Hvordan snakke med småjenter

, , 8 Comments

I sommer ble jeg kontaktet av journalist Ida Jevne fra Norgesglasset i P1. Hun skulle lage en sak om hvordan man kan prate med småjenter uten å fokusere på hvordan de ser ut – og lurte på om jeg hadde noen tanker om det. Og det hadde jeg jo.

For det er fryktelig fort gjort å bruke komplimenter for utseendet som åpning når man skal snakke med jenter. “Så søt kjole du har” og “så fine hårspenner, er de nye?” bare ramler ut nærmest av seg selv uten at hjernen har rukket å bli koblet på.

Og jeg syns ikke det er greit. Barn gjør stort sett mer av det de får positiv oppmerksomhet for, så jo mer vi voksne fokuserer på utseendet jo viktigere skjønner ungene at det er.

For noen år siden bestemte jeg meg for å snakke med Makeløs Niese om andre ting enn hvor nydelig hun er (for det er hun jo – akkurat som brødrene sine). Vi prater blant annet om skolen, vennene, fritidsaktiviteter, hvilke bøker hun har lest og hva hun har lyst til å bli når hun blir stor (–> olympisk mester. Watch out, verden!)

Er du bevisst på hva du snakker om med småjenter? Tror du det er forskjell på hvordan vi snakker med gutter og jenter – og i så fall hvorfor?

Saken i Norgesglasset kan du høre her. Anbefaler også artikkelen Why I will never tell my niece she is pretty hos MamaMia).

Illustrasjon: Tainara

 

8 Responses

  1. Åshild

    August 5, 2013 19:39

    Du og mange andre unge kvinner (altså så unge at jeg kunne vært moren deres) oppdrar meg! Jeg lover at jeg skal være mer bevisst på hva jeg snakker med barn om fremover.
    Åshilds siste bloggpost: Spor etter murenMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så fantastisk, er veldig glad hvis jeg kan bidra til noen nye perspektiver! :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Ane

    August 5, 2013 22:04

    Veldig fint å lese dette (og flere andre gode tekster om dette), spesielt ettersom jeg får ei datter om noen måneder. Håper så veldig på å klare å la henne forstå hvor mye mer enn utseende hun er!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    At du er oppmerksom på det er jo hvertfall et veldig godt utgangspunkt! Lykke til med overgangen til ny fase av livet :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Carina

    August 8, 2013 14:34

    Så moro at dyktige og reflekterte (skrive)damer som deg blir kontaktet for å uttale seg om viktige saker. Ja, jeg tror absolutt det er forskjell på hvordan vi snakker med gutter og jenter. Det handler vel i stor grad om hvilke (ubevisste) forventninger vi har til de små? Og jeg prøver å være veldig bevist på det selv, både ovenfor min egen datter og andre barn. Men innrømmer at jeg stadig gjør feil, spesielt ovenfor de minste barna i bhg. Noen ganger tenker jeg at det rett og slett har med praktiske årsaker å gjøre.. Det å nevne f.eks kjoler og spenner, er noe håndfast som de små kan forholde seg til. “Har du spenner i håret du da? De var fine.” (Og tilsvarende “har du supermanngenser du da? Den var tøff” , til gutta), blir oftere besvart enn spørsmål om hva de har gjort den dagen. Det blir selvsagt en veldig enkel forklaring. Men jeg merker i hvertfall at jeg oftere tyr til komplimenter ved utseendet til små jenter, enn til større. Skummelt.

