Lengre liggetid på barsel?

, , 45 Comments

a

Da min mormor fødte sine barn på begynnelsen av 40-tallet, lå hun 14 dager på sykehusets barselavdeling. Min mamma fikk en ukes barselopphold etter hver av sine fødsler på søttitallet. Og da jeg fødte mitt første barn, i det oljesmurte, søkkrike Norge år 2011, ble jeg sendt hjem etter tre dager.

Ikke at jeg ikke ville hjem. Jeg gjorde det. Jeg hadde fått mer enn nok av romkameratens konstante jamring (hun hadde tatt haste-keisersnitt og holdt meg våken hele natta med smertene sine) og av pleierne som alltid så ut som de egentlig var på vei til noen andre som trengte dem mer enn jeg. Jeg hadde fått nok av stress og kav og folk overalt. Og ikke minst; jeg ante ikke hva som ventet meg når jeg kom hjem.

Det som ventet var melkespreng, såre brystvorter, tilstoppede melkeganger, fortvilelse, frustrasjon, tårer, desperasjon og en hylende sulten baby.

Færre ammer
De fleste av landets barselavdelinger lover at ingen skal bli sendt hjem før ammingen er vel etablert. Men når liggetid er kortere enn antall dager det tar før melka kommer ordentlig i gang, sier det seg selv at det er en sannhet med modifikasjoner. Hvor etablert kan ammingen egentlig være før man har kommet seg over kneika med mursteinspupper?

Både i Sverige og Danmark har ammingen gått tilbake de siste årene. I Norge frykter man også nedgang i ammingen når nye tall legges frem til våren. Anne Bærug, leder ved Nasjonal kompetansestjeneste for amming, mener en av årsakene er kortere liggetid på barsel.

Men ok, amming er nå én ting. Som jeg har sagt før; får man til ammingen er det supert – gjør man det ikke er det faktisk ikke krise. Det er derimot dette:

Det er mors psykiske helse det går ut over om oppfølgingen etter fødselen er for svak. Hun blir usikker og stresset, og barnet merker stresshormonene og blir urolig. Det går ut over ammingen, mors mestringsfølelsen blir dårlig, og hun kan bli deprimert. Det er et vanskelig utgangspunkt for det videre samspillet mellom mor og barn”.

Store variasjoner i liggetid
Det finnes faktisk ingen nasjonale retningslinjer for hvor lenge kvinner skal eller bør være på barselavdelingen etter en fødsel og liggetiden varierer med opptil to døgn på ulike sykehus.

Ved Sykehuset Namsos reiser de fødende hjem tredje dag etter fødsel – og de ansatte der melder om at “få ønsker å ligge lenger enn de tre dagene”. Ved Sentralsjukehuset i Rogaland får førstegangsfødende ligge fire dager i tillegg til den dagen de føder. Der kan de fortelle at “De kan selvfølgelig reise hjem tidligere, men ikke mange gjør det”. Hvordan henger dette sammen? Har Rogalandsdamene behov for lengre barselopphold enn kvinnene i Namsos? Eller kan det muligens ha noe med forventninger (fra kvinnene selv, fra barselavdelingen) å gjøre?

I tillegg til mangel på nasjonale retningslinjer, finnes det lite forskning på effektene av korte barselopphold. Dermed ser det ut til at den dramatiske nedgangen i liggetid de siste 50 årene ikke basert på kunnskap om hva som er best for mor og barn, men kanskje snarere hva som er økonomisk lønnsomt?

Da Lillesøster ble født
Nå er det snart seks uker siden jeg fødte mitt andre barn, på Bærum sykehus denne gangen. Lillesøster ble forløst med keisersnitt, noe som gjorde at jeg fikk lov å være lengre på barselavdelingen enn jeg ville gjort etter vaginal fødsel. I tillegg har Bærum sykehus kapasitet til langt flere fødsler enn de har per i dag (fordi en del Bærumsdamer av uforståelige grunner heller ønsker seg til overfylte Oslo-sykehus), noe som åpenbart gavner oss som velger å føde der.

I fem dager ble jeg på barselavdelingen – etter den dagen jeg fødte. Fem dager med ro til å komme til hektene (absolutt nødvendig i mitt tilfelle – keisersnitt kan være heftige greier), fem dager med fantastisk hjelp av dyktige og hyggelige ansatte. Den kvelden og natta da melka kom for fullt, hadde jeg erfarne fagfolk med god tid bare noen meter unna. Det var mildt sagt en annen opplevelse enn å ligge i dobbeltsenga hjemme og kave med mursteinspupper og et desperat sultent barn helt på egenhånd.

Lengre liggetid på barsel fremstår som en liten investering med potensielt store positive ringvirkninger og et tiltak som kan gi kvinner en langt enklere start på babytiden. Etter to vidt forskjellige erfaringer er jeg ikke i tvil; flere burde få mulighet til lengre barselopphold.

Var du lenge nok på barselavdelingen?

Illustrasjon: Teza Harinaivo Ramiandrisoa

 

45 Responses

  1. Anne

    March 26, 2014 14:29

    Kloke tanker og info å ta med seg når jeg snart, om noen uker, skal prøve dette for første gang. Etter å ha snakket med flere mødre som har gode råd til en førstegangsfødende, så virker det på meg som om ammingen er det som er mest strevsomt, emosjonelt og vanskelig å få til. Jeg ser også for meg at det er svært vanskelig å spørre om å bli lenger om det er behov for det. Kan man spørre om det – eller blir man bare sendt hjem? I mitt tilfelle, fra Rikshospitalet. Det er vel veldig forskjellig fra sykehus til sykehus som du også skriver.
    Takk for enda en god blogpost! :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det avgjørende er vel om de har kapasitet på det tidspunktet du er der – men det skader hvertfall ikke å spørre! Og der var jeg også altfor beskjeden i første runde og ba nok altfor lite om hjelp. Andre gang følte jeg at jeg maste på personalet hele tiden, men fikk som svar at jeg tvert i mot ba om lite hjelp i forhold til en del andre. Det kan jo være verdt å ta med seg for flinke piker som helst vil klare alt selv og ikke være til bry :-)

    Masse masse lykke til, dette går kjempebra!

