Gjør leppestiften meg til en dårlig feminist?

, , 18 Comments

Jeg bruker en hel del tid på å polere overflaten. Skrubbe, nappe, fukte, shave, sparkle, lakke og flikke. Stadig mer tid, faktisk. Det er vel en konsekvens av at jeg ser meg selv bli eldre. Huden glitrer for eksempel ikke like vakkert lengre, sånn helt av seg selv.

Samtidig som jeg bruker tid på polering, kaller jeg meg feminist. Hvordan kan det ha seg? Skal ikke feminister være sinte prisippryttere, alltid fremst i toget og alltid eksemplifisere teorien ved sitt blotte selv? Kan man i fullt alvor kalle seg feminist og samtidig frivillig etterleve samfunnets urimelige forvetninger knyttet til ens eget kjønn?

Jeg mener ja. Fordi jeg har vokst opp i dette samfunnet jeg også. Selv om jeg med fornuft og intellekt mener det er prinsipielt galt at kvinner må bruke en hel masse tid på å polere bort og justere ned sitt naturlige utseende, vet jeg også at jeg syns at jeg ser bedre ut med polering enn uten. Og minst like viktig: Samfunnet rundt meg syns jeg ser bedre ut med polering enn uten. Samfunnet syns ikke det er attraktivt med kvinner som lar kroppshåret vokse fritt. Samfunnet foretrekker friske rosa kvinnekinn, plettfri kvinnehud og lange kvinnevipper.

All ære til dem som har frigjort seg fra disse meningsløse kravene, all ære til dem som prioriterer bort polering og i stedet bruker tiden på mer fornuftige ting; skape, tenke, være. Men jeg kommer nok ikke til å legge fra meg leppestiften med det første.

Imidlertid strever jeg etter å vurdere andre menneskers personlighet og bragder uten å bli påvirket av poleringsgraden deres. Og jeg sier mer enn gjerne fra hvis andre gjør det.

At jeg som enkeltindivid har lyst til å sminke meg, er en bagatell. Men hvis jeg vurderes som ukvinnelig, ufresh, uprofesjonell eller urenslig uten sminke, er det et problem.

(PS. Tusen takk til alle dere som generøst har delt amme/flaske-historier etter det forrige innlegget mitt. Jeg er helt overveldet over responsen og vanvittig rørt av det dere skriver. Stor klem til dere alle, tydelig at dette er noe mange har behov for å sette ord på!)

Illustrasjon: Natalie Barrat


 

 

18 Responses

  1. Liv-Inger

    November 23, 2012 10:40

    Jeg er helt enig med deg. Det ene utelukker ikke det andre. Som du sier, vi er vokst opp i dette samfunnet, med det normer og forventninger, også i forhold til kjønn. For meg handler det om personlig velvære. Å la det vokse fritt for eksempel strider imot alle mine prinsipper. Jeg hadde følt meg uvel og utilpass. Er det bra da? Å gjøre noe en selv ikke er komfortabel med for bedre å passe inn i en eller annen bås?

    Godt innlegg, Frøken Makeløs! Fortsett bare med leppestiften, du. :-)
    Liv-Ingers siste bloggpost: Snart gravid? Jeg??! Aldri!!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg er i prinisppet for viltvoksende hårvekst, men jeg har vokst opp i et samfunn som ikke syns det er attraktivt og har etterhvert begynt å mene selv at det ikke er attraktivt. Og da blir det jo vanskeligere å fronte det, ettersom jeg jo – som du sier – ikke er komfortabel med det selv.

    På den annen side: vi burde sikkert i større grad gå aktivt inn for å bryte med alle disse forventningene vi har blitt tillært..

    [Reply]

    Reply
  2. Stinemoor - tanker om livet og samfunnet

    November 23, 2012 10:41

    Hvis du i prinsippet mener at det å polere ansiktet er feil og likevel gjør det fordi samfunnet forventer det, så er det jo selvsagt en viss dobbelmoral i det, i forhold til hva du kjemper for. Jeg mener forøvrig at feminister må da som alle andre kle seg og pynte seg som de vil. Men hvis deres standpunkt er at man ikke skal gjøre det og likevel gjør det, så blir det i mine øyne litt feil!

