Jeg burde ikke skrive dette

, , 76 Comments

Jeg burde ikke skrive dette. Jeg burde bare stå og smile og nikke og være enig. Jeg burde ikke si fra at jeg blir sur og sint og grinete av å bli kritisert for å kritisere, av at de tingene jeg er opptatt av blir latterliggjort og sparket på og definert som ikke-eksisterende. Dessuten er jeg evig lei av å bli beskyldt for å være lite raus mot andre damer.

Bloggsfæren er stappa full av hyggelige folk som sier hyggelige ting og er enige med hverandre. Og hvis vi ikke er enige så later vi som vi er det eller finner noe vi kan være enige om sånn at vi kan beholde den gode stemningen. For det er så ubehagelig å være uenig. Og alle må jo få gjøre som de vil uten at noen andre skal komme og mene noe om det.

Alle er enige om at vi må få lov til å ha det fint og koselig på bloggen for vi har så slitsomme og travle liv og haster fra jobb til barnehage til trening og hjem for å sy vimpler som vi legger ut på Epla mens vi maler et loppisfunn og lager spenstige matpakker og INGENTING av dette er noe problematisk ettersom vi alle sammen gjør det fordi vi har så forbanna lyst. Og fordi vi har så forbanna lyst til å gjøre så mange ting hele tiden så må alle skjønne at vi blir helt utslitte av alt sammen og det er jo utrolig krevende med jobb og unger og alt mulig og DERFOR må vi få lov til å ha bloggen som et koselig fristed med positivt fokus.

Jeg er feminist fordi jeg mener det finnes strukturer i samfunnet som gjør at det er forskjellige krav og forventninger og regler for kvinner og menn. Jeg er opptatt av å finne de strukturene og prøve å gjøre noe med dem.

Strukturer oppstår ikke av seg selv, de skapes og vedlikeholdes av det vi tenker, mener, sier og gjør. Hver og en av oss er enten med på å vedlikeholde strukturene – eller å bygge dem ned.

Internett er ikke en liten privat syklubb. Feminisme er ikke en spennende hobby man sysler med når det passer seg sånn.

Jeg blir så utrolig sur av å ikke få lov til å si det jeg mener om andre damer fordi jeg er dame. Jeg blir så trøtt av at damer som kritiserer damer bare er kjønn, kjønn, kjønn og menn som kritiserer andre menn eller andre damer eller damer som kritiserer menn, bare er sak og enkeltpersoner.

Jeg gidder ikke være snill med andre damer fordi de er damer. Jeg er generelt ganske hyggelig og grei men jeg forbeholder meg min soleklare rett til å si det jeg mener.

Men jeg burde ikke gjøre det. Jeg bryter med bloggsfærens konsensukultur. Nå blir jeg en venneløs paria-blogger. Nå kan jeg bare pakke sammen og takke for meg.

I det minste går jeg i ut med et smell.

 

76 Responses

  1. Mariann

    October 8, 2012 19:47

    Du mister ikke meg som leser av et sånt innlegg, det er helt sikkert! Det er så deilig at du tør å gjøre litt opprør og si hva du mener. Bloggverden trenger sånne som deg :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Sotengelen

    October 8, 2012 19:52

    Det fine med sånne sinte innlegg er at det er mange her som er villige til å støtte deg i det.

    Selv blander jeg meg sjeldent i diskusjoen sånn på min egen blogg. Jeg er nok ikke med i den fine bloggeklubben, men det plager meg lite.

    Jeg kan støtte deg her når du sier ting jeg er enig i. Nå støtter jeg.
    Sotengelens siste bloggpost: DesperasjonMy Profile

    [Reply]

    Reply
  3. underveis

    October 8, 2012 19:59

    Jeg tror du skal fortsette å skrive og mene – alt som helst. Og så ta den debatten som kommer. Og så er det sånn at feminisme og annen bevisstgjøring og kamp for en bedre og klokere verden og mindre styring via skjulte strukturer (og muligens mer egen bevisst styring av egne liv) – også må kunne dreie seg om at det slippes løs et mangfold av liv og livsformer og valg og fornøydheter og måter å leve med det strevsomme på – og måter å formidle dette til omverdenen på. Det er ikke ett mål eller èn målestokk for oss alle (og det tror jeg slett ikke at du mener, altså.)
    Jeg er jo ikke enig i ditt angrep på de “pene bloggene”. Men jeg mener jo – Stå på. Ikke gi deg. Men se at det er flere som står på og kjemper kamper de også mener er verdifulle – men kanskje med en annen vri eller presentasjonsform enn deg . Valgfrihet må kunne åpne for mangfold. Men – argumenter i vei om det du mener er viktig og gå løs på det du mener er feil. Slik er ytringsfriheten.
    underveiss siste bloggpost: noe å klage på – eller noe å håndtereMy Profile

    [Reply]

    Bente Reply:

    Signert!

    [Reply]

    Reply
  4. Silje

    October 8, 2012 20:03

    Hei
    Jeg har nå vært fast leser i et halvt år, har snoklest mye bakover, og jeg synes det er supert at noen faktisk skriver slikt. Jeg ble faktisk obs på at jeg i grunn er feminist etter å ha lest bloggen din. Som mamma og student kjenner jeg meg igjen i at det er helt andre forventninger til kvinner enn menn.
    jeg tror også det er viktig å se på disse strukturene og så å si ifra. Hvis feminisme bare er å heie på andre damer uansett hva de gjør er vi jo med på å opprettholde disse strukturene til tider.
    Så jeg gleder meg til flere blogg-innlegg videre!

    [Reply]

    Reply
  5. Bente

    October 8, 2012 20:04

    Vær den du er og ikke si unnskyld!

    De som blir støtt får vel si fra. Eller de kan la være å lese hos deg.
    Stå på.
    Du har dessuten støtte..det er ikke alle som er redd for å være ærlig!
    Bentes siste bloggpost: Tradisjons-søndag…My Profile

    [Reply]

    Reply
  6. AM

    October 8, 2012 20:06

    Bare si hva du mener så får andre se hva du mener. Det er det som er ærlig. Alle andre som ikke tør å vise sitt sanne jeg, og som ikke kan la andre få vise sitt sanne jeg er de som har et problem. Fordi de er så opptatt av hva andre mener at de drukner i andres påtrykninger og mister seg selv i prosessen.

    [Reply]

    Reply
  7. Carina

    October 8, 2012 20:08

    Jeg vinker hvertfall ikke, jeg klapper. For deg altså. Ikke fordi du er dame, men fordi du skriver kloke ord. Som jeg nødvendigvis ikke alltid er enig i, men som alltid får meg til å tenke.

    Hilsen Carina, som nok en gang bare står utenfor og betrakter debatten.
    Carinas siste bloggpost: AvsløringerMy Profile

    [Reply]

    Reply
  8. stinemoor - tanker om livet og samfunnet

    October 8, 2012 20:11

    Helt ærlig så forstår jeg ikke innlegget! Hvem er det som sier at du ikke kan kritisere andre damer, og hvem er det som drar opp kjønn i dette? Forøvrig så føler jeg at når det kommer til feminister så er det feministene som drar inn kjønn i alt mulig. Hvis en dame kritiserer en dame så er det jo helt greit, kommer en mann med kritikk overfor damer så blir det derimot mannsjåvinistisk og kvinnediskriminerende! Så jeg forstår helt ærlig ikke poenget ditt…

    Videre så forstår jeg ikke hvorfor du har et slikt stort behov for å kritisere damer (forstår at innlegget nok er satt litt på spissen) men for meg så virker det som om du nærmest sier at du ikke liker damer og blir ikke det litt feil hvis du er feminist, skal ikke du være med på å bygge opp og støtte kvinner og deres rettigheter og ikke kritisere og rakke ned på kvinner? Høres veldig dobbelmoralsk ut spør du meg!

    Det er jo alltid personer man ikke liker, enten det er menn eller kvinner, og klart man må kunne komme med konstruktiv kritikk uavhengig av kjønn, noe jeg virkelig ikke ser problemet i. Som sagt, her er det jo du og feminister generelt som alltid drar inn spørsmål om kjønn!