    [Reply]

    Elisabeth Reply:

    Tror det er viktig å be om hjelp. Stå på krava! Tror de er veldig lydhøre hvis man først spør, det er ihvertfall min erfaring etter barselopphold. Lykke til :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Rannveig

    March 26, 2014 14:29

    Jeg tror kanskje man skal passe seg litt for å romantisere barseloppholdet i “gamle dager”. Da moren min fikk barn på begynnelsen av 80-tallet lå man riktignok lenger, men det var under et strengt regime styrt av sykepleierne. Babyen lå på et annet rom og ble hentet inn til henne for amming. Amming skjedde selvsagt etter klokka. Hun fikk ikke selv bestemme hvor ofte og mye hun skulle ha babyen hos seg. Hun husker det som ganske hjerteskjærende og frustrende, og langt fra noen idyll.
    Da liker jeg bedre slik det var da jeg født på Ullevål i slutten av 2011: Babyen kom på morgenen og etter noen timers avslapning og frokost på senga flyttet vi over på pasienthotellet som ligger rett ved siden av. Pappan var selvsagt med. Der var vi i tre dager og kunne slappe av og surre rundt som vi ville, mens personalet stadig var innom og hørte hvordan det gikk med ammingen og om det var noe annet vi lurte på. I tillegg var det hele tida noen på vaktrommet nede i gangen hvis det var noe vi trengte. Dagen vi skulle sjekke ut var det bare å ta tida vi trengte og kunne dra når det passet oss. Da var vi godt i gang med amming og alt var fint, og jeg kjente meg veldig klar for å dra hjem. Hadde ikke noe behov for å være på sykehuset lenger enn det. Men det er kanskje som du sier at det burde være enda mer fleksibelt, slik at de som føler de trenger det kan blir lenger. Men jeg tror absolutt ikke at det er nødvendig å ha som norm at man skal ligge på barsel i en uke etter fødsel.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg mente ikke å romantisere, er klar over at det var problematiske ting ved barselomsorgen tidligere også. Poenget mitt var strengt tatt bare å påpeke at liggetiden har blitt dramatisk kortere de siste tiårene.

    Ja, mer fleksibilitet kan nok være av det gode. Samtidig tenker jeg jo (som eksemplet Namsos/Rogaland viser) at forespeilet opphold antagelig gir føringer for hvor lenge man ønsker å bli. I tillegg er det viktig hvordan oppfølgingen er etter at man har kommet hjem. Slik jeg har forstått det har hjemmebesøk fra helsestasjonen til dels blitt salderingspost for travle helsesøstre. Det er ikke bra!

    [Reply]

    Reply
  3. Rannveig

    March 26, 2014 14:38

    Og til Anne som skriver over her: man blir ikke bare sendt hjem uansett hva. Da jeg var på Ullevål møtte jeg en jeg kjenner som hadde blitt pappa dagen før babyen vår kom. Det hadde vært en tøff fødsel og de strevde veldig med ammingen. De fikk masse oppfølging og var fortsatt der da vi dro hjem. Så det skal absolutt være rom for lenger opphold for de som har behov. De jeg kjenner som har født på Rikshospitalet har vært kjempefornøyd, særlig med oppfølgingen etter fødsel, så du er nok i trygge hender. :)

    [Reply]

    Anne Reply:

    Takk for betryggende ord Rannveig! Veldig spennende å høre dine og Frøken Makeløs sine tanker rundt dette. Det er svære greier! :) Takk!

    [Reply]

    Reply
  4. Susanne

    March 26, 2014 15:04

    Da jeg fødte datteren min på ABC-klinikken for 11 år siden var maks liggetid 48 timer etter fødselen. Men jeg tryglet om å få bli litt lenger, og det fikk jeg (og mannen, eget rom fikk vi også) siden de hadde plass akkurat da. Det var gull verdt!

    Denne gangen (Rikshospitalet) tror jeg nok også at jeg blir så lenge jeg får lov men har ikke sjekket hva som er “regelen”. Tid til meg og babyen og ammingen i fred og ro sier jeg ikke nei takk til… Hverdagen kommer fort nok!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Helt enig i at hverdagen kommer fort nok – ikke minst når man har søsken hjemme!

    [Reply]

    Reply
  5. Helene

    March 26, 2014 15:10

    Jeg var på sykehus i seks dager etter jeg fødte, fordi min datter fikk gulsot etter sugeproppfødsel. Fordi det er vanlig at barnet blir litt sliten etter en slik opplevelse tar det tid før ammingen er helt på plass, så jeg opplevde et evig mas om riktig ammestilling etc. Jeg ble helt utslitt, deprimert og fant ikke roen på sykehuset. Hver sykepleier på vakt hadde sin metode for amming og vi ble mast på om å vekke henne hver tredje time for mating. Jeg hatet å være der så lenge og gruer meg til neste fødsel.

    Må også få legge til at damene på Ullevål barselshotell er hyggelige og flinke hver for seg, de kunne bare vært mer samstemte om metodene de foreslår/prøver ut på nybakte mødrene.

    Heldigvis gikk ammingen seg til da vi fant roen hjemme (og smokken, hehe), så her ammes det fremdeles 10 mnd senere.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hehe, det er min erfaring også at damene har hver sine favorittmetoder. Så lenge de ikke var direkte motstridende syns jeg ikke det var problematisk, men skjønner godt at det kan oppleves som frustrerende!

