Kronikk om kontantstøtta

, , 20 Comments

Kontant

I dag har jeg en kronikk om kontantstøtte på Nrk Ytring, med utgangspunkt i Spydeberg kommunes mye omtalte prøveprosjekt. (Kronikken ble faktisk også løftet frem i Lørdagsrevyen på Nrk1 i går, wee!). Som jeg har gjort tidligere her på bloggen, stiller jeg spørsmål om det er rimelig at stat og kommune skal betale småbarnsmødrene ut av tidsklemma.

Slik jeg ser det er det tre hovedproblemer med kontantstøtta:

1. Det er nesten bare kvinner som benytter seg av den. Hvis staten skal bidra med noe, bør det være å legge til rette for at flere fedre kan jobbe mindre, uten at det knekker familieøkonomien.

2. Kontantstøtta er bare en dårlig quick fix på et langt større problem, nemlig at vi har innrettet samfunnet slik at begge foreldre må jobbe utenfor hjemmet. Løsningen er ikke kontantstøtte, men en holdningsendring som innebærer lavere forbruk, mindre produksjon, færre turer på kjøpesenteret, færre utenlandsferier, færre duppedingser vi bare må ha og færre kvadratmeter nyoppusset bolig.

3. Det er ingenting som tyder på at vi kommer til å bli fornøyde selv om vi får den kontantstøtta vi syns vi fortjener. Sannsynligvis vil vi ganske raskt finne noe annet å legge til på ønskelista; kreve nok et gode som for resten av verden fremstår som en nærmest absurd luksus. Grensene flyttes hele tiden, vi blir aldri fornøyd.

Du kan lese hele kronikken her.

Hører gjerne dine synspunkter!

 

 

20 Responses

  1. Linda

    March 3, 2013 19:42

    Hei!

    MYE kan diskuteres om kontantstøtta, det er ihvertfall sikkert. Jeg syns det meste med den er uheldig og ikke etter det som en eller gang kanskje var intensjonen til en eller annen.
    Det jeg derimot lar meg provosere sterkt over her, er at du som mange andre, går i den fella å omtale mottakere av kontantstøtte som snyltere (nei du skriver det ikke direkte, men slik som dette: “Hvem sier vel nei til pengegaver fra det offentlige? Spørsmålet er om det er rimelig at kommune og stat skal betale småbarnsmødrene ut av tidsklemma.”)
    Vel, jeg, min mann, og alle andre som har podene våre i fulltids barnehage mottar faktisk langt mer per måned i “pengegaver” fra det offentlige ennde som får kontantstøtte. Ja, faktisk flere ganger så mye.. For noen kommer dette kanskje som et sjokk: Det koster mer enn 2330 per måned for en fulltidsplass.

    Så, ikke rett baker for smed. Diskuter gjerne ordningen og alle dens svakheter, men ikke få dem som bruker ordningen til å føle seg som snyltere, for da må jeg som barnehagebruker virkelig gå i meg selv og lure på hva jeg skal omtales som? Vorte på samfunnets velstandsrygg?

    Linda

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg mener på ingen måte at de som mottar kontantstøtte er snyltere. Det er helt legitimt å motta den støtten staten ønsker å gi deg. Mannen min var hjemme med ettåringen vår (han begynte i barnehage da han var halvannet) og på slutten mottok han kontantstøtte. Så nei, jeg kritiserer ikke de som mottar kontantstøtte. Men jeg mener likevel ordningen er feil.

    [Reply]

    Reply
  2. iruth

    March 3, 2013 20:00

    Støttes! Og du er tøff som tør :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk! Flere har sagt at jeg er tøff, tenker ikke på det sånn selv. Og debatten etterpå har jo vært av det ganske snille slaget :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Mammadamen

    March 3, 2013 20:14

    Gratulerer med nok en kronikk på NRK Ytring, og omtale på Dagsrevyen, Frøken Makeløs. Du er flink! Og bra med debatt.

