Intervjuet i Dagens Næringsliv

, , 14 Comments

dn

(Helten har stripete genser! Og Bolla hyler etter Kapteinkjeks i sin rosa fleecedress.)

På fredag ringte plutselig Dagens Næringsliv og ville intervjue meg. Bakgrunnen var at sentralbanksjefen gikk ut og sa at nordmenn jobber for lite, kombinert med min bloggpost om sekstimersdag og kontantstøtte. Begynnelsen på artikkelen finnes her, men intervjuet med meg er ikke lagt ut på nett.

Jeg vet jo ikke hvorfor folk jobber så lite som de visstnok gjør. Men jeg synser gjerne litt om temaet. Og innrømmer at jeg fryder meg litt når jeg på stående fot takker ja til slike intervjuforespørsler. For hvis det er sant slik media hevder, at kvinner er vanskeligere å få i tale enn menn, så er det jo kjempeviktig å takke ja når man får sjansen!

Hovedpoenget i saken er at kvinner velger deltid. Det kunne jeg jo gjerne snakket mye om, men det var ikke temaet for intervjuet med meg. DN ville vite hvordan vi har innrettet livet vårt nå, med jobb og familieliv, og hvordan vi ser for oss fremtiden.

Og jeg ser at det hadde vært fint å jobbe litt mindre. Men det betyr jo ikke at jeg ikke er opptatt av jobb og karriere! Å lære nye ting, utvikle meg, bli utfordret og oppleve mestring på jobb er superviktig. Jeg tror ikke jeg kunne trives med å ha en jobb som ikke betyr noe særlig for meg. Men er det slik at man må jobbe hundre prosent eller mer for å bli regnet med? Hvem har bestemt at grensa går ved 37,5 time – og at alt under det betyr middelmådighet og manglende interesse for en spennende og givende jobb?

Økonomene mener at samfunnet vårt har behov for at mange flere skal jobbe heltid og at Norge kommer til å slite massivt den dagen olja tar slutt. Jeg tenker at det regnestykket er basert på at vi skal produsere og forbruke stadig mer. Men er det den eneste veien å gå?

Jeg er skeptisk til kontantstøtte og sekstimersdag (og AFP!). Ikke fordi jeg mener at alle for enhver pris bør jobbe mest mulig, men fordi jeg ikke syns at staten skal betale for at arbeidsføre folk vil ha mer fritid. Vil man jobbe mindre er det supert, men da får man nesten ta regninga selv. Det er lenge siden nivået på forbruket vårt passerte nyttig, nå bader den jevne nordmann i en globalt sett helt uhørt luksus. Det må være mulig å se for seg et annet samfunn.

Hva tenker du?

 

14 Responses

  1. Marit

    February 17, 2013 17:10

    Veldig interessant vinkling sentralbanksjefens løsning på fremtiden.

    Det står om dette i helgas utgave av Klassekampen. Økonomene Rune Skarstein og Ove Jacobsen ønsker at vi heller skal jobbe mindre, og stoppe forbruksveksten. De mener at vi godt kan betale mer skatt, og viser til Danmark og Sverige hvor de med høyere inntekt betaler mer enn seks prosentpoeng høyere skatt enn i Norge.
    Da kan vi alle sammen kutte forbruket, ha mere fritid kan brukes til å dyrke hobbyer, ta oss av hus og ikke minst; drive omsorgsarbeid for eldre, syke og barn. På den måten avlaster vi institusjonene som er satt for å ta seg av våre svakeste familiemedlemmer. Jeg mener det at vi blir blir mer oppmerksom på hva vi bruker pengene våre på, gjør at vi på individnivå endelig setter oss ned og finner ut hva som betyr noe for oss, fremfor å følge strømmen og nedgradere oss til forbrukere. Først da kan vi bli mer tilstede i våre liv, og jeg har troen på at det vil kunne redusere stress blant befolkningen, og på sikt gi harmoniske og lykkelige mennesker. Det vi så absolutt burde være – i verdens rikeste land. I stedet er vi deprimerte og utbrente forbrukere, hele gjengen som først og fremst fokuserer på alt vi ikke har skaffet oss av materialistiske ting. Vi er perfeksjonister som ikke lenger evner å nyte livet.

    [Reply]

    Lene Reply:

    Enig, gode (og i mitt hode riktige) refleksjoner.