    [Reply]

    Reply
  6. underveis

    March 26, 2014 15:12

    Jeg har vært på barselhotell på Ullevål tre ganger og generelt opplevd det som ganske meningsløst. Det er meningen at en skal greie seg selv – og det er minimalt med hjelp. Du sitter alene på et hotellrom – og sykehus-/barselomsorg er langt unna. Med førstemann hadde jeg jo pappaen der til å hente mat etc, med nr to måtte jeg av naturlige grunner være mer aleine – og det var jeg. Siden babyen strevde med diverse – så var det ikke mulig for meg å gå ned tre etasjer og skaffe mat alene – og det var ikke mulig å få mat opp på hotellet. Det var ikke mulig å få noe annet heller; trengte å rense babyens betente navle – måtte ringe etter slekt til å gå på sykehusapoteket for meg.. Så jeg var sulten og alene og ble i tillegg “kastet ut” – etter drøyt to døgn (siden hun var født ti på tolv en natt, så telte de ti min som det første døgnet). Med tredjemann valgte jeg selv å reise raskt hjem – med to bittesmå storesøsken som savnet meg hjemme og en veldig rolig baby – men ingen mulighet til å få særlig hjelp til noe som helst på hotellet – så ble det meningsløst igjen. Hjem og hjelpe hverandre med alle tre småtrollene ble løsningen.
    MEN – med en ordentlig barselomsorg – så vil jeg absolutt si at en lengre “liggetid” vil være bra. Den hotelløsningen jeg har vært borti har jeg opplevd som verken fugl eller fisk – bare et generelt sparetiltak.
    underveiss siste bloggpost: Fredagstanker: Om mot og stengslerMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Har aldri vært på barselhotell, men skjønner at folk har veldig ulik erfaring. Det kommer jo sikkert an på både en selv, ungen og situasjonen forøvrig. Men det virker jo helt merkelig at de var så lite behjelpelige når du var der alene? Høres ut som de var sprengt på kapasitet, det kan da ikke være meningen at det skal være sånn.

    [Reply]

    underveis Reply:

    Den gangen (vet ikke hvordan det er nå, men regner med at det er likt eller “verre”) var nok dette normal praksis, hvis fødsel var såkalt normal – så var det hotell og “greie seg selv”. Argumentasjonen for er at da er det mindre “sykeliggjøring” av barseltida, mer tid bare mor-og-barn osv. Men jeg – og mange andre – opplevde dette som å bli overlatt til oss selv, men altså ikke hjemme hvor en kan surre med sitt og finne seg ei brødskive når en vil, eller der en kan få hjelp med babyen hvis en plutselig må på do – men innenfor et system med f.eks. faste mattider mange etasjer unna i en “offentlig sfære” ( gjennom en resepsjon, inn i restaurant) der det ikke var særlig greit å gå i morgenkåpe – osv. Altså en sterk forventning om at det er normalt å “gå på restaurant helt alene med baby ti timer etter fødsel….” Dvs alene – men større “hjelpeløshet” enn når en er hjemme. Etter to runder – så valgte jeg altså selv kort “liggetid” tredje gang – for å få hvile (også ligge!) litt mer hjemme med tre små!
    underveiss siste bloggpost: Fredagstanker: Om mot og stengslerMy Profile

    [Reply]

    Reply
  7. Gro

    March 26, 2014 15:27

    Jeg er enig med Rannveig som har svart over her. Jeg fødte selv i -99, og den gang var det vanlig å dele rom med 4-5 barselkvinner og deres barn. Jeg kan ikke huske hvor lang liggetid som var vanlig den gang, men jeg mener å huske at det var 3-4 dager? Selv ble jeg liggende på rom med 5 andre kvinner og deres barn i 8 dager. Hadde jeg kunne velge selv, hadde jeg uten tvil reist hjem før, men med et sykt barn hadde jeg ikke noe valg. Jeg husker jeg var usannsylig sliten etter det oppholdet. Ikke fordi jeg hadde hatt et sykt barn, men fordi det var så urolig på rommet både om dagen og om natten. Det var ønskelig at vi hadde barna inne hos oss om natten, og med 6 barn og tildels uerfarne mødre så ble det ikke rolige netter…… Familierommet var noe som var forbeholdt de som hadde ekstra STORE utfordringer. Far hadde ikke adgang annet enn i besøkstiden om ettermiddagen. Med første barselopphold friskt i minne, ble jeg liggende på barsel i 1,5 døgn da jeg fikk barn nr. 2 (som heldigvis var friskt). Så snart jeg fikk klarsignal til å reise, pakket jeg barnet med meg og reiste hjem. 4,5 år etter at barn nr. 1 ble født fikk jeg barn nr. 3. Barn nr. 3 hadde gulsott, så igjen ble jeg liggende 8 dager på barsel. Det hadde heldigvis blitt LITT bedre, for nå var vi “bare” 5 damer på et 4-mannsrom. Det ble laaaange dager og korte netter også denne gangen. Jeg kom hjem sliten og trøtt etter å ha delt rom med så mange i så mange dager. For ordens skyld må det sies at personalet var helt fantastiske!!!!
    Jeg må innrømmet at jeg synest det høres helt fantastisk ut (med fare for å høres ut som en gammel kjerring) med barselhotell, tomannsrom, familierom og hva man får nå om dagen! Jeg er ikke i tvil om at 2 dager på barselhotell (eller tomannsrom for den del) må være MYE bedre for mor, far og barn enn 4 dager på et 5-mannsrom!

