Hvorfor liker smågutter biler?

, , 38 Comments

En klok leser har spurt meg om jeg tror ettåringens store interesse for busser og brannbiler er relatert til hans kjønn. Jeg skulle gjerne sagt nei, men jeg er usikker.

På et eller annet tidspunkt begynte han å vise interesse for biler. Han begynte å leke med dem. Han begynte å lage billyder. På et eller annet tidspunkt begynte han å si (noe han tror er) ordet “bil” (det høres mer ut som “bah”). Han begynte å peke på busser som kjørte forbi, han lyttet etter flylyder og krabbet lynkjapt inn foran rattet i familiens gamle Baleno hvis døra på sjåførsiden stod åpen i et par sekunder (mens bilen stod parkert, brekket var på og begge foreldrene var i nærheten, jada).

Og på et eller annet tidspunkt begynte vi å synes at det var littegranne bedårende med denne bilinteressen. Og så skjønte vi jo snart hvor lett det var å gjøre seg populær ved å utnytte akkurat dette. Jeg kjøpte pysj med tegninger av busser på (han elsker den). Farfar kjøpte lekebil og fant frem bilene fra da far var liten. Mormor kjøpte en kasse lekebiler. Nevøen donerte sin gamle sjørøverbåt. I barnehagen hadde de ET LASS med biler og en klar innstilling på at “gutter liker biler, sånn er det bare”.

Far lastet ned Brannmann Sam på iPaden. Vi snakket om motorsykler, pekte på busser og syntes han var søt når han etterlignet brannbilene. En dag ettåringen var småsyk og vi var slitne og grinete, tok jeg han med på en times umotivert busstur (skrekkelig populært! Full panikk og høylydt raserianfall da vi vinket hadet til bussen og gikk hjem).

Sånn sett baller det jo litt på seg.

Men det begynte jo et sted?

Spørsmålet er om han i utgangspunktet viste like mye interesse for noe annet (litt usikker på hva, for hva leker ettåringer med når de ikke leker med biler? Jeg er hjernevasket), men at det var bilinteressen han fikk mest positive tilbakemeldinger på. Kanskje fordi det var mest beleilig. Kanskje det var enklest. Kanskje det var det eneste vi skjønte noe av?

Eventuelt så hadde han bare flest biler. Jeg har ikke telt lekene hans, jeg vet ikke om det er overvekt av motoriserte kjøretøy men det kan jo hende. Kanskje bil-lekene var finere enn de andre lekene.

Eller – kanskje han er født med en naturlig preferanse for motoriserte kjøretøy.

En ting er hvertfall sikkert: til jul skal han få babydukke. Garantert.

Illustrasjon: Lou Angeli

 

38 Responses

  1. underveis

    October 3, 2012 21:50

    Ja det der er merkelige saker. Min førstemann var litt som din – og det var jo så gøy med alt han var interessert i, ikke sant. Lære bilmerker og se forskjell på frontlaster og hjullaster og sånt…. Så kom nr to – og var jente og ble født inn i et hjem der det da allerede var en del lekebiler og traktorer og sånt. Klart for å vekke interesse – om hun hadde villet. . Og den som grep fatt i ei dokke og slepte med seg døgnet rundt fra før hun kunne gå – det var henne. Og babydukken som kort og godt het “Bebin” var obligatorisk på alle turer – overalt (og er forsåvidt fortsatt det, ni år etter…). Det syntes jeg var rart!
    Alle mine tre – gutter og jente – kan leke med “alt”. Men preferansene er ganske tydelige. Særlig på de to eldste. Tredjemann er allrounderen – som uansett helst vil løpe, vinne, showe og være sammen med noen – og er mindre opptatt av ting uansett…
    Så – tja – hvor kommer det fra…
    underveiss siste bloggpost: mer komplisert enn oppdragelsesstil…My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Frontlaster ja. Jeg visste ikke at det var et ord engang, før jeg så det i en pekebok for ettåringer. Ganske sprøtt hvilket detaljnivå vi er på; veihøvel, veiskrape, veivals og asfaltlegger for eksempel. And the list goes on. Men dette var vel en digresjon..

    Ja, jeg syns det er merkelig. At småjenter har en biologisk preferanse for dukker er liksom lettere å forstå. Men at gutter liker biler? Det er da en såpass ny oppfinnelse at den ikke kan ha hatt tid til å befeste seg i hjernen på noen måte.

