Hvem vil de vi skal få barn med da?

, , 30 Comments

Nok en gang har en ekspert vært ute i media og predikert at norske kvinner får barn for seint. Det er jo så fryktelig lurt å få disse ungene når vi er i begynnelsen av tjueårene, for det er jo da vi er best rustet for det fra naturens side! Og grunnen til at vi venter så forskrekkelig lenge har helt sikkert med økonomi og studier og selvrealisering og sånt å gjøre. Så hvis vi bare blir litt mindre egoistiske og Staten sørger for å gjøre det økonomisk attraktivt å få barn tidligere, vil vi helt sikkert se mange flere unge mødre drassende rundt på barnevogner både hist og her.

Det forbauser meg at samliv og ekteskap aldri kommer opp som forklaringsmodell. Man snakker om at kvinner fikk barn tidligere for førti år siden – og så slår det dem ikke at det har noe som helst med tidspunkt for stabile relasjoner å gjøre? På sekstitallet var kvinner gift når de var 23 – og det er jo strengt tatt litt enklere å bestemme seg for å få barn når man vet hvem man skal få dem med.

Det er klart, jeg kunne jo tatt meg en liten runde på byen da jeg var på den alderen, så skulle jeg nok alltids greid å bli gravid jeg også. Eller så kunne jeg jo overtalt/lurt studentkjæresten min til å få barn med meg. I begge tilfeller snakker vi alenemødring i årevis, pendling av unger, annehver ferie med og uten avkommet – og etterhvert en situasjon med dine/mine/våre barn. Er dette drømmescenariet til fertilitetsekspertene?

Det jeg lurer på er: Hvem i all verden er disse jentene som i 2009 er godt etablert med mannen i sitt liv som 22-åringer, og som deretter velger å vente et drøyt tiår med samme mann før de finner det for godt å stifte familie? Jeg kjenner dem hvertfall ikke.

Illustrasjon: James Yang

 

30 Responses

  1. Maja Piraja

    July 16, 2009 08:22

    Jeg er 23 og har vært sammen med kjæresten i nesten 8 år, uten at jeg har noe lyst på unge av den grunn. Jeg er nettopp ferdig med universitetet og har ca, tja… 4 tusen på sparekonto for øyeblikket. Vi leier en knøtteliten leilighet, og har ikke nok nok oppdragelseinstinkt i oss til å ta vare på en potteplante en gang. Jeg tror jeg gjør verden en tjeneste ved å ikke dra unger inn i den ligningen :)

    Men sannheten er at hadde jeg hatt penger, god jobb og stor leilighet, hadde jeg fortsatt ikke hatt barn, for jeg har ikke lyst på. DET er det fælt å si, det. Ha livmor uten å ha lyst til å ta den i bruk? Folk ser ut til å synes det er skikkelig provoserende.

    [Reply]

    Reply
  2. Cathrine

    July 16, 2009 09:15

    Jeg er kjenner ingen jeg heller, men nå kjenner jeg i grunnen få som er 12 år yngre enn meg da. Jeg minnes at noen tidligere klassekamerater hadde fått barn da vi var i begynnelsen av tjueårene. Noe som var merkverdig for meg, men dette var jo heller ikke de jeg hadde kontakt med.

    Jeg får representere de kvinner som får barn etter fylte 34!

    [Reply]

    Reply
  3. fru storlien

    July 16, 2009 12:55

    Huff. kan vi ikke få velge selv? Det er forresten ikke alle menn som er klare for fedrerollen i begynnelsen av tyveårene heller, men det er visst ikke så viktig for mannlige forskere å fremheve akkurat den omsorgsdelen.
    Jeg har vært sammen emd høvdinegn siden tidlig i tyveårene, emn er sjeleglad jeg ikke sitter her med en unge i slutten av tenårene.

