Litt mer kaffe nå, bare

, , 17 Comments

dandelion_clock_by_paynekyllr-d3k4u3s

Det er tidlig søndag morgen. Det er kaffe og sol gjennom kjøkkenvinduene, det er Nina Kinert og meg. Mannen sover og barnet er hos mormor.

Vi har vasket, ryddet, solgt, kastet, gitt bort. Vi har malt over hakk og sår på vegger og karmer. Snart skal leiligheten inntas av fremmede som vil vurdere standard, løsninger og lysforhold. Før de bestemmer seg for om de kan tenke seg å bo her.

Her. Hjemme hos oss. Hvor vi flyttet nyforelska sammen for første gang. Her, hvor vi hadde middagsselskaper og julebord. Her jeg fikk rier. Her vi kom stolte og slitne hjem med vår tre dager gamle skatt. Her han lo sin aller første latter og her han tok sine første nølende skritt.

Jeg liker å flytte til, men hater å flytte fra. Alle steder jeg har bodd finnes en liten bit av meg igjen. Bilder, bøker og cd’er kan vi pakke med oss videre i esker. Rommene, lydene, får bli med i minnet. Bare bein på gammelt tregulv om morgenenen, kveldssol på soverommet, barnets pust om natten. Det bor i hjertet. Alltid.

Litt mer kaffe nå, bare.

Illustrasjon: James Alan DeMers


 

 

17 Responses

  1. Valiana

    April 7, 2013 12:27

    Du skriver inspirerende og tankevekkendeom likestilling og feminisme. Men, du så kjekt det er å også lese disse “nære” innleggene om familieliv, flytting og personlige valg. Du skriver så godt og gjenkjennelig!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Tusen takk, så fint å høre! Jeg skal prøve å få til en god blanding fremover, har hvertfall lyst til å skrive bde sånn og slik :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Hedvig

    April 7, 2013 12:53

    Fy søren, så fint du skriver! Lykke til i tiden som kommer. Håper du fortsetter å sette ord på følelser jeg kjenner meg så godt igjen i, etterhvert som dere kommer på plass i nytt hjem.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk, så stas å høre! Kommer nok til å fortsette med sånne innlegg fra tid til annen, hyggelig at de blir satt pris på :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Carina

    April 7, 2013 13:19

    Åh, det var fin lesing! Enig, å flytte fra er trist! Teksten din fikk meg til tenke tilbake på den dagen vi pakket flyttebilen etter syv år i Bergen, og kjørte mot Oslo. Da tørket jeg tårer hele veien “hjem”. Det føltes som om jeg la igjen en del av meg selv.
    Men lykke til med visning! Håper det flytter inn noen som vil få like stor glede av leiligheten som dere har hatt. Og lykke til med flytting til nytt sted, og nye minner;)

    Og, så må jeg si meg enig med Valiana, det er så fint å lese de nære tekstene dine også! Sånn i tillegg;)
    Carinas siste bloggpost: BadeMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Bergen bor i hjertet mitt også! Jeg studerte der og selv om det ikke var så fryktelig mange år satte det sannerlig store spor. Bergen er alltid litt som å komme hjem :-)

    [Reply]

