I pakke og ikke på fat

, , 32 Comments


I slutten av juni fikk jeg en henvendelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, som lurte på om jeg kanskje kunne tenke meg å være en slags ambassadør for dem. Det syntes jeg hørtes ut som noe som kunne være både interessant og morsomt, så selv om jeg ikke helt kunne forstå at jeg var “en av Norges mest leste bloggere innenfor barn, mat og helse”, så valgte jeg å si ja. Så hørte jeg ikke så mye mer fra dem før forrige fredag, da det dukket opp et vaskeekte bud på døren med en stor pakke til meg. Det skjer mildt sagt sjelden, så det var liksom stas uansett hva som hadde vært i den pakka. Jeg tenke at de kanskje hadde sendt meg en pose epler eller noe i den retningen, men neida – det viste seg å være både Rosendahlskniver og superfancy skjærefjøl og håndskrevet brev og noe jeg trodde var pepperkakeformer, som viste seg å være sånne som man skal bruke for å lage fiffig pynt av agurken. Du store min!

Men til saken. Det de vil at jeg skal skrive noe om, er matpakkekunst. Og det syns jeg jo egentlig er et bra konsept; du lager matpakken littegrann finere sånn at den blir littegrann mer stas å spise. Lunsjen skal jo helst ikke være en Matpakkevise liksom. Problemet er bare at på jobben min har vi en sånn finfin kantineordning, så jeg lager i grunnen aldri matpakke lengre. I mitt hode har alle kantine på jobben og matpakke er noe for folk over seksti og under tretten. Men det er kanskje ikke helt sant?

Det jeg lurer på er altså hvor mange av dere som egentlig lager matpakke, sånn på daglig basis. Og om dere gjør det, lager dere da til dere selv eller til barna deres? Og hvis det er sånn at dere faktisk lager matpakke, snakker vi da én med servelat og én med gulost, eller har dere havnet på dette fancy Bento-kjøret? Og – hvis noen av dere driver med Bento-matpakker – hvordan i all verden får dere tid til det?

Jeg er i grunnen så glad i frukt og grønnsaker at det ikke er noe problem å spise fem om dagen, men jeg hører veldig gjerne fra dere som har barn. Helten og jeg var begge verdens mest kresne unger da vi var små, så sjansen for at den lille bokseren i magen min kommer til å rynke på nesa ved synet av paprika og annet “rusk”, er jo ganske stor. Og da er kanskje løsningen å sende ungen av gårde til barnehagen med en kunsterisk Bentoboks?

 

32 Responses

  1. Maja Piraja

    September 16, 2010 09:05

    Jeg har en bentoboks, men den står mest i skapet og samler støv. Ikke fordi jeg er motstander av matpakker på noen måte, men fordi vi har en fantastisk lunsjordning på jobben der vi for en billig penge (sannsynligvis billigere enn om jeg skulle kjøpt inn mat selv) får velge og vrake i både frukt, salatbar og brødmat :)

    Jeg tror bentoboks for unger hadde vært fantastisk. Anbefaler alle å ta et google bildesøk på “bento” og kikke på alt det fine som dukker opp!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg er også egentlig for matpakker. Altså, ikke nødvendigvis de der støvete pakkene med svett gulost, men konseptet med å ha med seg ferdiglaget mat. Jeg tror det er både sunt og økonomisk. Men som deg har jeg også en utmerket lunsjordning, så da blir det liksom ikke så mye matpakking likevel.

    Enig i at disse bentoboksene er verdt å kikke på!

    [Reply]

    Reply
  2. Hanne

    September 16, 2010 09:14

    Så fint at du er helt åpen om at Opplysningskontoret har sendt deg ting. :)

    Jeg lager ikke alltid matpakke til meg selv, men jeg har jo et barnehagebarn og et skolebarn som har med seg matpakke hver dag. Innholds- og utformingsmessig ligger jeg vel et sted mellom de klassiske brødskivene og bentoboksen.

