Gravide-bonding

, , 18 Comments

Jeg skjønner ikke helt greia med denne gravide-bondingen. Etter gravideyogatimene står damene der og diskuterer termindato og svangerskapsplager og fødested mens de kler på seg gravideklærne sine. Jeg bare kler på meg, og så går jeg hjem. Jeg er jo der for å gjøre yoga, så hvorfor skal jeg diskutere vondter med random damer som tilfeldigvis også har stor mage?

På jobb er vi to gravide. Vi diskuterer jobb. I høst var jeg på kurs og ble sittende ved siden av en annen gravid dame og da diskuterte vi kursrelaterte tema, ikke sykehusvalg og epidural (selv om vi stadig ble referert til som “barselgruppa”. Aaargh). Det er ikke det at jeg ikke er opptatt av graviditeten – hallo, sjekk bloggen min liksom – men jeg er jo interessert i å snakke om andre ting også. Dessuten forstår jeg ikke hvorfor jeg plutselig skal begynne å diskutere helsa mi med fremmede folk.

Verden er full av gravide damer, men det betyr ikke at jeg umiddelbart har så fryktelig mye til felles med dem. Eller er det jeg som er helt fjern her?

Illustrasjon: Pomegranates

 

18 Responses

  1. ithil

    December 21, 2010 19:23

    Jeg tror du rett og slett er en av de få heldige damene som ikke er fortapt i pre-ammetåken :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hmm, kanskje. Regner uansett med at det blir mer sving over bondingen når ungen er ute og jeg er vel plassert i en barselgruppe.. :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Eira

    December 21, 2010 20:05

    Dette kan slå litt begge veier. Første gang jeg var gravid og i permisjon var jeg veldig opptatt av å ikke snakke om babygreier med folk som ikke var gravide eller hadde liten baby. Jeg ville jo ikke at de skulle kjede seg, og jeg ville for all del ikke framstå som en sånn en som ikke kunne snakke om annet enn baby. Jeg har inntrykk av at man blir stemplet som “en slik en” hvis man slumper til å nevne babygreier i en samtale, selv om man ellers snakker om kvantefysikk og den politiske situasjonen i Zimbabwe.

    Vel, siden jeg faktisk ikke kjente noen andre gravide eller småbarnsforeldre ble det til at jeg brant inne med det jeg egentlig kunne trengt å snakke litt med noen om. Nettopp de daglige vondtene, engstelsene og frustrasjonene som dine yoga-gravide diskuterer seg imellom. Og det skal du kanskje ikke holde mot dem. Kan de prate litt med hverandre og finne forståelse og lufte ut litt der, så slipper de å plage resten av omgangskretsen sin. Dermed slipper de kanskje å bli stemplet som sånne fryktelige damer som bare er opptatt av babyene sine.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Nå må jeg bare forte meg å si at jeg ikke holder noe mot noen her, det er bare det at jeg ikke skjønner greia. Joda, klart man har behov for å snakke om graviditeten (i varierende grad, antar jeg), men det er jo også litt begrenset hvor langt man kommer i disse post-gravideyoga-diskusjonene. Selv om man tværer tiden litt så tar det jo uansett bare noen minutter å kle på seg. Så vidt jeg kan skjønne går det mye i termindato, fødested og konstatering av eventuelle bekkenløsninger. Hvorfor det er er meningsfyllt å utveksle denslags info med tilfeldige fremmede forstår jeg ganske enkelt ikke, men altså – hver sin lyst!

    [Reply]

    Reply
  3. Kathy

    December 21, 2010 22:32

    Det er sånn med mange felles interesser føler jeg. Jeg passet en hund i sommer og hver gang jeg gikk tur begynte andre hundeeiere å prate med meg om hundeditt og datt. I begynnelsen syns jeg det var kleint men så ble jeg vant. Senere samme sommer passet jeg nevøen min på 1 år og vi tok en kosedag i parken. Ikke mer enn 20min senere fikk vi besøk av en en dame med en sønn som slo seg ned sammen med oss. Hun satt i utgangspunktet litt lenger bort men hun kom bort da hun så at vi hadde jevnaldrede “sønner”. Det var veldig rart for meg hvertfall. Men jeg tror det blir mer naturlig etterhvert.

    Du finner nok ut av det!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, du har nok rett. Og jeg regner også med at ting blir annerledes når barnet er ute i verden. Da blir jeg nok adskillig mer interessert i å diskutere barneting med nær sagt hvem som helst..

    Vittig å høre at det er samme greia med hundeeiere. Det visste jeg jo egentlig, men hadde ikke kommet på å sammenligne :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Bergmynte

    December 22, 2010 10:05

    Sukk, dette var grunnen til at jeg friket ut etter første treff med barselgruppa. Trivdes ikke med å sitte hos helsesøster med masse fremmede damer og høre om hvor grusomme fødsler og graviditeter de hadde hatt, og hvor mye sting, epidural, lystgass, ekle jordmødre og slemme menn det var rundt om.

    Men så blir det nok kanskje litt som Kathy her sier, at man blir vant til det, særlig fordi barn (selv små babyer!) er veldig interessert i hverandre. Og i babyfasen hadde hvertfall jeg VELDIG behov for å diskutere mat og soving og alt som hører til med likesinnede. Heldigvis hadde jeg andre venninner med babyer og trengte ikke barselgruppa. Hvis ikke måtte jeg kanskje bare ha holdt ut.

