Hvorfor jeg (innimellom) tør å være modig

, , 24 Comments

57 kommentarer og 200 likes på blogginnlegget. 13 tweets med anbefalinger av innlegget. 55 likes og 46 kommentarer under statusoppdateringen på Facebook. 27 nye likes (and counting) på bloggens Facebookside.

Dette er status etter at jeg bestemte meg for å slutte å smile, tåle og være enig og i stedet skrev det som kom til å bli det mest leste innlegget på denne bloggen hittil. Og det er uten drahjelp eller lenking fra nettaviser eller store blogger. Såvidt jeg kan se på statistikken er dette word of mouth i reneste form, rett og slett veldig mange mennesker som likte det de leste. (Takk!)

Det var flere av dere som takket meg for å være modig og jeg tenkte å skrive litt om akkurat det. Det er nemlig to ting som gjør at jeg fra tid til annen tør å skape og delta i debatt på nettet. To ting som gjør at jeg innimellom tør å skrive engasjerte, spissformulerte og helt ærlige bloggposter:

1. Jeg er overbevist om at jeg er en ganske vanlig kvinne.
2. Jeg har innsett at når mange mener noe om meg, vil det alltid være noen som er uenige. Og at det er helt greit.

Fordi jeg tror at jeg er ganske vanlig, på mange områder fullstendig gjennomsnittlig, så er jeg også ganske trygg på at det jeg tenker, mener og føler er ting som andre menesker også har tenkt, ment og følt. Så hvis jeg skriver om noe jeg har opplevd eller noe jeg mener, så vil det antagelig være noen der ute som kjenner seg igjen.

Med mindre du mener å være et helt ekstraordinært menneske, er det altså ganske trygt å skrive om hva som irriterer deg, gjør deg sinna eller får deg til å le. Sjansen for at noen er enige med deg, er veldig stor.

Det man imidlertid må være forberedt på når man stikker frem hodet, er at det plutselig kan være veldig mange mennesker som mener noe om deg. Og når veldig mange mener noe om deg, er det nesten alltid noen som ikke liker deg. Som syns det du sier er latterlig og dumt eller som er dundrende uenig med deg. Det er en del av pakka. Men hvis det du har sagt er sånn noenlunde fornuftig er det forhåpentligvis flest som er enige.

Ikke glem alle de som er enige når du leser innlegg fra dem som er uenige.

Jeg leste nylig at kvinner er pleasers og menn er performers. Det finnes selvsagt unntak, men for veldig mange tror jeg dette er sant. Kvinner er oppdratt til å bli likt og sørge for at alle har det bra.

Det fungerer åpenbart dårlig i debatter.

Hvis du vil at alle skal like deg til enhver tid, må du passe på at disse ”alle” er veldig få. Da når du tilsvarende få med budskapet ditt. Dessuten må du regne med å bli ganske substansløs.

Jeg ønsker at flere kvinner skal delta i debatter og tørre å si hva de mener. Og jeg ønsker enda mer at kvinner skal slutte å bruke så mye energi på å gjøre alle andre til lags.

Så det kommer nok flere innlegg om dette fremover. Håper dere blir med videre!

 

24 Responses

  1. Anathema

    October 11, 2012 18:57

    Jeg tror du har helt rett i det du skriver om at mange vil kjenne seg igjen i dine bloggposter, og derfor har du en viktig stemme. Bloggen din har gjennomgått en utrolig forvandling siden første gang jeg leste den for snart fem år siden.

    Jeg kjenner ikke til de mammabloggene du skriver om, men jeg har lest nok glansbildeblogger av jenter og kvinner uten barn til å kjenne igjen det du skriver. Det er så mange perfekte presentasjoner der ute at man kan bli helt svett. Jeg synes forresten dette fenomenet er enda mer utbredt i de nyere sosiale mediene som Facebook (mye bilder og lite tekst) og nå i det siste Instagram (bare bilder) – det perfekte forum til å vise frem en perfekt fasade av antrekk og cupcakes. Dette er den såkalte delingskulturen, et ord som gir positive assosiasjoner, men som ser ut til å handle mer om å vise seg frem enn å dele..

    Da en kjent rosablogger ble spurt om hun ikke var redd for å legge press på sine unge lesere ved å fremstille livet sitt som perfekt, svarte hun at livet hennes faktisk var perfekt og at andre fikk tåle at hun var lykkelig. Som om det var det problemstillingen handlet om. Forteller ikke en slik holdning mer enn noe at det er behov for din stemme?