    Vi har mange sånne store, små og bittesmå plastbokser med lokk, og de mikses og matches i matboksen, eller vi bruker matpapir til individual wrapping. Sånn kan de feks få med en boks med middagsrester, en boks med frukt/grønt og en pakke med brødmat.

    Forrige dagen var for eksempel innholdet Lillesøsters matpakke sånn:
    2 fiskekarbonader
    1 liten boks oliven
    1 liten boks med strimlede gulrøtter
    1 polarbrød med smøreost

    Lillesøster elsker at maten pakkes fint inn, så brødskiver og sånt surrer jeg matpapir rundt, gjerne med fargerik hyssing, og skriver en beskjed eller en tegning på dem.

    Nå høres det ut som om jeg er helt ellevill på matpakkefronten, men sannheten er at det er utrolig enkelt å gjøre det på den måten, så lenge man tager hva man haver. En neve pinjekjerner til overs fra salaten, for eksempel, er kjempesnadder i en liten boks.

    Jøss, jeg hadde visst utrolig mye å si om matpakker, og enda føler jeg meg ikke ferdig. Hvem skulle trodd det? :O

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det føltes helt selvsagt å være åpen om hvorfor jeg skriver om matpakker akkurat nå – at det var fordi Opplysningskontoret hadde bedt meg om det. Er glad for at jeg kan si at det ikke skyldtes de den fancy gaven de sendte heller, men fordi de hadde bedt meg om et samarbeid og jeg hadde sagt ja til det.

    Du høres ut som alle matpakkers mor, jeg blir helt imponert. Den der “tager hva man haver”-greia har jeg aldri helt fått til dessverre. Kan man håpe på at det er noe som faller mer naturlig når det kommer barn i huset?

    [Reply]

    Hanne Reply:

    Før jeg fikk barn, var jeg elendig på matpakker. Det kom gradvis (og egentlig ganske umerkelig). Bare sørg for å ha grunnutstyret på plass (altså ting å ha maten i), så ordner det seg. :)

    [Reply]

    Reply
  3. ingis

    September 16, 2010 09:53

    Nå har ikke jeg barn, så det ville isåfall blitt matpakkelaging til meg selv – men jeg slenger inn en kommentar likevel. Har bestandig slitt en del med disse matpakkene, i mine øyne er det ingenting som er så kjipt som ei svett brødskive med etellerannet oppå. Brødmat generelt er et no-go for meg. Så det ender alltid med at jeg benytter meg av kantina (som egentlig verken er særlig bra eller billig). Har riktignok en plan om å starte med matpakker igjen, da av typen “middagsmatpakker”. En gang, en gang..

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tror at greia er at man må komme inn i vanen. Jeg hadde en periode på noen år hvor jeg hadde med meg salat på jobb hver dag. Lagde den kvelden før eller om morgenen. Husker at alle kollegene var superimponerte men at jeg selv ikke syntes det var særlig stress, det var jo bare en del av morgen/kveldsrutinen. Men nå som jeg har vennet meg til kantinelunsj syns jeg jo at det prosjektet høres nesten uoverkommerlig ut..

    [Reply]

    Reply
  4. Cecilie

    September 16, 2010 10:02

    Hei Frøken Makeløs! Først; gratulerer så masse med graviditeten! Har fulgt deg lenge og ble veldig glad da det klaffet :-) Jeg har selv en sønn på straks to og selv om jeg gledet meg til å få ham tenkte jeg at “oj, hadde jeg visst hvordan det ble hadde jeg gledet meg ENDA mer!”
    Anyway. Jeg har også en bonusdatter på seks som trenger to matpakker om dagen, så det blir mye matpakkelaging. Heldigvis elsker hun brødskiver med leverpostei, eventuelt salami med agurk, så det blir basisen. I tillegg får hun gjerne eplebåter, en halv banan, en yoghurt, druer, paprikabiter, litt rå blomkål, en babybel (liten ost) eller tørkede jordbær hvis jeg skal være ekstra grei. Stor suksess og hun spiser alltid opp. Jeg tror middagsrester også kan funke fint.
    Når det gjelder grønnsakstilvenning generelt så er det litt tricky, men det er bare å stå på. Barn må gjerne smake på ny mat opp til 17 ganger før de liker det! Sønnen min elsker brokkoli, men ikke paprika. Han er glad i mat som smaker litt, så jeg bruker endel hvitløk og annet krydder. De får fruktskål (banan, eple, pære og hva vi måtte ha, skåret i biter) til barne-TV og glemmer helt bort å spørre etter godteri :-)