    [Reply]

    Reply
  2. Pia

    October 3, 2012 22:26

    Gutta mine var faktisk ikke så opptatt av biler. Men det gikk mye i lekemat, togbaner og etter hvert Sabeltanngreier. Han ene hadde et sverd som fungerte slik som smokk fungerer for mange. Han sov med sverdet, han hadde det med til og fra barnehagen. Kjøpte dukke til eldstemann. Den ble kost med, siden ble den tusja, malt og slengt ned trappa. Det er interessant dette med kjønnsforskjeller. Jeg tror nok at mye er tillært, samtidig som jeg ser ulikheter mellom jenter og gutter.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha! Den sverdhistorien var så bra at jeg måtte lese den høyt for mannen. Ser veldig tydelig for meg kose-sverdet som er med i senga og til og fra barnehagen :-D

    Mye er nok tillært ja. Men hvor mye? Jeg syns det er interessant.

    [Reply]

    Reply
  3. Pusepilde

    October 3, 2012 23:50

    Lillefrøken her i huset er mer enn gjennomsnittlig interessert i gjenstander med hjul og motor. Et av de første forståelige ordene var da selvfølgelig traktor. Dukke? Jada, og dukkevogn. Dukka slenges gjerne ut av vogna til fordel for mer passende ting som bøker, dyr og traktorer. Bøkene er grei, den tar jeg ansvaret for, mor elsker bøker. De andre er jeg jammen meg ikke så sikker på. Selv om vi kjøpte dukke til henne før hun fikk sin første lekebil..
    Pusepildes siste bloggpost: Det var det året alt gikk i stokk..My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Flott med jenter som liker biler! Ikke fordi biler er så bra, eller fordi det er så fantastisk å velge motsatt av alle andre, men fordi det vitner om at det er rom for å velge det man liker best selv.

    [Reply]

    Reply
  4. Milla

    October 4, 2012 03:42

    Vesletrollet synes leker med hjul er stas og står gjerne ved vinduet og roper “Bil!!” og “Brumm brumm” hver gang det kjører biler forbi (som er hele tiden hele døgnet, iom at vi bor midt i en av verdens største byer), men hun har vel ikke akkurat kjøretøydilla.

    Hun har en dukkevogn som er veldig populær, men det mistenker jeg er mest fordi den har hjul og kan dyttes på (med ting oppi, nesten aldri dukke), men så har hun to dukker også (helt like), som hun er veldig glad i. De heter bebi, begge to, og hun koser ofte med dem, bysser på dem og sover alltid med en av dem. Hun er også veldig opptatt av farger om dagen, og aller mest populært er det med rosa og lilla. Hun har dessuten også begynt å snakke masse om prinsesser og er utrolig fascinert av disneyprinsessene uten at vi har hatt en eneste prinsesseting i huset. Akkurat det med rosa og lilla og prinsessene mistenker jeg at det er barnehagen som skal få skylden for, men jeg vet jo ikke sikkert.

    Som forelder prøver vi å være bevisste på å ikke dytte barnet vårt inn i en kjønnsrolle, men at hun selv skal få velge de lekene hun liker best. Dessverre er det ofte jeg hører foreldre fortelle barna sine om at de bør velge leke etter farge (“de blå huskene er guttehusker og de rød huskene er jentehusker”, “du vil ha Ole Brumm-koppen, for den er blå”), eller at det spiller noen rolle hvilket kjønn en leke er rettet mot (“nei, her er det jo bare gutteleker, kom så finner vi en dukke i stedet”). Dette er vel kanskje mer vanlig i Mexico, her vi bor, enn det er i Norge, men jeg har hørt lignende kommentarer i hjemlandet.

