Kjære Oslo, jeg slår opp

, , 33 Comments

sorryKjære Oslo. Etter ti års samboerskap er det på tide å gjøre det slutt. Men bare slapp av – det er ikke deg, det er meg.

Dette blir vår siste vår sammen, til sommeren tar jeg med meg mann og barn og pikk og pakk og flytter inn i et lite rekkehus i hjembygda. Beklager, men det er ingen vits i å protestere, vi har allerede kjøpt.

Jada, jeg vet at jeg alltid var den som sa at jeg aldri, aldri skulle flytte tilbake. At jeg var blitt byjente og at jeg trivdes aller best i leilighet, med asfalt under beina og østeuropeisk trekkspillmusikk på annenhvert gatehjørne. Og det var ikke løgn. Jeg har elsket deg, Oslo. Men livet er annerledes nå.

Så takk for varme vårdager med kaffe og avis på Løkka. Takk for sommerdager med urban festivallyd, bading på øyene og fransk popmusikk i hagen hos Frøken Fräken. Takk for altfor mye shopping. Takk for at du holdt meg med selskap på mine uendelig mange ensomme trilleturer i kolonihagene, langs Akerselva og rundt og rundt i Botanisk hage.

Jeg blir nesten svimmel av å tenke på hvor mye vi har opplevd sammen. Triste dager med tomt hjerte. Fantastiske dager med magen full av forelskelse og blikket rettet mot en særdeles lykkelig framtid. Den dagen det smalt i Oslo og Norge ble et annet land og den første, berusende kvelden alene uten barn.

Jeg har truffet fantastiske nye venner og mistet noen andre på veien. Jeg har giftet meg med mannen i mitt liv. Jeg har sørget over en mislykket graviditet og jeg har fått mitt første barn.

Det har vært utrolig mye fint, men nå er jeg redd vår tid er over. Du har mye å tilby, Oslo – det er ikke det. Men det er liksom ikke det samme lengre. Mange av vennene våre har alt flyttet herfra og jeg har ikke lenger tid til å være sammen med deg slik som jeg pleide. Dessuten er jeg lei av å sitte inne i vår balkongløse leilighet mens barnet sover og se på at sola skinner utenfor vinduene.

Så nå er det slutt. Det var gøy så lenge det varte. Jeg er sikker på at jeg kommer til å savne deg og lover at jeg kommer til å stikke innom deg ofte. Vi kan vel være venner? Og hvem vet, kanskje vi kan bli sammen igjen en gang. Men først blir det altså rekkehus og hageflekk og bilfrie gater. Lekekamerater og barnevakt og enkel hverdagslogistikk.

Det blir et nytt liv. Et fint liv.

Vi snakkes, Oslo.

Illustrasjon: Ronald Beckerig


 

 

33 Responses

  1. Carina

    March 21, 2013 23:30

    Åh, så spennende! Og så fint avskjedsbrev. Lykke til ferden;) det der med barnevakt høres veldig bra ut, må jeg si.
    Carinas siste bloggpost: Enda en dagMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha ja, det tror jeg blir superbra! Ingenting som en pensjonert mormor i nærheten :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Liv-Inger

    March 22, 2013 01:19

    Alt til sin tid. Spennende tid som ligger foran dere da. Kan tenke meg det er deilig å ha tatt en beslutning. :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er det! Veldig fornøyd med huset vi har kjøpt også :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Sparringmamma

    March 22, 2013 07:56

    Så fin tekst!

    Kjente meg godt igjen i de årene jeg bodde i Oslo. Alt til sin tid, og har ikke angret på valget om å flytte vekk cafeliv, vinkvelder, sushi og ut til landet med hageflekk.

    Alt til sin tid: lykke til med flytteprosessen!
    Sparringmammas siste bloggpost: Hvorfor forteller vi hverandre at kvinners innsats i verden er mindre viktig?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk! Tror og håper vi ikke kommer til å angre heller :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Mammadamen

    March 22, 2013 08:44

    Det var et veldig, veldig fint avskjedsbrev. Det fikk meg til å tenke tilbake på min egen tid i Oslo og da jeg etterhvert sa hadet. Og jeg ble litt vemodig:)

    Lykke til med en ny fase i livet, Makeløs-familien:)

    Klem

    ps Liker så utrolig godt når du skrive slike blogginnlegg:)
    Mammadamens siste bloggpost: Hjemme aleneMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er litt vemodig. Men får prøve å holde fokus på alle de gode grunnene til å flytte og at det kommer til å bli kjempebra dit vi skal også.