    Men samtidig kan det iblant være vanskelig å finne ut når det er riktig å “heie” og når det er riktig å gi kritikk. Jeg synes også at Ingeborg Heldal har noe for seg når hun sier at det er viktig at jenter heier på hverandre, også de som fremstår som vellykkede. For det er mye grums blant jenter i Norge, det er bare å se kommentarfeltene til toppbloggene på blogg.no (“Du har virkelig lagt på deg ass, og visste du at nesen din ser stor ut fra den vinkelen? Elsker bloggen din forresten.”)

    Jeg har lyst til å lenke til en bloggpost som du skrev for lenge siden, men som jeg fortsatt husker: http://frokenmakelos.com/makeløs-moteblogging/ hvor du irriterte deg over kritikken mot overfladisk moteblogging. I den posten skrev du blant annet: “Hvorfor er det mer ærefullt eller viktig å drive med sinnablogging (som ingen leser) enn med moteblogging?” Jeg tror det var omtrent den samme diskusjonen. Jeg var enig med deg da, men på forunderligvis er jeg enig med deg nå også.

    Det er fort gjort å bli stemplet som sinnablogger når man kommer med kritikk, og som kvinne blir man umiddelbart møtt med Janteloven-argumentet. Men samtidig er det bekymringsfullt at virkeligheten ser ut til å bli stadig mer redigert etter hvert som mulighetene for å redigere den øker. Om vi påvirkes? Selvfølgelig gjør vi det, akkurat som vi påvirkes av mote- og livsstilsblader. Men det er mye lettere å kritisere et blad enn en personlig blogg, som en mammablogg eller rosablogg alltid er, for bak sitter det et enkeltmenneske og tar seg nær av kommentarene.

    Vet ikke helt hva konklusjonen blir… antagelig at jeg liker bloggen din og synes du tar opp interessante spørsmål på en hensynsfull, balansert måte. Du har utviklet en unik, sterk stemme, og nå ville jeg ikke nøle med å beskrive deg som både sinnablogger og feministblogger – begge deler er for øvrig hedersbetegnelser i min bok :D

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Oi, takk for lang og veldig interessant kommentar!

    Enig i at hvertfall deler av delingskulturen handler mer om å vise seg frem enn om å dele. Derfor er det kanskje riktigere å snakke om en poseringskultur?

    Godt eksempel og veldig glad du mener det er behov for min stemme! En del rosabloggere har blitt forsøkt ansvarliggjort for konsekvensene av alt det lykkelige av pressen. Noen av dem er sitt ansvar bevisst, andre ikke. Men de fleste (av oss andre) er såvidt jeg har skjønt enig i at rosabloggerne bør skjønne at de er rollemodeller for sine lesere. Men av en eller annen grunne gjelder det visst bare for rosabloggerne..

    Jeg mener ikke at man ikke skal heie på damer. Og all den tid mange damer kanskje trenger å heies litt ekstra på for å for eksempel delta i debatter, heier jeg veldig gjerne litt ekstra på damene. Men jeg mener likevel at det ikke er det feminisme handler om. Feminisme for meg er å prøve å identifisere og fjerne de strukturene som gjør at mange damer trenger å heies ekstra på.

    Jeg har fundert litt på dette med utseendehets og det eksempelet du har er jo vanvittig bra. Jeg tror mye handler om at kvinner – uansett hva vi gjør – blir bedømt etter utseendet. Da er det jo naturlig at det er det som blir fokus når man skal prøve å kritisere hverandre også. Det hadde jo vært utrolig mye bedre om vi – hvis vi nå først skulle kritisere hverandre – kunne hatt fokus på prestasjoner eller meninger eller holdninger. Noe det går an å argumentere litt mer saklig mot. Men så blir det utseendet i stedet. Det er utrolig trist og for meg et bevis på hvor viktig utseendet er i en kvinnes liv. Og så syns jeg den avslutningen med “Elsker bloggen din forresten” er et fantastisk eksempel på konsensusorienteringen og pleaser-tendensene hos mange jenter/kvinner.