    Jeg har en nevø på snart tre år, og i treårspresang kommer han til å få dukke med dukkevogn av oss, for han har vært så fascinert av kusinen sine dukker og har spurt meg om hvorfor jeg ikke har kjøpt en til ham. Jeg er faktisk veldig spent på å se om foreldrene hans kommer til å la ham leke med den (de er av den typen som setter himmel og jord i bevegelse for å skaffe ham en mer kjønnsnøytral tallerken hvis han skulle komme til å få utdelt en rosa papptallerken i barnebursdag), om de kommer til å forsøke å gjemme den bort til lillesøsteren hans kommer til verden, eller om de kommer til å prate alvorlig med ham om passende “gutte-” og “jenteleker”. Mest håper jeg at de blir glade for at gutten deres får en presang som han har ønsket seg og at det viser seg at det bare er smålig av meg å tro at de kommer til å ha en annen reaksjon

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ah, de foreldreuttalelsene du referer til er skumle. Og det er sikkert litt for lett å havne i den fella selv, hvis man ikke er bevisst. Takk for påminnelsen! Sånne trenger vi hele tiden, de fleste av oss.

    Veldig spennende hvordan foreldrene til nevøen reagerer, krysser fingre for at de lar han leke! Jeg tror jo at gutter har veldig, veldig godt av å leke med dukker – vel så mye som at jenter bør leke med biler. Det er mye god sosial læring i rollespill med dukker (hilsen tidligere dukkejente :-)
    Frøken Makeløss siste bloggpost: Hvorfor liker smågutter biler?My Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Cathrine Dale

    October 4, 2012 03:51

    Jeg er mams til ei jente som har hatt bildilla fra tidenes morgen. Hun har ingen brødre som skulle ha påvirket henne i den retningen, og jeg klarer ikke å sette fingeren på noe spesielt vi som foreldre skulle ha gjort som vekket denne interessen. Jeg mener snarere at jeg prøvde å være bevisst på å ikke bygge oppunder det tradisjonelle mønsteret der jenter leker med dukker og gutter med biler, men ei heller pushe på i motsatt retning. Jeg ville se hvilke interesser som meldte seg og la henne leke med det hun ville…

    Men altså, jeg er produkt av min tid, så jeg skal ikke være bastant he he… (Morfaren hennes er bilmekaniker og jeg hadde selv to brødre og lekte med biler da jeg var lita… Hmmm… Kanskje ikke såå tilfeldig allikevel…?)

    Hilsen Cathrine
    Cathrine Dales siste bloggpost: Jeg fant en skatt…My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hehe, nei kanskje ikke så tilfeldig likevel. Det er jo umulig å vite hva som kommer av hva. Det viktigste man kan gjøre som forelder er vel å være litt bevisst. Ungene skal selvsagt få leke med hva de vil – men jeg syns det er et poeng av de bør eksponeres for alle slags leker, så kan de velge selv ut fra det.

    [Reply]

    Reply
  6. MandagsMor

    October 4, 2012 07:53

    Det er rart det der, ja. Størsten min elsket alt med hjul på fra han kunne krabbe. Biler, busser, traktorer, tog, … Han hadde sikkert hundre småbiler etterhvert. Det var nesten utelukkende det han ville leke med. Da han ble større og fikk sansen for Lego bygget han biler og mekaniske innretninger.

    Så da Mellomsten ble født noen år senere arvet han et lass med biler. Null interesse! Og da mener jeg null. Han har vel knapt sett på en lekebil. Duplo og Lego ble hans interesse. Dukker hadde han ingen interesse av, men var også veldig opptatt av lekedyr og bamser.
    Alle lekebilene ble gitt bort da han var fire år. Han var selv med og leverte dem til innsamling hos en lokal forening. Størsten ville imidlertid beholde et par til pynt … ;)

    Minsten, jentungen, viste tidlig interesse for dukker og bamser, og var/er veeeeldig jentete. Pynte seg, finne antrekk, sminke, dekorere rommet, …

    Aner ikke hvor de tar disse interessene fra, men det kan virke som guttene ofte velger det mekaniske eller tekniske leketøyet, mens jentene velger de menneskelige eller sosiale.
    Det kan jo være instinkt? Nedarvet og ikke tillært.
    MandagsMors siste bloggpost: Evaluering eller lærermobbing?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Duplo ja. Jeg prøvde å introdusere det som et alternativ til bilene her en dag. Da endte vi med den splitter nye leken Duplokasting (ok, kanskje ikke så splitter ny når jeg tenker meg om..).

    At jenter har interesse for det menneskelige og sosiale, det gir jo kanskje litt mening. Tidligere var det sikkert ganske avgjørende for å overleve at mor var av den empatiske sorten. Men at gutter skal like mekaniske ting.. Hm. De burde jo heller interessere seg for jakt og våpen. Sånn sett er vel ungen til Pia med sitt kose-sverd helt i tråd med biologien, hoho.