    [Reply]

    Reply
  2. Lammelåret

    February 17, 2013 17:17

    Jeg er helt med på hva du snakker om. Høyt forbruk og forventninger om å bruke masse penger er et problem som kommer til å vokse i tiden som kommer. For uetablerte å komme inn på boligmarkedet er ikke lett. Ved å fortsette å stimulere til en forbrukskultur vil flere og flere falle utenfor soisialt.

    Jeg vet ikke om det er gjort forskning på hvorfor folk velger deltid? Jeg tenker da på de indre grunnene som holdninger. At mange velger deltid mens de har små barn eller pga sykdom sier egentlig ingenting.

    Før næringslivsledere, kommentatorer på lederplass osv kritiserer deltidsansatte, synes jeg de bør sette seg inn i hva det innebærer å jobbe deltid, for eksempel i helsevesenet. Det er stor forskjell på å ha andres liv i hendene hele dager og aldri rekke å gjøre jobben faglig forsvarlig og å sitte å uttale seg trygt bevart i en avisredaksjon. Kjenner jeg blir litt provosert av det. Hvor ligger tilretteleggingen? Hvorfor orker ikke sykepleiere jobbe fullt? Kan det være noe med organiseringen og arbeidspresset? Det blir så feil å bare legge “skylden” på den enkelte arbeidstaker og skyve ansvaret fra seg, jeg tenker da på politikere.

    Det er så lett å vurdere ting ut fra statistikk og konkludere på det grunnlaget. Det er klart at landet ville vært tjent med flere i hele stillinger, men hvilken samfunnsnytte ligger i deltidsstillinger? Har noe forsket på hva det tilfører lokalsamfunnet at unger ikke overlates til seg selv etter skolen? At en av foreldrene (dessverre oftest mor) er fleksibel og hjemme mer enn hun ville vært i full stilling? Her er det underkommuniserte ressurser.

    Jeg deler innlegget ditt både her og der! Det er et viktig tema på mange måter!
    Lammelårets siste bloggpost: Bloggserie om livserfaringer: Med adresse i Spania – der barna er en naturlig del av samfunnetMy Profile

    [Reply]

    Reply
  3. Mammadamen

    February 17, 2013 19:24

    Dette er et interessant tema. Og jeg synes svaret ditt som du gjengir her er veldig godt.

    Hvis vi ser på utviklingen av antall arbeidstimer i et historisk perspektiv, burde vi vel arbeidet et mindre antall timer per dag enn vi gjør i dag? Økonomen John M Keynes meldte på begynnelsen av forrige århundre at i fremtiden ville folk arbeide mindre og ha mer fritid. Han så ikke ‘behovet’ for stadig nye telefonmodeller.

    Jeg undrer litt over beregningene som er gjort av sentralbanksjefen. I løpet av de siste tretti år har det blitt normalen med familier der både mor og far er i jobb. Jeg vil jo da tro at arbeidsmengden totalt for landet er større enn noen gang… med flere i jobb enn noensinne…. Hmm, eller påvirker antall i deltid, uføre etc slik at dette ikke er tilfelle? Det hadde vært interessant med tall totalt og ikke kun beregninger per enkelt arbeidstaker slik det er referert til i DN.

    Jeg er dog positiv til sekstimersdag og kontantstøtte fordi jeg ønsker at omsorgsarbeid i hjemmet skal verdsettes. Jeg liker ikke institusjonaliseringen som skjer på omsorgsområdet. Samtidig er jeg enig i ditt utgangspunkt her og din referanse til forbruk over nytteverdi.
    Mammadamens siste bloggpost: Helt på tampen nå!My Profile

    [Reply]

    Reply
  4. Susanne K

    February 17, 2013 20:43

    Bra svart! Det er så unødvendig å fremstille kvinner (for det er i all hovedsak kvinner vi kritiserer her) som jobber noe mindre enn 100 prosent som uninteressert i karriere og arbeidsliv.

    En venninne av meg har redusert arbeidstiden med noe sånt som 7 prosent. Det gir henne sommertid hele året, og hun sier den ekstra halvtimen eller hva det er gir henne akkurat det pusterommet hun trenger for at hverdagen skal gå rundt. Mannen hennes er frilans, så han har det i utgangspunktet mer fleksibelt. Hun er fortsatt i en lederstilling og er glitrende god på hva hun gjør!