    Hehe, en av de klare ulempene med å skrive blogg (over lang tid) er at man kan gå tilbake i arkivet og arrestere meg på at jeg mente noe annet før i tiden. Nå føler jeg meg ikke arrestert av deg altså, så takk for det :-) Og den posten du trekker frem er heller ikke av de verste, det fins garantert andre ting baki der som jeg er mer uenig i. Strengt tatt ser jeg ikke det som et problem, jeg tenker at det er helt naturlig at jeg har forandret meg og endret syn på en del ting på fem år. Heldigvis, ellers hadde jeg jo ikke lært noe nytt på alle de årene!

    Men altså. Den posten er skrevet i 2008, akkurat da motebloggerne begynte å gjøre seg store. Og da var det en del av de som hadde blogget en stund som slang med leppa og mente at motebloggerne blogget på “feil” måte. Jeg mener å huske at det var det dette handlet om. I tillegg til at jeg selvsagt var irritert på at min interesse for mote ble avskrevet som feil og overfladisk mens andre ting (data, fotball..) av en eller annen grunn ikke var det. Det var vel en variant av den klassiske med at menn er normalen og kvinner er avviket.

    Jeg er som du kanskje skjønner også på forunderlig vis enig med meg selv både da og nå. Hvertfall delvis.

    Det er faktisk ganske merkelig å tenke på at jeg nå kanskje er en sånn sinna-blogger. Jeg husker bloggdebattene på den tiden og at jeg alltid syntes feministdamene var skumle og litt uforståelig sinte, men at jeg alltid hadde nesegrus respekt for dem. Synd at mange av dem har lagt opp bloggingen nå, det var dyktige og smarte damer!

    Utrolig glad for at du mener jeg klarer å ta opp ting på en hensynsfull og balansert måte. Det er noe jeg virkelig forsøker på – men du har sikkert fått med deg at ikke alle er enige i at jeg får det til. Takk for mange interessante poeng – og for at du drar de lange linjene!

    [Reply]

    Reply
  2. Casa Kaos

    October 11, 2012 21:03

    Jeg har også opplevd å få massiv kritikk. Eller, det føles i hvert fall slik. Når man får 20 negative kommentarer, glemmer man tvert de mange hundre positive man har fått tidligere. Det er er så lett å henge seg opp i det negative. Jeg måtte virkelig skjerpe meg og begynne å tenke som du. Når jeg stikker hodet fram, vil det alltid være noen som ikke liker meg og det jeg mener. Og det er helt greit.
    Men det er klart det er en merkelig følelse å oppleve at folk ikke liker en. I hvert fall når det blir så åpenlyst. De fleste går jo gjennom livet og prøver å være høflig og grei og bli likt av flest mulig.
    Casa Kaoss siste bloggpost: Minste motstands veiMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er litt for lett å fokusere på de som er uenige, å gi dem kanskje ufortjent mye plass og oppmerksomhet. Samtidig som det jo er der man potensielt kan lære noe og utvide horisontene sine.

    Jeg tror jo at hvis man vil oppnå noe, eller hvis man har noe man syns er viktig at verden får høre, så vil man nærmest uunngåelig også oppleve å ikke bli likt. Det er klart at man som hovedregel skal være høflig og behandle andre ordentlig, men at alle skal være enig med meg hele tiden – det orker jeg ikke streve etter lengre.

    [Reply]

    Reply
  3. ca.strømsnes

    October 11, 2012 21:37

    Jeg er enig i at man burde være ærlig, men det er noen ganger forbanna vanskelig å være ærlig. “Kva har du på hjartet” står det i den hvite ruten på min Facebook side og det kunne det gjerne stått på bloggen min også for jeg skriver om det jeg har på hjertet, og noen ganger så er det uten så mye substans, men ord, vendinger og bilder som kan gi små glimt fra min hverdag. Noen ganger byr jeg mer på meg selv og forteller om ting som kan gi en liten knute i magen når jeg trykker “post”. Ikke fordi jeg er redd for å ikke bli likt, men fordi det er skummelt å gi mer av seg selv enn man kanskje hadde tenkt. Det er noen ganger veldig skummelt.