    Gratulerer så mye som nybakt mamma!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg syns tomannsrom har vært ille nok, skjønner nesten ikke hvordan det går an med seks mødre og seks barn på samme rom. Blir helt utslitt bare av å tenke på det!

    [Reply]

    Reply
  8. Magne D. Antonsen

    March 26, 2014 17:21

    Bra! Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    [Reply]

    Reply
  9. Ellen

    March 26, 2014 19:04

    I 1999 fikk jeg mitt første barn. Da fikk jeg enerom pga spesielle hensyn og jeg var på sykehuset i 4 døgn etter fødselen (I praksis nesten 5 døgn – da datteren min ble født 17 min over midnatt).
    I 2011 fikk jeg mitt andre barn, og jeg var klar til å reise hjem 6 t etter fødsel (hadde sovet litt). Dessverre fikk jeg ikke lov til å reise pga litt for høyt nivå med hvite blodceller hos barnet (de var redd for at det var infeksjon i gjære). Hjemreisen ble dermed utsatt et døgn og vi reiste hjem da barnet var halvannet døgn gammelt. Vi hadde familierom, så det var ingen problem å være et ekstra døgn på sykehus.

    [Reply]

    Reply
  10. Åshild

    March 26, 2014 19:23

    Jeg fikk barn i 1983 og 1985. Det første var et keisersnitt og jeg var på sykehuset i 10 døgn – da var det greit å komme hjem. Med nr 2 var jeg i 6 døgn. Jeg har hentet fram og lest dagboka fra begge oppholdene og jeg ser at jeg hadde det bra. Jeg hadde enerom første gang og tomannsrom andre gang, noe mer hadde vært stressende. Den gangen lå ikke barna inne på rommet om natta. Begrunnelsen var at de nybakte mødrene skulle få sove godt og komme til krefter etter fødselen. Jeg synes ikke det var noe stress at de hadde rutiner og mating på avdelingen. Kanskje hjalp det til at vi fortere fikk system hjemme.

    [Reply]

    Reply
  11. LIne

    March 26, 2014 19:31

    Jeg lå på barsel på ullevål i 6 dager, grunnet egen sykdom etter fødsel i13. Og jeg hadde aldri i livet ammet sønnen min i 10 mnd, hvis jeg hadde dratt hjem etter 2 dager. Sønnen min hadde kort tungebånd, dette ble oppdaget etter 1 1/2 døgn. Og vi slet med å komme i gang. Redningen min ble en barnepleier, som tålmodig hjealp meg hver gang han var sulten. Jeg tror det er viktig med masse veiledning og mer en to liggedøgn på barsel, når man er førstegangsfødende for å få til ammingen.

    [Reply]

    Reply
  12. Helen

    March 26, 2014 20:55

    3 dager? Her kom de å spurte tidlig neste morgen og spurte forventningsfullt om jeg var klar for å reise hjem … :P

    [Reply]

    Reply
  13. T

    March 26, 2014 21:02

    Jeg har aldri født barn, men jeg leser at erfaringene og behovene er veldig forskjellige og tenker at det kanskje sier noe om at helsevesenet ikke skal forsøke så utrolig hardt å standardisere alt mulig som det legges opp til. Folk er forskjellig, på dette området som alle andre, både med tanke på kropp og sinn og baby og hjemmeforhold og tilgang på /ønske om å få hjelp fra eget nettverk osv. Hvorfor skal man legge opp til at “i dette fylket ligger barselkvinnene x dager”? Helt enig i at det blir selvoppfyllende at folk føler det naturlig å dra hjem etter det antallet dager da. Og det er da helt merkelig det skal ha betydning om barnet kommer fem på eller fem over tolv om natta… Hvis noen vil hjem etter 6 timer og andre har behov for om så 10 dager så er vel det egentlig greit? Jeg tviler på at vi trenger å bekymre oss for at folk skal klore seg fast der lenger enn nødvendig, man trives da vel best hjemme når man er klar. Man kunne vel til og med ha åpning for å komme tilbake hvis det ikke går så bra hjemme som man hadde håpet, uten å gjøre noe nummer utav det….

    [Reply]

    T Reply:

    Med helsevesenet mener jeg egentlig helsemyndighetene… Jeg jobber selv i helsevesenet og det er altså ikke vi helsearbeidere som legger opp til dette… Men vi får jo dessverre bare et begrenset og stadig lavere antall senger å legge folk i. Deretter blir det “hvem-skal-ut”spillet….

    [Reply]

    Reply
  14. Helene

    March 26, 2014 21:06

    Jeg fødte mitt første barn i februar, og strevde veldig med ammingen de første dagene. Dvs ømme bryster, smertefullt å amme. Planen var jo å være der i 3 døgn som vanlig, men 2 døgnet snakket jeg med dem om å få bli et døgn ekstra pga jeg strevde sånn med ammingen. Pasienthotellet var ganske fullt, men det var ingen problemer med å bli et døgn ekstra. Har som sagt gode erfaringer med at personalet hørte på meg i mitt tilfelle.

    [Reply]

    Reply
  15. leif

    March 26, 2014 21:08

    med en relativt nyfødt i huset, kan jeg si meg kjent med ammingsituasjonen, men her valgte mor å ikke amme, pga alt ammepresset fra alle kanter gjorde at hun følte seg ubrukelit, stresset og deprimert! når det blir så mye mas om at man “må” amme for å være vellykket, synes jeg det ødelegger en del av den naturlige, gode delen av opplevelsen med å bli foreldre! hjalp jo ikke med liggetid på sykehuset, når det eneste de gjorde var å la oss ligge der alene med barnet!? (ja, hadde familierom) Amming eller ikke amming, det er i min oppfattelse helt opp til mor! ikke noe som skal på død og liv være tilstede for at du skal kunne kalles en god mor, slik som min samboer opplevde det for 4 mnd siden! jeg valgte å støtte henne i hennes valg, for, det er tross alt det far skal gjøre når det kommer barn i familien. støtte mor! mors valg og mors alene! vi valgte å pumpe den første tiden, for å få den “viktige råmelken” til vår datter. Deretter gikk vi over på morsmelk erstatning. vi har en frisk og fin jente, som følger alle vekstkurver og utvikling helt perfekt! og får vi et barn til, vill jeg uansett støtte mor i hennes valg, enten det blir amming eller ikke!

