Kravet om å senke kravene

, , 18 Comments

Jeg liker å ha ting på stell. Jeg liker at det er rent og ryddig hjemme, at jeg har gjort det jeg skal på jobb og at jeg er ajour med studier og blogging. Jeg trives best når jeg spiser sunt og regelmessig, kommer meg på yoga hver uke og får noe ut av dagen når det er helg.

Jeg ønsker å holde kontakt med venner og familie og jeg må absolutt ha masse fin kjærestetid med Helten. I tillegg vil jeg være oppdatert på nyheter, sminke meg og børste håret daglig og ha en fint innredet leilighet som jeg blir glad av å komme hjem til.

Så hvilke krav skal jeg senke for å stresse mindre? Jeg vil jo gjøre det bra på jobb og tilbringe tid med dem jeg er glad i. Jeg tror ikke at jeg får det noe bedre hvis jeg spiser mer prosessert mat eller dropper trening. Jeg synes ikke det er hyggelig å sette meg ned for å slappe av i sofaen hvis det ser helt bomba ut rundt meg, derfor rydder jeg først og slapper av etterpå.

Hvordan skal jeg klare å kreve mindre av meg selv når jeg ikke er komfortabel med noe annet? Er ikke kravet om å senke kravene i bunn og grunn bare nok et krav?

Illustrasjon: Pomegranates

 

18 Responses

  1. Astrid

    October 28, 2009 09:28

    Oh så gjenkjennelig! Senke krav er et hyppig svar om man forklarer at man ikke har nok tid. Hadde jeg følt at det var ANDRES kravene jeg skulle tilfredstille, krav om pent hus, krav om festligheter, krav på jobb osv, så mener jeg tingene hadde vært litt anderledes. slike krav skal man være forsiktige med. Men så lenge det er mine egne krav – og ikke egentlig så mye krav som ønsker, så er det jo ting jeg vil. Ting som gjør meg glad. Og da synes jeg det er vanskelig å gå på akkord med det…

    [Reply]

    Reply
  2. Mammadamen

    October 28, 2009 09:37

    Veldig godt beskrevet! Og jeg kjenner meg også igjen. Jeg liker egentlig også å ha alt i orden før jeg slapper av. Det er bare det at i min hverdag, hvis jeg f eks skal rydde først, får jeg ingen tid til kos. Utrolig egentlig siden jeg bare har ett barn … men sånn er det altså. Jeg har valgt bort matlaging og til dels rydding, men beholdt f eks sminking og blogging:-)

    [Reply]

    Reply
  3. Tja

    October 28, 2009 10:17

    Tøff den der, jeg har ei her hjemme som sliter med akkurat det samme, hun økte intervalene i mellom ting. I hvertfall på det som gikk an. I stedet for familie f.eks en gang i uken så ble det kanskje en gang hver fjortnedag, i stedet for 3 treninger i uken ble det 2, kanskje kombinert med en god lang tur ute i helgen. Osv, osv.

    Da ble det litt mindre stress, litt mer ro og litt mer tid til det hun ikke følte at hun strakk til på.

    Det som er viktig er å ikke fylle opp denne tiden med en gang med noe annet, men at den faktisk blir benyttet som det tom-rommet den var tiltenkt. Og at man evnt. kan benytte dette tom-rommet hvis man f.eks trenger mer tid med helten, eller en periode jobbe litt mer, eller om familie eller venner skulle trenge deg mer.

    Jeg prøvde i starten å presse på henne å gjøre mindre av de tingene jeg syntes var mindre viktig, f.eks så trives jeg like greit om det er ryddig eller ei, men jeg så raskt at livet hennes ble ikke noe lykkeligere av det, ei ble det mindre stress for de indre kreftene hennes ønsket jo å gjøre det. Så ikke gjøre ting mindre, eller dårlige menn litt skjeldnere så ut til å være en nøkkel.

    Jeg ser på det på en måte som vi gjør med invisteringsbudsjettene på jobben, vi får en budsjett og du må klare å gjøre det du skal for det budsjettet. Du får ikke lov å gjøre noe annet. Men om alt går til h##” og litt til så har de satt av 20% ekstra midler på økonomi avdelingen og kan da trå til og hjelpe til.

    Så moralen må være,
    Lev ett 100% liv på 80% av tid og resurser
    Så har du 20% hvis noe uforutsett skulle kreve mer av deg.
    Og du går aldri på akkord med deg selv.

    På sikt så vinner man veldig på dette, fordi man aldri blir vippet av pinnen, aldri gjør noe halveis, alltid er der for andre og ikke minst for seg selv. Og skulle man ha behov for å trå til så er ikke det noe problem med fortsatt å gjøre det like bra på alt det andre.

