Kunsten å ikke følge med

, , 14 Comments

Jeg har i det siste gjenfunnet en lenge tapt evne, nemlig det å kunne mentalt fjerne seg totalt fra den situasjonen man befinner seg i. Dette var en veldig nyttig ting å kunne i lange og kjedelige skoletimer og det viser seg også å være en glimrende egenskap i arbeidslivet når møtene der blir lange og uinteressante. Så godt har jeg faktisk utviklet denne evnen at det hender jeg blir svært overrasket når jeg leser referater fra møter jeg har vært til stede på. ”Har vi virkelig diskutert dette?” tenker jeg da, men passer selvsagt på å ikke si det til noen.

Trikset med denne evnen er selvsagt å vite når man må følge med og når man ikke trenger det. Det fins definitivt møter og situasjoner hvor det er særdeles viktig å være tilstede både fysisk og mentalt og da bør helst ikke hjernen flakse av gårde på egenhånd. Men det fins også møter og situasjoner hvor man av en eller annen grunn bare må være tilstede uten at det er absolutt nødvendig å få med seg det som skjer. Og så fins det situasjoner hvor man bør få med seg noe av det som snakkes om men langt fra alt og da gjelder det å vite når man må følge med og når man kan tenke på noe annet.

Det er ikke så ofte livet tillater at tankene kan ha fri flyt og jeg tror det er sunt at man har noen sånne øyeblikk innimellom. I en ideell verden skulle man selvsagt satt seg ned foran den peisen man ikke har og stirret meditativt inn i flammene et par timer hver dag, men slik er vel hverdagen for de færreste av oss.

For øvrig vil jeg gjerne få poengtere at man i det store og det hele definitivt bør strebe etter å være tilstede der man er, når man er der. Livet leves her og nå og vi bruker alt for mye tid og energi på å stadig være noen timer/dager/år før eller etter det øyeblikket vi faktisk befinner oss i. I det siste har jeg også funnet ut at det å ta sjanser virker utrolig mye mindre skummelt når man kun fokuserer på nåtiden og glemmer fortidens erfaringer og fremtidens håp.

 

14 Responses

  1. Laila

    June 25, 2007 14:08

    Godt at du skrev det siste avsnittet også! Tilstedeværelse i nuet, yes! Det har jeg stor tro på.

    Ha en god dag :)

    [Reply]

    Reply
  2. Rabbagast

    June 26, 2007 02:00

    Du skriver om sånt som jeg kunne ha skrevet om. Tilstedeværelse er det motsatte av Venteværelse. For midt i mellom det som var (som vi minnes så gjerne) og det som kommer (som vi enten frykter eller ser fram til) så finnes det noe viktig. Deg selv her og nå. Jeg tror det er viktig å si i fra når man oppdager at man har et øyeblikk, enten bare til seg selv, eller til alle andre: “Hei, stopp folkens. Merker dere det også?”
    Frøkna har i alle fall merka det. Godt skrevet.

    [Reply]

    Reply
  3. Egoisten

    June 26, 2007 15:08

    Jeg skal febrilsk forsøke å jobbe med kunsten å ikke følge med i dagene som kommer.

    Egoisten
    - Åtgaumsforvaltar med distre tankegang

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    June 26, 2007 15:20

    rabbagast: takk! ja, hvertfall bør man si fra til seg selv. og hvis man klarer å holde fokus på her og nå så får man jo plutselig langt flere sånne øyeblikk. det er så bra!

    egoisten: det krever litt trening, men jeg har troa på deg :-)

    [Reply]

    Reply
  5. radiohode

    June 26, 2007 23:53

    Jeg husker den dagen jeg ikke lenger var barn. Da jeg ikke bare kunne ta opp en leke og så ville ideer og fantasi føre meg rett inn i leken og den verden jeg skapte meg der. (Som alle barn gjør.)

    Denne posten minnet meg om den dagen. Men så husker jeg også et møte hvor blant annet en tidligere sjef var med. Han var helt borte i sine egne tanker. Senere den dagen forsvant han ut i sykmelding i flere måneder. Utbrent. Det lønner seg å være tilstede. :-)

    [Reply]

    Reply
  6. Frøken Makeløs

    June 27, 2007 10:41

    radiohode: du husker DAGEN du ikke lengre var barn? imponerende. jeg er ikke engang sikker på hvilket år det skjedde med meg.
    jeg tror ikke man blir utbrent av å ikke følge med, snarere at man ikke klarer å følge med hvis man er utbrent :-)

    egoisten: det er gjort!

    [Reply]

    Reply
  7. Frøken Makeløs

    June 27, 2007 22:27

    likevel. tror det tok litt lengre tid for meg å vokse opp gitt.

    stilte deg et spørsmål under circle of unhappiness..?

    [Reply]

    Reply
  8. radiohode

    June 28, 2007 00:27

    Det er mulig? Men jeg “vet” at jeg er eldre enn deg og at det ikke er mange ting jeg går og husker på. Denne opplevelsen var trist, synes jeg. Kanskje jeg er flinkere til å huske triste ting enn til å vokse opp langsomt? Det gir mening.

    Har svart på spørsmålet ditt.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− two = 3

CommentLuv badge