    Dette ble voldsomt mye! Jeg er også kontaktet av Opplysningskontoret forresten og gleder meg til samarbeidet.

    Ønsker deg en fin dag!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hei og takk! Og så deilig at du fokuserer på at det er mye å glede seg til – jeg syns det er så mange småbarnsforeldre som er så utrolig raske til å fortelle oss (foreløpig) barnløse om hvor mye slit og strev det er. Nesten så man skulle tro de angret.. :-)

    Unger er vel litt som oss voksne, at de spiser det som er tilgjengelig (sånn stort sett)? Hvis det er sjokkis i kjøleskapet er det jo veldig fristende å spise den, enda jeg garantert hadde blitt like happy med å spise eple..

    [Reply]

    Reply
  5. O!

    September 16, 2010 10:11

    Jeg får matpakke av kona hver dag på jobben. Frukt holder jobben i bøtter og spann. Fruen står for søte koselige hilsner på mellom-leggs-papiret, og det hun ikke vet er at jeg har tatt vare på alle sammen og samler de i en perm ;-)

    [Reply]

    Reply
  6. O!

    September 16, 2010 10:17

    Unge tips.

    Veldig viktig, aldri aldri la ungen bli sær i kosten, varier maten ofte, ikke fire på hva som kan spises og ikke og la de smake på forskjellige ting minst 15 ganger før man aksepterer at det ikke faller i smak.

    Så er det opp til deg og helten og få til dette uten at det blir for mye press og negativt rundt det. Små mengder, og gå foran som gode eksempler ved selv å spise alt.

    Husk, hos ungene så sitter det kun i hodet, de merker raskt at mor og far gir etter og gir dem leverpostei eller sjokade hvis de kaster det de ikke ønsker på vinduet mange nok ganger.

    Uff, det var bastante kommentarer, det er mer nyansert enn som så, men men, må løpe i møte.

    [Reply]

    O! Reply:

    Herregud, jeg må gi meg med å kommentere når jeg er stresse, halvfulle setninger og nektelser på feil sted. Nå tror jeg at det er kvelden.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Aww, så nydelig med mellomleggspapir i perm! Jeg håper du forteller det til henne en gang, hun blir sikkert glad for å høre!

    Jeg tror jeg skjønte hva du mente, til tross for noen snodige “ikke-r”. Helten og jeg får bruke de neste månedene på å lære oss å spise alt (det er jo ting man ikke liker..), så vi kan være riktig gode eksempler for poden når den tid kommer :-)

    [Reply]

    Hanne Reply:

    Jeg må tilstå at jeg kjenner det koker litt i hodet når jeg hører utsagn som over her, at kresne unger kommer bare av at foreldrene har “gitt etter” og at “det sitter bare i hodet”.

    Mulig det er tilfelle en del ganger, men for oss som har en utrolig småspist og særpist unge, er det veldig slitsomt å måtte forholde oss til sånne antakelser (og ikke minst bemerkninger til oss). Og ettersom det bare er den ene ungen vår som er sånn, mens den andre spiser absolutt all mat med glede, synes jeg det illustrerer ganske brukbart at unger er forskjellige – for de har altså vokst opp med nøyaktig samme tilbud, rutiner og regler i forhold til mat og smaking.

    Storebror vil så gjerne, og han tygger til han brekker seg og tårene står i øynene noen ganger, men det er ikke så enkelt som noen skal ha det til.