    Det er ikke alle bloggere som er ute etter å skape de store debatten. Noen av oss liker bare å skrive, å dele litt, å bruke ord og skape setninger. Jeg er nok en av dem som først og fremst liker det med å skrive for skrivingen sin del.
    Det er plass til oss også, tenker jeg ;)
    ca.strømsness siste bloggpost: Innenfor og utenfor normalenMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er ikke alltid det er nødvendig å være ærlig. Ingen kan være ærlig hele tiden, eller bør det for den saks skyld. Men jeg tror at mange av oss kunne hatt godt av å tøffa oss opp litt og sagt fra hva vi mener. Ikke bare på nettet – eller ikke på nettet i det hele tatt – men i livet generelt. Det gjelder alt fra samfunnsengasjement til personlige preferanser og lønnsforhandlinger.

    Du har selvsagt helt rett og jeg ser at innlegget kanskje kom skjevt ut. Det kan jo leses som at jeg vil at alle skal bli sinna-bloggere (hoho) og det blir jo helt meningsløst. Soleklart at blogger som din også trengs!

    [Reply]

    ca.strømsnes Reply:

    Jeg liker sinna-bloggere, men jeg tror ikke jeg har det i meg, hver dag, hehe ;)

    Jeg tar det ut i andre fora, som ved å synge høyt i dusjen kun for å plage naboen… Lang historie. Kommer kanskje en bloggpost om det en annen dag, hoho!

    God helg!
    ca.strømsness siste bloggpost: Innenfor og utenfor normalenMy Profile

    [Reply]

    Reply
  4. Elisabeth, Innerst i veien

    October 12, 2012 00:01

    Det er artig og givende med diskusjoner. Synes det er flott at du er engasjert og “stikker fram hodet”, beundringsverdig at du ikke ligger våken om natta og tenker på alle de som tydeligvis er uenige med deg på ett eller annet plan.

    Og det er sant som ca.strømsnes skriver over her, ikke alle er ute etter å skape heftige debatter. Vi har alle en misjon og det er plass til oss alle. I det virkelig liv er jeg tøff, står på krava, diskuterer og forhandler, i bloggen blir det stort sett mindre viktig fjas.

    Takk for interessant lesing.
    Elisabeth, Innerst i veiens siste bloggpost: Internasjonal interessant lunsj?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg ligger mye våken om natta for tiden, men det er fordi mannen har halsbetennelse og snorker som et uvær. Har faktisk campert på lekemadrassen i stua de siste nettene (nå er han og broren på hytta for å stenge den for vinteren og jeg gleder meg til en hel natt i egen seng! :-)

    [Reply]

    Reply
  5. MandagsMor

    October 12, 2012 08:08

    Som det påpekes (mildt) over her – man forandrer seg gjennom årene, får en annen eller bare mer nyansert mening. Også en blogger vil utvikle seg etter hvert.
    Den første bloggen min var ganske overfladisk, pustet i overflaten av ting som opptok meg. Noen elementer av den går igjen i MandagsMor-bloggen, men nå går jeg i mer i dybden og tør å si min mening høyt.
    Jeg har beholdt den bloggen som var den første jeg startet med og bruker den fortsatt (q-tips.blogspot.com). Noen ganger tar jeg emner derfra og skriver om dem på MandagsMor.
    Gamlebloggen min er forsiktig og skraper bare i overflaten, men du kan ane noen samfunnskritiske og politiske meninger i de korte tekstene.
    Utvikling er et sunnhetstegn. Mange av de som i dag blogger om det trivielle, glaserte tema, vil utvikle seg som bloggere i årene som kommer. Flere vil delta i debattene, tørre å by på seg selv.
    Du skriver: “Jeg ønsker at flere kvinner skal delta i debatter og tørre å si hva de mener. Og jeg ønsker enda mer at kvinner skal slutte å bruke så mye energi på å gjøre alle andre til lags.”
    Er det ikke kvinners naturlige instinkt å “gjøre til lags”, legge til rette, yte omsorg og passe på at alle har det bra – og å verne om familien? Vi er redde for å utlevere oss selv, utsette oss for “fare” – bli vurdert og kritisert. Jeg er for eksempel anonym på bloggen min – du kjenner meg bare som MandagsMor. Fordi jeg verner om barna mine som er i en svært sårbar alder – på spranget inn i tenåringsliv. Deres velbefinnende teller mer enn min trang til å skrive samfunnskritiske blogginnlegg. Det er nok å stri med i begynnelsen av tenårene, om en ikke skal få kommentarer fordi mamma blogger også…
    – Om noen år, når de er trygge i sin tilværelse igjen, kan jeg droppe pseudonymet.
    Det er skummelt å skrive blogg – det er en offentlig kanal, og en gapestokk i noen tilfeller. Jeg tror dette er noen årsaker til at mange bloggere er anonyme både i navn og meningsytring. Noen av dem – stadig flere, – kommer “ut av ska(to)llet” og sier sin oppriktige mening. Snart. Vi må la dem modnes.
    MandagsMors siste bloggpost: Portaler og statistiske nettverkMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hm, hva mener du med instinkt? At det er medfødt og derfor uunngåelig? Jeg tror at jenters oppdragelse handler mye om å ta hensyn til andre, ikke stikke seg frem, prøve å være venner med alle. Avviser ikke tanken på at det kan ligge noe der fra fødselen, men er ikke i tvil om at det dyrkes frem gjennom oppvekst. Og det syns jeg er synd. Både jenter selv og samfunnet går glipp av mye hvis man bare skal forsøke å gjøre alle til lags. I tillegg får man utrolig mye (unødvendig) dårlig samvittighet med på kjøpet.