    Videre så må du selvsagt få si din mening så mye du vil, på lik linje med alle andre, men når man sier sin mening så må man regne med at andre gjør det samme og at de ikke alltid går overens med dine egne meninger å synspunkter!;)
    stinemoor – tanker om livet og samfunnets siste bloggpost: Hvordan holde motet oppeMy Profile

    [Reply]

    L. Cecilie Wian Reply:

    Ingen grunn for å like damer fordi de er damer, det er ikke det samme som feminisme. Men det er heller ingen grunn til å mislike damer fordi de er damer, en nyanseforskjell som utgjør veldig mye.
    L. Cecilie Wians siste bloggpost: Men kan du noe skikkelig?My Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Heidi * Fru Fly

    October 8, 2012 20:12

    For all del; fortsett å kritisere det du vil kritisere! Verden går fremover av gode debatter, og bloggsfæren trenger absolutt det. Uenigheter må vi tåle, så hvorfor så sur?

    Når det er sagt synes jeg rett og slett du har et arrogant utgangpunkt i denne debatten, der du implisitt sier at du (og noen få andre) har skjønt mer enn resten. Du har skjønt at bloggere viser ‘perfekte’ utsnitt av livene sine, mens de andre, stakkars leserne ikke skjønner det – og dermed føler økt press til å være perfekt. Du har en soleklar rett til prøve å beskytte dem som du mener er for dumme til å beskytte seg selv, men jeg har også min soleklare rett til å kritisere deg. Hvis du blir sur og trøtt av det, tenker jeg det handler om noe annet enn feminisme.

    [Reply]

    Reply
  10. Kristine Wahl

    October 8, 2012 20:15

    Neida, jeg kommer tilbake igjen og igjen selv om jeg ikke sier et pip.

    Men når jeg føst er her: Jeg får en følelse av at “Siden jeg skriver bare om meg og mitt og alt beste mening og siden jeg i bunn og grunn er et hjertegodt menneske så er det ingen som kan komme til å oppleve noen som helst form for negative følelser av det jeg produserer.”

    Verden er blitt altfor liten og med altfor mange usynlige mennesker der ute til at man ikke i det minste bør prøve å ta et skritt tilbake og reflektere over sine bidrag til offentlg lesning uten at det går på selvbildet løs.

    [Reply]

    Kristine Wahl Reply:

    Men så er det også sånn at alle jenter er enige i meningnene til alle andre jenter, det er helt naturlig og solidarisk og sånn. Det blir helt merkelg å analysere og debattere, helt forvirrende. Det beste er nok at hvis du stusser litt på noe en annen jente har ment, at du venter og håper at en mann starter en saklig debatt og at dine stuss derigjennom blir klarere for deg. Så kan du jo inni deg tenke at “der fikk du den!” mens du utad solidarisk uttrykker høylydt “Menn, altså”. Så vet vi alle hvor vi står.

    [Reply]

    Reply
  11. Maria

    October 8, 2012 20:43

    Jeg heier så innmari på deg!

    Jeg tror nesten jeg kunne skrevet en hel bok om disse temaene du setter fokus på, men skal prøve å fatte meg i korthet.

    Jeg synes det er bekymringsverdig å se hva slags “dille-samfunn” som er i ferd med å vokse fram. Man kan si hva man vil om den enkeltes ansvar i bloggverdenen, men det er ingen tvil om at bloggerne bidrar til å befeste og videreutvikle en norsk trend som handler om meg, meg, meg og mitt – og min egen lykke. Posering, posering, posering og

    Av og til tar jeg meg selv i å tenke: ” Når var det egentlig det begynte å bikke i feil retning”? Når var det alle begynte å forvente at livet skal være en evig fest, flytende på en sky av rosa cupcakes?

    Til tider blir jeg deprimert av hvordan verden har blitt. Jeg var nylig på fest med en haug ukjente mennesker. For tre år siden hadde folk snakket sammen, og prøvd å bli kjent med hverandre. Nå? Tjue personer hvorav de fleste er ukjente for hverandre sitter med hver sin smart-telefon som de hvert tiende minutt stikker opp i trynet på den eller de ukjente personene ved siden av. Falske smil, blekede tenner. Noen timer etterpå går alle igjen. Ingen vet hva personen som satt ved siden av dem på festen jobber med eller er interessert i, men heldigvis finnes det femti bilder på Instagram og Facebook så man i allefall kan late som kvelden var sosial.

    Bare et bilde på Norge i dag.

    Vel, etter et rotete innlegg som i grunnen bare ble digresjoner er det jeg vil si, egentlig: Tusen takk for at det fortsatt finnes folk som deg! Takk for at det finnes personer som er opptatt av noe, som mener noe, som har tanker som er verdt å lese.

    Fortsett å si det du mener, jeg tror fler enn du aner støtter deg!

    [Reply]

    Reply
  12. ca.strømsnes

    October 8, 2012 20:48

    “Internett er ikke en liten privat syklubb. Feminisme er ikke en spennende hobby man sysler med når det passer seg sånn”

    Hohoho! Jeg heier på deg :) Sånn bortsett fra at jeg mener at folk kan få blogge om det de vil blogge om og at vi alle har vår misjon (mangel på misjon er vel også en misjon?) med å blogge, men jeg heier på deg likevel fordi du er tøff, du sier det du mener og du sier det godt!

    Jeg er en outsider i bloggsfæren og jeg tror at den eneste som etterlyser innlegg fra meg er pappa, hehe, men jeg har min misjon og visjon, og det er nok for meg ;)
    ca.strømsness siste bloggpost: Å elte en tøysekoppMy Profile

    [Reply]

    Reply
  13. underveis

    October 8, 2012 20:57

    En liten tilføyelse. Du er sinna og kanskje såra over å bli misforstått der ute i debattverdenen. (Det kan godt hende at det har vært noen mer usaklige kommentarer i denne debatten enn jeg har fått med meg – jeg har jo tross alt et veldig viktig og ikke særlig rosa liv med å bake brød, legge unger, skrive utredninger, kjøre T-bane, hente på SFO, henge opp tøy og sånt noget…) Usaklige kommentarer er ikke greit, det skjønner vi alle sammen. Men noen av oss er kanskje rett og slett uenig med deg .

    Og noen der ute er kanskje like såra som deg av det du skriver. Kanskje synes du at lysestake-rosebukett-matpakke-idyllbloggere bare burde tåle det, fordi de tar så feil eller forvrenger verden eller undergraver feminismen eller hva det nå er for noe galt de gjør, jeg vet ikke jeg

    Men da må nok du tåle det også. At du får svar. Og kritikk. Vi er ikke enige alle sammen. Det er ikke èn enhetlig kose-bloggverden der alle bare sier “å du er så flink” til hverandre. Det er jo ikke det vi vil ha heller, ikke sant?
    Du har lov til å kritisere. Vi har lov til å mene noe om det du skriver.
    underveiss siste bloggpost: noe å klage på – eller noe å håndtereMy Profile

    [Reply]

    Camulen Reply:

    Nei, det er ikke bare enighet i bloggverdenen. Men det blir ofte slik at bloggverdenen deler seg i to med et meget skarpt skille i denne type debatter. Det er så veldig enten eller. Enten forsvares retten til å blogge idyll og matpakker, eller så skal mammabloggerne tas. Det er vanskelig å diskutere uten å ta det ene eller andre standpunktet virker det som. Det er synd.
    Jeg opplevde Frøken Makeløs sin kronikk som videre enn det “å skulle ta noen”, som det virker som en del tror. Jeg tror Frøken Makeløs så absolutt tåler motkritikk, men å bli beskyldt for å være ute etter andre kvinner, eller for å ta monopol på feministbegrepet og retten til å definere det, det synes jeg ikke er riktig. Da virker det nesten som om noen vil misforstå, eller er så i forsvar at det blir vanskelig å se kronikken som noe annet et enn angrep. Det synes jeg er veldig synd. Jeg skulle så veldig ønsket en debatt med litt mer åpenhet, nysgjerrighet og nyanser.
    Camulens siste bloggpost: Høstferien – en liten evalueringMy Profile

    [Reply]

    underveis Reply:

    nettopp – nyanser og nyansering og åpenhet – helt enig – og da må vi tåle litt mangfold – begge veier.
    underveiss siste bloggpost: noe å klage på – eller noe å håndtereMy Profile

    [Reply]

    Reply
  14. Karin

    October 8, 2012 21:04

    <3

    Synes det er interessant å lese forskjellige innspill til debatter. Det som jeg synes er herlig, er derfor selve diskusjonen, meningsutvekslingen – forskjellige meninger. Jeg ender ofte opp med, om ikke å endre min opprinnelige mening, iallefall nyansere den. Det er mange smarte kvinner i bloggverden, og jeg følger en rekke, som også har forskjellige meninger. Jeg respekterer alle, det er stort sett gode poenger i ulike vinkler/tilnærminger.

