I morgen var jeg alltid en løve

, , 12 Comments

Denne uka har jeg vært i teater og sett I morgen var jeg alltid en løve. Forestillingen beskrives som en monolog for tre kvinner og bygger på den selvbiografiske boka med samme navn, skrevet av Arnhild Lauveng. Hvis du ikke har hørt om den før så er det på tide du gjør det nå, for det er en sterk historie med et viktig og vakkert budskap, skrevet på en ukomplisert og levende måte. Og selv om historien er tøff betyr det ikke at boka bare er trist og alvorlig – forfatteren evner også å bruke humor på en aldeles fortreffelig måte.

Arnhild Lauveng var innlagt på psykiatriske institusjoner med diagnosen kronisk schizofreni fra hun var 17 til 27. Til tross for at helsevesenet stadig fortalte henne at dette er en sykdom man ikke blir frisk av, ble hun til slutt nettopp det og utdannet seg til psykolog. Boka forteller om hvordan sykdommen kom snikende, om lange opphold på psykiatriske sykehus, en ungdomstid som ble borte, umenneskelige pleiere og overdreven bruk av tvang. Men den forteller også om logikken i hennes psykoser og hvordan disse faktisk var en fornuftig og hensiktsmessig måte å reagere på det hun opplevde. Og ikke minst forteller den om hvor viktige de var, de enkeltpersonene rundt henne som aldri ga opp håpet, som fortsatte å behandle henne med respekt og tålmodighet uansett hvor langt nede hun var.

Boka tegner et sjokkerende og deprimerende bilde av psykisk helsevern i Norge. Samtidig er den full av håp og livskraft – og som sagt humor. Arnhilds budskap er lett å være enig i: Vi må slutte å snakke om oss og dem. Hvem som helst kan bli psykisk syk og når man blir det er det faktisk snakk om naturlige og menneskelige reaksjoner på at livet har blitt uhåndterlig. Psykisk syke fortjener respekt, og de trenger håp om at ting kan bli bedre. Hvordan ville du likt å bli behandlet når du var vettskremt?

Etter forestillingen fikk vi sjansen til å møte Arnhild selv, hun deltok i en samtale med Gro Hillestad Thune om psykisk helsevern, menneskerettigheter og nødvendigheten av å gi pasienter håp. Og det må jeg si; for en dame! Jeg er stum av beundring. Velformulert, klok, reflektert og sympatisk på alle måter. Hun jobber også som foredragsholder, så får du sjansen til å høre henne så bør du ikke tenke deg om! I mellomtiden kan du lese boka og håpe at forestillingen blir satt et sted i nærheten av deg. Den kan forøvrig også kjøpes. Ta kontakt med Bertha-Cecilie Øvergaard på e-post berthacecilie alfakrøll gmail.com

 

12 Responses

  1. landsbyjenta

    June 4, 2010 23:10

    Hei:)
    Leste boka for noen år siden, og den gjorde virkelig inntrykk på meg!
    Sterk bok!
    Visste ikke at det var laget forestilling utfra boka.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Samme her, det er en bok som sitter i en stund. På en bra måte!

    [Reply]

    Reply
  2. Trine

    June 6, 2010 23:41

    Jeg leste denne boka i fjor engang, i løpet av en eneste ettermiddag. Det er sannsynligvis en av bøkene som har satt dypest spor i meg. Både fordi den er innmari godt skrevet, fordi jeg så inderlig kjenner meg igjen i galskapen hun beskriver (selv om jeg har en annen diagnose) og på grunn av håpet hun gir alle oss andre syke, om at det faktisk er mulig å få orden og stabilitet selv etter årevis med en tung diagnose.

    Skulle ønske jeg hadde visst om denne forestillingen, den skulle jeg gjerne ha sett.

    [Reply]

    Reply
  3. Mammadamen

    June 7, 2010 00:18

    Jeg hørte om denne på radioen for en stund siden. Så bra du skrev om dette for jeg hadde lyst til å lese den, men glemt:-)

    Tusen takk for fin kommentar om Lykketipsboka, forresten. Jeg setter stor pris på at du deltar!

    Klem Mammadamen

    [Reply]

    Reply
  4. Marianne

    June 7, 2010 12:45

    Hei!
    Schizofreni er per definisjon kronisk. “Kronisk schizofreni” er litt som å si “kronisk diabetes”.

    (Nå kan det riktignok diskuteres om det er så kronisk som diagnosen skal ha det til, men det er ment som en kronisk diagnose. Schizofreni er ikke noe man blir frisk av sånn uten videre, i følge diagnosekravene.)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Akkurat det er det visst ulike meninger om. Det er ganske vanlig å snakke om at en tredjedel blir helt friske, en tredjedel blir bedre og en tredjedel forblir syke.

    Hvorfor mener du at diagnosekravene tilsier at man ikke kan bli frisk?

    [Reply]

    Reply
  5. k

    June 8, 2010 12:31

    Marianne: det stemmer ikke. Det er godt dokumentert og velkjent at det kan være en forbigående tilstand. Det er heller ingen diagnose som heter kronisk schizofreni hverken i DSM-IV eller ICD-10.

    [Reply]

    Reply
  6. Frk. Speilvendt

    June 19, 2010 10:25

    Jeg har lest litt i denne, og det var BRA! Grunnen til at jeg ikke leste lenger, var fordi det var en gave… må nok kjøpe den selv også. Utrolig interessant bok!

    BRA BLOGG!!!! Takk til Ulrikke for anbefaling!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


four × = 36

CommentLuv badge