    [Reply]

    Reply
  4. mykstart

    July 16, 2009 13:21

    Jeg fikk min første Smurf som 36 åring, og er ganske glad for at han ikke dukket opp i livet før den tid. Og har ikke hatt et eneste problem under mine svangerskap. Bortsett fra bekkenløsning med førstesmurfen. Men det har neppe noe med alderen å gjøre. Det var heller ikke vanskelig å få til nummer to i en alder av 38. Det holdt bortimot med å tenke tanken, så var han på plass. Selvsagt var vi heldige.

    Som gravid i slutten av tredveårene leste jeg alle slike store avisoverskrifter med store øyne.. gurimalla jeg er altfor sent ute. I neste avis..sier du det? Barn av voksne mødre blir mer intelligente? Jahaja.. har lettere svangerskap, tyngre svangerskap.. sterkere mentalt, svakere mentalt.. i en salig blanding.

    Men det gikk fint. Og kunne ikke vært annerledes her i gården. Selv om vi ikke holder sammen enda. så samarbeider vi supert om våre to små.

    De fleste 23 åringer er knapt ferdig med utdannelsen sin. Og har neppe fokus på redebygging og ansvar livet ut. Jeg er ganske sikker på at de fleste blir bedre foreldre med å vente noen år. Helt sikker er jeg faktisk.

    [Reply]

    Sarah Reply:

    Kjære deg. Du skriver at du er helt sikker på at man blir bedre foreldre av å vente noen år. Hva mener du med noen år? Og hvordan kan du forsvare påstanden din?

    Er det gitt at alle som er over 30 år når de får barn for første gang er bedre foreldre enn de som er tidlig i 20- åra?

    Jeg undrer meg over kommentaren din. Jeg var 21 første gang jeg fikk barn. Du skriver at 23-åringer neppe har fokus på redebygging og ansvar livet ut. Min erfaring er at fokuset på ansvar kom den dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Til tross for aldreren min, gjorde jeg et valg om å gi alt det jeg hadde av kjærlighet til det lille vidunderet i magen min. Da hun ble født, var jeg absolutt klar for rollen som mor! Ja, jeg gikk glipp av festing og fyll. Jeg hadde et betraktelig mindre nettverk etter at barnet mitt ble født, men jeg fikk raskt et nytt og mer solid nettverk i kraft av å være engasjert mor. Man vokser på rollen som forelder. Jeg tenker at jeg er, og har vært, like rustet til å være en god mor, som mine venninner i 30- årene, som får barn for første gang nå. Det handler bare om å kunne leve med det livet har å tilby. Klart det er tøft å være ung mor, men jeg vet om mange eldre mødre som sliter betraktelig mer enn det jeg gjorde. Dette er individuelt! Jeg synes det er lite gjennomtenkt og veldig stigmatiserende å mene at man blir bedre foreldre om man venter noen år.

    Jeg er utdannet psykolog og har klart meg fint gjennom studiene til tross for at jeg har hatt et, og etterhvert to barn å oppdra. Jeg har god peiling på tilknytning og foreldrefunksjoner, og jobber med dette til daglig. I kraft av å være profesjonell fagperson, med den kunnskapen det medfører, og de erfaringene jeg har gjort meg på dette feltet, er det svært lite som tilsier at det å være unge foreldre er ensbetydende med å være dårlige foreldre. Så lenge man har fått det man trenger i egen oppvekst, og ut fra dette har evne til å gi barn god omsorg, er man godt rustet til å bli gode foreldre. Alt dette uavhengig om man er 21 eller 32!

    [Reply]

    Reply
  5. ithil

    July 16, 2009 13:25

    At verden for øyeblikket er overbefolket ser tydeligvis ut til å gå disse ekspertene hus forbi. Folk burde heller prioritere å adoptere noen som ellers ville vokst opp som analfabet, prostituert og fattig, fremfor å bidra til at Moder Jords kapasitet blir ytterligere sprengt.