    MEN

    Når man stiller spørsmålstegn til innholdet/formstil eller annet i bloggverden, som er kvinnedominert, og blir besvart med at man bare kritiserer kvinner fordi man er kvinne . Da kan du ikke vinne. Det tar debatten galt sted hen. Da kan du rett og slett ikke diskutere innholdet fordi du er kvinne. Da er det ikke mulig for kvinner som er den største gruppen (antar jeg??!!) i bloggverden (både produsenter og konsumenter), og definitivt burde være mest meningsberettiget og ha rett til å stille spørsmål ved innholdet i den. Det er et utrolig kjipt svar og leder debatten feil sted. Det er en form for hersketeknikk, som tar livet av all debatt om bloggsfæren.

    Du har all rett til å bli frustrert.

    Ha en fin kveld!

    [Reply]

    Karin Reply:

    Tror forresten du burde hatt med en link til debattinnlegget som jeg regner med var årsaken til dette utbruddet – “kvinner som rakker ned på kvinner”? Det var sikkert bevisst å ikke ta det med, men tror folk skjønner mer av det du skriver om de også leser det?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for gode ord. Du har helt rett i at det var bevisst å ikke ta det med, fordi det var ikke en enkeltstående grunn til denne utblåsingen. Det var mange innlegg og kommentarer både her og der, fra mange debattanter. Det blir feil å lenke til bare en av dem.

    Én svale gjør ingen sommer. Én lykkeblogger forstrekker ikke noe normalitetsbegrep. Ett debattinnlegg gjør meg hverken frustrert eller sinna. Det er summen av det hele :-)

    [Reply]

    Reply
  15. Inger

    October 8, 2012 21:17

    Klart du bør skrive det du skriver, hvorfor ikke? Kanskje er noen uenig, men hva så?
    Det viktigste er vel at en skriver det en selv mener, fremmer spørsmål ved det en reagerer negativt eller positivt på, helt uten hensyn til hvem som leser. Hva vet vi vel om leserne? Noen leser og kommenterer sjelden eller aldri, noen nikker og er enige, uansett, og andre er kanskje mere på hugget og tester ut sine egne synspunkter på tvers av dine.
    Men er ikke det flott?
    Jeg har også en blogg, ikke mange lesere, kanskje noen gang ingen, men faktisk bryr jeg meg ikke. Det folk skrev om før, hverdagen sin, er mer eller mindre flyttet på facebook, men der er det ikke mye rom for diskusjoner.
    Vitsen med en blogg er vel å ta opp det som opptar oss, på godt eller vondt, hverdagslig, politisk, samfunnsspørsmål, mat, mote, bøker eller hvasomhelst…. jeg leser det jeg ønsker å lese, jeg kommenterer der jeg ønsker å kommentere.
    Klart du skal fortsette å si det du mener, selv om jeg eller andre er uenige, selv om vi blir sure eller fornærma. Hvis vi bare skal klappe hverandre på skuldra å si “takk bare bra” da kan vi slutte.
    Stå på :)
    Ingers siste bloggpost: Hurra for Fair forlagMy Profile

    [Reply]

    Reply
  16. L. Cecilie Wian

    October 8, 2012 21:22

    Well-behaved women seldom make history.
    —Laurel Thatcher Ulrich

    Vet ikke så mye mer om hva Laurel Ulrich mente ellers, men jeg liker dette. En god påminnelse om å trå litt hardt, ta litt i, flekke tenner av og til, være litt rå og uoppdragen om det trengs. Det er mulig noen blir sur, men respekt til damer og menn som tør våge seg på å kjempe for en bedre verden, som tør sette krav til sine medmennesker.

    Jeg syns du er modig.
    L. Cecilie Wians siste bloggpost: Men kan du noe skikkelig?My Profile

    [Reply]

    Reply
  17. Hege

    October 8, 2012 21:32

    Hvorfor burde du ikke skrive det? Vi er da mange som tenker i de samme banene, og vi er mange som sier fra om både det ene og det andre. Fyr løs! Det er viktig at folk ikke slutter å ytre seg. Jeg orker for eksempel ikke å gjøre det hele tiden. Noen ganger holder jeg meg nede i det rosa bomullsredet mitt og jattet og datter både til høyre og venstre. Jeg orker ikke annet. Men så får jeg litt energi, og så fyrer jeg løs: Tatatatatatata! Derfor er det viktig at vi tar stafettpinnen fra hverandre og setter inn litt energi når vi orker, – for vi orker ikke alltid alle sammen samtidig.
    Heges siste bloggpost: Hva er dette for slags tre?My Profile

    [Reply]

    Reply
  18. MandagsMor

    October 8, 2012 21:42

    Du er så søt når du er sint…
    Mohahaha!
    Nei, herlige Frøken Makeløs – fortsett å være deg selv, vær så snill! :)
    Jeg er ikke en person som “har utblåsninger”, blir irritert, vil ikke engang kalle meg en kritiker. Absolutt en blogger, kvinnelig sådan, – men slett ikke feminist.
    Har ikke tid. Har det altfor travelt med å være meg selv, drive med det jeg vil fordi jeg har lyst, mens jeg dr…. i hva andre måtte mene. Det er det alder gjør med deg – du får et fint belegg med tanke-teflon. Alt preller av. Selv feminisme (sorry).
    MandagsMors siste bloggpost: I min hageMy Profile

    [Reply]

    Reply
  19. hv

    October 8, 2012 21:48

    Takk for at du snakker om feminisme på en ærlig og realistisk måte. Jeg liker det du skriver, og heier på deg!

    [Reply]

    Reply
  20. K

    October 8, 2012 22:20

    Nå ble jeg faktisk ganske sint på dine vegne. Som en av de mange tause bloggleserne, har jeg til nå fulgt denne debatten utenfra. Men nå må også jeg skrike ut: “Jeg heier på deg, frøken Makeløs!”

     Etter å ha lest kommentarene fra andre svært (aner)kjente bloggere, synes jeg rett og slett at du blir utsatt for billige hersketeknikker. Isteden for å komme med saklige motargumenter, blir du møtt av en undertone av “dette hadde vi ikke trodd om deg…”    
    Når man blir karakterisert som arrogant og harsellerende – da er det lov å bli sint. 

    Noen er kanskje opptatt av å opprettholde strukturene fordi de danner grunnlag for kommersiell bloggvirsomhet ved å fortelle oss at vi må kjøpe nye ting hele tiden for å opprettholde den “perfekte” fasaden? Når en bruker bloggen sin til å tjene penger gjennom mer eller midre skjult annonsering, bør en etter min mening også klare å forholde seg profesjonelt i en debatt som setter kritisk søkelys på systemet som muliggjør virksomheten. Men nå er det kanskje jeg som bruker hersketeknikker (for å illustrere poenget)….

