Hvor ble det av alle de kule?

, , 15 Comments

Etter at jeg ble voksen så har jeg bare møtt på en eneste person som har medgått at hun pleide å være en av de kule på skolen. Kort tid etter denne innrømmelsen befant hun seg plutselig på mystisk og forunderlig vis på date med sammen mann som jeg trodde at det var jeg som holdt på å date, og etter det har jeg i grunnen ikke sett noe til henne.

Så hvor ble alle de kule av? Hvorfor møter jeg bare folk som forteller at de på ingen måte var hverken pene eller populære i skoletiden? En stund tenkte jeg at det kanskje handlet om hvilket miljø jeg befant meg i, og frydet meg for eksempel stort ved tanken på at ingen av de der kule folka var å finne blant universitetsstudentene. Tipper de var blitt beauty school dropouts hele gjengen, ja! Hah!

Men selv om jeg nok fremdeles beveger meg i et ganske homogent miljø (kvasi-intellektuelle, pragmatiske-men-fremdeles-littegrann-radikale folk som bor innenfor ring to i Oslo, med stabil økonomi uten å være rike, passelige mengder sosial samvittighet og sånn noenlunde koll på både popkultur og utenriks) så har jeg da vitterlig møtt nok mennesker det siste tiåret til at man skulle tro hvertfall noen av dem kunne fortelle om hvordan det er å være populær i puberteten. Men neida.

Hvor er de hen? Er de døde alle sammen? Har de gjemt seg? Eller er det ingen som lengre tør å innrømme i dannede kretser at de var en av de der populære folka som ingen likte på skolen?

Og så slår det meg plutselig; at selv om det var de som dominerte, selv om det var dem man så overalt og som tilsynelatende var tilstede på alle de riktige stedene – så var det vi, oss andre, som egentlig hadde overtaket. For vi var suverent i flertall. Det bare virket aldri sånn den gangen.

 

15 Responses

  1. Suziluz

    July 21, 2009 10:30

    De två coolaste tjejerna i min klass vet jag faktiskt exakt vad det har blivit av, även om jag inte har träffat dem på säkert… femton, tjugo år. Den ena fick sitt första barn när hon var 18, med samma kille som hon blev ihop med vid 14. Nu vid 33 har hon fyra stycken, fortfarande med honom, och jobbar som personlig assistent till en handikappad. De bor kvar i samma småstad som vi föddes och växte upp i. Den andra tjejen är numera lågstadielärare. Ja, det var väl i skolmiljön hon liksom kom bäst till sin rätt.

    Båda brukar hälsa till mig när de träffar min mamma i matbutiken… trots att vi aldrig var vänner då. Men så går det tydligen när man blir skådespelare trots att man var en tönt. Man får “vänner” i efterhand.

    [Reply]

    Reply
  2. m

    July 21, 2009 11:07

    Den definitivt mest populære jenten i mitt kull, som vi elsket fordi hun var så pen, kul, populær blandt guttene og som vi hatet av de samme grunnene, er lege i dag. Så hun har da klart seg bra.

    [Reply]

    Reply
  3. Kri

    July 21, 2009 12:26

    I fjor var det 10-års jubileum med folk som gikk ut fra ungdomsskolen. Vurderte om jeg skulle dra dit, men fant ut at det var i grunn ingen jeg spesielt opptatt av å treffe (Som jeg da ikke allerede har opprettholdt kontakt med). Men det kunne jo vært litt morsomt å oppdatert seg.

    Tror det var i forgårs jeg kom over en av de veldig pene, kule guttene fra tyskklassen. Han var blitt kunstner, og hadde egen utstilling. But- still looking really G O O D .

    ELlers har jeg inntrykk av at de egenskapene som man blir kul av på ungdomstrinnene: Som er å være tøff, frekk og rappkjeftet, er det som først må kastes av båten senere- og som heller ikke får deg videre opp og fram. Med andre ord: jeg tror at rollene på mange måter blir snudd senere. Man blir kanskje ikke populær av å gjøre det greit på skolen, men senere er det jo disse som inntar de beste jobbene. [SÅsant man ikke hadde i både pose og sekk, slik som kommentator M ovenfor skriver- men det er det færrest av ].

    Hadde vært kult å hatt en ukes reunion” i klasserommet en 10- 20 år senere. Skulle sett om ikke maktforholdene var noe endret. Grelt å tenke på hvordan man kunne la seg seg underkue (og holdes i sjakk) i redsel for hva de “kule” kom til å tenke om undertegnede. Tenk om man kunne gå gjennom ungdomstiden igjen- men med erfaringen og selvtilliten som en voksen. Men det var bare hypotetisk, tror ikke jeg frivillig lar meg bringe tilbake til en slik tid gitt ;-p

    [Reply]

    Reply
  4. Mona

    July 21, 2009 12:40

    Tror grunnen er så enkel at det er veldig få som faktisk følte seg som “en av de kule” i tenårene.