    Men jeg kan heller ikke se at det å pynte seg skal trenge å ha noe med feminisme eller kjønnsroller og gjøre! Selv liker jeg å sminke og pynte meg, mest for min egen del, slik at JEG selv føler meg bedre! Men selvsagt en del av meg ønsker jo også at andre skal like det de ser, det er jo bare menneskelig og ingenting feil å ønske å være attraktiv overfor andre mennesker! Dette er heller ikke noe som gjelder utelukkende for kvinner fordi de på en absurd måte skal gjøre seg til for det motsatte kjønn eller samfunnet generelt. Detter noe også menn er opptatt av, alle er vi opptatt av å se bra ut, ikke minst føle oss bra med seg selv, og da må hvert enkelt individ finne sine måter å gjøre dette på uavhengig av hva andre måte mene!
    Stinemoor – tanker om livet og samfunnets siste bloggpost: «Arbeiderpartiet – Vi kjører Norge i grøfta!»My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Poenget mitt er vel at jeg som feminist ikke personlig må eller kan bære ansvaret for alle feministiske prinsipper til enhver tid. Jeg lever jo i dette samfunnet og har vokst opp med de samme normene – selv om jeg ser at mange strukturer er skjeve og bør kjempes mot.

    Jeg mener ikke at sminke i seg selv er feil, men at hvorvidt en kvinne sminker seg eller ikke bør være helt irrelevant for hvordan hun vurderes på alle andre områder enn akkurat det at hun har sminket seg.

    [Reply]

    Reply
  3. Charlotte

    November 23, 2012 11:04

    Uten å ha undersøkt det nærmere, slår det meg at pynting og “grooming” egentlig ikke har så mye med dagens samfunn å gjøre, ei heller med kjønn. Smykker, klær, kroppsmaling og hår er noe som blir fremhevet i enhver kultur til enhver tid. Var i Roma i vår og så ufattelig mange antikke statuer av både menn og kvinner med forseggjorte frisyrer og antrekk og flotte kropper, og hos stammekulturer ser vi bilder av overdådige kroppsmalinger og piercinger. Virker mer som et urinstinkt å ta vare på kroppen og utseendet sitt, både for å tiltrekke seg maker og andre, og for å føle seg tilfreds med seg selv.

    Mannen min og jeg bruker omtrent like mye tid på selvpleie, Det jeg synes er mest urettferdig er at han kan ta på seg den samme dressen på hvert ball, bryllup og jubileum, mens jeg må ha ny kjole nesten hver gang!!
    Charlottes siste bloggpost: Christmas Markets and Adjusting Your ExpectationsMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er forsåvidt et godt poeng. Samtidig har det vel ikke pleid å omfatte alle i samfunnet, til enhver tid?

    [Reply]

    Reply
  4. Madeleine

    November 23, 2012 14:45

    For meg ligger kjerneproblemet i dette: hvorfor får pynting oss til å føle oss bedre? Hvorfor? Det er greit at den gjør det, og at man forholder seg til det, men jeg tror det ligger vaner til grunn her, altså “blitt sånn, ikke født sånn”. Jeg hadde perioder i tenåringsårene hvor jeg mente jeg så styggere ut uten maskara. Så da sluttet jeg med maskara, inntil jeg likte mitt sminkefrie jeg. Så ga jeg meg selv lov til å bruke litt maskara igjen.

    Jeg tror det er ekstremt viktig å like seg selv au naturel. For det er klart – hvis ikke du gjør det, så synes det på deg. For meg er dette like mye feminismesak som selvtillit- og selvbildesak.

    Når det er sagt, så synes jo også jeg at jeg blir penere med sminke, så jeg bruker det i blant, gjerne da i kombinasjon med at jeg pynter meg i klærne også. Av og til på dårlige dager. Grensen går når det blir et behov, noe man er nødt til, i stedet for noe gøy som man velger.

    Og jeg er redd for hvilket selvbilde mødre som må ha på sminke før de går ut døra gir videre til sine døtre.
    Madeleines siste bloggpost: Det kommer en dagMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Imponerende! Og helt sikkert noe flere av oss burde gjøre oftere. Heia deg!

    [Reply]

    Reply
  5. T

    November 23, 2012 15:16

    Jeg mener at en som kaller seg en feminist og setter fingeren på at andre velger å skrive blogg om cupcakes og shina hjem iallefall bør være seg bevisst at det kan virke som en viss “dobbeltmoralskhet” når man selv ikke vil forlate hjemmets lune hule uten sparkel og polering.