    Det er klart at jeg selv velger hvilke blogger jeg leser, men det er også klart at jeg blir påvirket av alle glansbildene. Det blir litt som de retusjerte bildene i motebladene (som jeg også velger selv om jeg vil lese) – jeg vet at det ikke er ekte, men det gjør noe med hvordan jeg ser verden likevel. 

    Stå på videre, frøken Makeløs! Du er min favorittblogger fremfor noen nettopp fordi du tør å mene noe og inspirerer til refleksjon og ettertanke. Mulig jeg slutter å lese et par blogger etter denne debatten, men det gjelder på ingen måte din.

    [Reply]

    Camulen Reply:

    Så bra kommentar!
    Camulens siste bloggpost: Høstferien – en liten evalueringMy Profile

    [Reply]

    Barbarella Reply:

    Liker denne kommentaren!

    [Reply]

    Selma Reply:

    Hear, hear!

    [Reply]

    Reply
  21. Frøken Makeløs

    October 8, 2012 22:42

    Hei Ellen. Den kan gjerne stå. Jeg lenket ikke til den fordi den i seg selv ikke var utløsende for dette innlegget. Dette er oppsamlet frustrasjon fra mange måneder tilbake, det er viktig å få frem. Men ja, jeg er uenig med det du skriver i kronikken. Og jeg syns det er synd at man ikke skal få lov til å kritisere ting som handler om kvinner, bare fordi man er kvinne selv.

    Sånn, nå var jeg ganske høflig og hyggelig igjen. Det er bare fordi jeg liker deg (se der var jeg konsensusorientert også. Alt er tilbake til det vanlige :-)

    [Reply]

    Reply
  22. Mammadamen

    October 8, 2012 22:46

    Jeg synes det er et herlig ærlig innlegg du har skrevet her, Frøken Makeløs. Men på samme måte som du viser at du lar deg provosere, må også de som føler seg truffet av dine innlegg få ta til motmæle. Innlegget ditt blir sånn sett litt selvmotisgende.

    Forøvrig synes også jeg det er interessant å debattere strukturer i samfunnet som påvirker likestillingen mellom kjønnene. Dessverre opplever jeg ofte at det angripes og legges ansvar på individ- og gruppenivå noe som jeg mener er mye større samfunnsutfordringer. Når det i debatten også ofte gripes til virkemidler som latterliggjøring og harsellering, og kategoriseringer som gravlegger nyansene, mener jeg slike debatter ikke er konstruktive i et likestillingspespektiv. Dette er ofte beskrivende for likestillingsdebatter, og jeg mener det derfor også er viktig å påpeke både generelt og i denne mammabloggdebatten. Jeg skrev forøvrig en kommentar og et motsvar på ditt innlegg på bloggen din … Jeg har også skrevet om det her: http://www.mammadamen.com/2012/03/sa-sytete-og-klagete-og-helt-grunnlost-drit/

    Jeg har også lyst til å tilføye at jeg synes noe vesentlig er utelatt i debatten. Og det er det personlige aspektet ved bloggingen som kommunikasjonsform. For mange er bloggen deres virtuelle ansikt. Det personlige og ikke minst det at mange legger enormt mye tid i bloggene sine gjør forståelig kritikken ganske skarp for mange. Ja, jeg mener både blogger og leser har et ansvar, men det er unyansert å tillegge blogg samme redaksjonelle ansvar som en avis eller et magasin.
    Mammadamens siste bloggpost: Pappagutt og foreldrepermisjonMy Profile

    [Reply]

    K Reply:

    Men hva skjer når stadig flere går fra å være hobbybloggere til faktisk å tjene penger på bloggene sine? Når en gjør det personlige til en karrierevei? Stiller ikke det da større krav til refleksjon rundt det en formidler? Da kan en vel ikke lenger gjemme seg bak at bloggen er et pusterom i hverdagen, men må kanskje tåle kritisk vurdering på lik linje som andre profesjonelle aktører? Det personlige blir politisk!

    [Reply]

    MandagsMor Reply:

    Et viktig godt poeng i denne debatten: Profesjonelle bloggere (magasiner/bedrifter/offentlig/kommersiell) har et ansvar for sine lesere. Jeg mener en privatperson som blogger IKKE har et slikt ansvar.
    MandagsMors siste bloggpost: Portaler og statistiske nettverkMy Profile

    [Reply]

    Camulen Reply:

    Hvorfor mener du det?
    Camulens siste bloggpost: Jason – en bokanbefalingMy Profile

    [Reply]

    Reply
  23. Ellen

    October 8, 2012 23:34

    Jaa du Frøken Makeløs, som jeg har sagt til deg før så tenker jeg at vi egentlig er ganske enige, hehe. Det er lov å kritisere og være uenig, det bringer verden fremover.

    Som du vet så var oppdraget mitt å skrive en motkritikk til ditt. Jeg skal helt ærlig si at det skar meg i hjertet å skrive ditt fulle navn, fordi det da virker som et personangrep. Det er det ikke for meg. Slettes ikke. Dette er saker jeg har hatt på hjertet i årevis, og skrevet om i bloggen før.

    Når det gjelder overskriften så er den NRK sin, men jeg godkjente den, fordi jeg tenker at de er bedre enn meg på sånt. De ønsker jo å skape debatt, så jeg kunne ikke skrive sånn mykt og koselig.

    Jeg har veldig lyst til å diskutere lenger inn i dypet hva feministbegrepet faktisk innebærer.

    Ja det må bli klemz og nattakos her nå synes jeg, til deg – fordi jeg liker deg og!
    Ellens siste bloggpost: KVINNER SOM RAKKER NED PÅ KVINNERMy Profile

    [Reply]

    Reply
  24. Mali

    October 9, 2012 11:24

    Jeg heier på deg! Jeg har ikke lest alle kommentarene her, men undres over en ting: hvorfor skal en debatt som denne alltid ende med konklusjonen at kvinner er lite rause med andre kvinner. Det handler ikke om det: det handler om å avdekke skjulte mønster og strukturer, å sette søkelyset på det. Å avdekke og beskrive en retning i samfunnet, en retning vi kanskje ikke er bevisst.

    Det er som når man ikke skjønner at man er midt i en navnetrend, før man møter fire andre Emma’er i 1A. Vi trenger folk som kan si at “hei – er noe i ferd med å skje, her. Er vi på vei tilbake til kjøkkenet/sybordet. Er det dit vi egentlig vil”. Hvis man tar et blikk på svært mange av dagens blogger produsert av kvinner, får man dette inntrykket. Man trenger ikke engang gjøre et dypdykk.

    Og ja, tjener man penger på bloggen sin, bør man også tåle at den blir satt under et kritisk lys. Det er interessant at mange som skriver blogger om “avslappende” ting forholder seg retten til ikke å bli kritisert.

    Kan noen komme med et forskningsprosjekt snart? (jeg tar det gjerne)
    Malis siste bloggpost: New Lamp! And on Clutter.My Profile

    [Reply]

    Reply
  25. Tonje

    October 9, 2012 12:02

    Jeg er en av de, sikkert mange, tause leserne dine, og må bare få sagt at det var utrolig forfriskende å lese ytring-innlegget ditt. Det skjer ofte noe med debatten idet damer kritiserer damer, og det dreier den ikke i noen konstruktiv retning. Beskyldningen om å være lite raus går igjen, dessuten synes jeg bestandig debattene kjapt preges av innskutte setninger som sier at “jaja, dette mener jeg, tror jeg, men en gang gjorde jeg noe som stridet imot dette så jeg er kanskje ikke så mye bedre selv”. Skal vi bare gå rundt og heie på hverandre fordi vi er av samme kjønn?

    [Reply]

    Reply
  26. Tonje

    October 9, 2012 15:59

    Jeg er for trøtt i dag til å formulere noe smart om mine sammensatte tanker om disse tingene -men takk skal du ha for dette og flere andre innlegg i debatten!

    [Reply]

    Reply
  27. Signe

    October 10, 2012 00:12

    Jeg er en av de mange tause bloggleserne du referer til. Jeg er en sånn leser som de store bloggerne nyter godt av, men som de ikke gidder å ta ansvaret for. Untatt du da, så tusen takk for det!

