Hvor er frontlasteren, vennen min?

, , 14 Comments

En av de litt uventede konsekvensene av å bli mamma (til en bilgal gutt) er den stadig økende kompetansen på kjøretøy. Og da snakker vi altså både mor og sønn.

Bildebøker med tema kjøretøy nøyer seg nemlig ikke med kategorier som bil, buss, traktor og gravemaskin – neida, vi er på et mye mer avansert nivå. Og dette er altså rettet mot en demografisk gruppe som blir ekstatisk over egen prestasjon når du har bedt dem hente skoene sine og som stort sett ikke makter å formidle mer enn ”mamma”, ”pappa” og ”kjeks” – pluss kanskje ”nei melk” på en heldig dag.

Disse små folka skal av mystiske grunner lære seg ord som veihøvel, beltegravemaskin, brannsjefbil og container-trailer. Man skulle tro det fantes mer interessante og nyttige ord å lære seg her i verden, men nei. ”Kroppen min” og ”Dyra på gården” er ok, men det er ”Min store bilbok” og ”Min første bok om store kjøretøyer” som er toppen av lykke. Og ja – jeg har prøvd å introdusere andre typer bøker, foreløpig uten særlig hell.

Så da sitter vi der og leser og peker. ”Hvor er flyplass-brannbilen?” sier jeg. ”Deeer” sier ungen. ”Hvor er frontlasteren?” ”Deeer!” ”Og hvor er bilfrakttraileren?” ”Deeeeeer!”.

Og går vi forbi en gjeng veiarbeidere, kan mor peke og forklare ting hun aldri har kunnet forklart tidligere i sitt liv: ”Ser du forgraveren, vennen min?” ”Og se, der borte er det en traktorgravemaskin!”

Jeg kjenner at jeg er spent på når denne kompetansen vil komme til nyte. Kanskje jeg burde melde meg på et quiz-lag – har ikke de til enhver tid bruk for folk med unyttig kunnskap?


 

 

14 Responses

  1. Heidi

    November 12, 2012 08:34

    Hehe, min eldste datter var en racer på bilmerker da hun var sånn rundt to år. Og yngstejenta digga dinosaurer. Jeg kan love deg at jeg kan gjenkjenne opptil flere av artene den dag i dag. ;-)
    Heidis siste bloggpost: NovembersangenMy Profile

    [Reply]

    Reply
  2. Une

    November 12, 2012 11:11

    Som norsklærer-student (med et sterkt nerdegen) tenker jeg umiddelbart på hva slags språklig nytte (kanskje ikke mor, men spesielt) poden har av dette: I språksorteringsjobben er det nemlig viktig å kunne skille mellom de ulike nivåene i språkhierarkiet: Feks er “bil” eller “kjøretøy” en hovedkategori, hvor da “personbil”, “dampveivals” og “veiskrape” ligger som underkategorier. Under der igjen finner man bilmerker og delene på nevnte maskineri.

    Med andre ord: Podens valgte tema er irellevant (dog allikevel fascinerende). Det viktige er at han har et tema som engasjerer, og som gjør at språkegenskapene i hjernen hans vokser og koser seg:)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Aha, dette var jo veldig nyttig info! Har prøvd å bruke bilinteressen som inngangsport for annen kunnskap, for eksempel telling (hvor mange hjul har bilen?), farger og størrelse (hvilken bil er minst?). Men veldig kjekt å vite at språkegenskapene i hjernen hans driver og vokser uansett. Takk! :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Cecilie

    November 12, 2012 11:15

    Haha, gøy! Jeg har også en gutt, på akkurat fire år, og jeg har endelig fått lært meg alle planetene i riktig rekkefølge fra sola og hvem som er størst, har flest måner, er av gass (Jupiter og utover) vs stein (Mars og innover) etc – og jeg kan navnet på en tjue-tretti dinosaurarter :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Hanne

    November 12, 2012 14:07

    Nevøen min brukte en bok om norsk flora og fauna som pekebok, med det resultat at han i skolestartalder kunne identifisere omtrent alle planter og fugler vi så i naturen… Veldig anvendelig kunnskap det! Når andre barn sa ‘Se, en pippip!’ svarte han ‘Nei, det er en hettemåke’ :-D
    Jeg har ikke selv lykkes med å flytte interessen over fra dumpere til måltrost for mine egne barn, men kanskje et tips til andre?

    [Reply]

    MandagsMor Reply:

    KUUULT! Småunger som bidrar med FAGKUNNSKAP! :D

    (Når andre barn sa ‘Se, en pippip!’ svarte han ‘Nei, det er en hettemåke’ )
    MandagsMors siste bloggpost: Blog Award!My Profile

    [Reply]

    Reply
  5. fru storlien

    November 12, 2012 16:01

    Vi var også gjennom en slik fase, med det minneverdige resultat av sønnen på tre år marsjerte inn i lekebutikken og i dypt alvor fortalte spretten bak disken at han skulle ha en bløtgjødselspreder.
    At vi fikk kjøpt nevnte tilbehør til traktor skyltes mer flaks enn hjelp fra den ansatte. Og så har vi vært gjennom; dinosaurer, fiskesorter, fotballspillere med nummer 9, amerikanske presidenter og joda, det er litt av hvert man blir oppdatert på. Og plutselig, i en syk setting, kan du snu deg til de bak deg på bussen og si ” nei, nei. Det er ikke en skurtresker, den er en maishøster” eller noe lignende.
    fru storliens siste bloggpost: sånn mødre ( med hund ) ikke gjørMy Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Mari

    November 18, 2012 18:29

    For et fantastisk innlegg med et like underholdende kommentarfelt. Jeg var opptatt av bilmerker selv som liten jente, har også vært innom dinosaurer, kattedyr med hoved tyngde på tigre (og her snakker vi underarter, utryddet eller truet, og demografisk utbredelse) og apekatter. Dessverre forsvinner noe av kunnskapen med årene, men det er veldig gøy å klinke til med det lille som sitter igjen dersom sjansen byr seg.

    Diller hos barn er jo ganske herlig.
    Maris siste bloggpost: SultMy Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


two × = 2

CommentLuv badge