    Det er noe man får bekreftet på reunions flere år etterpå, og gremmes over
    a man ikke skjønte det når det gjaldt!!

    [Reply]

    Reply
  5. Markusm

    July 21, 2009 13:18

    Da jeg var på 10-års reunion for ungdomsskolen, var jeg veldig spent på akkurat det samme. “De kule” og jeg didn’t really see eye-to-eye på den tiden.

    Mulig det er litt barnslig av meg, men jeg la meg på hotellrommet med en god “I won” følelse den kvelden, selv om jeg også synes litt synd på flere av dem som tydeligvis hadde det vanskelig i hverdagen og til og med gav uttrykk for det.

    Når det gjelder videregående, aom Mona nevner, så er det jo klassisk. Der vet ikke de kule at de er det før de blir fortalt det noen år senere, og tenker “d’oh” ;)

    [Reply]

    Reply
  6. astrid

    July 22, 2009 00:33

    Jeg har en kul gjeng i klassen min på universitetet. Føles litt som ungdomsskolen 2, bare at jeg denne gang har rykket opp fra “grå mus” til “en av de som smugrøyker og har andre, spennende venner”, og det passer meg rimelig godt. Trenger man å være kul nå så lenge man har det gøy? I think not.

    [Reply]

    Reply
  7. Mr. Walker

    July 22, 2009 01:33

    Frøkna Makeløs på sitt beste! Alltid morsomt å lese når du har observasjoner å dele med oss :-) Jeg ventet på poenget til slutt, og trodde vel egentlig ikke at du skulle treffe spikeren så stuerent på hodet – men det gjorde!

    [Reply]

    Reply
  8. Fata

    July 22, 2009 02:35

    De kula folka har definitivt blitt mindre kule enn tidligere.

    Jeg var aldri blant de populære, men ikke blant de upopulære heller. Jeg holdt meg til mitt og var fornøyd med det. Jeg har aldri brydd meg en døyt om hvem som var kule og ikke.

    Når jeg innimellom treffer en forhenværende pop person, later det til at de har blitt de mest ydmyke og lettskremmelige med årene.

    [Reply]

    Reply
  9. Prinsesse Villikke

    July 22, 2009 10:01

    De kule fra min ungdomsskole er definitivt ikke så kule lenger. Jeg, som i grunnen var ganske nerd på ungdomsskolen, satt også igjen med følelsen “jeg vant” etter reunion i fjor sommer.

    En annen observasjon rundt det samme temaet er de guttene som plutselig oppdaget i senere tid at “Hei! Jeg tror jammen i meg at jeg er litt kul likevel!”. Syndromet oppstår gjerne blant tidligere halv-nerdete gutter som begynner å studere og oppdager at jentene ikke synes de var så nerdete likevel, for plutselig er du kul hvis du leser mye og får gode karakterer. Disse guttene blir gjerne de verste playerne, og mye verre enn de som i utgangspunktet var kule. Klassisk tendens på mitt studium.

    [Reply]

    Reply
  10. Prinsesse Villikke

    July 22, 2009 10:02

    Ved gjennomlesning nå ser jeg at tendensen var litt dårlig forklart. Men poenget er i alle fall at de blir helt opphengt i sin egen kulhet fordi de aldri var kule før. Og derfor ser de sitt snitt til å ta igjen for alle damene de ikke fikk da de var yngre (og nerdete). Og da blir det en del jenter på en gang.

    [Reply]

    Reply
  11. Kari

    July 22, 2009 18:27

    Vi hadde klassefest ca 15 år etter at vi gikk ut av ungdomsskolen. Fikk da mitt livs sjokk, da jeg ble fortalt at jeg var en av de kuleste jentene i klassen. Har aldri følt meg kul jeg da… ;-)

    [Reply]

    Reply
  12. Benedicte

    July 26, 2009 03:42

    Hehe, morsomt hvordan så mange mennesker i ulike aldre kan relatere til oppdelingen mellom de “kule” og “de nerdete” (eller noe i den duren) fra særlig ungdomsskoletiden.

    Hadde selv tre miserable år på ungd. skolen pga en plagsom jentegjeng som fant det for godt å kalle seg “de kule”. Vi som ikke var rappkjeftede, moteriktige og stordrankere fra 14-årsalderen var “taperne” :p. Fikk min revansje allerede før jeg begynte på jusstudiet, da de færreste av dem i det hele tatt kom seg videre til vgs. Tror ikke det har gått bra med noen fra den gjengen i grunnen. De mest populære guttene og jentene fra vgs går det derimot riktig bra med, etter det jeg vet.

    Prinsesse Vilikke: Kjenner godt igjen det fenomenet du beskriver! Forferdelig! Kan jeg spørre hvilket studium du går på? Synes guttene av typen du beskriver ofte befinner seg på en del av de jentedominerte “myke” studiene på Blindern, som f.eks. sosiologi.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


seven + 3 =

CommentLuv badge