    [Reply]

    Reply
  6. articulata

    July 16, 2009 13:52

    Nok en fin bloggpost fra deg :)

    Jeg synes det er på tide å tenke litt nytt her, man vil jo gjerne at norske kvinner skal ta utdannelse også. Tidspunktet for da de fleste havner i klemma, er jo gjerne etter endt utdannelse/før fast jobb. De fleste av mine venninner har vært engstelige for å bli gravide før de fikk landet fast jobb. Da er man fort over 30 før man kan begynne å prøve, i hvert fall gjelder dette oss som tok det gamle hovedfaget som førte til 6 års normert studieløp, men noe lenger totalt for de fleste. Omleggingen til master har kortet ned studieløpet, men klemma med fast jobb/permisjonspenger/sikkerhet for jobb etter permisjon er der fortsatt. Kunne man kanskje her ha sett på en utvidet økonomisk støtte for jenter som blir gravide etter endt utdannelse, men før de har kommet seg skikkelig ut i arbeidslivet? Dette ville være til stor hjelp for mange unge, og ikke minst fjerne press og stress fra unge kvinner i slutten av tjueåra som må ljuge seg gjennom jobbintervjuer hvor det stilles private og intime spørsmål, som man egentlig vet at arbeidsgiver skal holde seg unna. Mitt sluttintervju i et stort medieselskap er et kremeksempel her, hvor mye dreide seg om min mann og hans omsorgsevner. Jeg fikk ikke jobben, og var ganske satt ut av spill. Nå vet jeg bedre, og vet at slike spørsmål må og kan forventes.

    Jeg ser hva mykstart skriver, og respekterer at det for noen blir slik at man krysser over 35 før man blir mamma også, men det er ikke det som er det beste for verken kropp eller barn fra naturens side. Allerede fra fylte 30 begynner fruktbarheten å synke. Videre vet de fleste at man når man nærmer seg slutten av 30-tallet har en økt risiko for å få barn med downs. For meg som har en kronisk (men høyst levelig) sykdom som rammer fruktbarhet, var det uaktuelt å vente til jeg var godt oppe i 30-åra med å bli mamma. Da ble løsningen en minimal permisjonspengeutbetaling, to ganger på rad. Det har vært dyrt for oss, men verdt det. Det er mange jenter der ute som ikke kan knipse med fingrene for så å bli gravide.

    [Reply]

    Reply
  7. Tja

    July 16, 2009 19:06

    Nja, skilt blir nå de som finner partneren sin i midten av 30 årene.

    Dog har man kanskje litt mer balast til å velge bedre enn de i tidlig 20 årene, men så har de i tidlig 20 årene kanskje litt mindre ego som gjør at man kan få ting til å funke.

    Jeg veit ikke jeg, kanskje i mellom 25 og 30 burde være ok, etter studie, men litt tidlig i karrieren.

    Jeg har erfaring fra begge ytterpunktene over og jeg er sannlig ikke sikker på hva som er best. Jeg var nok litt naiv i 20 årene, men ting var lettere å få til å funke, egoet er større nå, men man vet litt mer hva man vil så kanskje valgene blir litt bedre. Og selv om alderen er i øvre skiktet av 30 årene så ønsker vi fortsatt å få enda ett barn.

    Nei… Man får ta det som det kommer og drite litt i hva forskere og politikere mener om det, har man lyst på barn og har funnet den rette så gjør man det, hvis ikke så dropper man det.

    [Reply]

    Reply
  8. Marina

    July 16, 2009 19:44

    Nei! Nei! Du må da forstå at du kan ikke forlange at menn gjør sitt også! Menn har jo overhode ingenting å gjøre med når kvinner får barn. Ikke i det hele tatt.
    Neida.

    Iblant tenker jeg at livet mitt sikkert hadde vært lettere og jeg ville vært mer akseptabel for andre hvis jeg hadde fått etpar lausunger før jeg fylte 25 og gått på sosialen og ropt og skreket om at andre må ta ansvar for meg og ungene mine.
    Men jeg valgte altså å greie meg på egen hånd, og holdningene jeg møtes med er at dette ikke er riktig. Det gir meg rent lyst til å få en Haug unger etter 40 så holdningene mine ikke dør ut med meg.
    Altså, hvis jeg får det til og greier å lure en
    mann til å hjelpe meg litt…

    [Reply]

    Reply
  9. Nekiam

    July 16, 2009 22:31

    Hm. Jeg kjenner fire nittenåringer som holder på å flytte inn sammen med kjæresten, samtidig som de prøver å få barn, jeg.