    Vil gjerne ha oppfølgingspost om dette når babyen er 2-3 måneder, merker jeg!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hvorfor, hvorfor, hvorfor må en del damer absolutt fortelle om de fæle fødslene sine? Vil de at vi skal gi dem medalje for innsatsen? Vil de skremme oss? Har de ikke noe annet å melde? Dette er nok en ting jeg ikke forstår..

    Jeg krysser fingre for at det finnes hyggelige mødre i den barselgruppa jeg havner i, ser for meg et nærmest utømmelig behov for å diskutere babygreier da. Oppfølgingspost må det så klart bli! :-)

    [Reply]

    Kaffedamen Reply:

    Jeg tror de som har hatt en fæl fødsel snakker om det fordi det var traumatisk for dem. Det er terapi i å dele opplevelser.

    [Reply]

    Reply
  5. Turid

    December 22, 2010 13:16

    Kjenner meg veldig igjen. Har vært igjennom 2 svangerskap og ikke deltatt i noen svangerskapsgrupper. Det gikk helt fint det. Jeg tenker som så at vi som mennesker er forskjellige – og at det er det som gjør at vi oppfører oss ulikt selv om vi er i samme situasjon. Jeg er heller ikke av dem som blir helt tullette bare de ser en baby og må bort å lukte på og løfte opp.
    Vær deg selv du.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, kanskje det bare er det at noen deler mer enn andre – uavhengig av graviditet. Kanskje de pratsomme damene på gravideyogaen er sånne som snakker med fremmede folk overalt, også når de ikke er gravide.

    Jeg syns babyer er søte jeg altså, og vil gjerne både holde og kose og lukte på. Hvis jeg har en relasjon til foreldrene, vel å merke. Ja til å være oss selv! :-)

    [Reply]

    Reply
  6. Tone

    December 23, 2010 13:49

    Hmm, jeg må bare innrømme – jeg fattet interesse for bloggen din først da du skrev om “gravid” tema ( vel og merke på en mer humoristisk og velformulert måte en de fleste gravid-bloggere) .
    Og da vi er i noenlunde samme situasjon, kunne jeg identifisere meg med det du skriver og dermed synes jeg at vi har noe til felles.

    Jeg synes det faller veldig naturlig å begrense gravidprat med ikke-gravide. Problemet med andre gravide er at man blir alt for personlig ( nei,nei jeg vil ikke høre alle detaljer) men dette kommer nok fram grunnet behov for å prate med noen, og da er det mange som synes at en i samme situasjon må være perfekt mottaker !

    Personlig synes det er herlig å blande – gå på jobb, være meg ( glemme magen), være noenlunde oppegående og intellektuell,leve som normalt for dermed å komme hjem, bli kysset på magen av mannen, synke ned i sofaen og lese bebislitteratur, og drømme om det lille vidunderet.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så hyggelig da! Og det holder jeg ikke mot deg. Man blir jo litt umettelig på informasjon om graviditet – men jeg tenker at det er et stykker derfra til å diskutere helsen min med tilfeldige damer med kul på magen.

    Enig i at det er veldig uproblematisk å ikke snakke gravideting med ikke-gravide. Det blir litt sånn at venner spør om at er bra med bebisen og meg og så sier jeg at ja, vi har det fint. Så er vi stort sett ferdige med den saken.

    Skriver under med store bokstaver på den virkeligheten du beskriver til slutt der. JA, akkurat sånn er det her også! :-)

    [Reply]

    Tone Reply:

    Makan, jeg er ikke helt rutinert i denne bloggverden. Var egentlig ikke meningen å oppgi mitt fulle navn, ser kommentaren dukker opp når jeg googler megselv ( strengt tattt ikke nødvendig :-) Har du mulighet til å endre, eventuelt slette ?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Klart det. Bedre nå? :-)

    Reply
  7. landsbyjenta

    December 25, 2010 23:45

    Jeg skjønner godt hva du mener, og tror det egentlig handler om at vi er forkjellige.
    Når det gjelder graviditet og babyer føler jeg det selv sånn at jeg plutselig får masse til felles med andre som er i samme situasjon. Spesielt føler jeg det sånn når jeg snakker med andre som nettopp har fått førstemann.
    Var nettopp på besøk hos ei som hadde fått førstemann, og plutselig hadde vi liksom en veldig felles opplevelse, høres sikkert rart ut, for alle fødsler er forskjellige og alt sånt, men jeg føler det sånn likevel:)
    Med første elsket jeg å snakke om graviditet, og om man liker det eller ikke så tror jeg mange gravide er sånn. Selvfølgelig ikke alle, men mange…

    Men er selvsagt ikke gøy å hele tiden bli sett på som kun en gravid mage, vi er jo fortsatt mennesker med alt det innebærer, he he.
    Lykke til videre i graviditeten, liker bloggen din veldig godt:)

    [Reply]

    Reply
  8. Nettisen

    December 29, 2010 23:30

    Jeg var sånn etter graviditeten. Hvorfor i alle dager skal alle som har født barn fortelle sin historie til meg bare fordi jeg har fått et barn nå? Jeg vil ikke høre de historiene noe mer nå enn jeg ville før. Eneste gangen jeg er glad forr at jeg hadde hastekeisersnitt er når folk spør (og det gjør de merkelig nok) hvor mye jeg revnet. Er det mulig.

    Men jeg var en av de som fikk raseriutbrudd hvis noen tok på magen min uten å spørre. Da tok jeg gjerne på deres mage eller rumpe, så ga de seg raskt.

    Og ja, det er lov å ha andre interesser enn sin voksende mage. Kanskje til og med sunt :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


4 × = four

CommentLuv badge