    [Reply]

    Reply
  16. Linn

    March 26, 2014 21:09

    Jeg lå 5 dager på sykehuset i Stavanger etter jeg fikk min første baby i juni 2013. Det vanlige er vel ca. 2-3 dager tror jeg, men pga svangerskapsforgiftning fikk jeg lov å ligge lenger. Jeg ble lagt på overvåkningsavdelingen og ikke barselhotellet. Jeg sier bare heldigvis for at jeg fikk lov å ligge i 5 døgn.. Hadde det ikke vært for det så hadde ikke jeg heller klart å amme den lille da det var et mareritt å få det til. Følte meg veldig usikker og ble veldig deppa ettersom jeg feilet gang på gang. Heldigvis var barnepleierne til hjelp selv om en del hadde forskjellige teknikker ja.. Ikke like lett å forholde seg til, men glad for hjelpen. Veldig takknemlig for at jeg fikk være der så lenge for usikkerheten mht ammingen og diverse ville tatt lang tid å klare alene hjemme. Fikk til og med enerom og typen kunne være der hele veien for de hadde kapasitet og jeg klarte ikke mye selv. Sjøl om det var godt å komme hjem til seg selv til slutt :)

    [Reply]

    Reply
  17. Heidi

    March 26, 2014 21:41

    Jeg dro hjem dagen etter en heftig fødsel (sugekopp og hele pakka), men vi ønsket det selv (2012). Siden fødetilbudet der jeg bor bygges ned, ble jeg selektert til et annet sykehus i en annen kommune. Ville derfor hjem hvor familien er, fortest mulig. Følte på det at jeg måtte overtale personalet litt, og avtalte at jeg skulle dra til sykehuset hjemme dagen etterpå for en kontroll. Jeg kunne ha tilbringt barseltiden der, men så ikke poenget med å kjøre hjem for så å dra på et annet sykehus, og måtte forholde seg til nytt personale. Får jeg flere barn blir jeg IKKE å gjøre det igjen!! Hadde forferdelig vondt etter fødselen, strevde lenge med amminga – lite melk, såre bryst, betennelse så jæ*** at jeg trodde jeg skulle dø, såre bryst – først etter 3 mnd syntes jeg at det var greit å amme. Ja, jeg holdt faktisk ut!! Men det var av ren trass!!Ammet i nesten et år..

    [Reply]

    Reply
  18. Anne Hilde

    March 26, 2014 21:52

    Tre fødsler, tre ulike erfaringer, og deler dine tanker 100% Etter fødsel nr 2 (tok 2 1/2 time fra første rie hjemme til hun ble født) fikk jeg beskjed om å jeg gjerne kunne dra hjem allerede samme kveld. Jeg var helt ødelagt, så tryglet om en natt til. Med 3.mann var det hurtig hjemreise og han begynte å gå ned i vekt få dager etter hjemkomst. Det er for mye stress rundt fødsel og barseltid. Har følt det på kroppen selv. Min beste fødselsopplevelse var med 1.mann. På gamle Ahus med mange damer, erfarne jordmødre med god tid og litt slitte sofaer og fellesrom – men i det minste ro og trygghet. Må ikke undervurderes!
    Anne Hildes siste bloggpost: Min appell på Kvinnedagen, rådhuset 8. marsMy Profile

    [Reply]

    Reply
  19. Sol

    March 26, 2014 23:52

    Fødte i 2013 på KvinneKlinikken på Haukeland. Hadde det sykepleiere refererer til som en “tøff” fødsel. Selv har jeg ikke noe å sammenligne med, men den varte i 25t, med oppkast ved hver rie, og etter ble det gjort inngrep for å fjerne rester av morkaken, hvor jeg mistet 2 liter blod.

    Nå til barseloppholdet.
    Før fødselen leverte vi inn i hånd med jordmor fra helsestasjon en skriftlig melding om tilstand og “ønsker for fødselen og barseloppholdet.” Dette inneholdt medisinske opplysninger som forklarte hvorfor jeg hadde de ønskene jeg hadde. Blant annet slet jeg med helseangst og bakterieforbi, så å i det hele være på et sykehus var et mareritt for meg.
    I skrivet stod det at ettersom jeg ikke lengre var medisinert mot angsten og forbien pga svangerskapet var den beste medisinen at mannen min var til stede og støttet meg. Jeg slet ukentlig med invalidiserende angstanfall, og det var viktig for meg å ha ham i nærheten. Folk som ikke var renslige nok var noe av det jeg slet mest med, og jeg håpte på å kunne få et enkeltrom, hvor jeg slapp å grue meg for å dele bad og dusj med et menneske som i verste fall ikke vasket hendene etter toalettbesøk.
    Dette skrivet ble oversett, og jeg ble sengeliggende nesten lammet av frykt og med stort blodtap, med ansvar for min førstefødte som bare var noen timer gammel, på tomannsrom, ikke bare på dagtid, men også nattestid. Vi tok selvsagt dette opp med personalet, som sa at det ikke var noe å gjøre med saken, fordi det ikke var kapasitet til dette. Etterhvert som jeg klarte å bevege meg rundt fikk jeg også ansvar for å få tak i mat selv, fra kafeteria, med mange forskjellige mennesker, hvor fåtallet av de som var innom benyttet seg av de opphengte flaskene med antibac, med plakater som oppfordret alle til å bruke dette før de gikk inn i kafeteriaen. Der observerte jeg også en del menn. Dette var menn med utenlandsk opprinnelse. Og jeg kjente stikk i magen, hvor sjalu jeg ble på disse damene som fikk ha mennene sine på familierom. De hadde sikkert gode grunner de også, som komplikasjoner ved fødsel med at de hadde blitt omskjært tidlig i livet, eller rett og slett at de ikke snakket norsk. Men at jeg som virkelig, virkelig trengte MIN MANN (ettersom disse damene kanskje hadde klart seg med et hvilket som helst annet familiemedlem) skulle ligge alene, og drukne i angst hvert våkne minutt. Utenom de 3 timene mannen min kunne være der, i besøkstiden.