    Jeg må nesten få lov til å linke til en av mine egne bloggposter om dette, for jeg blir litt engasjert av sånt.
    http://hannej.blogspot.com/2008/01/luft-kjrlighet-og-gode-rd.html

    Reply
  7. slikejenter

    September 16, 2010 10:37

    Jeg er en varm tilhenger av matpakke, både fordi det er økonomisk og fordi det er sunt. nå det er sagt kan jeg fortsatt med lett gru huske noen svette leverposteiskriver og en gulrot innpakket i cellofan – barndommens formiddagsmat. Men jeg var sulten, så jeg spiste jeg. Og det ble da folk av meg likevel. Det er fint med varierte matpakker, men jeg synes også det får være måte på å dikke og dille med barn som bare ikke vil (åpenbart barnløs, denne her).

    Men nå, når jeg er voksen og bestemmer selv er det stort sett salatvarianter med masse bønner og kikerter, fetaost og diverse som holder meg gående. Og en frukt (eller en gulrot, men sjelden innpakket i noe som helst). Litt mer spenstig enn før, og formodentlig litt mer næringsrikt. Det trenger jo ikke være brød, liksom. Det er mange andre ting som egner seg minst like godt å ta med på jobb eller skole.

    Ja til matpakke! Jeg blir like sjokkert hver gang jeg er ute ved lunsjtider og ser ungdommen trøkke i seg skolebrød og cola. Æsj! Sånn var det ikke på min tid.

    Og, som jeg leste på en kort forrige dagen: Gratulerer med å være smelt på tjukka!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hvis ungene får lite nok mat så spiser de vel uansett ja, men poenget er vel kanskje heller å gi dem et positivt forhold til frukt og grønnsaker? Gulrot innpakket i cellofan (husker den!) er vel ikke egentlig et godt utgangspunkt i så måte.. Jeg syns jo selv at maten smaker bedre hvis den ser litt frisk og innbydende ut, så vi lar oss vel påvirke.

    Vet ikke når “din tid” var, men på min tid var det hvertfall også noen som spiste skolebrød og cola til lunsj. Jeg syntes det var litt fjernt da og nå syns jeg det er helt hårreisende. På den annnen side – voksne gjør det jo også, så det er ikke noen aldersgrense på dårlige matvaner.

    Takk takk! :-)

    [Reply]

    Reply
  8. Lady Netta

    September 16, 2010 13:05

    Jeg skal egentlig lage meg matpakke, sånn innimellom ihvertfall, men jeg har ikke helt kommet i gang enda. Jeg har akkurat begynt å studere, og jeg føler at jeg burde holde meg unna McDonalds så mye som mulig. Men noe av det viktigste for meg er at det ser friskt og bra ut, og det er det som er litt vanskelig. Men jeg prøver! :)

    Forresten, jeg har jobbet i barnehage før, og noe av det fineste jeg ser er når barnet kommer dit med en matpakke som er fin og sunn. Og at det ikke er brødskive med ost hver dag. Ha litt variasjon! Liker ungen din paprika? Ja, da tar man og skjærer opp litt paprika som kan spises som den er ved siden av en god brødskive. Man burde lære ungene sine fra tidlig alder at grønnsaker og frukt er godt – uansett om man ikke liker det selv. Noe av det verste jeg vet er når folk sier at de ikke liker grønnsaker. Altså, jeg liker ikke avokado, men det betyr ikke at alle grønnsaker smaker dritt. Jeg tror det er viktig å få inn den holdningen hos barn, så de lærer at det er greit å smake på nye ting, og at man får lov til å ikke like ting så lenge man har prøvd dem først. Ja, lang kommentar, men sånn var det ihvertfall.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hehe, hvis det skal se friskt og bra ut så er det vel ingen sjanse for at du havner på McDonalds? :-D

    Godt poeng at man ikke trenger å like alle grønnsaker. Jeg er veldig glad i grønnsaker men det er noen ting jeg ikke liker fordet (mais for eksempel. Og oliven, hvis det er en grønnsak?)