    [Reply]

    Reply
  7. Siri

    October 4, 2012 08:48

    Vi har gutt, men han er ikke så veldig gutteaktig. Brannmann Sam og sånn er jo omsorg og redning og ambulanser er kult for de bårker og hjelper. Vi tenkte å gi ham dukke, men det var ingen interesse for bamser med folkelig utseende og det har fra dag1 vært utfyllende rollespill med biler. Så biler har det blitt.

    For jeg tror det er viktig med balanse.
    Lære rollespill og omsorg og empati, kunne buse og leke rolig. Om det foregår i form av dansing, rollespill med kongledyr, dukker eller biler er ikke så relevant synes jeg. Derfor har vi latt ting være som de er.
    Dessuten; man kan like det eller ikke, men når skolealder nås, kan de aller fleste gutter ikke tillate seg å være “jentete”. Dessverre.
    Siris siste bloggpost: ServiettbloggingMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det har du jammen helt rett i. Når de begynner på skolen så må de nok lære seg å tilpasse seg kjønnsnormene. Det er utrolig synd. Mange gutter har jo en rosa periode sånn i 3-4-5-års alderen, men den stopper gjerne brått når noen av kompisene påpeker at det er jentefarge. Naturlig nok.

    [Reply]

    Reply
  8. Elisabeth, Innerst i veien

    October 4, 2012 13:37

    Interessant tema. Man gjør sitt beste for å eksponere de små for like deler dukker og biler, men hvorfor ender de aller fleste gutter opp med bilene og de aller fleste jenter opp med dukkene? Vår datter har aldri vært interessert i biler, busser og tog annet enn å reise med dem.

    Du er nevnt og linket til i dagens bloggpost hos meg:

    http://innerstiveien.blogspot.be/2012/10/skal-jeg-ta-hensyn-til-deg-du-usynlige.html

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er interessant. Og vanskelig, for vi har jo aldri den fulle oversikten over hvordan ungene blir påvirket av miljøet rundt dem.

    Ok, løper inn og leser :-)

    [Reply]

    Reply
  9. Ida Bommen

    October 4, 2012 15:12

    Det viktigste er vel at vi voksne evner å fange opp hva barnet fenges av, de har jo absolutt kapasitet til å vite hva de liker selv om vi tilbyr ulike ting. Må bare dele en søt historie fra en dugnads- ettermiddag på feltet der jeg bor. Det sitter en tre- åring og en fire- åring i en plankehaug, og de har funnet masse skruer og spikere som jeg ser at de er veeeeeldig opptatt av, sånn litt på siden av hverandre, men med litt småprat de to innimellom. De voksne river et diger gjerde, så haugen de finner skattene sine blir jo stadig større. Jeg klarer ikke å dy meg, setter meg ned for å høre hva de er opptatt av. Og, jorda, den ene lekte Kaptain Sabeltann som røvet skatter (spiker) men andremann lekte frisør og lakket neglene til en usynlig kunde med en spiker… ;) skal innrømme såpass at det var en gutt og ei jente! He he :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, søt historie ja! Og ganske så kjønnstypisk :-)

    [Reply]

    Reply
  10. Ellen

    October 4, 2012 19:56

    Jeg har en sønn på litt over året. Når han var 8-9 mnd gammel, begynte han å “kjøre” rundt med lekeklossene sine og lage brom-brom lyd. På det tidspunktet hadde han ikke en eneste billeke. Vi måtte såklart kjøpe flere biler til ham og finne fram storesøsters gamle biler. Storesøster fikk nemlig en masse biler i likestillingens navn. I butikken velger han selv ut sine leker. En gang har han valgt ut en liten dukke, men som oftest blir han fascinert av kjøretøyene.

    Så for oss er det helt tydelig at det er det han selv som har valgt bil som interesseområde.
    Ellens siste bloggpost: Om å være lenge hjemmefraMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Interessant at han lekte bil før han hadde biler selv. Skulle nesten ikke tro det går an? Hadde han ikke lekt med biler noe annet sted heller?
    Frøken Makeløss siste bloggpost: Hvorfor liker smågutter biler?My Profile

    [Reply]

    Ellen Reply:

    Nei, han hadde ikke det =) På babysang var det ingen som hadde biler med seg, kun musikalske leker og vanlige babyleker.