    Har ikke noen forventninger om at det kommer til å gå bra, da men, de er vel kanskje ikke akkurat veletablerte heller, når jeg tenker meg om.

    Men det høres logisk ut, det du sier. Har ikke tenkt på det på den måten, før.

    [Reply]

    Reply
  10. Irene

    July 17, 2009 00:59

    Godt sagt! Og takk til Erlend for link til interessant kronikk.

    Jeg bor i USA og sett herfra vil jeg jo si at alt ligger til rette for aa faa barn i Norge: lang fodselspermisjon, kontantstotte, barnetrygd, korte arbeidsdager, mye flexitid, lange ferier, relativt god barnehagedekning, billige barnehager, gratis helsetjenester for mor og barn, lov om aa ikke sporre om familieplaner paa intervju (selv om det tydeligvis gjores likevel) og gode offentlige skoler. Ikke for aa undergrave at det kan vaere vanskelig aa faa barn i Norge ogsaa – det er mye lettere enn i stort sett alle andre land i hele verden…

    Det var en lang intro for aa si at siden de okonomiske forholdene ligger til rette, er det tydeligvis folks valg, og det burde vaere helt greit! Forholdene er lagt til rette, men likevel er det mange som velger og vente, og jeg tror det Fr. Makelos sier er helt riktig – man venter ikke fordi man ikke vil odelegge karrieren, eller fordi man ikke er voksen nok, men fordi man ikke har mott den rette og derfor ikke er klar for aa ha barn. Jeg haaper forsaavidt at det at folk venter lenger i dag vil gjore at det blir faerre skilsmisser enn i foreldregenerasjonen.

    [Reply]

    Reply
  11. Major Graaskjegg

    July 17, 2009 02:05

    Jeg kjenner heller ingen som er i et stabilt forhold i starten på 20 årene som venter i 10 år med å få barn. Snekkern og rimidama (som jeg velger å kalle dem) er ofte i stabile forhold tidligere enn oss med reisetrang, stort ego og selvrealiseringsbehov. Derfor får de unger i en alder av rundt 25. Problemet” (mest for statistikken mener nå jeg) er alle dem som er som meg, som skal bare ditt og skal bare datt først. Da får man selvfølgelig barn senere, og noen av oss tenker også “hmmm, hva skal jeg med barn egentlig, nå som alt funker så bra?”

    [Reply]

    Reply
  12. Aberlour

    July 17, 2009 11:33

    Jeg giftet meg da jeg var 23 år og 11 mnd. Mannen og jeg ble kjærester da jeg var 21 etter å ha kjent hverandre siden sommern jeg trasket ut av videregående. Nå er jeg godt passert 28 (og mannen straks 31) og vi har fremdeles ikke barn selv om det “snart er på tide”. Vi er onkel&tante til fem barn i alderen 3 mnd til 17 år og sistnevnte tenåring bor hjemme hos oss i vår 4-roms leilighet. Det er ikke til å stikke under en stol at barn (selv om de gir mye kos og klem og ekstra klesvask) koster uhørvelig mye tid, krefter og penger så når vi i perioder har delt på å være eneforsørgere i vår lille husholdning så sier det seg selv at det må bli et kompromiss i mellom å få ferdig studier og et snev av jobbkarriere før man bestemmer seg for å dele familielivet med egne småbarn og si nei til jobb og karrieretriks som har en egen evne til å dukke opp etter hente-i-barnehagen-tid. Ut i fra vår situasjon så hadde vi kanskje vurdert barn tidligere dersom reglene for hvor mange måneder man må ha vært i *fast* stilling hadde vært annerledes og om det var en mer snedig måte å kombinere småbarnstid med å fortsette å jobbe på. Jeg har ikke lyst til å være borte fra jobben i ett år, samtidig som at jeg jo vil gi den tiden jeg kan til ungene. Det handler jo like mye om at arbeidsgiver må være fleksibel som at staten må være småbarnsvennlig.