    Jeg er 30 år. Jobber i oljen. Tjener godt. Har stort nettverk. Høy utdannelse. Kommer fra en solid og stabil familie, som jeg har et nært forhold til. Jeg har en sønn. Han er 6mnd. Vokser og trives som han skal, helt etter kurven, sammen med pappan sin og jeg. Vi bor i et 100 år gammelt oppusset hus, i et fint nok strøk. Utifra dette skulle man nesten tro at jeg burde være et nogenlunde fornuftig menneske, med hodet og hjertet på rette plassen, og med et relativt realistisk verdensbilde. At jeg klarer å se sammenhenger, lese mellom linjene og se helheten. Men…

    Det begynte for et halvt år siden. I det jeg gikk ut i permisjon egentlig. Jeg vet ikke hvordan de plutselig åpenbarte seg for meg. Men snart hadde jeg viklet meg inn i bloggverden, som taus leser, og den ene bloggen linket til den andre. Jeg gikk fra fascinasjon til forferdelse!

    Det var velstelte hjem, ja, de så nærmest sandblåste ut! Fri for leker og kaos, til tross for at det bor flere barn i disse hjemmene. Det var rykende ferske boller og kringler (hver dag er jo en fest), maling av noen vegger her og der (hjemmet blir jo som nytt med noen små, enkle grep). De beklager at de ikke fikk blogget i går, men det er travle tider, med mange spennende prosjekter på gang.

    Og de legger ut bilder, så det er ikke bare noe de sier. At de har bakt, vasket, malt, strikket, sydd litt, trøstet febersyke unger, lest ut en bok (som anbefales) og jobbet med 1000 hemmelige prosjekter som de dør etter å fortelle mer om. Neida, de har faktisk gjort det også!!! Der er bilder av kaker, rene og pene unger (i nystrøkne søndagskoleklær), plettfrie og glatte omgivelser, de siste vasene til Kahler, middagen, friske blomster og noen DIY-prosjekt. De tar bilde av kaffen sin (eller iskaffen sin, som samtlige bloggere har vært så begeistret for i sommer, den fra Nestle, på pose), og et interiørmagasin som ligger henslengt ved siden av. Bildet viser en flekkfri sofa, et ryddig bord, pyntet opp med de rette Tine K glassene, og jammen har ikke en halvferdig skappelgenser sneket seg med i bildet, sirlig liggende på det ene armlenet helt der i hjørnet. Det er viktig med pauser innimellom, står det kanskje under bildet. Midt oppi alt må man ta seg tid til å bare nyte… 

    Jeg unnskylder meg med at vi fikk en sønn som gråt mye og sov lite, når han er blitt 4 mnd og vi enda ikke har fått vasket hele huset skikkelig. Vi har bare tatt litt her og der når sjansen har bydd seg. Sov sønnen vår, en sjelden gang på dagen, satt jeg ofte apatisk i sofan, ustelt og fæl, og hørte enda summinga fra all skrikingen, mens jeg las disse bloggene. Prøvde å finne ut hvordan i h….. folk får det til!? Andre sjonglerer 100 baller i lufta, mens det tar flere måneder før jeg presterte å ha klar en enkel middag til mannen kom hjem fra jobb. Sønnen vår har forøvrig sluttet å skrike nå. Men jeg synes fortsatt at mating, stelling, kosing, leking og lufting tar såpass mye tid, at huset aldri blir rent nok, boller får la vente på seg og oppussing kan jeg ikke skjønne hvordan jeg skulle fått tid til, for all ledig tid må nesten gå til livsnødvendig klesvask og hygiene.

    Og selvfølgelig vet jeg at det er glansbilder. Herregud, selvfølgelig! Og de sier det jo selv også. De vil ha en positiv innstilling til livet, ta vare på de gode øyeblikkene, få lov til å skrive om det de vil, det er deres blogg. Klart det finnes dårligere dager hos dem også, men de vil ikke ha det fokuset. Men allikevel… På samme måte som enkelte forsidepiker kan få meg, tynn som jeg er, til å føle meg både vassen og stor, får disse søte, flinke pikene meg til å føle meg utilstrekkelig, og elendig. 

    For å føle meg bedre sa jeg til meg selv at enten har de gitt barna sine beroligende midler, eller så lider de av omsorgssvikt på andre måter. Disse kvinnene må jo bruke alle timene i døgnet på å oppdatere bloggen og Instagram, ligge på kne å skure gulv, ta livet av hybelkaniner, stryke barneklær, photoshoppe alle bilder, rigge opp kamera, sy litt og pusse opp her og der. Ikke bare skal de bry seg om sin egen blogg heller. De må jo inn å kommentere hverandres blogger også. For bloggverden er en eneste stor “Jenteklubben Snill&Grei”. Kommentarfeltet bugner over av deres egne. “En fin mandag til deg også søta” (eller fina, skjønne og vakre – DE er nemlig utrolig rause med hverandre, som seg hør og bør). Jeg trøster meg med at barna deres nok sikkert får iskald middag hver dag, siden mor må fotografere den først. Og at det sikkert er kjekt for dem at hver dag er en fest, med boller og bakst, men at det på sikt ikke er bra for verken tenner eller helsa generelt med så mye gjærbakst. Helt usakelig og grunnløst, men en mager trøst allikevel. Og jeg tok dem på ordet! Jeg sluttet å lese bloggene deres. Men ikke din. Og den kommer jeg til å fortsette å lese.

    Jeg vet at selv om de fikk tid til å trakte den kaffen og legge klart det interiørmagasinet (og ta bilde av det), så er det langt fra sikkert at de fikk tid til å nyte koppen mens den var varm, eller at de i det hele tatt rakk å lese bladet. De danner et bilde av et perfekt og romatisk øyeblikk allerede FØR det har skjedd. Kanskje hendte det aldri. Men jeg blir allikevel sittende igjen å lengte etter den kaffen… Damn them!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Kjære deg! Takk, takk, takk for at du tok deg tid til å skrive dette – jeg vet at terskelen for å kommentere kan være høy når man ikke gjør det så ofte. Din kommentar oppsummerer på mange måter kjernen i budskapet mitt og jeg applauderer deg for at du våger å si at du blir påvirket av det du leser. Du, som en ressurssterk, velutdannet og oppegående ung kvinne med (bare) ett barn blir stressa av å lese om andres perfekte liv. Selvsagt blir du det! Og det betyr ikke at du ikke skjønner, med fornuften, at det handler om fasader og nøye utvalgte deler av et liv.

    Dette handler ikke om at jeg må “beskytte dem som er for dumme til å klare å beskytte seg selv” som en blogger skrev inne på Facebook.com/frokenmakelos (deilig beskrivelse av bloggleserne?) Du er ikke dum selv om du blir påvirket av det du leser! Det er tvert i mot helt menneskelig.

    Jeg håper i grunnen flere gjør som deg, tar bloggerne på ordet og slutter å lese dem som ikke er interessert i å ta hensyn. Men jeg tviler på at det skjer.

    Uansett har du med din kommentar gjort alt bråket verdt det for min del. Takk!

    Ha en riktig fin dag!

    [Reply]

    Carina Reply:

    For en god beskrivelse Signe! Kjenner meg igjen i det du skriver. Kommentaren din kunne på en måte vært Del 2 dette (lange!) innlegget: http://paasandaker.blogspot.no/2010_11_01_archive.html?m=1

    Og, jeg sier meg enig med Bøllemamma, jeg tok meg i å ønske at Signe hadde egen blogg. Den hadde jeg lest;)

    [Reply]

    Elisabeth, Innerst i veien Reply:

    Sabla god kommentar, Signe. Godt du kom deg vekk fra de usunne bloggene.
    Elisabeth, Innerst i veiens siste bloggpost: Internasjonal interessant lunsj?My Profile

    [Reply]

    Sussie Reply:

    For en flott kommentar, Signe – slik er det! Takk!

