitet i den delen av hjernen som har med språk og tale å gjøre når pasienten rapporterer å høre stemmer, akkurat på samme måte som man gjør når friske mennesker hører noen snakke.

Kort fortalt så ser vi at:

Kreft har biologiske, genetiske og miljømessige forklaringer som fører til økt cellevekst og – ikke sjelden – angst og depresjon. Schizofreni har biologiske, genetiske og miljømessige forklaringer som fører til endringer i hjernen og – ofte men ikke alltid – psykoser og depresjon. For å behandle ukontrollert cellevekst bruker man blant annet cellegift og operasjon, for å behandle endringer i hjernen bruker man medisiner. Og begge pasientgruppene vil antagelig ha godt av samtalebehandling i tillegg.

Ser du likheten? Vis meg den sykdom som bare berører sinnet og sjelen – eller bare den fysiske kroppen. Jeg tror ikke det fins. Selv akne, influensa og magesår påvirker vår psykiske tilstand (noe alle som har hatt en influensasyk mann i huset vil kunne skrive under på), og mennesker med schizofreni har økt sjanse for å utvikle kreft og infeksjonssykdommer som et resultat av de antipsykotiske medisinenes bivirkninger.

Med andre ord; alt henger sammen med alt og et strengt skille mellom psykiatri og somatikk virker meningsløst. Hvorfor er da de sykdommenen som slumper til å bli betegnet som psykiske sykdommer så mye mer skambelagt enn de andre? Det er ingen som vil juge om at de har diabetes, men er du bipolar bør du helst holde det for deg selv (ære være Virrvarr for å gjøre det motsatte!). Det er ingen logikk i dette; det er ikke sånn at det er de sykdommene som ikke kan behandles, som er smittsomme eller selvpåførte som er tabubelagte, noe som kanskje kunne gitt et snev av mening til det hele.

Uansett hvorfor det er sånn, så er det liten tvil om at stigmaet opprettholdes gjennom hvordan vi ordlegger oss. Man er sin psykisk sykdom (er deprimert, er bipolar, er schizofren) mens man har sin somatiske sykdom (har kreft, har diabetes, har Alzheimers). Dessuten snakker man stort sett om to grupperinger av sykdom; du har sykdom og så har du psykisk sykdom (hvis du er heldig – ofte bruker man den mer negative betegnelsen psykisk lidelse) – omtrent i samme leia som at man har band og jenteband. Somatisk sykdom er akseptabelt og forståelig, psykisk sykdom er pinlig og skremmende.

Det er ingen grunn til at det skal være slik. Det gir liten mening å dele sykdom i to grupper, hvor den ene er et gangbart samtaletema i sosiale sammenhenger og den andre skal ties i hjel. Psykisk sykdom er sykdom som tilfeldigvis rammer hjernen i stedet for en annen del av kroppen, og som behandles med kjemisk medisin. Det utløses gjerne av stress – men det gjelder for hjerteinfarkt og magesår også.

(Bildet er stjålet fra aftericarus.com)

 

18 Responses

  1. abre

    October 30, 2008 10:08

    Du har selvsagt helt rett. Hjernen er en kroppsdel, den også. Skillet psykisk/fyskisk skyldes nok at det (fremdeles) er vanlig å tenke på “jeget” (tankene, sjelen, sinnet, whatever) som noe atskilt fra kroppen.

    I tillegg er det veldig lettvint for helsevesenet å ty til begrepet “psykisk” når man ikke finner noe forklaring på symptomer. Da har man liksom skjøvet det hele over i et domene som er så komplisert at ingen kan forvente skikkelige forklaringer. Og derfra er veien ofte kort til å tenke “innbilning”, slik at hele problemet kan avskrives.

    [Reply]

    Reply
  2. Et aktuarliv

    October 30, 2008 10:54

    En annen side av saken er at prognosen er mer kjent for psykisk sykdom. I mange tilfeller kan man vite relativt sikkert når man eventuelt blir frisk, og hva man kan gjøre selv for å forbedre tilstanden sin. For eksempel slutte med røyk og mosjonere mer.

    For psykisk sykdom er det mer usikkert hva prognosen er. Av flere årsaker, kanskje fordi folk er mer forskjellige når det gjelder psyken, eller at vitenskapen ikke er kommet like langt. Hvis man for eksempel får diagnosen schizofreni, så er det ingen som kan si noe om når man blir frisk, hvis man blir frisk i det hele tatt.

    Jeg tror dette kan være en av flere forklaring på at psykiske sykdommer ofte forties. Det er vanskeligere å snakke om noe når man ikke vet hvordan det kommer til å gå. Det synes jeg er en naturlig forklaring, selv om det naturligvis ikke er ideelt at det er sånn.