    Dette fungerer kjempe fint her.

    [Reply]

    Lille kringle Reply:

    Det var en fin moral, synes jeg!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så glad jeg blir for å høre at du ikke lenger presser henne til å gjøre mindre av de tingene du ikke syns er viktige! For selv om det ikke er viktig for deg så kan det jo hende at det er veldig viktig for henne og da blir det bare helt feil å la være å gjøre dem. Men det har du jo skjønt :-)

    Ellers er det kanskje lurt å gjøre ting sjeldnere ja, jeg ser ikke helt bort fra det altså :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Camulen

    October 28, 2009 10:44

    Tror alle kjenner seg igjen i dette. I hvert fall mer eller mindre. Jeg er for tiden hjemme i permisjon, og har oppdaget at jeg legger så mye mer merke til alt som skulle vært gjort når jeg går og ser det hele tiden. Da blir det også det jeg kommenterer når barn og mann kommer hjem fra skole og arbeid. ” Sett skoene ordentlig! Er det du som har slengt genseren din der? Det hører med til rydde av bordet-oppgaven og tørke det også..” Osv… Det er jo ikke spesielt hyggelig – jeg skjønner det… Men så er det som du sier, jeg slapper ikke av med et uryddig og, i mine øyne, ukoselig hjem. Hvordan finner man den balansen?

    Jeg tror Tja er inne på noe viktig. I stedet for å la all tid gå til det vi føler vi må, husarbeid, trening, oppdateringer etc, kan vi kanskje bli flinkere til å bestemme hvor mye tid vi skal bruke på de ulike tingene og heller være effektive innenfor den tidsrammen. Jeg har f.eks lært mye av denne siden http://www.inspirasjononline.com når det gjelder tid til husarbeid og planlegging generelt. Vil faktisk si jeg har fått et nytt liv når det gjelder akkurat det. Også tror jeg vi noen ganger på noen områder må bli flinkere til å si at “det er bra nok”. For hvis alt i livet hele tiden skal være best vil vi til slutt bli slitne og lei alt. Selv om vi påstår at det er først når alt er på stell vi kan slappe av. Jeg tror vi egentlig lurer oss selv litt med den uttalelsen..

    [Reply]

    Reply
  5. annabella

    October 28, 2009 14:06

    ett ord : hushjelp en gang i uka!

    Det er ikke spesielt dyrt om man ikke bor i et kjempestort hus hvor vaskingen tar hele dagen. Selv har jeg ikke råd akkurat nå, men to stk uten barn, i jobb har jo råd til det :)

    Ellers er multitasking veldig fint da. Når jeg har lyst til å slappe av men egentlig burde gjøre noe annet, så gjør jeg det mens jeg hører på radio feks, eller bretter klær foran tv-en. Trening kan også kombineres med sosialt/venner, prioriter å be venner på middag fremfor feks cafeturer.. alt dette sparer inn tid. Jeg er alenemor med to småbarn og studerer fulltid så jeg har blitt veldig bevisst på dette i det siste, selv om jeg langt fra kan si at det er strøkent hver gang jeg legger meg eller at jeg får trent etc da men ;)

    [Reply]

    snurp Reply:

    Men hvis man er to stk uten barn burde man vel klare å gjøre husarbeidet.. Er jo vi med barn som trenger hushjelp? Jeg synes i alle fall det blir langt mindre rot av to enn av fire. Og er ikke alltid hjelpsomme barnefingre gjør den nytta de hadde tenkt sjøl..

    [Reply]

    Reply
  6. fru storlien

    October 28, 2009 18:14

    Jeg kjenner meg også igjen…Men det er jo også slik at det går eg til over tid. I perioder blir det mindre tid til venner og mye jobb, mens det andre ganger er lettere å ha et sosialt liv. Trøsten får være at de aller fleste har det på samme måte, noe som øker forståelsen av at man ikke alltid har tid og overskudd til selskap. Og, jeg er at for meg peronlig har aksjonsradius uten sminke økt noe de senere årene…

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, aksjonsradiusen uten sminke har økt i det siste her også :-D

    [Reply]

    Reply
  7. frøken fräken

    October 28, 2009 20:17

    Jeg tenker det kan være nyttig å søke motivasjonen bak “kravene” sine for å finne ut om man kan/vil lempe på noen av dem. Hvorfor er man komfortabel med å ha det sånn? Kommer motivasjonen virkelig innenfra og fra seg selv? Eller kan det være at noe er tillært/skapt av forventninger utenfra?
    Ser jo at dine krav ikke er urimelige og skjønner dem godt, men du vet jo selv hvilke krav jeg har lempet på ;-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tror at forventninger både kan være tillærte og komme innenfra en selv på en gang. Mange av de kravene jeg stiller til meg selv er nok opprinnelig skapt ut fra andres forventninger om hvordan ting skal være, men det blir jo hele den der arv/miljø-greia om igjen for hundrede gang.