    [Reply]

    Reply
  9. martine

    September 16, 2010 13:08

    Her i huset er det ingen barn, så matpakkene blir stort sett til meg selv. Matpakkene varierer litt i innhold ettersom studentøkonomien ikke alltid tillater det beste pålegget. Nå er det ingen hemmelighet at jeg er litt halvfan av svette ekle brødskiver og kakao med snerk på – nettopp fordi det betyr at jeg faktisk har giddi og tatt meg tid til å være sunn en dag. Siden studentsekken min ofte er overfylt av PC og bøker så ender maten ofte i en zipper-pose, slik at jeg kan bruke den om igjen. Pålegget går i ting som er raskt og enkelt, og gjerne yoghurt og frokostblanding i egen boks ved siden av. Er det ikke noe som heter “Det enkle er ofte det beste”?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, så deilig med noen som tar til ordet for den svette matpakka! Veldig ærlig og uprentesiøst :-) Det enkle kan helt klart være det beste (og så lenge du smører til deg selv spiller det jo ingen rolle hva noen andre mener heller)

    [Reply]

    Reply
  10. Kjersti

    September 16, 2010 16:16

    Lager matpakke hver dag til min datter på 8. Det er som regel brødskiver, men prøver å pimpe opp med grønnsaker og frukt. Små pepperkakeformer (eller hva det er) har jeg lenge brukt til å lage hjerter og stjerner av agurken på brødskiva. Bruker dem også til å lage feks hjertekålrabibiter eller stjernesquasj. Veldig populært. Sender også som regel med noen nøtter for å få den type fett. Ellers er det å bruke fantasien; en boks med syltetøy til å smøre på selv, oppskåret gulrot, små-pølser (sånn sognemorr, eller hva det heter:), avocado og skje, cornflakes og liten boks rismelk, små-oster (babybel), druer og avogtil skikkelig amerikanske sandwicher med salat, tomat, majones, kjøttpålegg og ost. Det er ikke innviklet eller tidkrevende, men litt fantasifullt :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Yay, pimping av matpakker! Det var et veldig bra begrep, det skal jeg huske på! Jeg må si at matpakkene dine høres ganske tidkrevende ut, men jeg får ta ditt ord på at det ikke er det. Mange gode tips var det uansett!

    [Reply]

    Reply
  11. Prinsesse Villikke

    September 16, 2010 18:35

    Her i huset er det heller ingen barn, og lite matpakkelaging. Men både prinsen og jeg har med brød hjemmefra hver dag (pakket som vanlig matpakke). Det varierer litt om vi har med pålegg hjemmefra (i så fall kommer det ikke på brødskiva før den skal spises, nettopp for å unngå hele den svett-brødskive-problematikken), eller om det kjøpes i de respektive kantiner på jobb. Men det spises aldri noe annet brød enn det vi baker selv, da vi ikke tåler hvetemel særlig godt noen av oss.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Lurt. Men blir ikke pålegget svett når det ikke er på skiva? Er det selve brødskive og pålegg-kombinasjonen som utløser svetten?

    [Reply]

    Prinsesse Villikke Reply:

    Vel, det var kanskje noe upresist, det jeg skrev. Men poenget er at vi tar pålegget med, eks. en liten boks leverpostei, en boks tunfisk, en liten boks makrell-i-tomat, et ferdigkokt egg (som fortsatt har skallet på), hele tuben med smøreost e.l. Noen ganger har jeg med Philadelphiaost, og da tar jeg mengden jeg trenger mellom to mellomleggspapir (tro det eller ei – funker veldig bra!). Så da smører vi skivene når de skal spises…! Også har vi med skiver med agurk, en hel tomat e.l. Det er vel noe med følelsen man får av at pålegget ikke har ligget på skiva siden halv åtte om morgenen antar jeg.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ah, nå skjønte jeg. Litt treig av meg bare :-)

    Reply
  12. Lene

    September 17, 2010 10:00

    Selv har jeg slutta med matpakke etter at jeg bytta jobb, og har fin kantine med salatbar og varmmat. Men kom til å tenke på en artig vri, som to venninner på videregående gjorde.