    [Reply]

    Reply
  3. Frøken Makeløs

    October 30, 2008 11:52

    Abre: Ja, det er nok sant som du sier, men det er et litt kunstig skille. Hvis det hadde gått på mer abstrakte ting sånn som vilje, personlige egenskaper og den slags hadde det kanskje hatt noe for seg. Men når man tar med i vurderingen av alvorlig psykisk sykdom behandles med medisiner, så gir det liten mening.

    Hvis det stemmer at helsevesenet mener man ikke kan forvente skikkelige forklaringer fordi sykdommen er “psykisk” så er det ganske skremmende – og det sier dessuten en hel del om at det trengs mer forskning på området.

    Etaktuarliv: Men det er da mange somatiske sykdommer man ikke kan vite sikker prognose for heller? Og det vil jo alltid finnes forbehold med tanke på om behandlingen virker, individuelle forskjeller osv – og det fins jo prognoser for psykiatriske diagnoser også.

    Jeg tror du er inne på noe når det gjelder hvor langt vitenskapen har kommet. Kanskje er det mindre prestisjefyllt å forkse på psykisk sykdom?

    [Reply]

    Reply
  4. Aberlour

    October 30, 2008 13:15

    For å være frisk må kroppen være i mental og fysisk balanse. Det ene påvirker den andre, yin & yang. Det er jo tross alt snakk om felles kretsløp og et uomtvistelig samarbeid mellom styringsmekanismen (hjernen og sentralnervesystemet) og kropp&sjel/liv&lemmer/ armer & bein. Diagnosen kan treffe et sted, men symptomene kan dukke opp flere steder.

    Likevel er det en mer nennsom jobb å komme seg tilbake i fra diagnosen “deprimert” eller “angst” enn at et brukket ben skal heles, tannverken skal gå over eller at cyster skal permanent fjernes.

    Vitenskapen innenfor medisin og psykiatri er så omfattende at det innenfor hvert fagfelt er like stor prestisje i å forske på “poppise” lidelser som szhisofreni/alzheimer, brystkreft, krybbedød eller en mer effektiv medisinering av hiv-smittede eller overvektige.

    Det er kanskje en digresjon i forhold til temaet du tar opp, men: Det går kanskje mer politikk i hva som får mest statlig og privat økonomisk støtte og som dermed avgjør hvilke fremskritt vi får. Innenfor forskningen så er det så uendelig mye som gjenstår å oppdages at det er en skam at den til enhver tid sittende regjering og trend i tabloidpressen skal ha så stor innvirkning på uviklingen og retningen innenfor forskning. Et av mange brennhete eksempler: stamcelleforskning.

    [Reply]

    Reply
  5. abre

    October 30, 2008 13:17

    Jeg er enig i at skillet er kunstig. Men det henger igjen.

    Når det gjelder dette med mangel på skikkelige forklaringer, tenker jeg på at fysiske plager tilskrives psykiske årsaker. Jeg har inntrykk av at begrepet “psykosomatisk” ofte brukes som om det er en diagnose i seg selv. Gjerne etter at man har brukt eliminasjonsmetoden.

    [Reply]

    Reply
  6. Delirium~

    October 30, 2008 15:05

    Usedvanlig velskrevet og akkurat sånn jeg tenker selv :)

    Og mens vi snakker om meg! La meg ta meg selv som eksempel.

    Eksempel A: jeg har en fysisk sykdom (denne sarkoidosen) som har et fullstendig uvisst utfall. Jeg medisineres ikke, går til kontroll av og til og så skal vi se hva som skjer. Det er en stor sjanse for at jeg vil bli frisk av meg selv om noen år, det er en sjanse for at jeg vil være kronisk syk resten av livet og det er en (bitteliten) sjanse for at jeg dør av sykdommen min. Men sarkoidsen tross sine vaghet er et fullstendig akseptablet samtaleemne.

    Eksempel B: Jeg har en psykisk sykdom (denne depresjonen) som jeg så godt som er frisk av. For meg har denne hatt et ganske standard forløp med medisiner og samtaleterapi med muligheten for å bli frisk. Men dette er ikke akseptert samtaleemne. Det er en sjanse for tilbakefall, men det er det feks av kreft også.