    Dette med mammablogging og hensynet til barna er veldig interessant. Jeg har skrevet om det ganske nylig her på bloggen, ta gjerne en kikk på den teksten! :-)

    [Reply]

    Reply
  6. T

    October 12, 2012 08:31

    Det å trekke tråden fra innlegget om moteblogging til de innleggene du skriver nå synes jeg er ganske illustrerende for hvor jeg befinner meg. Et sted midt mellom de feministene som vil ha mer respekt for typisk kvinnelige verdier og interesser, og de som vil ha mer likhet mellom kvinner og menn. Eller egentlig ikke mellom, men med en fot i begge leire og det føles litt som en umulig spagat noen ganger. Og kanskje er det mange som har det som meg. Hvorfor er det så vanskelig å kombinere disse to ståstedene?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Godt spørsmål. Jeg opplever at en del av dem som primært ønsker mer respekt for typisk kvinnelige verdier og interesser ikke er så opptatt av hvorfor disse verdiene og interessene er typisk kvinnelige. Er vi genetisk programmert til å være opptatt av mote, interiør og bollebaking? Eller kan det ha noe med hvilke parametre kvinner blir målt etter i samfunnet?

    Jeg har ikke noe imot at kvinner er interessert i typiske kvinne-ting i seg selv, men jeg opplever at kjønnsbåsene er for trange. Det syns jeg er problematisk. Men det vil jo ikke si at det ikke er uproblematisk at kvinne-ting nesten konsekvent blir vurdert som annenrangs. Hm, vet ikke om du ble noe klokere?

    [Reply]

    T Reply:

    Hehe, arv-eller-miljø-debatten er jo en hel historie for seg, men at det er litt av begge deler er vel ikke til å komme unna. Det er jo også et faktum at foreldre og resten av omverdenen former barna mye. På godt og vondt. Men jeg tenker at det å sosialiseres til å like baking egentlig er negativt bare hvis baking ses på som en mindreverdig aktivitet. At jeg ikke har lyst til å spise hunder og insekter har ganske sikkert med mine omgivelsers holdninger til dette å gjøre, og ville sikkert vært annerledes hvis jeg hadde vokst opp i en kinesisk familie. Men jeg føler ikke noe behov for å utfordre disse preferansene for prinsippets skyld. På samme måte som jeg syntes det var helt flott at min kjære skiftet dekk på bilen i går mens jeg bakte brød.
    Men som sagt, jeg befinner meg ikke helt på denne siden. Jeg er egentlig veldig enig med deg i mye av det du skriver. Jeg er mye enig med både de liberale og de radikale feministene. Og kanskje er jeg ikke alene om det. Kanskje er nettopp det med på å gjøre at mange kvinner i dag sliter med å strekke til. Vi kan jo ikke klare alt, samme hvor gjerne vi vil.
    Jeg tenker mye på disse tingene for tiden. Kanskje er jeg rett og slett i ferd med å bli feminist. Jeg må bare lese meg opp på et antall bøker og blogger først så jeg kan bli en perfekt en;)

    [Reply]