    Når det er sagt er jeg enig med Karianne i å heie på 6-timers dagen, og er uenig i at det vil gi store samfunnsmessige omkostninger. I et forsøk gjort på sekstimers dag hos Tine økte produktiviteten med 6 prosent, i tillegg til at arbeiderne fikk bedre helse og var mer fornøyd:

    http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=96284

    Viktige temaer å debattere da. Heia deg for fint intervju!
    Susanne Ks siste bloggpost: Sol, sol, kom til meg!My Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Lammelåret

    February 17, 2013 21:22

    Et lite aporopos til Susanne K: For å redusere på sykefravær kan ønsketurnus være et aktuelt triks. Om jeg husker rett så har det ført til både mer stabil arbeidsstyrke (lavere turn-over) og lavere sykefravær. Det er bedre å komme arbeidstakere i møte enn å kritsere uten å bidra til endringer. Tror en del ledere hopper over det poenget.
    Lammelårets siste bloggpost: Lager vi tidsklemmen selv?My Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Sparringmamma

    February 17, 2013 23:11

    100% enig! Forresten, ikke helt enig angående kontantstøtte. I velferdssamfunnet stimulerer staten folk til å ta kloke valg bla vha økonomiske virkemidler. Staten betaler barnehagen 17.000 kr per måned for at foreldre skal “slippe” å ta seg av egne ettåringer og “mødre skal bli likestilt”.

    Er det riktig / klok prioritering at samfunnet bruker alle virkemidler på å få ettåringer og foreldre vekk fra hverandre? Som hjemmeværende med egen ettåring dette året og tidligere familiebarnehagedriver med åtte ettåringer: NEI!

    Ellers: superviktig debatt, superbra at kvinner (Frøken Makeløs) har meninger i det offentlige!! Vi HAR valg, vi må bare benytte oss av dem ved å planlegge, fire på noe og prioritere det vi selv mener er viktigst.

    Stå på damer! :-)
    Sparringmammas siste bloggpost: Mamma er ikke best. Hun er viktigst!My Profile

    [Reply]

    Reply
  7. underveis

    February 17, 2013 23:32

    Hva som er fulltidsarbeid er en historisk konstruksjon. Dagens konstruksjon er ikke en evig gyldig norm. Vi gjør stort sett nyttige og gode ting de fleste timene i døgnet de fleste av oss – men det er ikke alt som er lønnet av andre. Det betyr ikke at det er mindre verdt.

    Her har vi valgt ulike kombinasjoner av deltid, frilans fordelt på oss to voksne osv siden vi fikk barn. Det har vært grunnleggende for oss – for å få livet med tre små – og etterhvert tre skolebarn til å gå rundt. Det finnes andre valg. Vi kunne valgt oss et liv der vi tjente mer penger. Men det er helt greit å velge et liv der en bruker litt mindre og har litt mer tid. Jeg/vi angrer ikke. Jeg heier på fleksible løsninger i arbeidslivet – en åpenhet for å jobbe i ulike varianter av deltid/sekstimersdag osv, men er helt enig med deg i at dette kan en finansiere selv. (Ad kontantstøtte – så synes jeg det er en annen diskusjon, siden det er satt opp mot bruk av barnehager, jf Sparringmamma ovenfor)
    Totalt sett mener jeg at fleksible løsninger, slik at hver familie kan finne gode løsninger for seg – at vi TØR å ta valg – og en bevissthet om at det må da være grenser for hvor mye vi absolutt må tjene og forbruke alle sammen – er bra! Katt og kaniner er sikkert også fint :-)
    Lykke til med valgene hos dere.
    underveiss siste bloggpost: skal vi gi blaffen, slappe av, eller?My Profile

    [Reply]

    Reply
  8. villkatta

    February 18, 2013 10:05

    Eg tykkjer dette er bra skrive og du stiller viktige spørsmål. Er stort sett eining, bortsett frå at eg er tilhenger av sekstimersdagen (med trinnvis innføring). Men ikkje for å få meir fritid eller for å redde foreldre utor ei såkalla tidsklemme. Det stadige fokuset på økonomisk vekst tykkjer eg er skremmande. Hadde me satt bruken av jordas ressurser opp i eit økonomisk reknestykke, hadde planeten vår vore slått konkurs for lenge siden. Istaden for å satse på økt forbruker- og kjøpekraft, kunne den økte produktiviteten omsetjast i redusert arbeidstid. Det er fleire sider til sekstimersdagen og deltidsarbeid enn “berre” eit ynskje vere meir heime med born. Blant anna kan politiske val og personlege verdier spele inn på fordeling av arbeid og fritid. Verda der ute brenn.
    villkattas siste bloggpost: Godt giftMy Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Joanna

