I was blind but now I see

, , 19 Comments

På torsdag denne uka satt jeg med puppen ute fra klokka 15 til 22 og holdt på å gå fullstendig fra konseptene – hvis fredagen hadde vært på samme måte tror jeg nesten jeg hadde mistet vettet permanent. Noe måtte gjøres og Google er min venn.

Dermed oppdaget jeg Dunstan Baby Language, som jeg såvidt hadde lest om – og avskrevet – på noen av disse uunngåelige mammaforumene rundt omkring. Greia er at en australsk dame (Priscilla Dunstan) mener å ha avdekket fem ulike babylyder som har hver sin unike betydning; sulten, må rape, luft i magen, trøtt, ukomfortabel. Disse lydene lager visstnok alle babyer fra 0-3 måneder og er egentlig bare reflekser på lik linje med suge, gripe osv. Min første reaksjon var at det hørtes ut som new age mumbo jumbo.

Men når man blir desperat nok så prøver man jo alt. Og jeg er jo heller ikke kommunikasjonsrådgiver for ingenting – tanken på å kunne skjønne hva poden prøver å fortelle meg var så veldig forlokkende. Så i helgen har vi testet det ut og gjett hva? Det funker!! Jeg føler meg som Helen Keller ved vannpumpa. Ikke bare har vi nå en adskillig mer fornøyd baby, men det er også aldeles nydelig for slitne mammaer å ha i det minste en illusjon av at man forstår hva ungen vil.

Ok, jeg skjønner hvis du ikke er overbevist – det hele høres jo ørlite fishy ut. På den annen side; alle erfarne mammaer og andre eksperter er tilsynelatende skjønt enige om at etterhvert som man blir kjent med babyen sin så vil man også forstå hva den skriker for. Det er med andre ord utbredt aksept for at babylydkoden faktisk kan knekkes. Så hvorfor skulle det ikke kunne være én kode for alle nyfødte? De fleste bevegelsene de gjør på den alderen er jo temmelig like – da kan vel lydene de lager være det også?

Nei, jeg vet ikke jeg – og egentlig må jeg innrømme at jeg gir litt blanke. Så lenge det funker, spiller det i grunnen mindre rolle om det sånn rent vitenskapelig er sant eller ei.

 

19 Responses

  1. hege

    March 27, 2011 18:54

    Hei

    Dette høres jo utrolig spennende ut. Har du link til de forskjellige, finner bare 3 av 5 ord på YouTube.

    Mvh Hege

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Enig i at det er litt vanskelig å finne frem, men hvis du søker på Dunston baby language på Youtube så finner du det litt her og litt der.

    [Reply]

    Reply
  2. Undre

    March 27, 2011 19:26

    Vet du, dette synes jeg høres helt plausibelt ut. Det det er snakk om er at ungene setter lyd til refleks, ikke at de snakker som i å produsere grammatiske setninger. Dette er veldig grunnleggende fonetikk. Det er et slags før-grammatisk språk. Min indre lingvistnerd ble riktig så gira nå! :D

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er jo nettopp det. Og så stemmer det så bemerkelsesverdig bra – lager han rapelyden så kommer det en rap i ni av ti tilfeller. Så gøy at lingvistikknerden i deg ble gira!

    [Reply]

    Reply
  3. Linda

    March 27, 2011 22:38

    Dette må prøves på min lille gutt på 6 uker – det hadde vært fantakstisk å forstå litt bedre hva han vil… Takk for tipset :o)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Lykke til, håper dere finner ut av det!

    [Reply]

    Linda Reply:

    Hei igjen! Dunstan-teoriene har helt sikkert noe for seg, men jeg må innrømme at min lille gutt ikke lager helt så tydelige lyder i de riktige kategoriene som i videoene. Kanskje han ikke snakker australsk? Men eh-lyden for raping stemmer!

    Det viktigste jeg kan ta ut av dette er nok å være mer bevisst på at han lager ulike lyder for ulike behov – og kanskje løse problemet uten at puppen kommer frem :o)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, kanskje han ikke snakker australsk ja :-D

    Det som funker her i huset er å lytte til de første lydene som kommer – når frustrasjonen blir så stor at det går over i skriking er det mye vanskeligere å tolke lydene. Pluss at man såklart må kombinere med magefølelse og sunn fornuft.

    Reply
  4. Cathrine

    March 28, 2011 09:06

    Vår førstefødte skrek mye og vi prøvde å låse det med fri flyt av mat. Tilslutt var jeg bare en stor pupp. Så tipset noen venner om at mat ved faste tider kunne være bra, at magen kunne trenge litt tid til fordøying også. Da begynte vi med faste foringstider, og økte gradvis intervallene til vi tilslutt var på 2,5 – 3 timers mellomrom. Heaven! Skrikingen sluttet, mamma fikk ‘kroppen tilbake’ for noen timer iallefall, og jeg og poden begynte å kose oss sammen, både ved måltidene og i tiden mellom :-)
    Så uansett om det er tolking av lyder eller fast foring, så vil jeg bare støtte deg i at du tar tak og forsøker å få det til å funke. Hverken barn eller mor får det bedre av at det bare sklir. Lykke til videre!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Noen ganger er det litt for enkelt å ty til mating for å stoppe grininga, men det ender jo opp med overtrøtt baby og utslitt mamma (hvertfall hos oss). Klart at babyens skal få sine behov dekket, men hvis man samtidig kan få til at foreldrene har det bra så vinner jo alle.