    Så hyggelig, takk! Jeg liker i grunnen godt å skrive dem også :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Joanna

    March 22, 2013 09:49

    Er det ikke rart hvordan noe som kan være så fullkomment en periode, ikke er det lenger på et annet tidspunkt?
    Sånn er livet. ‘Life is change. Growth is optional. Choose wisely’
    Gratulerer med nytt hus og ny fase og ny vekst! Er blitt veldig glad i bloggen din! Du utfordrer meg mentalt, og det liker jeg!
    Joannas siste bloggpost: NemiMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Fantastisk sitat! Må umiddelbart printes ut og henges opp på kontorveggen. Og takk for gode ord, jeg liker også utfordringer! :-)

    [Reply]

    Reply
  6. Lene

    March 22, 2013 09:50

    Dere kommer absolutt ikke til å angre!

    Har akkurat også forlatt Oslo til fordel for en by litt nærmere mitt kalde nordlige hjemfylke, og det er en avgjørelse jeg er særdeles fornøyd med. Men Oslo kommer alltid til å ha en ekstra plass i mitt hjerte, det er sikkert. Og man kommer jo heldigvis tilbake, det kan man jo ikke unngå.

    Lykke til med flytteprosessen, det er fryktelig slitsomt (spesielt å pakke de siste eskene), men det blir superbra etterpå.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ah ja, de siste eskene. Hater dem! :-)

    [Reply]

    Reply
  7. Cecilie

    March 22, 2013 10:05

    Ble nesten litt trist når jeg leste brevet ditt. Veldig fin avslutning :) Hver ting til sin tid. Selv pakket vi sakene og flyttet ut i “forstaden” for 3,5 år siden – da frøkna var drøye halvåret. Byen fridde ikke like mye til oss som før – det gjorde hageflekken, plommetrærne og epletreet. Sandkassa i hagen. Kaffe på trappa. Og ikke minst nye bekjentskaper. Vel valgt :)
    Cecilies siste bloggpost: Ukemeny uke 12/2013My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Den kaffen på trappa, den gleder jeg meg helt vilt til! Og å kunne sende barnet ut i bilfrie gater og til lekeplassen rett nedenfor huset, i stedet for å drasse med alt vi trenger ned fem etasjer og så stå og henge i sofienbergparken og se på at han leker ved siden av de andre barna som han ikke kjenner (litt lei av den parken nå..).

    [Reply]

    Reply
  8. Marianne

    March 22, 2013 10:40

    For et fint innlegg! Jeg gjorde nøyaktig det samme for snart to år siden.
    Det vekker mange følelser å lese det du skriver. Jeg kjenner igjen hver eneste setning.

    Marianne
    Mariannes siste bloggpost: PhotoshootMy Profile

    [Reply]

    Marianne Reply:

    rettelse: …kjenner meg ikke igjen i hver eneste setning. Men alt om å flytte fra Oslo.
    Oslo i mitt hjerte.
    Men alt til sin tid.
    Mariannes siste bloggpost: PhotoshootMy Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Mali

    March 22, 2013 10:55

    Så herlig, lykke til med ny tilværelse. En hageflekk kan ikke undervurderes, utrolig deilig å bare slippe ungene ut og komme etter med kaffekoppen. Uten at alle må komme seg på lekeplassen.
    Malis siste bloggpost: Coming From AmericaMy Profile

    [Reply]

    Reply
  10. Mariann

    March 22, 2013 10:56

    Rekkehus med egen hageflekk og lekeplass rett i nærheten er fantastisk. Gratulerer! Og når bestemødrene er opptatt, er det er mye fin barnevakt i egen sandkasse også!

    [Reply]

    Reply
  11. Oslo by

    March 22, 2013 11:02

    Kjære Frøken Makeløs

    Jeg har jo sett dette komme ganske lenge allerede, og har kommet til at det nok er det beste at vi går hver vår vei. For deg, i det minste. Jeg kan nemlig ikke legge skjul på at jeg er litt skuffet, for det er ikke første gang dette skjer (jeg er nok ikke spesielt monogam…). Jeg har snart ikke tall på hvor mange som har forlatt meg til fordel for andre kommuner så snart barna kommer. Takk for at du sier at det ikke er meg det er noe i veien med, men jeg er ikke helt overbevist. Jeg vet at jeg har mye å by på, men det er allikevel tydeligvis noe som mangler.