    Nå tenker folk sikkert at “nei men, det kan da ikke være så ille. Dere kunne jo sitte på samlingsrom når dere måtte ønske det, og du ble jo godt ivaretatt”. Sannheten er at det stod så ille til med meg pga angst under oppholdet at jeg knapt klarte å komme meg gjennom det. Det var mye tårer, og lite søvn. Og personalet som skulle være der FOR meg og barnet, ble raskt motvillig til å hjelpe med det jeg trengte hjelp til. Det var ikke kapasitet. Hadde det ikke vært enklere at mannen min var der til støtte for meg når jeg trengte ham mest, enn at jeg skulle “ødelegge” for de andre på avdelingen? Dette gjalt på/avkledning (ettersom jeg hadde nedsatt bevegelighet pga bekkenløsning), alt av stell med barnet (som jeg forøvrig ikke fikk noen opplæring i), tiden det tok å hente mat da jeg var sengeliggende med blodmangel, tiden det tok å holde et øye med meg når jeg skulle øve på å gå igjen – etter å ha fått overført blod, og summet meg litt etter fødselen. Mating og tillaging av morsmelkerstatning, siden melken kom sent, som følger av blodtapet. Ja… listen kunne fortsatt i evigheten.

    Etter to dager på barselavdelingen ble det tilkalt psykiater for å vurdere meg. De ansatte på avdelingen var veldig skeptisk til å “sende barnet hjem med den kvinnen”. De tenkte ikke på barnets far, som virkelig er klippen i forholdet.
    Frem til dette hadde jeg gjort personellet obs på plagene mine, og reagert kraftig da noen av jordmødrene på avdelingen ikke fulgte retningslinjene når det kom til renhold. (Dette gjaldt hovedsaklig at de ikke desinfiserte hendene når de kom inn på rommet for å se til barnet. Jeg reagerte ikke før de gjorde forsøk på å fysisk ta i barnet uten å ha verken vasket seg eller desinfisert seg etter de kom inn i rommet, som de jo faktisk skal gjøre HVER-ENESTE-GANG).
    Kort og godt kom psykiateren frem til at jeg med mine plager burde vurdere medisinering, men at jeg ikke utgjorde noen trussel for barnet. Dette var ikke nok for avdelingslegen, og vedkommende tilkalte en sosionom, for å vurdere min evne til å ivareta mitt barn. De vurderte å kontakte barnevernet alt 2 dager etter barnet var kommet til verden, mens vi fremdeles lå på sykehuset, fordi vi ikke ble hørt da vi advarte om vanskene som ville komme under oppholdet. Sosionomen kom og vurderte forholdene, og kom frem til at bortsett fra angsten som preget oppholdet på KK, var det ikke noe i veien med min evne til å fungere som mor, så sant jeg ikke lot angsten gå ut over barnet. “Om dette skulle bli et problem på et senere tidspunkt ville helsestasjonen være i stand til å plukke dette opp uten problemer.” Dette slo de seg til ro med, og samme kveld fikk mannen min sove på rommet, ettersom hun jeg delte rom med hadde skiftet avdeling samme dag. Dagen etter forlot vi sykehuset, med forbehold om at vi fikk “tidlig hjemmebesøk av helsesøster”, som da hadde fått bekymringsmelding fra barselavdelingen, så hun skulle sjekke hvordan ting stod til. Jordmor/helsesøster kom dagen etter vi var utskrevet, og konkluderte med at dersom hun ikke hadde lest bekymringsmeldingen ville hun trodd jeg var en helt vanlig barselkvinne (, hun hadde til og med med seg to flasker med antibac for å desinfisere vekten og hendene sine når hun skulle undersøke barnet, noe som ikke ble tatt i bruk ettersom jeg var på hjemmebane, og hadde fått senket skuldrene.)

    Etter oppholdet er jeg veldig glad for at personellet var streng på å ivareta barnets interesser. Det er svært viktig å få med. Jeg er også sikker på at om de hadde tatt seg bryet med å lese brevet fra Jordmor og meg, og lagt til rette for at vi kunne få opphold for mannen min og/eller enerom, ville saken utspilt seg ganske annerledes. Utenom det angstrelaterte så tenker jeg at det var mye stress på avdelingen, og at oppholdet var litt som å føde på samlebånd. Ved neste fødsel (om det blir noen), vil jeg klart velge et annet sykehus enn det største i området, for å få bedre oppfølging og tilrettelegging. Kanskje Voss eller Stord, Bergen er utelukket hvertfall.

    [Reply]

    Reply
  20. Maren

    March 27, 2014 01:27

    Jeg har født mine to barn på et “mindre” sjukehus, i 2007 og 2009, og har stort sett gode erfaringer med barseltiden.