    Jeg for min del synes det er synd at samfunnet og vi selv stiller krav til oss kvinner om at vi bør kle oss pent og sminke oss for at vi skal kunne føle oss vel. Særlig når det ikke i samme grad er forventet av menn.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg setter mer enn gjerne fokus på strukturer i samfunnet, og det gjelder både sminke og cupcakes. Men på individnivå må folk få gjøre akkurat som de vil. Om jeg vil bake cupcakes eller bruke sminke er det mitt valg – men det betyr ikke at jeg ser at det kan være problematisk på et overordnet nivå hvis veldig mange gjør det samme. For plutselig er det ikke et valg lengre, men en forventning.

    [Reply]

    iruth Reply:

    Jeg stiller meg bak det Frøken Makeløs sier her.

    [Reply]

    Black Orchid Reply:

    Det er vel i like stor grad (om ikke større) forventet at menn skal se ordentlig ut, rene og fine i tøyet. En mann med viltvoksende skjegg blir vel ikke tatt like alvorlig som en som har brukt litt tid på grooming ( i mangel på et godt norskt ord). Vi forventer ikke maskara og sparkel, men trimming av ansiktshår er nødvendig, og tar like lang tid som vår sparkling.

    [Reply]

    Reply
  6. MandagsMor

    November 23, 2012 16:06

    Anerkjennelse og bekreftelse. Det er vel det det vi “shiner” oss for. Gjennom andre får vi bekreftet oss selv, hvem vi er og hva vi står for. Når du stort sett får anerkjennelse og positive tilbakemeldinger for et velstelt ytre, blir det enda viktigere for deg å være nettopp velstelt. Det å kunne ta vare på seg – og vise dette overfor andre, er kanskje en av de viktigste “uskrevne” sosiale reglene vi har? Jeg har ALDRI hørt at noen har fått positive tilbakemeldinger ved å være ustelt…
    God fredda!
    MandagsMors siste bloggpost: Glefsing i kommentarfeltetMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Nei, det er sant. Og kvinner får i stor grad tilbakemeldinger på nettopp utseende, nesten uansett sammenheng. Det er en åpenbar sammenheng mellom det og vår besettelse med klær, sko, sminke, hår osv..

    [Reply]

    iruth Reply:

    Tja, man får vel ikke bekreftelse på at man er “fin” som ustelt, men det kan fort åpne døren for andre komplimenter som ellers ville havnet bak i køen. Jeg vil vanligvis heller ha komplimenter om at jeg laget god mat/er dyktig/ser så glad ut/er morsom/whatever enn “å så fin du er”. Faktisk går det tjue komplimenter av typen “så fin du er” på “du er morsom” for min del :)

    [Reply]

    Reply
  7. Bente

    November 25, 2012 18:15

    Akkurat dette satt jeg faktisk å tenkte på i gårkveld da Gunnhild Stordalen satt meget polert og flott og snakket om miljøvern og sin doktorgrad på Lindmo… Jeg tenkte tanker jeg absolutt ikke vil tenke – og kjente på fordommer jeg ikke vil ha! Selv er jeg glad i å pynte meg, og jeg vil jo ikke at noen skal tenke på dette som en motsetning til min relativt lange utdannelse eller øvrige hjernesirkulasjon….

    [Reply]

    Bente Reply:

    Dette er kanskje litt i andre skalaen enn det du debaterer… men synes kanskje det er like aktuelt den veien…hvilke forventninger en har til de som helt klart er opptatt av utseendet.

    [Reply]

    Reply
  8. Heidi

    December 8, 2012 18:24

    Jeg sminker meg kun noen få ganger i året, og det dreier seg om sånne anledninger hvor jeg føler jeg må vise at jeg ikke er helt utenfor alt som regnes for å være normalt, som når jeg er på julebordet på samboerens arbeidsplass. Det var for øvrig i går, og da jeg var ferdig sminket, syntes jeg ikke at jeg var noe penere, men jeg så at jeg så mer ut som den jeg er forventet å være. Det er slik når jeg ser på andre kvinner også, og jeg tar meg ofte i å lure på hva alt dillet går på bekostning av. Ikke minst blir jeg skuffet når oppegående damer blogger om neglelakk og parfyme – sløsing med hjernekapasitet!
    Heidis siste bloggpost: Ta vare på klærne dine!My Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× seven = 35

CommentLuv badge