    Jeg er som sagt relativt fornøyd med meg selv, men jeg har da noen komplekser, spesielt knyttet til min omsorgsevne for barn. Noen av dem er reelle, andre er kanskje mer innbilte. Jeg skulle ønske jeg hadde flere steder som Torshov og Lindern og hagebyene på Ullevål og Tøyen, hvor barnefamiliene klorer seg fast, koste hva det koste vil. Her gjør jeg tydeligvis noe riktig, ettersom de gir avkall på både kvadratmeter, private hageflekker, parkeringsplass og (dessverre) en romslig økonomi for fortsatt å kunne være sammen med meg. Men jeg vokser så fælt for tiden, kjære deg. Det er gøy å være populær, men også ganske slitsomt. Det er ikke lett å lage gode og rimelige bomiljøer når folk strømmer på, og politikerne og utbyggerne mine ikke klarer å bli enige om hva og hvor de skal bygge.

    Det er nok heller ikke til å legge skjul på at jeg til tider kan være litt ustabil. Jeg er så lei for det. Men det følger av at jeg er så stor og uoversiktlig, i alle fall for dem som ikke kjenner meg så godt. Og ikke minst av at folk kommer og går, slik at hele nabolag skiftes ut hvert femte år. Det er derfor jeg er litt trist for at det er så mange barnefamilier som forlater meg, jeg trenger dere sånn!

    Men jeg lover å forbedre meg, jeg ønsker jo å bli så god som jeg kan være! Samtidig håper jeg også at flere vil møte meg på halvveien, og at Den Norske Drømmen om hus på 300 kvadratmeter, hage og dobbeltgarasje kanskje blekner litt med tiden. Samtidig er jeg klar over at jeg aldri vil tilfredsstille alles behov, og håper at de finner lykken sammen med andre byer og tettsteder. Og for å være helt ærlig, jo før jo heller!

    Jeg ønsker deg alt mulig godt for fremtiden, kjære Frøken Makeløs, og takk for alle gode stunder. It was a blast! Og selvfølgelig er du mer enn velkommen til å besøke meg når du vil! Men vær så snill, reis kollektivt, ikke bidra til å gjøre gatene mer utrygge for de tusener av barn som fortsatt bor hos meg.

    Varme klemmer fra Oslo by.

    PS: Jeg har snakket med Homovennen, som jo tilhører en av mine mer trofaste gruppe av venner, og vi har sammen skaffet en leilighet med gjesterom i nærheten av både Akerselva, Mathallen og whatnot til fri benyttelse når du trenger en dose av meg. ;-)

    [Reply]

    Carina Reply:

    Åh, for et fantastisk svar:) det skal jeg søren meg skrive ut, Oslo By!
    Carinas siste bloggpost: MorfarMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Fineste Oslo by! Jeg er hjertens enig, it was a blast! Jeg lover å kjøre kollektivt når jeg kommer på besøk. Og tusen takk for at du ordnet gjesterom hos Homovennen, det gleder jeg meg til å benytte meg av! :-)

    [Reply]

    Reply
  12. Fru Perez

    March 22, 2013 12:32

    Nydelig skrevet! :)
    Jeg gjorde det slutt med Oslo for 6 år siden, men har litt kjærlighetssorg enda. Jeg elsker livet på landet, stakittgjerde og fuglesang men det er utrolig godt å komme til storbyen, snuse inn lukta av alt mulig og høre lydene av alt på en gang.

    Det er godt vi kan besøke Oslo akkurat når vi vil. <3
    Fru Perezs siste bloggpost: Fru PåskeferieMy Profile

    [Reply]

    Reply
  13. Eirin

    March 22, 2013 12:54

    For et nydelig avskjedsbrev. jeg gjorde det slutt med oslo for 11 år siden til fordel for mye av det du beskriver. Jeg reiser på besøk til Oslo innimellom, ikke så ofte som ønsket bestandig, men Oslo in my heart!!!!
    Eirins siste bloggpost: På date i 1992My Profile

    [Reply]

    Reply
  14. Gromykl

    March 22, 2013 21:10

    Likte veldig godt både bloggposten og sitatet! Du vet aldri – plutselig forandrer livet seg igjen, vi tok den der å flytte på landet i 2006, stor hage og pusse opp hus, men så plutselig sitter vi i en liten leilighet i Houston med balkong.. og ei på snart 2 år! Ikke akkurat så barnevennlig som vi hadde tenkt :) Men snart skjer det noe nytt igjen, og huset+hagen venter ivertfall på oss til vi kommer tilbake igjen.
    Gromykls siste bloggpost: Endringer & valgMy Profile

