Ikke akkurat bridezilla

, , 11 Comments

Da det var drøye tre uker igjen til bryllupet påpekte Helten – verdens aller minst stressa mann – at det var vel og bra at jeg hadde en laidback innstilling, men hvis ikke jeg begynte å stresse litt mer snart så kom det antagelig ikke til å bli noe bryllup overhodet.

Det kan vi jo ikke ha noe av, så den siste uka har mange brikker falt på plass og etter alt å dømme blir det nå både vielse og fest. Men jeg er altså virkelig ingen bridezilla. Jeg vet ikke om det skyldes tilbakelent påvirkning fra Helten de siste årene eller at jeg har blitt tvunget til å lære meg å prioritere knallhardt etter at lille Bolla kom til verden, eller noe helt annet. Men hvis jeg hadde giftet meg for fem år siden så hadde planleggingen definitivt vært på et helt annet detaljnivå.

Nå tenker jeg at det viktigste tross alt er at vi blir gift – og hvis gjestene har det hyggelig i tillegg så er det jo helt fabelaktig. Det er vanvittig mye man kan bruke tid og krefter på hvis man vil og det er cirka hundre tusen tradisjoner som kanskje og kanskje ikke bør følges. Men jeg kan liksom ikke forstå at det er verdt innsatsen. Det er én dag!

Det er ikke det at jeg ikke kan tenke meg et sånt bryllup som man ser bilder fra på Pinterest, med delikate matchende blomster, håndlaget pynt fra Etsy og vakker champagnefontene. Det ville jo vært fantastisk! Akkurat som det ville vært fantastisk å bo i en interiørreportasje og se ut som en modell og være verdenspresident og hyperperfekt på alle mulige måter. Men gidder man da?

Noe har definitivt skjedd med Frøken “Livet-er-en-konkurranse”. Kanskje jeg har blitt flinkere til å ikke bry meg om hva andre mener? Kanskje jeg har innsett at jeg uansett ikke kan klare alt? Eller kanskje jeg rett og slett har blitt litt lat?

Illustrasjon: Juliet marries Romeo

 

11 Responses

  1. underveis

    May 15, 2012 20:47

    :-) Kanskje du har blitt voksen – møtt den rette – fått verdens fineste unge – og har det godt og riktig uten spesialimporterte servietter til bryllupsmiddagen. En venner seg jo også til at en ikke kan ha kontroll på alt når en begynner å venne seg til å leve sammen med andre, store og små. Jeg kjenner meg litt igjen fra elleve år siden… – joda, servietter og mat skulle vi ha (men hva kunne kokken gjerne bestemme) – og gjerne blomster på bordet (plukke i veikanten og hagen…) – hva og hvordan var ikke så nøye. Jeg hadde jo helten min – og verdens beste forventningspresang i magen (som kom fem måneder seinere.)… Dagen var stor og tårene trillet og alt var vakkert – men det var avslappet og “oss”. Nettopp det er et godt minne – at en hadde den dagen som var vår egen, at vi så ut som oss selv -og kjente igjen oss selv – ikke at en går rett inn en bryllupsreportasje…

    Beste ønsker!!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Høres ut som et nydelig bryllup – og det er absolutt viktig at man føler seg som seg selv. Det gjelder ikke bare brudeparet men også alle gjestene, derfor har vi svært få synspunkter på f eks hva gjestene har på seg. Syns det er meningsløst at min høygravide venninne skal løpe ut og kjøpe en dyr gravidekjole som hun bare får brukt én gang. En annen hadde nettopp kjøpt seg rosa dress og ville veldig gjerne ha på seg den. Selvsagt! sa vi da.

    Viktig både med tanke på miljø og økonomi og for at alle kan føle seg som seg selv :-)

    [Reply]

    Reply
  2. ylvalia

    May 15, 2012 21:50

    Jeg lurer litt på en annen ting, jeg, og det er om du må endre navn på bloggen din når du ikke lenger er frøken. Blir du Fru Makeløs da? Og er ikke det i såfall en selvmotsigelse?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det har jeg lurt på også. Da jeg valgte Makeløs-navnet hadde jeg faktisk ikke single-aspektet i tankene, men har skjønt at det er mange andre som tenker sånn.

    Egentlig tenker jeg at Frøken Makeløs er såpass innarbeidet både på bloggen og andre steder på nettet at det blir håpløst å bytte. Men er helt klart åpen for gode forslag!

    [Reply]

    Reply
  3. Camulen

    May 15, 2012 22:48

    For en delig innstilling! Er helt enig med deg, og synes du sier det helt strålende i det nestsiste avsnittet!
    Jeg er forøvrig veldig glad for at vi giftet oss for 17 år siden (hjelp!) og først av alle i vennegjengen, før alle gjennomdesignete brylluper var standard og godt dokumentert både her og der. Tror forventningspresset om “den perfekte dagen” er vel stort nå.
    Håper dere får en fantastisk stor dag fylt med glede fra ende til annen!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, her er internett til glede og frustrasjon igjen. Utrolig mye flott inspirasjon å hente, alt er veldig tilgjengelig – men etterhvert som man surfer så får man jo en slags oppfatning av at det perfekte er helt vanlig. Det kan det da ikke være? Litt som at alle bor i strøkne, trendy og nyoppussede hjem – det gjør vi jo faktisk ikke.

    [Reply]

    Reply
  4. Glamourlegen

    May 21, 2012 22:53

    Så deilig å høre! Fortsett å glede deg med is i magen :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Litt mindre is her nå, men gleder meg fortsatt. Hva med deg, håper du deler når du har gode nyheter! :-)

    [Reply]

    Reply
  5. v

    May 26, 2012 23:03

    Det blir nok en strålende dag så lenge kjærleiken og de beste og viktigste er tilstede! Liker den avslappede innstillingen. Også lurer jeg på hvordan det går med lille bolla? Synes det er så gøy å lese om han. (åpent tilbud om prokastinerings innlegg) hehe. Masse lykke til!

    [Reply]

    Reply
  6. Frøken Makeløs

    May 30, 2012 20:46

    Takk for tilbudet, skal se om jeg ikke får skrevet litt om han snart :-) Klatring overalt og basing med dyner og puter er favoritthobbyer om dagen. Veldig fin alder dette her altså! :-)

    [Reply]

    Reply
  7. Gunnar Tveiten

    June 8, 2012 10:50

    Tingen er at det hadde vert helt topp å være alle de tinga, dersom man kunne det uten å ofre noe annet.

    Men det kan man jo ikke. For å være verdensmester i en ting, må man ofre alt annet, for har man litt mer balanse i tingene, ja så blir man ikke verdensmester.

    Northug har god kondis han, men han sover 13 timer i døgnet, trener 5 timer i døgnet og bruker 1-2 timer i døgnet på tilberedning og spising, alt for å bli så god. Da er det 4 timer i døgnet igjen til “alt annet”.

    Tilsvarende gjelder for alle de andre som er verdensmestre i *en* ting.

    For de fleste er det ikke verdt det. Det er ingen ting i mitt liv som er så viktig at jeg vil ofre *alt* annet for den ene tingen.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


one × = 3

CommentLuv badge