    Jeg ble veldig overrasket over at han begynte å interessere seg for bil før han hadde sett en eneste lekebil og før han hadde lekt med barn som leker med biler. Dette vet jeg helt sikkert, da vi aldri har hatt barnevakt til ham =)

    Jeg har alltid vært så sikker på at barns interesser forsterkes av omgivelsenes forsterkninger, men den gang ei.
    Ellens siste bloggpost: Kroatisk shoppingMy Profile

    [Reply]

    Reply
  11. Barbarella

    October 4, 2012 19:58

    Hei! For oss er det helt klart en forskjell på barna, og det er klart man skal være forsiktig med å kalle det en kjønnsforskjell, men men. Det ER fler gutter enn jenter som er opphengt i biler og Sabeltann enn jenter. det er noen jenter også, selvsagt og fint er det. Jeg var selv en jente som elsket slengkapper, buer og sverd, bygge lego og hytte. Dukke fikk jeg, men noe navn fikk den aldri. Brydde meg lite om den, før jeg ble gammel nok til å holde på med Barbie ol og da er man nok ganske påvirket av reklamen og venninnen tror jeg.
    Vår gutt er togfanatiker, liker Biler og er Sabeltann-fan. Han har også lekt kjempemye med lekekomfyren og servert oss mye god liksomte og mat. Og så liker han å leke hund, gjerne en hel dag. (Kjenner igjen det, det gjorde jeg også som barn, levde meg helt inn i at jeg var en hund) Nå er han fire, og i det siste har iPhone og brettspill vært enn hit. Lillesøster, nå snart to, har vært omgitt av sjørøverutstyr og tog side fødselen. Hun leker litt med det, men mest fordi storebror gjør det. Hun har derimot virkelig lagt sin elsk på å tegne, duploen storebror stort sett lot være urørt, og liker baller. Dukke har hun fått, men bryr seg fint lite om den. Lekehund derimot er stas.
    Jeg skjønner ikke helt den greia, der man på død og liv skal gi jenter biler og gutter dukker. Hvis de er interessert, ja, ingen problem, men hvorfor er det riktig å pushe en dukke på en gutt, men feil å pushe den på en jente? Vi har heller ikke jobbet for at vesla skal bli interessert i lekekomfyren. Det får hun finne ut av selv.
    Barbarellas siste bloggpost: Hellstrøms HobbykokklaugMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, utrolig bra at han leker hund en hel dag. Og vittig at du gjorde selv da du var liten :-)

    Jeg tror vel at både gutter og jenter kan ha godt av å leke med dukker, fordi rollespill er god sosial læring. Men det er jo ikke enten/eller her – og er de ikke interessert så er de jo ikke det. Det vil selvsagt ikke si at de ikke kan få utmerkede sosiale evner. Poenget må være at barn skal eksponeres for alle typer leker, ikke bare de lekene som tradisjonelt har vært knyttet til deres kjønn. Og så kan de velge selv ut fra det.

    [Reply]

    Reply
  12. Casa Kaos

    October 4, 2012 20:30

    Jeg har en gutt og en jente, og mener i hvertfall selv at jeg har gitt dem lik eksponering av gutteleker og jenteleker.
    Likevel ender Lillemann opp med å kjøre bilene sine rundt på stuegulvet og krasje dem brutalt inn i alt som står i veien, mens Lillesnuppa sitter og legger puslespill. (Eller, prøver. Hun er bare halvannet år).
    Kan det være energien i leken de tiltrekkes av? Vi vet jo at gutter ofte er mer rastløse enn jenter. Da er det morsomst med biler og motorsykler som raser av gårde. Men jenter har lettere for å konsentrere seg, og dermed syns det er gøy å leke med dukker og den slags rolige leker.
    Kanskje, eller kanskje ikke…
    Casa Kaoss siste bloggpost: Lillemanns motortrøbbelMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hm, kanskje det er energien ja. Fart og bevegelse. Vår ettåring er hverfall helt klart av den aktive sorten. Har prøvd å introdusere puslespill, men det er bare interessant i tre sekunder av gangen..

    [Reply]

    Reply
  13. Anna

    October 4, 2012 21:23

    Kanskje han liker biler fordi han kan relatere det til noe nært og konkret?