    [Reply]

    Reply
  13. Pappaperm

    July 17, 2009 16:51

    Nå vet ikke hvilken ekspert du referrer til som har uttalt seg denne gangen, men det er som regel en eller annen politiker fra KRF. Det jeg ikke forstår, er hvorfor de absolutt skal ha kvinner til å føde i ung alder når det eneste argumentet er “fordi samfunnet trenger flere arbeidshender”. Det blir da ikke flere, effektive arbeidshender av å få barn tidlig? Det blir flere som trenger stønad fordi de ikke har krav på fødselspenger fordi de ikke har vært i arbeidslivet enda. Flytter mannen ut fordi forholdet ikke var godt nok etablert, får kvinnen enda mer stønad. Dette kan da umulig være godt for samfunnet? Hva skal vi med mødre uten utdanning og fedre som dropper utdanning, velger jobb fordi de må betale barnebidrag?

    Jenter; Få barn når dere er klare for det og når dere har en økonomi til det. Alt annet er bare tull. Tro meg, det er ikke billig å få barn. Det koster mer enn du får i barnetrygd.

    [Reply]

    Reply
  14. Suzanne

    July 17, 2009 19:02

    Jeg er enig med Irene jeg: alt ligger til rette for å få barn i Norge. Jeg bor selv i Skottland og her er det IKKE tilgang på så gode ordninger som i Norge (dog vi ligger riktignok bedre an enn USA). Vi har krav på 6 ukers betalt permisjon (!) – alt utover det er opp til hvert enkelt firma. Jeg får 3 måneder, men vet også om firma som har 6 måneder (noe som er regna for å være veldig bra her til lands). En god barnehageplass (man betaler for kvalitet) kan koste så mye som 10000 NOK per måned, og da kjenner jeg at det koker litt over for meg når jeg leser om hvor “fælt” småbarnsforeldre i Norge har det…

    Men nå er det ikke de økonomiske ordningene som er poenget her egentlig, og jeg kunne ikke vært mer enig med Frøken Makeløs: man må jo ha en mann/partner/kjæreste å få alle disse barna med, og ikke minst ha lyst på unger!

    [Reply]

    Reply
  15. Frøken Makeløs

    July 18, 2009 01:51

    Maja Piraja: Du er jo bare 23, du kan jo fint få lyst til å ta i bruk den livmoren din seinere en gang. Det er da ikke unormalt å ikke ha lyst til å få barn (ennå) når man er ung student! :-)

    Cathrine: Det er muligens noe fordomsfullt av meg, men jeg tipper at en del av de folka er aleneforsørgere nå.. Og heia kvinner som får barn etter fyllte 34!

    Caroline: Ja, og ikke minst: La folk få gjøre som de vil!

    [Reply]

    Reply
  16. Frøken Makeløs

    July 18, 2009 12:30

    Fru Storlien: Menn er merkelig fraværende i disse klagene om at nordmenn får barn for seint. Det er liksom bare kvinnene det handler om..

    Mykstart: Det er da enda noe at avisene innimellom også skriver om fordelene med å få barn seint. For det fins jo fordeler også! :-)

    Ithil: Åh, men det er jo så viktig at nettopp norske gener blir videreført! :-)

    [Reply]

    Reply
  17. Frøken Makeløs

    July 18, 2009 12:36

    Aticulata: Det kan sikkert legges enda bedre økonomisk til rette fra statens side, selv om Norge vel er i særklasse internasjonalt. Men det å få barn innenfor litt trangere økonomiske rammer enn optimalt, er likevel noe annet enn å bestemme seg for å barn med en du ikke regner med å tilbringe særlig lang tid sammen med. Alenemødring er vel dessuten en sikker vei til dårlig økonomi i tillegg :-)

    Erlend: Takk for link! Hun tar det vel mer opp som et likestillingsspørsmål, som også er interessant!