    Men sånn bortsett fra det så er det absolutt veldig veldig lurt å prøve å skille egne forventninger fra andres. Litt sånn; hvis jeg rydder hjemme bare når jeg venter besøk, så er det kanskje ikke fordi jeg selv ønsker å ha det ryddig – men fordi jeg tror andre forventer at det er ryddig hos meg?

    [Reply]

    Reply
  8. Irene

    October 28, 2009 20:50

    Jeg tror kanskje jeg er blant de som ikke stiller saa hoye krav til seg selv, eller hvertfall ikke har problemer med aa fire paa noen av dem. Jeg har noen ting jeg prioriterer: sovn, kjaereste, yoga og jobb – uten de gaar det jo ikke! Mens andre ting kan jeg fire litt paa: hjemmelaget mat, vasking osv. Heldigvis bor jeg ikke saa stort saa det er ikke saa vanskelig aa holde det rent!

    En periode jeg ikke drev med yoga fant jeg ut hvor viktig det er for helsa mi: jeg fikk senebetennelse i begge armene og au au au det var vondt! Etter at jeg begynte igjen har armene heldigvis holdt seg ganske saa fine. Det var en viktig lekse for meg! Skulle trent mer, men jeg faar hvertfall med meg minst en yogatime i uka.

    Akkurat naa er det sunn spising jeg synes er vanskeligst. Spesielt mandag og onsdag, naar jeg gaar rett fra jobb til kurs og ikke er hjemme for klokka ni. Da blir det fort noe usunt paa vei til kurs og noe veldig lettvint til middag! Siden jeg liker aa spise lite men ofte blir det liksom litt voldsomt hvis jeg skal ha meg tre-fire matpakker.

    [Reply]

    Reply
  9. Liker innlegget ditt :-)

    October 30, 2009 05:43

    Det morsomme med å faktisk senke kravene er å observere de hevede øyenbrynene fra omgivelsene fordi du senket kravene på områder de ikke var enige i burde senkes…

    Det vil si.. morsomt og morsomt fru blom. Mer interessant egentlig.

    [Reply]

    Reply
  10. Vipspips

    October 31, 2009 00:25

    Vel, du skriver jo at kravene du har til deg selv stresser deg. Samtidig klarer du ikke slappe av om du ikke innfrir dem. Deretter definerer du de samme kravene som om de er krav fra andre.

    Da tenker jeg det er viktig å sortere. Hva er virkelig viktig for deg, din integritet og lykke(vi får være litt pompøse;) så luke bort de tingen som ikke fremstår som så essensielle.

    Men hva vet jeg, jeg har lista liggende lavt. Ikke fordi det er et krav, men fordi det faller seg naturlig. Vi befinner oss på ulike nivåer av Maslow;)

    Det handler i stor grad om hvor du befiner deg på behovspyramiden. Slik jeg leser deg er du relativt høyt oppe. Hadde du vært lengere nede hadde det ikke vært en reell problemstilling.

    Go Maslow ;)

    [Reply]

    Reply
  11. SigridE

    November 1, 2009 13:45

    Poenget er vel at du skal gjore det du foler deg vel med, og hvis det er aa rydde osv; er det kanskje det du skal gjore? (Beklager mangel paa sarnorske bokstaver, er i utlandet.) Du har jo tidligere tatt Myers-Briggs type indicator test (MBTI) som viste at du var ESFJ, hvis jeg ikke husker feil, og som Judging (som fremdeles ikke betyr dommende), bare MAA du ha orden og system paa en del ting og slapper best av med dette.

    [Reply]

    Reply
  12. annikken

    November 2, 2009 11:46

    God post!

    Jeg tror den problemstillingen er evigvarende… Og sjelden rekker man jo å ha alt på stell slik som man opprinnelig ønsker. Man kutter da kanskje litt ned på det som er minst viktig for av de kravene man opprinnelig har satt. For noen vil det være å ha det mindre ryddig, for andre vil det være å se litt mindre til venner en periode… og da er man nok innerst inne ikke helt fornøyd med tingenes tilstand… Og det er da man må huske på at som er bra i livet alikevel – selv om leiligheten da ikke er så ren som den burde være…eller det har blitt for lite trening i det siste. Hva er det aller viktigste i livene våre? Jo – det er for meg ihvertfall at mine aller nærmeste har det bra.

    Sånn prøver jeg å tenke ihvertfall:)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 5 = ten

CommentLuv badge