    De lagde matpakker til hverandre! Husker de var veldig forseggjorte, selv om det bare var brødskiver. Mye pynt i form av grønnsaker.

    Kanskje et tips for noen av de andre leserne?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    For studenter i kollektiv må jo dette være genialt! Hvis det er noen studenter som fortsatt bor i kollektiv da? Har inntrykk av at hele hurven skal eie egen leilighet på Majorstua for tiden..?

    [Reply]

    Reply
  13. Hege

    September 19, 2010 10:43

    Jeg lager matpakke til sønnen min (9 år) hver dag. Når jeg er på skolen har jeg som regel med matpakke til meg selv også. På jobb har vi kjøkken med kjøleskap, så der har jeg en pakke knekkebrød og pålegg stående.

    Matpakkene til sønnen min består som regel av brødskiver og en frukt, siden det er det han foretrekker. Det er derfor pålegget og typen frukt som er variasjonsmuligheten der. (Jeg klarer allikevel å unngå svett ost og tørre agurkskiver, som jeg husker med gru fra min egen oppvekst. For ikke å snakke om ekkel servelat.) Min egen matpakke består gjerne av salat, eller eggerøre og laks, middagsrester, osv. Siden jeg ikke tåler gluten har jeg litt ekstra motivasjon til å være kreativ.

    [Reply]

    Reply
  14. Mariann

    September 19, 2010 11:38

    Jeg er heller ikke spesielt begeistret for svette matpakker, men synes kantine har en tendens til å bli dyrt for stramme har-akkurat-kjøpt-leilighet-budsjett. Løsningen blir derfor å kjøpe pålegg til å ha i jobbens kjøleskap, og medbringe brød hjemmefra. Før Kjærestens tid tok jeg gjerne med meg et halvt brød og spiste i et par dager, men nå blir det stort sett det rette antall skiver hver dag. Jeg antar dette er en midt-i-mellom-løsning?

    Neste mål er forøvrig å bli flinkere til å kombinere grønnsaker med det innkjøpte pålegget. Det er jo faktisk ikke noe vanskeligere å kjøpe en agurk enn det er å kjøpe en pakke skinke….

    Og undertegnede har foreløpig ikke barn, men jeg skal i hvert fall prøve å la fremtidige avkom få mer spennende matpakker enn to “klappsammen” med henholdsvis prim og leverpostei med suragurk i ni lange år (som man smurte selv, så foreldre kan ikke få skylda for dette). Så får vi se hvordan det går….

    [Reply]

    Reply
  15. Irene

    September 20, 2010 16:02

    Jeg var egentlig glad i matpakka “back in the day”, men naa er det lenge siden jeg har brukt matpakke… Jeg har stort sett hatt jobber med kantine, og da jeg var student kunne jeg ofte spise lunsj hjemme. Her i USA er det mest vanlig aa ikke ha med matpakke, og siden jobben min har en kjempefin kantine spiser jeg der nesten hver dag. Vi har blant annet en salatbar som er kjempefin og har saa mye morsomt, saa jeg spiser mer salat paa jobben enn hjemme. (Litt vanskelig aa skulle ha alle de fine ingrediensene hjemme!)

    [Reply]

    Reply
  16. Galithralia

    October 1, 2010 22:19

    Nå har jeg ikke unger – men har begynt med å lage matpakke til meg selv hver dag, fordi SIB kantinene ikke har noe jeg kan spise som er glutenfritt utenom frukt og salat. Så det jeg pleier å gjøre er å tine mitt fantastiske brød og smøre meg skiver med roastbiff, salat, eller kun kjedelige skiver med skinke og ost. Til gjengjeld har jeg alltid med meg en eller annen frukt som ekstra snadder og kjøper litt salat på skolen ;)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


nine × = 45

CommentLuv badge