    Reply
  7. Pia

    October 12, 2012 10:57

    Selvfølgelig skal du tørre å være modig! Du må ikke la deg knekke av kritikk – du oppnådde jo nettopp det du skriver at du vil ha – at folk er ærlige, at folk tør å motsi deg, at folk tør å skrive at de er uenig med deg.
    Jeg prøver å gjøre mange til lags, men jeg må få komme med noen små spark i hytt og pine. Jeg veit ikke hvor jeg befinner meg, jeg, i bloggverdenen. Jeg turer nå fram med mitt….
    Det viktigste jeg vil vise fram i min blogg er at livet kan funke selv om ikke alt er på stell. At man må prioritere. Ikke henge seg opp i alt dill og dall. Og nok en gang skriver jeg en usammenhengende kommentar her, men skylder deg en. Og jeg avslutter ikke med “Jeg elsker deg!” eller “Du er syyykt klok”. Sånne kommentarer æ`kke helt i min gate.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, jeg elsker deg Pia. Du er syyykt klok. Særlig når du snakker om prioriteringer. Ingen kan klare alt! :-)

    [Reply]

    Reply
  8. Sparringmamma

    October 12, 2012 12:02

    Verden trenger helt klart kvinner (eller i det hele tatt mennesker) som tør å stå fram, protesterte litt og sette fingeren på det mange kanskje tenker men ikke tør å si. Enten fordi man er usikker på reaksjoner, eller fordi man kanskje ikke et så skråsikker som man trenger å være for å virkelig stå opp og fram med noe.

    Det er tydelig at du har landet på noe som kjennes riktig og godt for deg, og som over tid har tatt såpass form i deg at du ikke klarer å la være å holde igjen mer. Her kommer det, så får det briste eller bære. Og tydeligvis traff det!! Og godt er det!

    Kjenner meg igjen i en opplevelse / vendepunkt jeg selv har hatt som mor, fra å forsøke å være perfekt og slite ut både meg selv og ungene mine, til å bare være meg selv, bli kjent med ungene mine og ta det derfra, som har gitt meg en trygghet og ro, men samtidig et behov for å “få alle til å forstå det samme som meg, for da får vi det alle så mye bedre”.

    Opp i det hele forsøket på å overbevise om hva man selv har forstått, må man kanskje ikke glemme at andre kan ha landet på andre virkelighetsoppfatninger om hva som er riktig for seg. At vi er uenige er ikke nødvendigvis fordi jeg enda ikke har skjønt det samme som deg, misforstår eller tar feil.

    Det er kanskje bare fordi jeg har et annet engasjement, en annen overbevisning og dermed en annen “kampsak” fordi det er min overbevisning som har betydd mest for de positive endringene i mitt liv.

    Hver og en kjenner og vet hva som er best og som stemmer for seg. Men vi trenger åpenbart noen som står fram og viser vei. All ære til deg for det!!!

    Du er tydelig, har meninger, brodd og tør å stå fram! Det krever mot og fortjener respekt! Men min vei er ikke den samme som din. Det kjenner jeg veldig godt, og det må det være lov å si..?
    Sparringmammas siste bloggpost: Erafringer fra en fersk bloggers forsiktige ankomst til den gigantiske mammabloggfesten!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Nei, det er et godt poeng. Fort gjort å bli så revet med av egen overbevisning at man glemmer at andre faktisk kan ha vurdert ting annerledes, at det ikke bare er at de ikke har “skjønt det” ennå. Selv om det er veldig irriterende, hoho. Jeg gjentar stadig til venner og bekjente som er oppgitt over å få misjonærer på døra; det er da en helt naturlig ting å misjonere! Det gjør vi vel alle, i større eller mindre grad.. :-)

    Soleklart lov å si at man mener noe annet enn meg. Hvis ingen er uenige med meg, hvordan kan jeg lære og utvikle meg da?

    [Reply]

    Reply
  9. Solveig

    October 12, 2012 14:19

    Hei Frøken Makeløs!
    Jeg ville bare takke deg for stemmen din – jeg fikk ikke tid til å lese alt, men skjønner engasjementet og responsen veldig godt! Kunne skrevet mye – men siden jeg står på fartren hjem for å stelle i stand verdens beste bursdagsselskap for sønnen min, har jeg ikke tid, hehe:)

    Men fikk en tanke: i forrige uke hadde vi bursdagsfeiring del 1 for 6-åringen. Mor fikk en glitrende idè om å lage angry birds kake. Far i huset prøvde å advare – slike svære prosjekter går ofte ikek bra – spesielt ikke når jeg samtidig holder på med tusen andre ting samtidig – men joda; jeg skulle søren meg bevise at jeg også kan være en så perfekt mamma som “alle andre” viser at de er (nemlig!)