    Jeg er uenig med deg (det vet du jo). Jeg er opptatt av kontantstøtta som virkemiddel for at foreldre skal få økt frihet til å velge det som er best for sine barn. Kontantstøtta er for barna, verken for mammaer eller pappaer. For mange ettåringer er det for tidlig med barnahage. Økning av kontantstøtta gjør det mulig for flere foreldre å velge å utsette barnehagestart for de barna det ikke passer for. Jeg skulle ønske vi klarte å holde fokus der. Norge er dessuten det landet i den vestlige verden som har flest kvinner i arbeid, og det er ingenting som tyder på at dette vil endres. Statistikken viser at såkalte heltidshusmødre utgjør svært få prosent. Småbarnstiden varer noen få år. Å ha fokus på barna da, må ikke bety at du er ute av arbeidslivet for godt. Forøvrig, har Linda over her et godt poeng: barnehage langt dyrere for det offentlige enn kontanstøtta.

    Jeg kan forresten gjerne tenke meg å høre mer om ditt grunnlag for det du skriver om at “Det er ingenting som tyder på at vi kommer til å bli fornøyde selv om vi får den kontantstøtta vi syns vi fortjener. Sannsynligvis vil vi ganske raskt finne noe annet å legge til på ønskelista; kreve nok et gode som for resten av verden fremstår som en nærmest absurd luksus.”

    God søndag fra Karianne!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for det! Ja, vet jo at vi er uenige her. Frihet til å velge er bra, men jeg tror altså ikke kontantstøtta er løsningen. Det finnes andre måter og jeg syns det er leit at vi har innrettet samfunnet slik at begge foreldre “må” jobbe utenfor hjemmet (her tror jeg kanskje vi er enige?). Heltidshusmødre er det få av, men det er mange som jobber deltid.

    Det er hele samfunnsstrukturen og -kulturen som får meg til å skrive det avsnittet du siterer. Det er en forventning både fra folk flest og fra økonomene om at vi stadig må tjene bedre og bruke mer. For slik går samfunnet fremover? Kan hende er det som Sparringmamma sier over her; det ligger i menneskets natur å aldri være fornøyd, alltid ønske seg mer, mer, mer. Men jeg tror det er usunt, både for oss selv og for verden.

    [Reply]

    Marit Reply:

    Jeg er helt enig i at vi må forbruke mindre! Vi må bake våre egne brød, lage egen barnemat, ha med oss matpakke, reise mindre, etc. Ja, vi må planlegge mer, for det er faktisk det innebærer å begynne å omprioritere pengebruken.
    Men jeg er for kontantstøtten. Hvis du tror flertallet av de som mottar kontantstøtte lever i luksus, så er du helt på villspor. Å gå fra to til en eller (halvannen inntekt, eller hvordan man velger å gjøre det), innebærer drastiske kutt i forbruket. For de fleste dreier ikke dette seg om rimeligere ferier, det dreier seg om ingen utenlandsferie i det hele tatt. Det dreier seg om å si opp avisabonnementet, selge bilen, si opp medlemskapet på treningssenteret, kjøpe alt man (virkelig)trenger brukt på finn.no, selge eiendeler man er glad i, slutte å gå til frisøren, osv. Så i mine ører blir det helt fei lå argumentere med kontantstøtten fører til mer (luksus)forbruk. Det kan faktisk stimulere til det motsatte, når mange er nøtt til å gjøre nevnte forbrukskutt. Men stå på, og debatter, det trenger vi. Vi trenger å reflektere over hvor vi har kommet hen i likestillings- og familiepolitikken. Er vi tilfredse med hvordan vi lever livene våre?

    [Reply]

    Marit Reply:

    Skriveleif! Jeg mente selvfølgelig “nødt til å gjøre”, ikke “nøtt til å gjøre”

    Reply
  4. Sparringmamma

    March 3, 2013 20:44

    Som mottaker av kontantstøtte (riktignok ikke så raus som i Spydeberg) og hjemme med ettåring, må jeg utrolig nok si meg enig med kronikkforfatteren: Vi blir aldri fornøyd!

    Holdningsendring må til!

    ..men hvor starter den? Kanskje med barna? Som fra de er ganske små lærer at de verdsettes gjennom ting de får, klistremerker, bra-kort, leker, klær, turer, materiell, oppleveler som koster penger. Muligens ligger det i oss mennesker at vi aldri blir fornøyd, vi vil ha mer, mer, mer. Derfor engasjerer vi oss i politikk og debatterer ordninger, stemmer på partier som gir oss det vi vil ha mer av.