    Tja: Har du statistikk som backer opp påstanden din om at de som finner partneren i 30-årene har dårligere skilsmissestatistikk enn de som finner partneren tidligere? Jeg syns det høres rart ut..

    [Reply]

    Reply
  18. Frøken Makeløs

    July 18, 2009 12:41

    Marina: Haha, hvis du hadde fått noen lausunger før du ble 25 så hadde du jo gort samfunnet en så stor tjeneste at da hadde det ikke gjort noenting om du stod på sosialkontoret dagen lang og gaulet :-)

    Nekiam: Se der ja, de fins jo! Krysser fingre for at det går bra med dem alle sammen :-)

    Irene: Ingen tvil om at vi har det utrolig godt i Norge – også i denne sammenhengen. Skilsmisser vil det vel alltid være noen av, men jeg tenker vel som deg – når man venter med å etablere seg så er vel sjansen for skilsmisse og aleneforsørging mindre? Uten at jeg vet sikkert altså.

    [Reply]

    Reply
  19. Frøken Makeløs

    July 18, 2009 12:46

    Majoren: Og ikke alle trenger å få barn, det er jo ikke sånn at man er forpliktet til det på noen måte! Det syns nå jeg da :-)

    Aberlour: Jeg skjønner jo at den økonomiske siden også spiller en rolle. Men dersom det hadde vært slik at dere virkelig hadde ønsket dere barn nå, så hadde dere kanskje fått dem likevel? Eller?

    Pappaperm: Takk for gode poenger! Det var en fertilitetsekspert og ikke en Frp-politiker denne gangen, du kan lese kronikken hvis du trykker på lenken i posten :-)

    Suzanne: Vanskelig å være uenig med deg, det er klart at vi i Norge har det utrolig godt og at staten tilrettelegger på en unik måte for barnefødsler her til lands.

    [Reply]

    Reply
  20. Tja

    July 18, 2009 13:24

    Uhh, nei, jeg må ha uttrykt meg feil, jeg mener det er vel akkurat det samme,

    Tror ikke det er noen forskjell, men litt forskjell på å være bestemt på sine valg å f.eks gå fordi man ikke tror det kommer til å funke vs 20 årene der man tror man skal få det til å funke, men får det ikke til pga dårligere dømmekraft…

    Nei, gir meg med det, kanskje bare jeg som opplever livet sånn…

    [Reply]

    Reply
  21. Poter

    July 18, 2009 22:32

    Jeg giftet meg da jeg var 20, han 23. Nå er jeg 29, han 32 og vi er fortsatt veldig fornøyde med å ikke ha barn. Antakelig er vi de eneste i hele verden som prioriterer slik, det kan virke sånn til tider! Vi utelukker ikke at vi vil få lyst på barn senere, men er som sagt fornøyde med å være oss to. Vi møter en del reaksjoner på det. Eller vi gjør vel ikke det, det er JEG som gjør det. Merkelig nok er det kun jeg som blir spurt om vi ikke skal få barn snart, om jeg er gravid (vel, mannen kan jo ikke være gravid…) og får velmende råd om at vi snart må bestemme oss for det blir bare vanskeligere å bli gravid når man er over tredve. Nå sier foressten mannen her på sidelinjen at han ble spurt i dag om vi ikke skulle få barn snart, av en ekstatisk bestemor ;) Første eller andre gang han har blitt spurt om det, altså. Mens jeg har fått høre det titt og ofte. Kan jo ikke være oppblåst i magen uten at noen spør om jeg er gravid. Synes det er så frekt!

    Ungdomstiden har vel ellers forlenget seg til langt opp i tyveårene, så at folk venter med å få barn, synes jeg ikke er noe rart.

