Klyp, klapp og klem

, , 11 Comments

Når jeg ser bittesmå bebbiser nå så tenker jeg at de ser så fredelige ut og at det virker så koselig å sitte og holde på en sånn liten klump. En som ligger så rolig under amming at man kan lese et blad samtidig og som er tipp topp fornøyd med å ligge musestille på ryggen mens han utforsker en rangle av noe slag.

– Og så glemmer jeg at de hyler om kvelden uten at man skjønner hvorfor, at de henger i puppen konstant og bare vil sove når de trilles i vogn.

Når jeg ser ettåringer så tenker jeg at det ser så vanvittig deilig ut å slippe å bære dem rundt overalt, at de kan gå selv og sysselsette seg på egen hånd med leker og sandkasser og andre unger. At det må være fint å ha en som skjønner hva du sier og som kanskje en gang i blant lirer av seg et uartikulert ord eller to tilbake.

– Og så glemmer jeg at de har det for travelt til å sitte på fanget og kose, at de begynner å utvikle egen vilje og at de tross alt fortsatt ikke kan gå trappene opp til femte etasje selv (uten at det tar hundre år). Og de veier en del, de der ettåringene.

Og når Bolla er lagt for kvelden og jeg sitter oppe og beundrer bilder og video jeg har tatt av han, så tenker jeg at han er litt av et praktbarn. Så vidunderlig søt og nydelig og morsom, en skikkelig koseklump som bare smiler til mammaen sin dagen lang.

– For jeg tar jo ikke bilder av han når han holder meg våken om natta, når han biter meg i puppen eller lugger meg i håret mens han skaller hodet sitt hardt mot nesa mi. Det finnes ingen video som viser at han klyper meg i ansiktet, tisser på stellebordet eller kaster teskjeen på gulvet for hundreogtrettiende gang.

Sånn at når han blir litt større og utvikler helt andre triks og vaner man kan irritere seg grønn over, så har jeg bildebevis på at han var rene engelen da han var sju og en halv måned gammel. Satt bare på fanget til mamma og koste konstant, liksom.

Dammit, det burde være mer hardcore fotorealisme i familiealbumene rundt omkring. På den annen side hadde det vel fort blitt mange enebarn av en sånn tilnærming.

Illustrasjon: Lemonteamaniac

 

11 Responses

  1. fru storlien

    October 15, 2011 00:45

    Vi har et aldeles praktfullt bilde av eldstemann som biter sin far i nesa ( og bilde av neget misfornøyd far som tørker seg rundt nesa etterpå), men det er sant – det e rmye vi burde tatt bilde av. Men, det e rvel typiske situasjoner hvor man burde vært to voksne, og ihvertfall he rvar det slik at den ene travet og tasset og ammet om nettene og den andre sov.

    [Reply]

    Reply
  2. Camulen

    October 15, 2011 00:53

    Hehe… jeg skal love deg at sånne glansbilder kommer godt med når man får tenåringer i hus… Måtte senest i går minne meg selv på at bak den til tider uspiselige oppførselen bor det et skjønnt menneske, som en gang var bitteliten og bare søt (nesten) hele tiden! :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Åshild

    October 15, 2011 08:45

    Her er det heller ingen bilder av hylskrikende unger. Hadde faktisk ikke tenkt på det før nå.
    Nå planlegges det bryllup for den ene, så jeg antar at barnebarn er rett rundt hjørnet. Da skal jeg ta mye film, også av skrik og tårer.

    [Reply]

    Reply
  4. underveis

    October 15, 2011 15:31

    Jaja. Utvalg er ikke løgn. Virkeligheten er mer mangfoldig enn vi kan dokumentere. At hukommelsen visker ut noen av oppkast- og gråtenettene etterhvert er jo også helt greit. Det er ganske godt at de gode minnene bevares. Og så er jo både store og små sammensatte mennesker som har lov til å ha dårlige dager og mindre fotogene øyeblikk. Vi lever jo på “årntli” – ikke for å bli tatt bilde av.

    [Reply]

    Reply
  5. Mariann

    October 17, 2011 13:09

    Jeg har tatt noen sinnabilder både av nevø og sønn, men får stort sett kjeft av samboer når jeg gjør det, fordi (som han sier): “Liker du å bli tatt bilde av når du er sinna, kanskje?”

    På den annen side finnes det et bilde av seks år gamle meg med vannkopper fra topp til tå, aldeles rasende fordi mamma ville forevige synet av den prikkete kroppen min. I dag er det et veldig artig bilde.

    [Reply]

    Reply
  6. Carina

    October 17, 2011 13:15

    Haha, meget gjenkjennelig! Kjenner meg spesielt godt igjen i det med de bittesmå bebbisene. Når jeg nå ser mammaer (og pappaer) med nyklekkede nurk, så har jeg det med å tenke misunnelig at de sikkert sitter og koser med den lille hele dagen. Angre på at jeg selv ikke koste mer med min klump. Borte vekk er minnene om brystbetennelser, infeksjoner, våkenetter og blodmangel.

    Her i huset har vi også som tradisjon å snike oss inn til mini etter at hun har sovnet, for å beundre og savne henne. Og fortelle hverandre hvor flinke vi har vært. Den samme babyen vi tryglet om å sovne for tre timer siden.

    Selektiv hukommelse er i grunn en veldig fin ting!

    [Reply]

    Reply
  7. KristinB

    October 17, 2011 22:27

    He he, morsomt og gjenkjennelig :-) Jeg har har lenge lekt med tanken på å lage et ærlig julekort, i motsetning til de hyklerske glansbildene jeg vanligvis strever sånn med å få til (med fire unger er det litt av en bragd å få til et bilde hvor alle ser pene og prydelige ut på samme tid). Hadde jo vært supergøy å sende ut et som viser hvordan de to eldste ligger i en sammenfiltra haug på gulvet mens de vekselvis lugger/forsøker å stikke øynene ut på hverandre. Og hvordan treåringen gir sin ettårige lillesøster en skikkelig dytt idet hun prøver å ta sine første skritt. Også et lite bilde nederst i hjørnet av den søte lille vofsen mens den sitter i bæsjestilling på gulvteppet. Hadde vært noe for albumet ihvertfall :-D

    [Reply]

    Reply
  8. Tone

    October 20, 2011 10:24

    Når jeg leser bolla relaterte innlegg tenker jeg vi 2 frøken makeløs kunne vært sjelevenner – bytt ut gøteborg med bergen og vi har identiske liv ( ja, jeg høres litt stalker ut nå altså ! ) Men når jeg får tenkt litt på det er det ikke vi som er så innmari like men de herlige bollisene våre !! Og alle som har en bollis eller 2 humrer nok til innleggene dine som er dønn ærlig. Takk for at du setter ord på mammatilværelsen som ikke alltid er rosa :-)

    [Reply]

    Reply
  9. Inspirato

    January 11, 2012 15:53

    Å, nei! Nå ramlet jeg over bloggen din, og har skumlest en liten haug med innlegg i full fart mens den lille sover og jeg vet at han våkner om ca 2 minutter. Jeg må forte meg å bokmerke deg slik at jeg kan ignorere husarbeidet i kveld og heller bli kjent med denne fine bloggen :-) Jeg liker! Kommer snart tilbake!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


seven × = 7

CommentLuv badge