    Mitt første barselopphold varte 5 dager, med kombinasjonen førstegangsfødende, langvarig fødsel, keisersnitt og ammeproblemer med et barn som noen uker senere fikk påvist låsning i nakken/KISS. Jeg trengte disse dagene for å bli trygg på at jeg kunne håndtere situasjonen. Ammingen var ikke helt på stell når vi dro hjem, startproblemer ved hver amming, men var mer stress og sitte “innesperret” på sjukehuset. Veldig ensomt når mannen min ikke hadde anledning til å være der med oss. Fødeavdelingen var sprengt i starten av oppholdet så ble tomannsrom de første to dagene, enerom er vanlig etter keisersnitt. Ble oppstykket nattesøvn med to babyer og to keisersnittmammaer.

    Familierom ble rammen rundt neste fødsel og barseltid. Lå 3 netter etter fødsel. Det var da god plass på føden. Nok en langvarig fødsel hvor de siste 4 nettene ble tilbrakt “neddopet” på sjukehuset, den aller siste på familierom med mannen. Ble en kjempetøff fødsel med vakuum og stort blodtap, så jeg var mer sengebunden enn etter keisersnittet. Mannen min ble på sjukehuset de første to døgnene og håndterte alt med ungen og vartet meg opp. Opplevde at enkelte jordmødre maste om hjemreise “du skal vel hjem igjen i morra du” Eh, nei ligger å venter på blodoverføring… Og pjokken ligger med lysbehandling. Så følte at det var forventet å dra hjem dag 3. Nå gikk ammingen helt supert, pjokken ble mindre gul og jeg ble tanket opp med blod. Lengtet veldig etter å komme hjem og etter storebror som vi hadde sendt vekk, så derfor dro vi på dag 4. Kunne fått være ei natt til, da pjokken måtte tilbake for ei blodprøve.

    [Reply]

    Reply
  21. Far

    March 27, 2014 10:28

    Dere kan ikke få med dere alt. For 70 år siden så var oppholdstiden 2 uker, men da var dere kvinner…I deres bestreben på å bli mest mulig lik menn så mister dere også noe. Ingen i 1940 ville trodd at man ble kastet ut etter tre dager. Men kvinner skal jo være like gode som menn i alt og da kan man jo bare kutte ned på antall dager uten at det gjør noe(menn ligger jo ikke på barsel) så når dere kan dra hjem samme dagen så har dere kommet i mål….Ikke en plakat 8.mars om minstetid på barsel sier jo litt om hvor hjernevasket dere har blitt for å tilpasse dere mannens verden. Streik for retten til å ligge en uke på sykehus,minst! I dag så tukler vi med naturen når homodesignere får sette standarden på kvinner, det ser sikkert greit ut, men funker svært dårlig i det daglige livet.

    [Reply]

    Reply
  22. Ane

    March 27, 2014 11:01

    Jeg dro hjem etter bare såvidt over to døgn, til tross for at jeg var i ganske dårlig form det første halvannet døgnet og de på sjukehuset var litt skeptiske til at jeg ville hjem. Mannen min fikk være der de første to nettene, men så ble det tomannsrom, da dro vi heller hjem. For vår del handla det om at jeg syntes det var mer slitsomt å forholde meg til så mange ulike folk (jeg er mildt sagt innadvendt), ikke ville være uten mannen min så tidlig og at vi så gjerne ville starte ordentlig på livet vårt sammen hjemme, men jeg ser at det nok ville vært mer fornuftig å bli der lenger. Jeg hadde heldigvis flaks og fikk til amminga greit, melka kom andre natta vår hjemme, men det hadde jo ikke trengt å gå såpass bra!

    [Reply]

    Reply
  23. Hilde

    March 27, 2014 11:18

    Jeg låg på Tønsberg Sykehus etter min førstefødte for litt siden. Der var de veldig behjelpelige og hyggelige. Man måtte bare ringe på vist det var noe man lurte på, de avlasta noen timer de 2 første nettene for at man skulle få sove noen timer. Siste natta hadde vi ho inne hos oss på familierommet hele natta, det gikk kjempe fint. Når vi skulle reise hjem etter 2.5 døgn følte vi oss trygge og så klar som man kan bli. De hadde et bra opplegg med amme undervisning, skjekka amminga underveis på rommet, lærte oss opp i stell osv. Og hadde vi villet/trengt å bli lenger hadde vi fått det. Alt i alt en veldig god opplevelse og start for oss :)

    [Reply]

    Reply
  24. Charlotte - 1,5 uke til termin

    March 27, 2014 12:37

    Hei Anne,

    Håper for din del at det er ledig kapasitet når du føder. Jeg fikk være ett døgn ekstra på Riksen med førstemann og det gjorde stor forskjell på ammingen. Det er også greit å vite at Rikshospitalet har egen ammehjelp/ammesenter. Jeg bennyttet meg av det og fikk en time 6 dager etter fødselen. Det gjorde at jeg ikke fikk helt “amme-panikk”, at babyen fikk riktig sugeteknikk og at ammingen fikk kommet ordentlig i gang.

    Ønsker deg masse lykke til med fødsel og amming.

    [Reply]

    Reply
  25. Mariann

    March 27, 2014 15:33

    Det slår meg at det kanskje også kommer litt an på når babyen er født. Lillegutt ble født midt i den travleste uka i sommersesongen. Da vi dro hjem var det fullt på alle nærliggende sykehus, alle kontor var tatt i bruk, og det lå tre stykker på gangen og venta på rom. Du skulle ha ganske god grunn for å bli en dag ekstra, for å si det sånn.
    Personalet som sådan var fantastiske, men de var helt klart stressa.

    [Reply]

    Reply
  26. Ingebjørg

    March 28, 2014 00:32

    Hei!
    På det som før het Sentralsykehuset i Rogaland, nå Stavanger Universitetssykehus, er liggetiden 3 dager både for førstegangs og flergangsfødende.