    Ja, også er jeg møkklei kommentarer av typen: ” bare vent til hun kan velge klærne selv, da blir det bare tyll og skjørt!” For jeg tenker at vi allerede har påvirket henne i disse valgene, nettopp ved å hele tiden kommentere utseende og klær. Klart man vil strebe etter å være fin da!
    Carinas siste bloggpost: Bare mamma?My Profile

    [Reply]

    Reply
  4. Rullerusk

    August 12, 2013 11:41

    Det er absolutt viktig å ha fokus på dette! Synes det er påfallende hvordan man hele tida omtaler småjenter som søte og smågutter som tøffe. (Jeg legger kanskje ekstra merke til dette fordi jeg har en liten jente som sjeldent er kledd i rosa og derfor hele tida blir tatt for å være gutt. Hun 1,5 år altså fortsatt på stadiet hvor de fleste barn ser helt kjønnsløse ut).
    Jeg tror det er vanskelig å komme helt unna å kommentere klær og utseende, særlig fordi det ofte er en lettvint måte å starte en samtale med et barn man ikke kjenner så godt. Men man kan godt være mer oppfinnsom enn å si søt eller tøff til henholdsvis jente og gutt. Jeg tror jeg aldri sier til datteren min at hun er søt selv om hun er til å spise opp. Jeg kommenterer heller at hun er flink, morsom og sterk. Jenter trenger også å høre at de er tøffe!

    [Reply]

    Reply
  5. KristinB

    August 12, 2013 22:51

    Jeg har alltid vært opptatt av kjønnsosialisering og synes det er et veldig spennende tema. (Og ofte nedslående…) Hvordan vi snakker med barn, hva vi roser, spør om, kommenterer – klart det påvirker dem, det er jo en viktig del av sosialiseringa.

    Har du hørt om Ragnhild Andresen? Hun har undersøkt hvordan voksne i barnehagen snakker til jenter vs gutter. De voksne ble intervjuet i forkant om sine holdninger i denne sammenhengen, og de fleste mente at de behandla kjønna likt, samt at det var viktig å gjøre det. Så ble de observert da, i full åpenhet, og gjett hva – hun fant store forskjeller i hvordan de samme voksne kommuniserte med barna. Typiske ting som at jentene fikk trøst fortere og ble hysjet på raskere mens guttene i større grad fikk individuell anerkjennelse og respons på ferdigheter. De voksne samtalte dessuten mer og lenger med jentene enn guttene. Hun skriver også årsaksforhold, se for eksempel:
    http://kilden.forskningsradet.no/c16878/publikasjon/vis.html?tid=42963&strukt_tid=16878

    Husker ikke om jeg har anbefalt deg boka til Jorun Gulbrandsen tidligere, men hun skriver om kjønnsosialisering i skolen på en lettlest, morsom og tankevekkende måte. Den er virkelig et må-ha hvis du ikke har vært borti den fra før (Er skolen for Kari eller Ronny?). Det skal godt gjøres å ikke få noen aha-opplevelser fra den, og den er ikke bare for skoleinteresserte altså!

    Ellers må jeg bare si at jeg liker særlig godt de innleggene du har om kjønn:-) Jeg begynner nesten alltid å kommentere da, men så blir svaret mitt aaalt for langt og fordi jeg ikke klarer å kutte det ned så blir det ingen kommentar. Men du engasjerer ihvertfall – der fikk jeg endelig sagt det!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for lesetips! Jeg har hørt om forskningen til Ragnhild Andresen og syns det er interessant. Ikke minst fordi utgangspunktet var at de ansatte selv mente de behandlet gutter og jenter likt. Og jeg tror det ofte er slik – at vi går mer på autopilot og gamle holdninger enn vi tror selv. Det er også et greit perspektiv å ha i bakhodet i foreldrediskusjoner av typen “vi har hatt heeeelt kjønnsnøytral oppdragelse, likevel elsker datteren min Barbie og sønnen leker bare med biler”.

    Kjønnssosialisering i skolen har jeg ikke lest om, men det høres ut som en spennende bok! Skal jammen prøve å sjekke den ut, kanskje den fins på biblioteket? Takk for tips!

    Laaaaange kommentarer er veldig velkomne her, så jeg håper virkelig du slutter å sensurere deg selv! :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 3 = nine

CommentLuv badge