    Politikk handler om å legge til rette for at folk lever liv og tar valg som man tenker er til det beste for den enkelte og samfunnet? Derfor subsidieres barnehagene med rause ordninger som gjør at samtlige kan ha barna sine der fra de er ett år. Tenker man helt alvorlig talt at det beste for barnet – eller har målet om å få kvinner (og menn) ut i arbeid så raskt som mulig (under dekke av at det handler om “likestilling”) tatt helt overhånd?

    Så hvor starter denne holdningsendringen? Når hele samfunnet fra a til å, fra fødsel til død handler om å produsere, om å bygge karriere, om å “bli noe” om å tjene penger og skaffe seg ting og sørge for velferdskarusellen som er hinsidig et hvert annet samfunn?

    Vi har det ufattlige godt sammenlignet med 50-tallsmødrene, ja. Det gjelder ikke bare oss hjemmeværende (-arbeidende) Det gjelder også dere småbarnsmødre som klager over “dyre” barnehageplasser dere selv betaler 10% av kostnaden av. Kanskje lever vi godt av oljerikdommen alle sammen?

    Kanskje er jeg heldig som “bare går hjemme med egen ettåring”? Kanskje er de heldige som slipper å ta seg av ettåringen selv fordi staten betaler 90% av summen det faktisk koster å gjøre jobben med å gi ettåringen (nesten) den omsorgen ettåringen trenger.
    Sparringmammas siste bloggpost: Vår tids kvinnekamp!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg tror det er vanskelig å endre barnas holdninger uten at de ser at vi lever på en annen måte selv. De eksemplene du nevner er gode og er jo uttrykk for hele kulturen vår. Når vi har hatt en dårlig dag tar vi en trøstetur på kjøpesenteret – det er jo faktisk galskap!

    Barnehagene ble ikke opprettet for barnas skyld, det var jo for å legge til rette for kvinner i arbeidslivet. Men det er også viktig å huske på at kvinnene gikk ut i arbeidslivet før barnehagene ble bygget ut og at veldig mange barn ble overlatt til diverse dagmammaer av varierende kvalitet. Sånn sett kan man jo si at barnehagene ble bygget ut for barna også – det er tross alt et bedre tilbud (som regel). Det er altså ikke et entydig “barnehage versus hjemme hos mor”.

    [Reply]

    Reply
  5. underveis

    March 4, 2013 10:27

    Jeg støtter absolutt hovedtanken i kronikken din. Veien til mer tid og tilstedeværelse kan ikke gå gjennom mer penger, men gjennom å velge annerledes.
    (Men jeg er enig med Linda ovenfor om at vi får være varsomme og ikke kritisere folk som benytter seg av ordninger som finnes, det gjør vi alle sammen, vi har et helsevesen og en offentlig finansiert velferdsstat som vi benytter oss av alle sammen. Det er et solidaritetsprosjekt og et utjevningsprosjekt – og folk skal ikke føle seg som bortskjemte snyltere dersom de benytter vedtatte ordninger. OG – så får vi ha diskusjoner om hva vi som samfunnsfellesskap skal bevilge penger til. Hvilke ordninger mener vi skal dekkes av velferdsstaten. Her har du gode bidrag!)
    Jeg tror jo også at veien går gjennom lavere forbruk. At i en så privilegert posisjon som vi er i dette hjørnet av verden og på dette punktet i historien – så må det være legitimt og også riktig å kunne velge å ikke bruke alle voksentimer til å tjene enda flere penger. Vår voksne innsats for fellesskapet trengs også i ubetalte oppgaver, i egen familie, i nærmiljø – og for verden i det hele tatt.
    Så kommer jo joker-spørsmålet: Utbetalt innsats innebærer at vi betaler mindre skatt inn til felleskassa. Og dermed kan en gjøre mange gode gjerninger og bli kalt en snylter allikevel! Jeg er absolutt for skatt, på alle måter. Men det må jo være av noe. Dersom en familie klarer seg på en inntekt, eller to halve eller noe sånt – så betaler de som fellesskap skatt av dette som de greier seg på og bidrar inn til felleskassa med det. Vi kan da ikke være forpliktet til å tjene maksimalt til enhver tid – det innebærer en forbrukskarusell uten magemål!