    [Reply]

    Reply
  27. Mor

    March 28, 2014 10:17

    Jeg lå ett døgn etter fødsel der jeg fødte, og byttet så sykehus og lå to dager der. Hadde fått anbefalt av min mor å prøve å samle krefter ved å la personalet ha ansvar for babyen om natten, noe jeg gjorde. Fikk ha min mann med meg ved sykehus nr. 2. Måtte nesten krangle meg til å dra hjem, da jordmor mente jeg måtte ha barnet hos meg en natt først. Jeg var ikke redd for ansvaret eller for å stelle babyen, men jeg tenkte det var lurere å få søvnen når jeg kunne. Ammingen var et slit uten like, og hver sykepleier hadde sin egen måte, så det ble ingen løsning annet enn at jeg strevde mye i seks uker før det endelig løsnet.

    Jeg vet at ved en evt ny fødsel vil jeg hjem så fort som mulig. Har ingen god erfaring med å ligge på barsel, og det er helt uaktuelt for meg å dele noe så privat med andre, feks via flere på rommet. Nekter å dele rom med fremmede, man klarer ikke engang å holde på tarmluft etter fødsel, og en fremmed kvinne jeg ikke kjenner skal da ikke få med seg det!

    Ellers er jeg glad det ikke er som på 70-tallet. Min svigermor opplevde 14 dagers liggetid. Da måtte de holde sengen, fikk såvidt gå på do. Vaskingen foregikk ved at de lå i sengen og ble spylt nedentil av sykepleierne.

    [Reply]

    Reply
  28. Tove

    March 28, 2014 12:04

    Jeg har hatt to helt forskjellige fødsler. En veldig dramatisk og en skikkelig drømmefødsel. Begge gangene prøvde jeg å komme meg hjem raskt etter fødselen (skulle ha hjemmefødsel, men kidsa mine trives så godt i magen at de trenger hjelp til å komme i gang så da ble det sykehus). Jeg trives veldig dårlig på sykehus samtidig som melka ikke kommer før dag 4-5 etter fødsel. Da blir det noen frustrerende dager med en sulten baby… Jeg fødte på to forskjellige sykehus og opplevde på begge at de ville ha meg lenger enn de tre dagene jeg BURDE være der. Et par som var der samtidig fåville være lenger pga usikkerhet og ammeproblemer, så de fikk være i 5-6 dager. Har en følelse av at barselomsorgen vår er fleksibel (bortsett fra KK hvor man nærmest føler seg kastet ut)… Vel, jeg har en nabo som er ammehjelper og DET burde alle barselkvinner hatt!!! Hun hjalp meg om kl var to på natta eller når som helst!

    [Reply]

    Reply
  29. TonjeC

    March 28, 2014 12:54

    Fødte i 2001. Ung og førstegangsfødende gjorde at jeg gjorde som pleiepersonellet på sykehuset sa.
    Hadde babyen i sengen, som gjorde at jeg ikke fikk sove særlig masse .
    Ungen hadde reflux, og sprutspydde i et år, men fikk høre at “litt gulping” var vanelig.
    De kom å så på ungen, konstaterte at han hadde gulsot og tok ham med seg. Ingen forklaring, så livredd kastet jeg meg over babybøkene for å finne ut hva det var.
    4 stk med tilhørende babyer på samme rom.
    Lite hjelp til å få til amming, men det gikk knirkefritt da jeg kom meg hjem og min mor kunne veilede meg i fred og ro.

    Hvis jeg ikke får mulighet til å hvile og samle krefter på sykehus etter neste fødsel blir det å reise hjem så tidlig jeg overhodet har mulighet til. Så utslitt som jeg ble av å ligge på barselavdelingen vil jeg ikke utsette meg for en gang til.

    [Reply]

    Reply
  30. EventyrElin

    March 28, 2014 13:40

    Takk.
    For et inspirerende innlegg som gjorde at jeg selv skrev en tekst om dette. Vi har fått tre tette gutter og jeg dro hjem seks timer etter fødsel med sistemann, fordi jeg har ikke opplevd barseloppholdene som rolige, med rom for å bli værende til jeg selv ville hjem. Hvitkledte damer som løper rundt gjorde rett og slett at jeg følte meg i veien. Jeg tror absolutt vi har mistet noe som følge av press om prestasjoner, effektivitet og innsparte helsekroner.
    EventyrElins siste bloggpost: Følte meg som ei melkeku i en trang fjøsMy Profile

    [Reply]

    Reply
  31. Pia

    March 30, 2014 21:27

    Med nummer en burde jeg ha blitt mye lenger, vi hadde ikke peil på amming da vi dro hjem etter to dager, og dro tilbake til sykehuset etter et par dager med skrubbsulten baby og fortvila mor. Men det gikk seg nå til. Med nummer to fikk jeg enerom og ble ei uke – deilig! Med nummer tre og fire dro jeg hjem etter et døgn eller to, kunne sikkert blitt lenger på sykehuset hvis jeg hadde hatt enerom.

    [Reply]

    Reply
  32. cellucor coupons

    May 3, 2015 02:00

    So forget the diet pills because 95% of them are a fraud and can cause more problems than they solve.

    If you are thinking about buying weight loss supplement over-the-counter you
    still have lot of home work to do before you decide which
    to choose. If you’ve always wanted to show off a buff and sexy body at
    the beach or at the pool, then finding the best exercise to burn fat
    may be your ticket to a more attractive body.
    cellucor couponss siste bloggpost: cellucor couponsMy Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply to Rannveig

(*) Required, Your email will not be published


three + 5 =

CommentLuv badge