    I barnehagen vår er det et tvillingpar, gutter, der den ene er hekta på biler, cowboyer, fotball og alt som er tradisjonelt guttete. Den andre er helt motsatt. Fortrekker de rosa hyllene i lekebutikken, går helst i kjole og leker med dukker. Forskjellene er så åpenlyse at jeg først trodde foreldrene drev med et bevisst sosialt eksperiment. Men nei, de har vært sånn begge to fra de var veldig små var svaret jeg fikk da jeg spurte. Foreldrene hadde derimot prøvd å tone ned kjolebruken og prinsesselekene en smule fordi de var redde for at han ville bli mobbet seinere, men det var han ikke interessert i og nå får han gjøre akkurat som han vil selv.

    Dette utfordrer hvertfall mine meninger om hva som er medfødt og hva som er opplært oppførsel. Her har kanskje også foreldrene “belønnet” interesse for biler ubevisst som du er inne på, men hvorfor har det da bare påvirket én? Og det vekker noen fordommer jeg trodde jeg hadde kommet over om feminine egenskaper i menn. Men jeg kan selv bestemme at dette er fordommer jeg ikke vil uttale høyt, eller føre videre til mine barn, for jeg tror at barn i altfor stor grad altfor tidlig blir fortalt hva som er normalt/naturlig/forventet i stedet for å få gjøre seg opp sin egen mening. Forøvrig var jeg selv en pinglete rosa-jente, men jobber i et teknisk, mannsdominert yrke i dag. Så hvor mye kan vi egentlig konkludere av hva et ettåring trekkes mot? Overanalyserer vi? Jeg tror det barna gjør er mindre vesentlig i likestillingsdebatten enn hvordan vi voksne reagerer på det. Vi må bare riste av oss opplærte stereotyper om kjønn. Hvis det skal være greit for en jente å leke med biler, må det også være det for en gutt.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Interessant historie om tvillingene. Jeg tror nok også at vi er født med anlegg for preferanser i den ene eller andre retningen. Og så spiller vel miljøet en ganske stor rolle i å dytte oss hit eller dit? Hjerneforskningen har jo forkastet arv eller miljø-spørsmålet, det er alltid arv OG miljø.

    Ja det er kanskje unødvendig å lese altfor mye inn i ettåringers lek. Samtidig er det vel sjelden slik at barn på et tidspunkt plutselig endrer interesser dramatisk? Det er jo slik at det er flest jenter som leker med dukker, flest jenter som tar mye sosialt ansvar og flest jenter som jobber innenfor omsorgsyrker. At det er en sammenheng der, er jo soleklart. Men høna og egget.. tja.

    Helt klart at det viktigste er hvordan vi voksne reagerer. Både med hva vi sier og mer subtilt hvilken oppførsel vi premierer.

    [Reply]

    Hanna Reply:

    For en fin reaksjon av tvillingforeldrene! Så deilig at han får lov til å være så prinsessete han bare vil :)

    [Reply]

    Reply
  14. Bøllemamma

    October 4, 2012 22:50

    Man vil så gjerne dele interessen småttiser har, og bygge opp under dem, at det er lett som forelder å ta litt av når de får fokus på noe. Da jeg henta datra mi på 1,5 år i barnehagen i dag fikk jeg en morsom historie fra ei av de som jobber der. De hadde vært på tur i dag, Turen hadde gått i nærheten av en rundkjøring der det er veiarbeid, så det er masse store biler og gravemaskiner å se på. Alle ungene hadde stirra og pekt og vært svært fasinert. Unntatt min. Ho snudde seg mot grøfta og sto med rumpa i været mens ho så på småkryp og plukka et strå. Akkurat sånn var jeg og som unge, så jeg blei botaniker og oppfører meg stort sett sånn enda, og det har visst hatt en ekstrem smitteeffekt.
    Bøllemammas siste bloggpost: Gal etter mjødurtMy Profile

    [Reply]

    Reply
  15. Mariann

    October 5, 2012 19:45

    Vår lille ettåring bryr seg minimalt om biler og andre kjøretøy, men elsker dyr. Nesten uansett. Og det har han ikke hjemmefra, for vi har ingen dyr, og ikke har vi planer om å anskaffe det, heller. Når han treffer dyr han ikke får gå bort til, blir han helt spinnvill. Han har vært sånn helt siden han var bitte liten. Men det er klart, vi peker jo ut dyr vi ser, og vier ekstra oppmerksomhet til dem. Vanskelig å si hva som er medfødt interesse, og hva vi har påvirket.