    [Reply]

    Reply
  28. Sparringmamma

    October 10, 2012 02:27

    Jeg er så fersk og dum i denne verdenen at jeg tydeligvis forstår den helt opp ned. Du er lut lei av å bli kritisert for å kritisere? ..men ender da virkelig opp med å kritisere selv? Hvem har egentlig mest eller minst rett til å kritisere hvem i denne verden? Hvem har de “riktigste” meningene egentlig? Den som kritiserer “skjulte maktstrukturer” og “kvinnefiendtlige forbilder” eller den som kritiserer den som kritiserer den som kritiserer skjulte maktstrukturer og kvinnefiendtlige forbilder???

    Sånn kan vi holde på til vi knekker hverandre alle sammen..,

    Eller vi kan gjøre som Ellen i Ellens Oase: Være som vi er på godt og vondt og håpe noen liker det (enten det er å lage muffins og vise dem fram eller vise fram rotet sitt)

    ..og samtidig tåle både de som heier og de som kritiserer både oss og hverandre.

    Å kritisere andre samtidig som man selv skal slippe å bli kritisert “fordi man tross alt kritiserer det som er verdt å kritisere”, det blir for meg en merkelig logikk…

    Men jeg er tydelig i mindretall etter kommentarene her å dømme. Det får gå, og det skyldes sikkert at jeg ankom denne “jentefesten som tok litt av” etter at de mest perfekte og overfladiske jentene hadde stukket av.

    Jeg ser ikke annet i bloggverdenen (som i verden ellers) enn ulike blogger med ulike verdier, ulike interesser, ulike grader av å være private, personlige, overfladiske eller dype. Å velge å følge den ene eller den andre er vel opp til hver enkelt?

    Eller har altså kvinner et større ansvar en alle andre her i verden for å følge det som er mest riktig? ..i følge hvem..?

    I såfall sier du unektelig mot deg selv…?

    Skal ikke jeg få representere meg selv, selv om jeg er kvinne. Om jeg til og med liker både muffins og interiørblader?? ..eller “de dypere bloggene med mening”…?

    Det er opp til MEG. ..og skal du kritisere andre, har jeg store problemer med å forstå hvorfor du selv skal slippe kritikk..

    ..det er vel der jeg misforsto…

    …for det er tydelig at din kritikk blir applaudert så høylydt at det av en eller annen grunn var behov for den!

    Hvis det siste er riktig, er det dårligere stelt med kvinner enn jeg trodde..
    Sparringmammas siste bloggpost: Har vi plass for omsorgsyrkene?My Profile

    [Reply]

    E Reply:

    Det er vel ikke slik at hun er lei av å bli kritisert for å kritisere. Slik jeg forstår henne er hun lei av bli kritisert for å kritisere andre damer fordi hun er dame. Man kan ikke kritisere andre damer uten å bli beskyldt for å være usolidarisk, misunnelig eller slave av janteloven.

    [Reply]

    Sparringmamma Reply:

    Jøss… Ja, da var det dårligere stelt en jeg trodde…

    Hvis det er en uskreven regel i bloggverdenen at man ikke skal kunne ta en saklig debatt og være uenig med hverandre, da har vi en jobb å gjøre ja!

    Det er jo bare tragisk…

    Skjønner plutselig hvorfor jeg har endt opp i merkelige diskusjoner her inne. Vi kan liksom ikke tåle at vi er uenige og må diskutere hverandre i fillebiter for å forsøke å få den andre til å forstå at det er JEG som har rett og vet best. Har du ikke skjønt det, er du enten dum, overfladisk eller handler mot bedre vitende . .

    Det er en etter min mening en utrolig arrogant måte å møte andre mennesker på, enten det er her eller i virkeligheten.

    Jeg må jo tro at du vet hva du holder på med og mener det du mener på riktigst mulig grunnlag ut fra ditt ståsted??

    Så får vi heller være uenige og leve godt med det.

    Det beste er å bli heiet fram såklart, men det må jo være fordi man faktisk mener det!!

    Jeg merker nå at jeg heier på blogger som står for noe, og ikke prøver så forferdelig hardt…

    Det er da virkelig ikke antall kommentarer og positive tilbakemeldinger her i verden som betyr mest…? Det er vel at man holder på med noe man synes er alright og tenker at noen kan ha glede av å ta del i?

    Enten det er å bake muffins, skrive dikt eller vise fram huset sitt. For min del er jeg ikke god på noen av delene, så får ut litt frustrasjon om alt jeg mener er litt skrudd i samfunnet isteden.

    Og da må jeg jo si at å bruke så mye energi på å debattere hva eller hvordan kvinner skal være eller ikke være, interessere seg for eller ikke og også hvordan vi skal forholde oss til det eller ikke, da har jo ikke likestillingen kommet et HAKK framover siden kvinner fikk beskjed om å vaske huset og holde kjeft…?

    Og hvem er med på å støtte opp under denne virkeligheten at kvinner ikke bare kan være seg selv uten å være livredd for hva som kommer av kritikk fra øst og vest…? Og punkt to: Skal ikke kvinner tåle å bli motsagt??

    Som sagt; da har vi en jobb å gjøre ja…

    Både her og der ute!!
    Sparringmammas siste bloggpost: Morsrolle på retur.My Profile

    [Reply]

    Reply
  29. Bøllemamma

    October 10, 2012 23:07

    Jeg vakler veldig. Noen ting er jeg enig med deg i, og andre ting er jeg uenig i. Det aller viktigste er at du er saklig og tydelig i det du skriver, og jeg skjønner hva du prøver å si. Jeg liker at du tar stilling til temaet, og at du er tøff nok til å stå mot stormen som har fulgt.

    Det var veldig interessant å lese hva Signe hadde å si. Jeg tok meg i å ønske at ho hadde en egen blogg, for den kunne jeg tenkt meg å lese. Apatisk sofasitting høres svært velkjent ut. Jeg er så heldig at jeg er interiøranalfabet, så jeg lar meg ikke påvirke av den typen blogging i særlig stor grad. Om Signe eller andre tause storøyde blogglesere skulle ønske det (og mot mannen min sitt uttrykte ønske) kan jeg godt ta bilde av hvordan det ser ut her hjemme hos meg, så har de noe å leve ned til ;) (“Du får ikkje lov til å legg ut bilde av støvmonstran vårres, Bøllemamma!” Kjiping.)
    Bøllemammas siste bloggpost: En surrealistisk opplevelse og koffeinfri teMy Profile

    [Reply]

    Reply
  30. Sparringmamma

    October 11, 2012 13:19

    Som fersking er jeg mildt sagt sjokkert over Signes beskrivelse! Hvis det er så mange som bruker permisjonen på å forsvinne inn i en nettverkene på bekostning av det virkelig liv er det jo tragisk!

    Da er det jo virkelig grunn til å våkne!!

    Eller spørre seg hva det handler om…?

    Har mine tanker om hvilket behov kvinner i såfall får dekket på nett som vi savner i hverdagen… …og hvordan jaget med å få alle kvinner opp og fram gjør at mange savner både barn, redebygging, tid, kos og sosialt samvær med både andre kvinner og eget barn. Kanskje blir nettet en flukt inn i en verden det ikke er plass for i virkeligheten og dermed både et gode og et tragisk substitutt…
    Sparringmammas siste bloggpost: Erafringer fra en fersk bloggers forsiktige ankomst til den gigantiske mammabloggfesten!My Profile

    [Reply]

    admin Reply:

    Ja det er nok mange Signer, jeg er glad hun tok seg tid til å skrive den kommentaren. Den er veldig beskrivende! Jeg vet lite om deg, men ser at du hvertfall har to barn (kanskje flere?) og at det nå er seks år siden du ble mamma for første gang. Det forteller meg at du antagelig har rukket å bli ganske trygg i rollen som mor. Vi har tidligere diskutert akkurat dette og Liv-Inger har skrevet et fint innlegg om det på sin blogg. Det er stor forskjell på å være fersk førstegangsmor og å være erfaren flerbarnsmor. Man er langt mer påvirkelig første gang, mye mer opptatt av å gjøre alt riktig og om en selv og barnet er normale – hvordan man ligger an i forhold til andre.

