Hvorfor jeg blogger om Afrika

, , 7 Comments

Geir har bedt meg om å skrive noe om hvorfor jeg blogger om Afrika, så det skal jeg forsøke å svare på. Nå er det jo sånn at jeg blogger om det som interesserer meg og for noen år siden begynte jeg å interessere meg for Kongo. Før jeg begynte i redde-verden-bransjen så var Afrika bare en stor ukjent klump med land som jeg ikke visste noe som helst om. En kollega av meg fortalte meg nylig om en radikal teori han hadde hørt som gikk ut på at hvis man klippet Afrika ut av kartet og sendte det avgårde ut i verdensrommet så ville det ikke spille noen særlig rolle for majoriteten av oss som ble igjen. De økonomiske, sosiale og kulturelle båndene er veldig mye sterkere mellom de andre kontinentene, Afrika er liksom litt for seg selv. Illustrerende nok så blir det jo ofte omtalt som om det var ett land, ikke 53 ulike stater. Man reiser til Afrika liksom, det er visst ikke så viktig akkurat hvilket afrikansk land man skal til.

Min Kongo-interesse startet med en tilfeldighet; jeg fant ut at det fantes to Kongo-land i Afrika og begynte å lure på hvorfor. Jo mer jeg leste om historien til DR Kongo, jo mer fascinert ble jeg. Vi snakker om Belgias eneste koloni, brutalt styrt av den grusomme Kong Leopold II – et land som er like stort som hele Vesteuropa men som bare har 50 mil med skikkelig vei. Kolonitiden, frigjøringen, diktaturet – det er forferdelig og ekstremt fascinerende. Ofte er det jo sånn at når man begynner å fordype seg i et tema så blir det mer og mer interessant jo mer man leser. Og fordelen med å være Kongonerd er at det er så få i Norge som kan noe som helst om temaet at jeg fremstår som en superekspert selv om jeg ikke er det.

Jeg tror ikke det er mer komplisert enn som så; jeg er interessert i Kongo, derfor blogger jeg om Kongo. Etter noen år i redde-verden-bransjen er det nær sagt umulig å ikke bli opptatt av Afrika – og etter å ha vært der nede på jobbtur (Kenya, Uganda og Zambia) ble jeg enda mer betatt. Det er sant som de sier; etter å ha vært i Afrika så blir man enten forelsket for livet eller så skjønner man aldri helt greia. I’m in luv.

(Bildet er stjålet fra IVG Design)

 

7 Responses

  1. Snåta

    December 23, 2008 10:01

    Selv har jeg vært i Tanzania på ferie i 3 uker – og jeg også elsket det! Har mange venner som både har bodd og reist i forskjellige afrikanske land og de har glødet når de har snakket om det. Nå vet jeg selv hvorfor.

    Og til slutt: God jul til deg, Frøken Makeløs!

    [Reply]

    Reply
  2. Iskwew

    December 23, 2008 10:50

    Jeg har kanskje noe som kunne interessere deg. Jeg har aldri kommet så langt at jeg har skrevet om det. Nemlig om Afrikamuseet i Belgia. En venninne som har bodd i Belgia fortalte om det, og det er visstnok en temmelig makaber affære.

    “Europe’s colonial era was not their finest hour by any stretch of the imagination, but a tribute to it can be found at the Royal Museum of Central Africa in Tervuren, a suburb of Brussels. It is not a history of the Belgian experience in colonialism but rather an exquisite art museum, housed in a palatial building on beautifully landscaped grounds. Within lies one of the most extensive collections of African art, particularly from the vast Congo basin.”

    http://www.suite101.com/article.cfm/european_travel/71042/1

    Museet hadde visstnok utstoppede afrikanere utstilt på et tidspunkt. Belgierne har i veldig liten grad tatt et oppgjør med sin rimelig grusomme historie i Kongo.

    http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4332605.stm

    [Reply]

    Reply
  3. Mr. Walker

    December 23, 2008 20:02

    Synes det er bra du blogger om Afrika siden det er på mange måter er det glemte kontinent. Fikk selv et fadderbarn fra Nigeria i og selv om jeg krysset av for “der behoved er størst” var jeg godt fornøyd med akkurat det.

    Stor juleklem til Frøkna :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    December 23, 2008 21:51

    Snåta: Kunne godt tenke meg en tur til Tanzania ja. Riktig god jul til deg også!

    Iskwew: Jeg har faktisk vært der! Var i Brussel for et par år siden og da tok jeg selvsagt turen til Kongomuseet. Det er (foreløpig hvertfall) eneste gang jeg har skrevet i gjesteboken til et museum, var selvsagt litt provosert (dog ikke overrasket) over det ensidige fokuset på belgiernes tap ifb med kolonitiden. Men det er et praktfullt parkanlegg og absolutt verdt å ta en tur!

    Forøvrig var jeg og hørte på Adam Hoschild da han snakket om sin bok Begrav lenkene og fikk sneket inn et spørsmål om hans forrige bok Kong Leopolds arv om nettopp det at belgierne ikke har tatt et oppgjør med sin kolonifortid. Han mente at det var dette som var det normale for folk og land som har gjort andre urett og at de mange jødemuseene som fins i verden er det som representerer unntaket. Tror ikke det fins noen slave-museer i USA heller, for eksempel..

    Mr Walker: Ja, som Geir påpeker så er det nok ikke så mange av oss. Jeg har fadderbarn i Zambia, dvs jeg er fadder for en barneby der. Hurra for oss og stor juleklem tilbake!

    [Reply]

    Reply
  5. Strikkelaura

    December 24, 2008 01:51

    Jeg er selv betatt og “glad i” Afrika, etter som slekt har bodd der i flere år. I tillegg har noen slektninger byggd flere skoler “der nede”. Mitt første Afrika besøk var i vinter, det var aboslutt ikke det siste.

    God jul ;-)

    [Reply]

    Reply
  6. Mona Myran

    April 8, 2010 23:29

    Så bra at du blogger om Afrika! Jeg har aldri vært i Kongo (eller Rwanda) men blir gjerne med når du bestemmer deg for å reise;-)

    Tenkte å anbefale to bøker om Kongo:

    !) Blood River av Tim Butcher. Han reiser med motorsykkel og kano langs og på Kongofloden i Stanleys fotspor. Veldig tøff fyr. Spennende bok.
    2) Til Kongos indre av Redmond O’Hanlon. Han legger ut på en reise innover i Folkerepublikken Kongo, til en innsjø hvor kongodinosauren etter sigende holder til. Kjempe morsom og veldig intressant.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× four = 16

CommentLuv badge