Hvem er jeg på nettet?

, , 24 Comments

Jeg syns det popper opp nye sosiale nettverk nesten daglig for tiden. I (litt) gamle dager var det liksom bare Facebook og Twitter, nå er det Pinterest og Google+ og Bokelskere og Path, pluss at spill og verktøy også har en sosial dimensjon; du møter jo vennene dine på Wordfeud og Evernote og Spotify også.

Alle disse stedene skal man ha et brukernavn og jeg er like i stuss hver gang. Skal jeg registrere meg med navnet mitt eller som Frøken Makeløs?

Den gangen jeg begyne å blogge (i 2007) opererte alle med nick, jeg kan bare komme på et par-tre stykker (Hjorthen, Vampus og Kristin Storrusten) som jeg faktisk visste hva het på ordentlig. Og det var helt greit. Vi var en fin gjeng med bloggere som krangla og ble forelska, hjalp hverandre og diskuterte så fillene føyk – uten å vite hverandres identitet utenfor bloggverden.

Sånn er det ikke lengre, nå blogger nesten alle med fullt navn. Og det er ikke det at bloggen min er så veldig hemmelig lenger (når både sjefen og svigerfar leser er liksom det toget gått..), eller at jeg ikke vil at folk skal vite hvem Frøken Makeløs er. Men jeg har vært Frøken Makeløs på nettet så lenge at det er det navnet folk kjenner. Det er knapt noen på Twitter som aner hvem Jorunn Stokke er, men det er ganske mange som har hørt om Frøken Makeløs.

Så hver gang jeg skal registrere meg og bestemme brukernavn et nytt sted, så lurer jeg. Hvilke mennesker kommer jeg til å ha kontakt med her? Er det de som kjenner meg som Jorunn, eller de som kjenner meg som Frøken Makeløs? Og det syns jeg ofte er ganske vanskelig å vite før jeg i det hele tatt har begynt å bruke det.

Stort sett ender jeg opp med å være Frøken Makeløs de fleste steder for jeg tenker at nettverket mitt på internett som Jorunn er litt begrenset. Og noen ganger angrer jeg etterpå og føler meg litt dum. Litt sånn; hallo, har hun ikke skjønt at i 2012 så opererer vi med fullt navn på internett? Nick, det er jo bare 2009.

Men jeg har skjønt det altså. Det er bare det at Frøken Makeløs kjenner så veldig mange flere på nett enn det hun derre Jorunn gjør.

Illustrasjon: I am Doom

 

24 Responses

  1. kristin

    February 13, 2012 20:51

    Jeg husker da du ble fan av sivilstatus, og jeg plutselig skjønte at Jorunn Stokke var Frøken Makeløs og jeg ble helt tussete av å vite sannheten…

    [Reply]

    Reply
  2. kristin

    February 13, 2012 21:13

    Jeg har blogget under fullt navn siden 2005… ;) Men det er faktisk noen som har trodd at Storrusten var et kallenavn. Ingen kan jo faktisk hete det!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er sant! Jeg tenker også at Storrusten er bloggnavnet ditt, veldig teit I know. Oppdaterer posten, du må nevnes sammen med Hjorthen og Vampus!

    [Reply]

    Reply
  3. Undre

    February 13, 2012 21:24

    Jeg har bare bestemt meg for å være retroblogger (bare sånn for å prøve å holde på hemmeligheten om hvor kjedelig jeg er RL).

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, retroblogger – veldig bra. Vi trenger noen sånne også!

    [Reply]

    Reply
  4. Sotengelen

    February 13, 2012 21:34

    Jeg har gjort begge deler. Har altså blogg både med navn og med kallenavn. Det gir forskjellig effekt.

    Hvis du ønsker å bevege deg over til ditt “vanlige” navn så kan du jo begynne med å koble det tettere her på bloggen. Så skifte kallenavn på Twitter uten å skifte hele adressen. Etterhvert har du en sammenkoblet profil der alle kjenner begge navn.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hva mener du med at det gir forskjellig effekt? Det vil jeg gjerne høre mer om! Ellers høres det ut som en god metode, var vel noe lignende Mammadamen gjorde, tror jeg?

    [Reply]

    Sotengelen Reply:

    Det er litt vanskelig å forklare. Det kan selvsagt også være påvirket av tematikk i bloggene og ikke bare anonym vs kjent.

    På en eller annen måte føles det som om en blir tatt mer seriøst som anonym. Som om mennesker merker seg en. En er mer spennende, mer tiltrekkenede.

    Det er enklere for mennesker å skrive personlige ting til en. Fordi en regner med at det ikke bli kjent, kanskje. En har jo selv en hemmelighet å beskytte.

    Med eget navn knytter lesere seg mer til en som person. De føler de kjenner en bedre. Det virker i alle fall slik på meg.

    Dette ble rotete. Gir det mening?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    I grunnen litt motsatt av hva jeg hadde trodd.. Hadde vært veldig interessant å høre om andre har samme erfaring!

    Sotengelen Reply:

    Det hadde vært spennende å høre. Kanskje du skulle skrive om det også. ;)

    Mammadamen Reply:

    Interessant diskusjon.

    Ja, jeg koblet mitt virkelige navn opp mot bloggen, og knyttet det også til på Twitter. Det er nå et par år siden, men opplever vel egentlig allikevel samme problemstilling som deg. Jeg tror flere kjenner navnet mammadamen enn Karianne Gamkinn. Og ja, nick føles veldig 2009. Og noen nick, som f eks mammadamen, føler jeg også gir visse begrensninger hva angår autoritet … dessverre.
    Kanskje lager jeg en ny blogg uten nick en dag. Men foreløpig føler jeg mammadamen fortsatt har litt å si:-) Det tror jeg Frøken Makeløs har også, kanskje … ?