    [Reply]

    Reply
  15. Bringebaerdrops

    March 22, 2013 21:55

    Lykke til! :-)

    Jeg flyttet fra Oslo (klarer ikke si “gjorde det slutt”…) for 2 år siden, etter 37 år i min elskede by. Ikke så innmari langt unna, bare en svømmetur unna, faktisk. Men nok til å savne, en hel del. (Og får fri av mannen min en lørdag innimellom for å dra alene på bonding-tur tilbake til byen min… He he!)

    Har selv vokst opp i en gammel bygård i Oslo indre øst, med bare en skitten og mørk bakgård som nærmeste “hageflekk”, men kan love at det var Paradis så godt som noe. I alle år var jeg fast bestemt på at hvis jeg noensinne fikk barn selv så var ikke det å vokse opp sentralt i Oslo noe problem, i alle fall. Det var drømmen, også for egne barn.

    Men nå ble det likevel til at jeg fulgte strømmen og flyttet ut da jeg ble gravid. Mr. Right bodde utenfor, i et arvet hus som man bare ikke kvittet seg med, og eneste muligheten for å bo sammen (noe vi gjerne ville, vi skulle jo tross alt ha barn sammen) var for meg å forlate Oslo og flytte “på landet”. Og så fikk vi eget hus med idyllisk hage i barnevennlig rolig vei (ved et lite tjern t.o.m., med vannliljer og ender å mate, så idyllisk at man nesten må spy!) med på kjøpet. Så der forsvant den potensielle urbane oppveksten for poden vår. Litt tilfeldig, egentlig. Men like fullt.

    Må innrømme at jeg av og til fortsatt fantaserer om at han får vokse opp i en møkkete, mystisk og vidunderlig bakgård, slik jeg gjorde. For det er, og vil alltid være, barndomsparadis for meg. Men får vel bare innse at han får sin versjon av Paradis. Han får friskt gress mellom tærne, rosebusker, vannliljer. Mens jeg fortsatt husker den himmelske duften av støvete, varme fortau etter en regnskyll og lyden av sirener om nettene. (Savner sirenene!)

    Oslo, ass! *sukk!*

    [Reply]

    Reply
  16. Gro

    March 24, 2013 16:51

    Blir litt trist når jeg leser om alle som flytter ut! Vil at alle skal bli! :) Men skjønner at dere vil ha større plass og hage, jeg bor jo selv med to små barn i en (liten) tomannsbolig med hage og trives med det, men gir “avkall på kvadratmeter” (sitat Oslo by). Men lurer veldig på: alle dere som flytter, hva gjør dere med jobbene deres? Bytter dere jobb eller pendler dere eller hva gjør dere? For meg er de interessante jobbene i de store byene, og å flytte til en annen større by er å flytte lenger unna familie og venner. Så å flytte “tilbake” er ikke en mulighet uten å bruke masse tid på pendling for jobbene er her i Oslo/stor-Oslo. Noe jeg ikke vil. Ofrer dere den interessante jobben når dere flytter, eller er det mulig for de fleste å få i pose og sekk??

    [Reply]

    Reply
  17. Ine

    March 26, 2013 17:39

    Lykke til med den nye tilværelsen, det blir helt sikkert kjempefint! Som vanlig skriver du også veldig fint!

    Vi har akkurat flytta fra Løkka til Bøler, og det føles riktig med tanke på at vi blir tre til sommeren. Her strakk budsjettet vårt til en koselig treroms rett ved skogen med balkong, og da er det faktisk helt greit at stamkafeen er en t-banetur unna. Som så mange andre skriver: Alt til sin tid!
    Ines siste bloggpost: Dette er sånn det er nåMy Profile

    [Reply]

    Reply
  18. Bente

    March 31, 2013 00:24

    Nydelig skrevet!

    Vi prøvde veldig hardt å “gjøre det slutt” med Oslo for noen år siden, men klarte det rett og slett ikke (!). Så her er vi fremdeles, nå riktignok i utkanten av byen, med skogen som nærmeste nabo og t-banen rett nedi gata :)

    Lykke til i ny by, og velkommen hjem igjen når det måtte være!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× three = 6

CommentLuv badge