    [Reply]

    Reply
  5. AM

    March 29, 2011 09:06

    Spennende greier! Så lenge det funker er det jo bare å benytte seg av det :)

    [Reply]

    Arnhild Reply:

    Heia, frøken Makeløs.

    Jeg synes du skal prøve og koke opp vann og trekke 1 t-skje med Fennikel-te (kr. 30-40,- Helios på helsekostbutikk). La teen trekke til den er blitt lunken, nesten kald og gi din lille Sverre med t-skje.
    Kan love deg at har han luft i magen, blir det “gass eksplosjon” iløpet av 15-20 min.

    Fin te og drikke for deg også, som ammer, og kan gjennom morsmelka virke forebyggende på luft i magen for din lille arving. Jeg brukte og drikke en liten kopp før leggetid, så sov hun lengere om morgenen :o)

    Lykke til!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Dette høres ut som et lurt triks det bare kan komme gode ting ut av. Har han ikke luft i magen så er ingen skade skjedd. Takk for tipset, det skal prøves ut!

    [Reply]

    Ellen Reply:

    Hei!

    Har også en gutt født i februar – hadde bare lyst å kommentere dette med fennikelte. Jeg har drukket det en del selv og gikk ungen en t-skje sporadisk her og der. Han har vært relativt rolig, så jeg har ikke lagt sjelen min i dette, bare tenkt på det som forebyggende. Siden lørdag har imidlertid ungen vært utrøstelig på ettermiddagene og kveldene, og det eneste som har hjulpet, er tur i vogn. Jeg nevnte dette på helsestasjonen i dag, og ammespesialisten tipset om fennikelte, men i helt andre doser enn jeg har lest tidligere. Hun sa 15 ml, eller tre spiseskjeer, etter hvert måltid. Brygg en kopp om morgenen, og la den stå på benken, slik at du kan servere den romtemperert etter hvert. Vi prøvde dette i ettermiddag, og jeg vet ikke om det er tilfeldig, men gutten har ikke skreket i det hele tatt, og han sovnet på fem minutter I EGEN SENG!

    Burde vel ikke snakke høyt om dette, det blir helt sikkert jinxet … :-) Lykke til!

    Frøken Makeløs Reply:

    Lurte litt på dette med mengder, så topp at du bidrar med litt info. Fenikkelte er innkjøpt i dag og står nå ferdig brygget på benken, klar til bruk. Blir spennende å se hvordan det funker. Vi våkner grytidlig hver morgen av at junior ligger og presser på harde livet, tydelig at magen ikke fungerer helt optimalt. Kanskje denne teen kan hjelpe på det også? Lov å håpe hvertfall :-)

    Arnhild Reply:

    Heia, Frøken Makeløs.

    Er bare så spent – synes du kjerringrådet om fennikelte fungerte på din lille arving?

    Frøken Makeløs Reply:

    Vi prøvde det noen ganger og det virket som det funket bra – dessuten likte han tydeligvis smaken, haha. Nå har hele mageproblematikken roet seg så vi har ikke prøvd det ut på en stund, men alt i alt har jeg et positivt inntrykk hvertfall :-)

    Reply
  6. Une

    April 1, 2011 11:54

    Har ikke sett på videoene, men tenkte at litt tips om kroppsspårk også kan være på sin plass. Vi fant nemlig ut at hovedårsaken til vill skriking var overtrøtthet Da jeg endelig skjønte de bittesmå tegna på at hun var trøtt, og det faktum at hun da måtte legges sporenstreks, ble det plutselig mye hyggeligere i huset.
    De fleste ser jo for seg tegn på trøtthet som gjesping og at man gnir seg i øynene, men å ta seg på ørene var faktisk det helt klare tegnet på at tutta vår var skikkelig trøtt. Hun traff riktig nok ikke ørene helt, så det så i grunn mer ut som om hun sjamponerte håret.

    Behovet for rutine og forutsigbarhet løste jeg ved å rett og slett skrive opp når hun spiste, sov og bæsja i løpet av en hel dag, for så å se om det passet med dagen etterpå. Etter hvert kunne jeg faktisk se på klokka og vite hvorfor hun skreik: “Ah, klokka er jo fem. Hun er trøtt”.
    Nå er jenta mi et utprega vanemenneske, og det er jo forskjell på babyer, men det var i alle fall ting som funka for oss.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, tror absolutt man må være oppmerksom på kroppsspråk. Lille Bolla pleier å gjespe når han blir trøtt, men hvis man går glipp av de signalene sånn at han rekker å bli overtrøtt så blir det hyl og skrik som det ikke er like lett å tolke. Skal sjekke om han prøver å ta seg på ørene også, som forøvrig var et aldeles sjarmerende trøtthetstegn! :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 8 = forty eight

CommentLuv badge