    [Reply]

    Reply
  22. Embla

    July 19, 2009 20:51

    Aah! Herlig – hør, hør! Kanskje kan det ha noe med tidspunkt for stabile relasjoner å gjøre, som du sier – rett og slett!
    Jeg har enda ikke vært i et forhold der jeg følte at det var en god idè å bli foreldre sammen, nei – til det var det altfor mye som gjensto på at vi mestret hverdagene sammen …. sånn, i det minste …
    Jeg er 33, og vet ikke om jeg får bli mor.
    Det er ønskelig – men jeg løper altså ikke ut på byen og velger meg ut en høvelig avlskar … syns du tar opp noe vesentlig for hva Flinke Piker av i dag utsettes for av press. Vel formulert! :) klem

    [Reply]

    Reply
  23. anne - moseplassen

    July 20, 2009 14:41

    ååå, jeg er så enig så enig!
    Det er merkelig hvordan media (og enkelte “eksperter”) ynder å terpe på at kvinner nå får barn senere enn tidligere, og at dette er negativt og at det ene og alene er kvinnens skyld. Det er visst ikke et tema at man gjerne er to om å planlegge barnet, og at mannen dermed er like “skyldig” i denne ufine egoismen kvinnene tillegges når de så gjerne ønsker å ha orden på eget liv og økonomi før de setter nye liv til verden.

    Skulle gjerne likt å se noen si noe reflektert om hvor gamle førstegangsfedre er, samt faktisk se bredt på hva det betyr for samfunnet at alderen på førstegangsfødende går opp. Hva er positivt og negativt med denne trenden dersom man ser på familiestabilitet, barnas beste, de voksnes tilfredshet og samfunnskostnader. Slik som det er nå så dreier gjerne debatten seg om at vi har synkende fødselstall (er nå det egentlig så krise?), og at biologiske klokker tikker (som om vi kvinner over 30 har fått med oss det før..)

    Økonomi er nok et argument for mange for å vente, men det største tror jeg fremdeles er om man føler seg klar for å få barn.

    [Reply]

    Reply
  24. livsnyteren

    July 20, 2009 15:37

    Er enig med det aller fleste her jeg.
    Det er alltid kvinnens skyld. Som om vi ikke er født med dårlig samvittighet i utgangspunkt. Jeg synes den værste av samtlige som har uttalt seg var professoren fra Trondheim som mente at kvinner burde få barn tidlig for å være unge nok bestmødre til å ta seg av barnebarna når de kom!!
    At kvinner skal ha rett på noe eget liv og realisere seg i like stor grad som mannen er tydeligvis ikke viktig. Det er heller ikke viktig at barnet for en trygg oppvekst med to foreldre. Ungene skal bare spys ut så vi får flere samfunnsborgere til å betale inn i statskassa. Jeg blir kvalm!!
    Jeg synes alle må få lov til å få barn når det passer DEM og IKKE samfunnet!
    Vi får bare slå oss sammen i et felles opprop mot barnepresspisset:-)

    [Reply]

    Reply
  25. Frøken Makeløs

    July 23, 2009 15:37

    Kvitveis: Oh my, det var da litt av en artikkel. Ser det er mange som har blogget om den allerede og nå reiser jeg snart på hytta i ubloggbare strøk, men jeg skal ha den i bakhodet og se hva jeg får til. Takk for tips og takk for skryt! :-)

    [Reply]

    Reply
  26. landsbyjenta

    August 1, 2009 22:53

    Jeg er 28 og mor til tre gutter. Fikk førstemann like før jeg ble 22. Var ca midt i studiene, men fullførte og rakk å jobbe litt før andremann kom. Nå er jeg snart ferdig med permisjon med tredjemann, og begynner å jobbe om noen uker.
    Norge har mange supre ordninger for mødre i alle aldre synes jeg. Med eldstemann var mannen hjemme i 8 mnd mens jeg ” studerte”. Jeg fikk lån omgjort til stipend, og han var hjemme med full lønn. Synes det er bra ordninger jeg:)

    Ellers vil jeg si at det er fint å få barn tidlig, men man skal vite hva man gjør. Det koster mye tid, krefter og penger. Men det er absolutt verdt det!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− one = 8

CommentLuv badge