    Jeg har i lang tid etterlyst barneperspektivet i en del av disse debattene. At ikke likestilling bare handler om voksne kvinner og menn satt opp mot hverandre – men også om det felles ansvaret for barn og barndom. At alle tiltak i barneomsorgspolitikken (barnehage/kontantstøtte/osv) ikke bare blir diskutert som et spørsmål om voksnes innsats i arbeidslivet, men også om hva slags barndom vi skaper. Kanskje kan det bli ganske gode barndommer av å bytte litt ting og penger mot litt mer ro og tid…
    Ha en fin dag!
    underveiss siste bloggpost: skamme seg!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Som jeg skrev til Linda så kritiserer jeg ikke mottakerne av kontantstøtta, jeg kritiserer ordningen. Her er det et viktig skille.

    Det er et poeng dette med skatt, for samfunnet vi har nå er basert på at “alle” skal tjene mest mulig og skatte av det. Derfor har vi råd til veldig gode velferdsordninger. På femtitallet var ikke bare forbruket lavere, men velferdsstaten var også mye mindre bygget ut (mødrene var jo hjemme og kunne ta seg av både barn og gamle). Jeg har ikke noen løsning der.

    Likestilling gavner jo forøvrig barnet også, det vil hvertfall jeg hevde. Fedrekvoten for eksempel. Og så er jeg helt enig med deg i at lavere forbruk og mindre jobbing kan for en del (sikkert ikke alle!) skape gode og trygge barndommer.

    [Reply]

    underveis Reply:

    Likestilling er et godt ideal – og det kan konkretiseres på utrolig mange måter – og vurderes på mange måter. Nettopp en sånn vurdering som du peker på her – den store verdien for barna (og mor og far også!) av at det har blitt normalt at far har hverdagsomsorg for småbarn – er jo en slik vurdering som tar inn barndomsperspektivet. Andre konkretiseringer av likestilling – som at “alle” mammaer og pappaer skal jobbe 100 % borte fra hjemmet, kan jo ha andre effekter på barndommene, hvis vi vil tenke over det. (Men fører i hvertfall til at folk betaler skatt!) :-)
    Jeg vet heller ikke hva jeg skal svare på det skattespørsmålet. Men jeg tror jo uansett på en redusert kjøpe-forbruks-forurense-karusell – så det må være en del av svaret.
    underveiss siste bloggpost: skamme seg!My Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Ellen

    March 5, 2013 12:02

    Men, frøken Makeløs, tar du ikke fullstendig feil her? Kontantstøtte fører jo til mindre inntekt og dermed mindre forbruk. Kontantstøtte er langt fra noen lønnskompensasjon – heller ikke i Spydeberg. De som velger kontantstøtte velger samtidig å jobbe mindre, og dermed reduseres jo inntektene. Så kanskje er det motsatt av hva du skriver – at kontantstøtte REDUSERER forbruket?

    Og når vi vet hvor store subsidiene til barnehageplasser er – hvor mange småbarnsforeldre er det som finansierer barnehageplassene til ungene sine gjennom skattepengene sine? Man må tjene ganske mye for å skatte 16500 kroner per måned (per barn!!). Hvis du sammenlikner det regnestykket med kontantstøtte, så vil du se, at de fleste kontantstøttefamilier finansierer kontantstøtten gjennom sine egne skattepenger. De fleste familier skatter jo mer enn 6000 i måneden selv med mamma i ubetalt permisjon.

    Med andre ord er det andre enn småbanrsforeldre som finansierer barnehageplassene ved hjelp av skatteseddelen. Med kontantstøtte kan man ikke si det samme.

    [Reply]

    Reply
  7. Ellen

    March 5, 2013 12:40

    Mulig at det er endel faktorer som ikke er tatt med i mitt skisserte regnestykke her, moms f.eks. Og to fulltidsarbedende foreldre klarer vel å finansiere det to barnehageplasser koster samfunnet gjennom sin skatt. Men så har man fravær pga syke barn å ta hensyn til, 15 dager per forelder dersom man tar ut alt, dvs 6 uker per år som samfunnet må betale vikar for. Og det er sikkert mer som kompliserer regnestykket også. Men siden man maser så mye om at kvinner må ut og jobbe for å bidra til samfunnet gjennom skattepenger, så er det i alle fall et interessant regnestykke å sette opp, synes jeg. Kanskje noen vet om en eller annen forsker som har regnet på dette her?

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


1 × eight =

CommentLuv badge