    February 18, 2013 11:05

    Kjempefint innlegg og mange gode kommentarer. Jeg er enig i at dersom vi vil jobbe mindre, så bør vi ta regningen selv. Alt som er verdt å ha, koster. Også tid. Som en som jobbet deltid i mange år – fordi jeg kunne og ville – men som nå jobber fullt, fordi jeg kan og vil – har jeg tenkt en del på dette med kvinner i jobb og hvorfor mange av oss velger deltid – en stund. Altså denne frivillige deltiden som er så kontroversiell. Jeg har alltid følt meg superpriviligert som kunne velge. Og takknemlig for at arbeidslivet i Norge faktisk er slik at det er mulig å jobbe deltid, hvis man vil. (La gå at de mest ‘spennende’ jobbene og karrierene da kanskje velges vekk.) I mange andre land vi kan sammenligne oss med er det enten full jobb som gjelder, eller ingenting. Arbeidslivet er dessuten satt sammen av mange forskjellig yrker, ikke alle er like givende – hverken økonomisk eller innholdsmessig. Men for at samfunnet skal fungere, så trenger vi folk som er villige til å ta alle jobbene. Også de med lav status, lav lønn, og lite spennende innhold. Det er jo ikke sånn at alle sitter på et kontor fra 8-4. (Og det er heller ikke sånn at alle synes at å sitte på et kontor fra 8-4 er det eneste saliggjørende … ) Jeg føler ofte at debatten føres av et lite knippe privilegerte øvremiddelklassemennesker som faktisk har reell valgfrihet, men som ikke tar hensyn til de som ikke kan velge. De som jobber for å overleve, og som tar det de kan få. Jeg skulle ønske debatten var litt mer nyansert. Lever vi for å jobbe, eller jobber vi for å leve? Kan det være at begge deler er ok? Alt til sin tid liksom?
    Joannas siste bloggpost: Litt stoltMy Profile

    [Reply]

    Reply
  10. Ine

    February 18, 2013 13:21

    Jeg tenker vel omtrent som deg omkring kontantstøtte og sekstimersdag – samtidig tenker jeg at det er veldig avhengig av hvilket yrke man har om man har råd til å jobbe deltid. Hvis man jobber i et lavlønnet yrke, kan det kanskje være vanskelig å få endene til å møtes med for eksempel en 80 % stilling?

    Ellers – veldig godt innlegg! Og jeg skulle gjerne lest hele intervjuet med dere i Dagens Næringsliv. :)
    Ines siste bloggpost: Vinter på museetMy Profile

    [Reply]

    Reply
  11. alt grønt

    February 19, 2013 12:57

    Hei! Takk for ein fin blogg som eg har fulgt med på lenge, men ikkje kommentert på, såvidt eg kan huske. Men no må eg henge meg på og seie meg enig! Så glad for at dette blir diskutert – og eg er ein av dei som ønsker å jobbe færre timar og klare meg med mindre pengar. Og så bir eg frustrert over at det virkar som ein i samfunnet må bli enige om ein måte å gjere ting på – folk må få kjenne etter og ta eigne valg – men også ta regninga sjølv som du seier. Men det er vel kankje slik at hvis mange skal jobbe mindre, må også samfunnet ta iltt av regninga på sett og vis. Men når det gjeld klima, meiner eg at eit lavare forbruk bør være ein del av løsninga, og at vi burde diskutere andre løysningar for økonomien enn stadig vekst, også i dei landa der vi materielt sett har meir en nok.
    alt grønts siste bloggpost: Lettsalta torskMy Profile

    [Reply]

    Reply
  12. Marianne Store (@MarianneStore)

    March 11, 2013 23:39

    Hei, viktig og interessant debatt, dette. Til det med frivillig deltid: Det er ikke alle arbeidsgivere som er villige til, gjøre det lettvint for deg å kunne redusere stillinga av ulike – og noen ganger edruelige – grunner. Har dere erfaringer med dette? Noen som kjenner til saker der man har gått helt til Tvisteløsningsnemda på dette?

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


three + 5 =

CommentLuv badge