    (For andre foreldre med poder med tilsvarende lidenskap, kan animal planet anbefales. Massevis av fine apekatter og elefanter, f.eks.)

    [Reply]

    Reply
  16. VenkeSynnøve

    October 7, 2012 09:52

    Hei!
    Ja,fasinerande med desse gutane,og om d e lagra i dei,eller innlært. Me har jenta på 4,og ho har hatt lite bilar,men lillebror på 18 mnd har “alltid” vore opptatt av bilar. Lærte seg tidleg Brum-lyd,og stirre og peike når me går langs vei med bilar. Eg trur det ligge litt i gutar,men e nok og innlært. Eg har ingen fasit,men syns det er fasinerande :)
    Ha ein fin søndag!

    [Reply]

    Reply
  17. Susanne K

    October 8, 2012 09:54

    Jeg diskuterte dette med bestevenninnen min. “Sander er mer opptatt av biler enn av dukker” sa hun. “Hvor mange biler og hvor mange dukker har han?”, svarte jeg. Fasit var omtrent et rom fullt av biler, og én babydukke. Her har storesøster et helt rom fullt av dukker, og jeg kan ikke se å ha merket noe stor forskjell på hva sønnen min og datteren min leker med. Hun var mer opptatt av lego, mens vi har fått 2 kasser med nye lekebiler etter at han ble født (da syntes visst alle det var en genial gave å gi) Dog er jeg ikke fremmed for at gutter kanskje kan være mer opptatt av mekaniske leker, og jenter av rollelek. Desto viktigere at vi er flinke til å eksponere og involvere barna også i den andre typen leker, tenker nå jeg. Takk for godt innlegg!
    Susanne Ks siste bloggpost: Rosa støtteMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er absolutt viktig å eksponere dem for mange ulike typer leker. Det kan godt hende at gutter har en medfødt preferanse for mekaniske dingser, men de skal uansett få velge selv. Og aldri få høre at det er jentete å leke med dukker – selv om mye vel er lost case når de begynner på skolen..
    Frøken Makeløss siste bloggpost: Jeg burde ikke skrive detteMy Profile

    [Reply]

    Reply
  18. Laila Didriksen

    October 8, 2012 21:21

    Her har vi en lillebror som er omringet av rosa, dukker og annet jentestasj. Allikevel sto han, helt ellevill, i vinduet på bilen og så på alle bilene i fergekøen i sommer. Så jeg tror det må ligge litt i genene og ikke bare hva vi viser dem, bevisst eller ubevisst.

    [Reply]

    Reply
  19. L. Cecilie Wian

    October 8, 2012 21:55

    Jeg tenker vi lurer oss selv litt. Vi gjenkjenner når ungen gjør ting vi forventer og kjenner igjen. Når barnet smiler. (Vi lurer forresten ikke på om det er en jente eller guttegreie at barn smiler.) Det er masse unger gjør som ikke er kjønnsrelatert, men så leter vi etter personligheten. Det som matcher med forventningene legger vi merke til og regner som bekreftelse på våre antagelser. Det som ikke passer bortforklares eller glemmes.

    Kanskje er det en bekymring for at ikke ungen er “i orden”? Det er så trygt når ungen gjør det som de “skal”, gjør ting vi forstår, slik at vi kan kommunisere med dem, og leke med dem, og vise at vi forstår. Når vi endelig får et felles språk med barnet. Da er det lett å dyrke det språket. Enten det er biler, prinsesser, kjøkkengreier, eller lego.

    I helgen fikk jeg høre at bursdagskortet (utvalgt av en gutt) desverre ikke var så jentete, men han hadde likt det så godt. Motivet var av to morsomme kyr på en eng.
    L. Cecilie Wians siste bloggpost: Men kan du noe skikkelig?My Profile

    [Reply]

    Reply
  20. Pål

    November 20, 2014 22:40

    Jeg har tre gutter og tre jenter.
    Gutta lekte med biler.
    Jentene med dokker.
    Alle ble behandlet likt, de hadde hverandres leker tilgjengelig.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


1 × = three

CommentLuv badge