    [Reply]

    Reply
  5. Maja H

    February 13, 2012 22:30

    Jeg hadde hatt fullt navn liggende ute på gamlebloggen min en stund, men da jeg i år byttet over til å ha det fulle navnet mitt i URLen min føltes ting med ett litt mer voksent og seriøst. Ikke at det nødvendigvis er feil, for det var veldig riktig for meg, men det var veldig en følelse av at “åkei, nå LEKER vi ikke butikk mere” :)

    Jeg bruker fortsatt MajaPiraja-navnet på Twitter og Pinterest og Instagram og alle de der, men de er alle så koblet opp mot nettsiden min at det tar ca halvannet sekund å finne ut av hvem jeg er uansett. Det var litt sånn som med deg – når jeg uansett er “hun med bloggen” på jobben og når vennene til lillesøstra mi tråler Flickrkontoen min for å finne bilder av henne, da er jo løpet smått kjørt uansett :)

    [Reply]

    Reply
  6. Frøken Makeløs

    February 13, 2012 22:36

    Vi får bare håpe de ikke graver så veldig dypt i arkivet…

    Ja, tenker også at når man virkelig går inn for å lenke nick og navn, da er det seriøse greier. Da leker man ikke lenger litt borte i et hjørne av internett, da er man bloggen med hud og hår.

    [Reply]

    Reply
  7. Pusepilde

    February 13, 2012 23:00

    Vert du, jeg synes det er helt fint å ha nick på nett. Den idiotiske mailadressen min ble opphavet til nicket som jeg har brukt siden 2006. Det er altfor mange som heter Hilde, men bare en pusepilde :P

    [Reply]

    Reply
  8. Sigrid

    February 13, 2012 23:53

    Vel, det har vel ikke vært så veldig hemmelig hva du heter – for nysgjerrige mennesker som meg som gjør et Googel-søk, har dette vært kjent en stund. Jeg tror det er lettere å være personlig når en er anonym, men jeg tror også anonymiteten kan være vanskelig å bevare, og at en uansett bør tenke at alt en skriver på nettet, i prinsipp kan leses av hvem som helst. Etter en del blogglesing har jeg inntrykk av at ganske mange ikke tenker på dette og legger ut både info som gjør dem lette å identifisere og samtidig kan være ganske personlig. Dette er en mine innvendinger mot Twitter, de fleste bruker sitt eget navn, og det jeg skriver da, blir googlbart. Men ikke så mye hjelp til dilemmaet ditt her…

    [Reply]

    Reply
  9. Lammelåret

    February 14, 2012 00:48

    En av grunnen til at jeg bruker nick er at jeg ikke trenger oppmerksomhet rundt hvem jeg er. Ved å bruke nick kommer budskap og tekst i fokus, ikke meg. Sak og ikke person, sagt på en annen måte.

    Nicket mitt er da også lettere å huske og det skiller seg ut, i motsetning til navnet mitt. Jeg vil jo at folk skal lese det jeg skriver og komme tilbake til meg igjen.

    Jeg tror kanskje at en er mer forsiktig når en kommenterer en blogg der eieren viser ansikt og fullt navn, men at det også kan være motsatt ved at den som kommenterer henger seg opp i ting ved deg som er irrelevant for budskapet du ønsket å formidle.

    Det kan også være deilig å skjule seg bak et nick, er ikke alltid en er opplagt til å snakke til verden uten klær. På den andre siden selger nakenhet.. hehe..

    [Reply]

    Reply
  10. Jenny

    February 14, 2012 08:18

    Her er jeg jammen enig med Lammelåret. Mange fordeler ved å blogge under nick. Det blir ofte friere. Man kan tillate seg mer. Noen trenger vern pga jobb feks, ikke alle som kan stå frem med fullt navn uten at det får konsekvenser. Det burde ikke være slik, men det er dessverre.

    [Reply]

    Reply
  11. Graylady

    February 17, 2012 11:29

    Synes du bør beholde Frøken Makeløs uansett om de fleste vet hva ditt egentlige navn er. Jeg synes disse gamle nickene er lettere å huske, dessuten gir de en spesiell klang oppe i mitt trege hode. Jeg liker meg selv som Graylady på nett, men har vel aldri vært anonym.
    Noen ganger kunne jeg ønske meg en blogg, helt anonym, så ingen kunne spore meg, hvor jeg kunne skrevet skikkelig fra hjertet.
    Hvis du vil at Frøken Makeløs venner skal finne deg andre steder er det jo greit å dra med seg navnet videre….

    [Reply]

    Reply
  12. Ege Denne

    February 22, 2012 19:08

    Jeg ser jeg har vært veldig i min verden, for dette har jeg ikke fått med meg.. Sorry.

    Jeg syns du kan beholde Makeløs navnet i tillegg til ditt eget. Feks Jorunn Makeløs etc…

    Jeg kommer til å legge Ege inn i mitt virkelige navn etterhvert, for det FØLES som MITT navn. Og det er og blir Ege Denne på bloggen og evt dersom det skulle skje noe videre på grunn av bildene og greier.

    Så om alle liksom skal ha en blogg med eget navn osv, hva er egentlig poenget med det? Du finner ikke mange firma i real life som har navnet til personen bak. Ta Chill med Tring Grung feks? Og så kommer det jo an på hva du vil med bloggen og alt det andre etterhvert.

    Jeg blir Ege, rett og slett fordi “eg e den eg e”… ;)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


five + 8 =

CommentLuv badge