    Jeg skal selvsagt ikke si noe som helst om hvordan du hadde det da du fikk din første, for det vet jeg jo ingenting om – men det er en voldsom nettverden som mødre må forholde seg til nå og den var ikke i nærheten så massiv for seks-sju år siden.

    Jeg tenker nok som det at det handler om å få dekket noen behov. Behov for å sammenligne seg, behov for sosial omgang, nettverk, noen å prate med. Behov for å få råd, for å bekreftet at man er normal. For veldig mange (kanskje særlig i byene?) er nok barseltiden ganske ensom, ikke minst hvis man er vant til å gå på jobb og være del av et kollegium hver dag.

    Og ja, kanskje det er en slags flukt også. Kanskje det begynner som tidtrøyte eller leting etter svar og ender opp som veldig usunt press på hva man skal mestre, hva som er normalt.

    [Reply]

    T Reply:

    Vil bare forsiktig skyte inn at det ikke bare er nybakte mammaer som blir sliter med å leve opp til cupcakebake/vimpelstandarden. Jeg har god utdannelse, nettverk etc og jeg tror ikke det er noe i veien med intelligensen min. Jeg har ingen barn (men en til tider krevende jobb). Jeg leser litt i interiørblogger og blader og lista på iphonen over potensielle interiørprosjekter er kjempelang, men faktum er at jeg har bodd i min nåværende leilighet i ni måneder uten å ha fått hengt opp bilder på veggen i stua eller gardiner på kjøkkenet, og en hel del andre ting. Min ambisjon om å trene tre ganger i uka oppfylles bare helt sporadisk. Jeg har holdt på å lese samme boka siden juli. Og jeg har som sagt ikke engang noen barn å “skylde” på. Jeg øver meg på å ikke la dette stresse meg og jeg er blitt flinkere til det i det siste, heldigvis. Men det krever aktiv øvelse.

    [Reply]

    Signe Reply:

    Sparringmamma,

    Litt usikker på hvorfor min kommentaren til denne kommentaren havnet nederst som en egen, frittstående kommentar, men les gjerne der.

    [Reply]

    Reply
  31. Kristine E.

    October 11, 2012 14:05

    Du utgjør en enormt viktig motvekt til glansbildene i bloggsfæren. Etter at jeg ved en tilfeldighet fant bloggen din i sommer har du blitt en av favorittskribentene mine. Jeg heier så til de grader på deg.

    Hilsen en taus bloggleser som er kjempetakknemlig for at det finnes smarte folk som deg som greier å sette ord på det jeg tenker.

    [Reply]

    Reply
  32. Sparringmamma

    October 11, 2012 22:45

    Interessant å høre og jeg blir klokere jo mer jeg leser og prøver å se hvordan ting henger sammen…

    Faktisk er nettopp den observasjonen din grunnen til at jeg også følte stort behov for å protestere på en viss harmonisk og lykkelig side.. Jeg er, som nevnt, lite opptatt av bakst og interiør, så har bare bladd glatt forbi de bloggene, men mammarollen og forventningene til den er jeg veldig opptatt av!!

    Som du skriver, har jeg også oppdaget at det har skjedd en eksplosjon av råd om hvordan man skal få til alt med egne barn. Det som egentlig kunne vært en bra måte å få råd og tips på, opplever jeg mer som en helt uoppnåelig mål og her er vi sånn sett 150% enige!! Bare for seks år siden opplevde jeg at det var “flere aksepterte måter” å gjøre / være mor på, men nå føler jeg at det er i ferd med å bli en fasit. Som etter min mening ikke en gang nødvendigvis er til beste for noen. Dårlig samvittighet har vi mødre nok av fra før, og å bli bombardert av alt man skal og ikke skal få til og hvilken måte man skal få det til på for å unngå at “ungene får traumer og psykiske lidelser etc etc” bidrar jo bare til enda mer usikkerhet og dårlig samvittighet. Som i hvert fall ikke kommer ungene til gode!

    Igjen, her tror jeg faktisk vi er opptatt av nøyaktig det samme: protestere mot et uoppnåelig mål.

    Hvis jeg har forstått deg riktig; mener du imidlertid å “blåse i hus og hjem og forventninger til kvinnen for heller å kunne bidra som seg selv blant annet i yrkeslivet”, mens jeg mener å ” blåse i krav og forventninger fra samfunn og yrkesliv, men være mer seg selv som mor og omsorgsperson”. Korriger meg hvis jeg har misforstått deg…

    Jeg tror, og erfarer, at det er mange som meg der ute: som er lut lei av å skulle føle seg presset ut av hjemmet og vekk fra ungene sine for å “kjempe kampen på vegne av sine likestilte karrierebevisste søstre”. Som tvert i mot faktisk finner mer og mer glede i de nære tradisjonelle verdier med hus, barn og hjem (absolutt ikke perfekt, men med tid og ro til hverandre)

    Og det er vel her jeg blir litt provosert, og uenig med deg: Jeg er verken undertrykt, ubevisst eller ureflektert og jeg trenger ikke hjelp” til å komme meg opp og fram for den gode sak. Jeg ønsker å være meg og jeg ønsker å være her med de viktigste i MITT liv akkurat nå. Det valget vil jeg gjerne kunne ta, uten å skulle føle meg illojal eller som et dårlig ikke-likestilt forbilde.

    Det er nemlig JEG lut lei av!!!
    Sparringmammas siste bloggpost: Erafringer fra en fersk bloggers forsiktige ankomst til den gigantiske mammabloggfesten!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg korrigerer gjerne: For meg handler det ikke å bidra som seg selv i yrkeslivet eller som mor/omsorgsperson. Det handler om å kunne være seg selv, uavhengig av sitt kjønn. Noen av oss trives med å jobbe, noen trives med å være hjemme. Det er helt greit. Men jeg stusser ved at det nesten alltid er mor som velger å trappe ned/være hjemme og ikke far. Jeg tenker at det handler om at forventningene til mor vs far er ulike. Jeg opplevde da jeg ble mor selv at det skal utrolig mye mer til før man anses som en “god mor” (i egne og andres øyne) enn en god far.

    Jeg mener ikke at du er illojal eller at du bør komme deg ut i fulltidsjobb. Vær gjerne hjemme. For mange barnefamilier tror jeg det er veldig riktig at en eller begge foreldre jobber redusert. Men hvorfor er det alltid mor?

    [Reply]

    Sparringmamma Reply:

    Jeg svarer for meg selv, men for min del, etter å ha prøvd både å jobbe fra datter var 9 1/2 mnd og nå å være hjemme et ekstra år med tredjemann: Fordi jeg har lyst. Det høres sikkert ufattelig ut, og jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle trives med å være hjemme. Men det er noe jeg anbefaler de fleste!! Ja, politisk ukorrekt og provoserende som det sikkert er! Er så mange slitne og stressede mammaer rundt meg. Ett år eller to ekstra med ro og tid har mange flere råd til. Kommer sikkert til å få så hatten passer nå, men siden du spurte: Hvorfor alltid mor? Så fikk jeg lyst til å svare.. :-)

    Digger brodden i bloggen din forresten, selv om jeg er husmor med største fornøyelse! .. Og ja, jeg tror faktisk det er mange mødre som velger det utrolig men sant fordi det gir noe ekstra å ha muligheten til å være mer sammen med egne barn.