    Eksempel C: I tillegg blir man stigmatisert også i helsevesenet med psykisk sykdom. Jeg har en laboratoriepåvist sjelden sykdom med utslitthet og ledd- og muskelsmerter som vanligste symptomer. Likevel har opptil flere leger vært ubehøvlede nok til å hardnakket påstå i samtaler med meg at det nok er depresjonen min som gir meg psykosomatiske plager. Det at jeg omtrent er frisk av min psykiske sykdom tas ikke med i betraktningen. Engangpsykisksyk-alltidpsykisksyk er måten man blir møtt på. Fra venner i helsevesenet har jeg blitt forberedt på at selv om jeg holder meg frisk fra depresjon resten av livet må jeg regne med at denne diagnose alltid vil forfølge meg.

    [Reply]

    Reply
  7. Et aktuarliv

    October 30, 2008 16:14

    Jeg tror ikke du kan vente å finne et rasjonelt svar på hvorfor verden er som den er vedrørende sykdommer. Veldig mye er basert på myter, fordommer og tradisjoner. Vi lever ikke i en rasjonell verden.

    [Reply]

    Reply
  8. Mr. Walker

    October 30, 2008 21:43

    Som alltid er du observant og har gode refleksjoner. Det er en fryd å lese deg Frøken Makeløs!

    Riktignok skyldes ikke alle former for kreft arv, miljø eller biologi alene. Livmorhalskreft skyldes et virus som kalles “humant papillomavirus” og i tillegg spiller disponering inn her. Min kjære søster døde av dette lumske viruset så alt for tidlig. To uker etter at hun påbegynte cellegiftkuren på radiumhospitalet besøkte jeg henne for første gang og jeg fikk virkelig sjokk. Hun veide bare 49 kg og gikk ikke ut av sengen bortsett fra toalettbesøk. Hun hadde fått en tøff psykisk knekk, tenkte tunge tanker om døden og klarte ingenting. De neste to ukene besøkte jeg henne hver dag mange timer om gangen. Hadde alltid med noe godt å spise og tilbragte måltidene sammen. Passet også på at vi hadde det hyggelig under maten og at vi brukte tid på det. Dessuten tok vi minst to turer utenfor avdelingen daglig. Vi gikk til kantina og foajéen for å få litt luft under vingene. Små ting, men bare det å ha noen hos seg 8 timer i døgnet gjorde underverker. Etter 14 dager var hun oppe i normal matchvekt på 56 kg igjen og kunne bo hjemme en periode etter at første cellegiftkur var over. Hun levde dessverre bare et år til men taklet det psykiske bedre etter hvert. Helt til det siste ivaretok hun en fandenivoldsk innstilling om at hun skulle klare dette. Først når svulsten hadde spredd seg til de vitale organer resignerte hun. Den beskjeden kommer jeg aldri til å glemme. Kreft og psykisk sykdom har utvilsomt mange fellesnevnere.

    [Reply]

    Reply
  9. Frøken Makeløs

    October 30, 2008 22:18

    Aberlour: Ja, hvis man sammenligner med brukne ben så er det klart at det er forkjell. Men hvis vi holder sammenligningene på noenlunde likt nivå hva gjelder kompleksitet og alvorlighetsgrad, så mener jeg at det er mye som er likt.

    Forøvrig enig med deg i at media ikke burde være de som bestemmer hva som skal forskes på og hva slags forksning som skal motta statlige midler.

    Abre: Psykosomatisk er et veldig ullent begrep som absolutt ikke burde brukes som siste utvei når legene ikke klarer å finne noen andre forklaringer. At man reagerer fysisk på psykiske belastninger er da hverken mystisk eller uvanlig, men straks man kaller det psykosomatisk så har man liksom gitt opp å gi noen behandling. Ikke bra!

    Delirium: Takk for strålende eksempler, du burde stått på utstilling med diagnosene dine sånn at folk kan se hvor hvor meningsløs denne oppdelingen er!

    At legene ikke tar deg på alvor fordi du har en depresjonsdiagnose er mildt sagt skremmende, jeg trodde faktisk at verden var kommet lengre enn som så..

    Etakuktuarliv: Nei, jeg tror heller ikke det fins noen rasjonell grunn – og jeg er ikke enig i den teorien du hadde lengre oppi her. Men nå ser det kanskje ut som du ikke er det heller? Så da er vi i det minste litt enige likevel :-)

    Mr Walker: Åh, stas å høre – takk takk! Er ikke arvelige faktorer det å være disponert, mon tro? I mitt hode er det hvertfall det. Anyways.

    Fantastisk historie om søsteren din, takk for at du delte den. Det er ingen tvil om at man trenger folk rundt seg som bryr seg og tar seg tid når man er syk og søsteren din var heldig som hadde deg. Kreft er virkelig skumle greier, det er helt der oppe sammen med husbrann av ting jeg er redd for. Uten sammenligning forøvrig.