    Jeg gikk på nettet og fant en hel haug med beskrivelser på diverse mammablogger. Alle var selvfølgelig “veldig enkle” – og viste perfekte resultater.
    Vel – jeg gikk i gang – og etter fire timer kunne jeg surt konstatere at kaken min…den så ut som en skjev, eksplodert bombe. Jeg var sur, frustrert og lei meg. Men hvor f…var mine medsøstres beskrivelser av tilsvarende opplevelser??! SÅ: selvsagt burde jeg ha fotografert min ekstremt mislykkede kake (som sønnen min trøstende sa “Men den smaker jo godt da, i hvertfall!)- lagt ut på bloggen (som jeg ikke har fått tid til å skrive noe på de siste ukene fordi jeg har brukt all tid på jobb og å stelle istand verdens beste bursdag)..så hvorfor gjorde jeg ikke det?

    Vel – jeg kan skylde på tiden, og det er meget mulig jeg kommer til å gjøre noe sånt..for jeg elsker å lese sånt sjøl. Så takk til deg og f.eks pias verden og casa kaos – for jamen er det slik i heimen min også!
    Solveigs siste bloggpost: Far ordner, mor roterMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er påfallende hvor utrolig enkelt alle sånne ting er på nettet og i blader. Bare å vispe sammen noe, eller sette seg en liten halvtime foran symaskinen. Dette kan alle klare! Hmpfr. Angy Birds-kake kommer aldri til å bli laget i dette huset, jeg tror ikke et sekund på at det er enkelt (dessuten kan jeg jo aldri lage så mye som en cupcake i mitt liv, så hardt som jeg har gått ut mot de kakene :-D)

    [Reply]

    Reply
  10. Lammelåret

    October 12, 2012 15:16

    Jeg har dessverre ikke hatt mulighet for å delta og følge med på den siste tiden blogginnlegg, men jeg fikk med meg det siste innlegget ditt og har skrevet noe som egentlig ble skrevet som mobilnotater for meg selv for noen dager siden. Bloggposten finner du her:

    http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/10/12/mammablogging-krangling-eller-konstruktiv-debatt/

    og det skrevet med risiko, selvsagt, men den får jeg heller ta. Jeg håper du tar deg tid til å lese den, da den er en slags oppfølging av dine innlegg og debatten forøvrig.

    Jeg tror man vokser på å utfordre seg selv – som ofte er å utfordre andre også. Ved å risikere motstand risikerer man også å styrkes som menneske.

    Fortsett å blogge som du gjør – vi trenger din og mange andres stemmer som tør mene noe!

    God helg!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Har svart på bloggen din – men hadde ikke så mye klokt å tilføye. God helg til deg også!

    [Reply]

    Reply
  11. Liv-Inger

    October 14, 2012 19:55

    Det å ta litt risiko, utfordre – både seg selv og andre, syns jeg er noe av det morsomste med å blogge. Da jeg opprettet den åpne bloggen min for to år siden skrev jeg litt om hvorfor jeg valgte blogg som medium. Og jeg oppga tre grunner: fordi det er morsomt, sosialt og lærerikt. Og sistnevnte forklarte jeg som følger:

    “Å blogge er lærerikt fordi man som regel tenker nøyere gjennom det man formulerer skriftlig enn det som bare ramler ut av kjeften før man egentlig har fått summet seg. Ergo kan man lære mye om de temaene man velger å blogge om. I tillegg lærer man mye om seg selv gjennom møtet med andre mennesker på nett. Når man får andres synspunkter på ting får man gjerne en bedre forståelse av komplekse problemstillinger. Spennende!”.

    Her er hele innlegget:
    http://livingersblogg.blogspot.no/2010/08/hvorfor-blogge.html

    Din evne til å utfordre er mye av grunnen til at jeg liker bloggen din så godt. Selv om vi ikke alltid er enig er du tydelig, saklig, du er kunnskapsrik og du tar deg tid til å følge opp debatten. Det liker jeg! Så stå på! Fortsett som du gjør. Du er tøff og modig – og vi lesere liker det! :-)
    Liv-Ingers siste bloggpost: Internett – sosialt eller usosialt?My Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


one × 6 =

CommentLuv badge