    Skal man diskutere samfunnsstrukturer, så er min fanesak at vi er på vei mot et samfunn som ikke har plass for omsorgsrollen: hverken som mor eller i yrkeslivet (bare se på rovdriften på barnehagene og rasjonaliseringen av eldreomsorgen!) Riktignok en annen sak, men dog… :-)
    Sparringmammas siste bloggpost: Erfaringer fra en fersk bloggers forsiktige ankomst til den gigantiske mammabloggfesten!My Profile

    [Reply]

    Reply
  33. Signe

    October 12, 2012 11:12

    Sparringmamma,

    Det er bare snakk om en kjip bismak i kjeften, ikke noe mer alvorlig enn det. Jeg bruker nettet aktivt, men vil ikke tro jeg bruker nettet mer enn det som er vanlig for en kvinne på min alder, i min livssituasjon. Denne uken har jeg for eksempel brukt nettet til å finne ut hvilken bok jeg skal på biblioteket å låne, hvilke ørepropper jeg skal kjøpe meg og hva jeg skal imponere med når jeg skal lage mat for venner som er invitert til helga. I går googlet jeg bildelist, siden vi vurderer å sette opp en, og dette googlesøket førte meg igjen innom flere interiør-/mamma-/lykkeblogger. Vakre hjem med mye inspirasjon – på de rette dagene. Som i går. Siden huset vårt er relativt nyvasket, middagen ble vel mottatt og småtten var fornøyd med å ligge på lekematta si i mer en 5 minutter, så fikk jeg ikke frysninger langt nedover ryggen da jeg, etter å ha sett finkjemmede hjem, hevet blikket og ble møtt av egne omgivelser. 

    At mennesker blir påvirket av absolutt alt de må forholde seg til, er temmelig enkel psykologi. Og jeg synes det er utrolig fascinerende at ikke enkelte bloggere erkjenner dette faktum, og tar litt hensyn. Antageligvis vil nøye utvalgte og finspikkede innblikk av iscenesatte og “retusjerte” hverdagsøyeblikk over tid gi flere enn meg bismak i munnen. Fortsatt med vettet godt i behold. 

    Har sett litt på bloggen din og synes, spesielt etter å ha lest innlegget ditt “Perfekt eller bare god nok” at det er rart at du ble sjokkert over min beskrivelse. Ser ut for at din samvittighet og følelse av tilstrekkelighet (kanskje til og med din selvtillit) også lar seg rokke når man blir presentert for det perfekte. Det er ganske kraftfullt når bloggere legger ut lykkeinnleggene sine med bilder av glade barn, med en kanelsnurr i hver hånd og et fat fullt av telys som er tent. Og teksten går noe sånn omtrentlig som dette: “Synes det er litt deilig med ruskete høstvær, jeg. Bare en god unnskyldning til å bake boller og tenne litt lys, og bare være sammen med denne fine gjengen. Er så viktig å stoppe opp av og til og bare nyte, selv i høstregnet. Synes ikke du? Hva gjør dere på regntunge dager?” Det er temmelig vanskelig å si seg noe annet enn enig. Klart man bør nyte så mye som mulig! Og med mindre man også bakte boller eller presset høstblader (fargene nå om høsten er jo bare så deilige, er du ikke enig?) sammen med barna, så driter man i å respondere på den. Og jeg er veldig enig med T som sier at å ikke få dårlig samvittighet av sånne småstikk krever aktiv øvelse. Noen ganger er jeg flink, andre ganger ikke.

    Skal jeg tro en av mine tidligere faste blogger, så er det noe mindre med meg. Kort fortalt er jeg dum. Normale folk påvirkes nemlig ikke negativt av blogger, de påvirkes bare positivt. Dermed basta! Hun hadde nok fått sjokk om hun møtte meg. Jeg er så til de grader oppegående, velfungerende og hardt arbeidende!

    Faktisk såpass grepa at jeg vet at jeg ikke er dum og at vi har det godt nok! (Selv om den troen kan vakle litt, Innimellom…)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Heia Signe! Jeg håper, som flere andre, at du begynner å blogge. Og hvis du gjør det må du love å si fra!

    [Reply]

    Sparringmamma Reply:

    Det jeg ble sjokkert over, var beskrivelsen av OMFANGET av alle som forsvinner inn i de harmoniske lykkeligere for å oppdage hvor mislykket og utilstrekkelig man selv er.

    Faktisk, som jeg skrev til Frk Makeløs over, er “harmonisk og lykkelig barndom / foreldreblogger hele grunnen til at jeg selv begynte å blogge. Jeg følte STORT behov for å protestere. Har riktignok bare “holdt på” noen uker, og altså inne klar over omfanget av det duse, hvite og vellykkede og også hvor mange som føler seg miserable av det..

    Så poenget tror jeg at jeg ser, men er som sagt uenig i veien ut av det. Istedenfor å klage over det man ikke liker, kan man jo tilby et alternativ…? Så er folk fritt fram til å klikke seg ut av det perfekte og inn i noe mer normalt. Som Makeløs skriver over; begynn å blogge..? Jeg savnet i aller høyeste grad blogger som justerte “de urealistiske forventninger til morsrollen-bloggene”. Så din hadde jeg garantert lest!

    Mitt poeng er at istedenfor å bruke så mye energi på å grave seg ned og bli frustrert, er det mulig å vri det til engasjement som kanskje kan være starten på en positiv endring for mammaer (som meg) som savner beskrivelser fra virkeligheten og livets utfordringer.

    Er jo mange som har sånne blogger også!
    Sparringmammas siste bloggpost: Erfaringer fra en fersk bloggers forsiktige ankomst til den gigantiske mammabloggfesten!My Profile

    [Reply]

    Reply
  34. Ingrid

    October 16, 2012 12:43

    Som førstegangsmor og “usynlig leser” føler jeg at mye av denne debatten handler mye nettopp om folk som meg. Jeg leserr debatten sålangt at mange føler seg påvirket av glansbildefremstillingen i bloggene og får dårlig samvittighet fordi man ikke strekker til, og at dette gjelder i større grad mødre enn fedre.

    Kanskje det er det som er kvinner sitt største problem, at vi ikke klarer å “skru av” alle inntrykkene? Når man leser intervju med karrierekvinner så er gjengangeren stort sett at de ikke baker kaker til foreldremøtene og får bare med seg slutten av luciatoget, og lever godt med det! Hva er det med så mange kvinner som gjør at man ikke får til det undrer jeg meg over?

    En annen ting jeg har lurt på er om man bare rett og slett er så forskjellig at noen “lager vimpler, maler loppisfunn og tar bilde av barn med kanelboller i regnet” fordi de faktisk har lyst og fordi dette gir dem mer energi? Jeg syns man rekker ganske mye i løpet av en dag jeg, kommer vel i stor grad an på energinivået til den enkelte? De som ikke orker all denne kosen er kanskje ikke de som orker å ta bilder av det og legge det ut på en blogg heller, og derfor blir kanskje bloggverden litt overrepresentert av disse mammaene som “får til alt”. Vi “vanlige mammaer” må bare være flinke til å huske på at bloggene ikke er en mal for hvordan vi som mammaer skal/bør/må være, jeg skjønner at ikke alle klarer det til en hver tid, og at troen kan vakle litt, men det er jo som du sier Signe en treningssak. Og her tror jeg vi har noe å lære av våre menn:-)

    [Reply]

    Reply
  35. Frøydis

    October 16, 2012 14:40

    Dette innlegget likte jeg! Ikke at jeg vil beskyldes for å være i overkant positiv til andre kvinnelige bloggere. Men, det er rimelig typisk at man ikke kan kritisere andre kvinner uten å bli oppfattet som sur, bitter, smålig og eller misunnelig. Samtidig er jeg møkk lei av utsagnet “Kvinne er kvinne verst”. Jeg leser av og til bloggen til Wonderwoman , det betyr ikke at jeg vil være som henne.

    Jeg ler litt rått av alle se-hvor-fantastisk-liv-jeg -harbloggene, det betyr ikke at jeg ikke unner disse lykke og suksess. En sjelden gang føler jeg meg jævlig vellykka, andre ganger orker jeg ikke møte blikket mitt i speilet. Du setter ord på det mange går og tenker, men ikke tør å si – eller så klarer de ikke si det på en like elegant måte som deg. Takk for at du gjør det. Og fortsett å gjøre det:)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply to Maria

(*) Required, Your email will not be published


eight × = 16

CommentLuv badge