    [Reply]

    Reply
  10. Mr. Walker

    October 30, 2008 23:01

    Det heter arvelig disponering så det er selvfølgelig det samme ja. Setningen var kanskje dårlig formulert, mente bare å presisere at en i tillegg til å få viruset måtte ha en disposisjon for denne kreftformen. Mange får nemlig ikke livmorhalskreft selv når de har ubeskyttet seksuell kontakt med en innehaver av humant papillomaviruset. Viruset er ganske utbredt selv om “bare” drøyt 300 personer får livmorhalskreft i Norge pr. år.

    [Reply]

    Reply
  11. Astrid

    October 31, 2008 10:34

    Utrolig godt skrevet, frøken Makeløst. Der lært jeg til og med en del nytt, og det allerede før kl 0930 en vanlig fredags morgen. Takk! Jeg tror faktisk at blant annet denne bloggverden gjør mye med folks forståelse av psykisk syke. Jeg kommer stadig over blogger skrevet av folk med den ene eller andre sykdommen – kanskje det er sånn at man får behov for å skrive ut noen følelser, har mer tid til slikt – hva vet jeg. Jeg lærer i alle fall veldig mye av de bloggene jeg leser, og tar det med meg i real life. Om dette gjelder flere enn meg, så kommer man jo et lite stykke å vei i alle fall..

    [Reply]

    Reply
  12. Frøken Makeløs

    October 31, 2008 20:08

    Mr Walker: Mhm, sånn er det vel med mange sykdommer – man må være disponert og så må det være noe i tillegg som utløser det hele.

    Astrid: Åh, så stas å høre at du lærte noe nytt! Jeg har observert det samme som deg, at det er mange i bloggebyen som skriver fornuftig og åpent om psykisk helse. Det er så bra! Vi trenger mer kunnskap og endrete holdninger om dette området og da tror jeg definitivt informasjon er veien å gå.

    [Reply]

    Reply
  13. Sigrun

    October 31, 2008 23:27

    Jeg pleier å bruke betegnelsen psykisk lidelse, ikke sykdom, men det er ikke fordi jeg stigmatiserer eller ser ned på. Det er fordi jeg ikke ser på det som sykdom, men som (avmakts)reaksjoner PÅ NOE. Psykiske lidelser kan tross alt forstås på ulike måter, selv om det er den medisinske modellen som er den hegemoniske.

    Hva er fysisk, hva er psykisk? Tja. Om jeg har opplevd fysiske/seksuelle (dvs. kroppslige) traumer, kan jeg få psykiske plager, men også hjerneskade dersom jeg var et barn med en ennå plastisk hjerne, selv om hodet ikke ble slått. Jeg kan få kroppslige sykdommmer som følge av traumene, ikke på grunn av vevsskader, men på grunnet av det psykiske stresset. Får jeg en stoffskiftesykdom, som er somatisk, kan denne igjen påføre meg (nye) psykiske plager.

    [Reply]

    Reply
  14. Frøken Makeløs

    November 1, 2008 00:20

    Lidelse høres så fryktelig ut. Ikke det at psykisk sykdom ikke kan være fryktelig, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal kalle det noe annet enn når det er fysisk sykdom. Man er jo syk, uansett.

    Det kan forstås på mange måter ja, og er ofte en kombinasjon av mange ulike faktorer. Men det gjelder jo (som du selv sier) også fysiske sykdommer.

    [Reply]

    Reply
  15. Sigrun

    November 1, 2008 22:46

    Selv har jeg en overgrepsbakgrunn. Men det jeg måtte slite med etterpå ville jeg aldri drømt om å se på som sykt, eller psykisk avvikende. For hva er da “normale” reakjoner på 10-12-15 års gjentatte overgrep i barndommen?

    Folk må få definere seg selv.

    [Reply]

    Reply
  16. Frøken Makeløs

    November 1, 2008 23:33

    Oi, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Annet enn at jeg selvfølgelig er helt enig med deg – det er klart at det kommer en reaksjon på noe sånt, det er overhodet ingenting sykt eller unormalt ved det.

    [Reply]

    Reply
  17. abre

    November 2, 2008 00:50

    Sigrun:

    Det er klart at folk må få definere seg selv. Men jeg har aldri tenkt på at “sykdom” skulle være noen betegnelse på en avvikende reaksjon, tvert imot. Det er vel nettopp naturlige og normale reaksjoner på visse typer påkjenninger. Hvis man utsettes for fysisk vold kan man bli skadet. Hvis man utsettes for bakterier eller virus, kan man bli syk. Likeså hvis man utsettes for sterke psykiske påkjenninger. Helt naturlig og helt normalt.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× one = 5

CommentLuv badge