    Reply
  4. underveis

    April 7, 2013 14:45

    Så fint skrevet.
    Vi flyttet fra byen med kjempestor mage før vi fikk førstemann. Og så fikk vi ting såvidt på plass i noen rom og plukket bringebærene og gikk en tur eller to før jeg ikke orket mer og det var høst og det ble baby og det var vinter og vogn og glatt og hele livet var hele tida helt annerledes – og jeg rakk liksom aldri savne Grünerløkka og loftsleiligheten og Birkelunden og trikken og alle minnene der – fordi hele det nye livet sugde meg fast på det stedet vi flyttet til.
    Dere flytter med et lite barn og er ikke i samme grad i en overgang mellom to faser i livet – og da skjønner jeg veldig godt at det kjennes mye tyngre. Skulle vi ha flyttet nå – med tre skolebarn og masse nabovenner og hundrevis av skogturer og badeturer og skiturer og kaffekopper og sandkassesamlinger og nabogløgger og dugnader og alle andre minner i nabolaget for oss alle fem – og et hus der vi har tatt i mot tre babyer, ikke minst!- så ville det vært en helt ekstrem overgang. Så det er ikke sikkert vi tør noen gang…
    underveiss siste bloggpost: søndagsroMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Toåringen er veldig motstander av alt som er nytt for tiden, så det kan jo bli interessant sånn sett. Han nekter å ha en annen (les; tynnere) lue enn den han har gått med hele vinteren og det er veldig viktig at lampen på rommet hans står samme vei som den gjorde i går. Så det kan jo bli interessant hvordan han reagerer på et helt nytt hus, haha! Jaja, den tid den sorg :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Lammelåret

    April 7, 2013 17:26

    Det er nok en rar fase mellom to hjem, som om en del av en selv henger igjen i veggene, i alle sår og sprekker. Man husker gjerne hvordan de oppsto.

    Det nye hjemmet blir noe nytt, nye minner skal skapes, nye spor settes, men snart er det nye så selvfølgelig at det gamle blir et vakkert minne – en del av deres felles historie; den som er om dere.

    Lykke til med visning og alt som hører til!
    Lammelårets siste bloggpost: Bloggserie om livserfaringer: Ho pappaMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er nettopp minnene om hvordan og hvorfor det ble som det ble. Første dager i nytt hjem er rare, men så venner man seg jo til det. Og brått er det som om man alltid har bodd der :-)

    [Reply]

    Reply
  6. Åshild

    April 7, 2013 18:21

    Uansett om alle hjem man flytter fra blir igjen i hjertet så sier jeg: ta bilder. Pass på i perioden mellom annonsefotografering og visning. Da er det både litt ryddig og deres hjem. Om noen år kan dere ta fram bildene og se på: Sånn hadde vi det den gangen. Ta bilder ute også; i gata, i oppgangen.
    Åshilds siste bloggpost: Vårtegn uke 14My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for godt tips, det skal jeg ta med meg!

    [Reply]

    Reply
  7. fru storlien

    April 8, 2013 07:52

    Lykke til i nytt hus:-)
    Jeg kjenner igjen følelsen av å flytte fra. Da vi flyttet fra stede hvor vi ble foreldre og hvor vi hadde den første perioden med småunger følte jeg, når vi stod der og så på de tomme og usedvanlig nyvaskede rommene at jeg ga opp en del av historien til ungene.
    Da kom det fra sønnen, som da var åtte år; mamma, minnene er i hodet, ikke i veggene.

    Og så flyttet vi, og har det aldeles strålende med nye minner og nytt hus.
    fru storliens siste bloggpost: I did it!My Profile

    [Reply]

    Reply
  8. Kristin Storrusten

    April 8, 2013 10:23

    Det blir sikkert fint! Jeg syntes det var kjemperart å selge min første leilighet til et helt fremmed menneske forrige høst – men det gikk det også…

    Nå sitter jeg med en fem uker gammel baby i bæresjalet og leste om igjen posten din fra to år siden… Jepp, jepp, disse helt nye babyene er søte, men jeg gleder meg til det blir litt mindre skriking :)
    Kristin Storrustens siste bloggpost: Funky funkisMy Profile

    [Reply]

    Reply
  9. underveis

    April 8, 2013 10:47

    Dere har sikkert tenkt på noen lure triks for å gi ham en viktig rolle i det hele – men fantasien min flyr jo når du beskriver hvordan det er….. Min erfaringer med toåringer er at de er veldig seriøse hardtarbeidende viktige personer i familien – og må bli tatt på alvor som de sentrale medarbeiderne de er. Så han det er sikkert viktig at han bærer noen lekekasser og bestemmer hvor lampa skal stå på det nye rommet også
    :-)Kanskje han trenger ei verktøykasse som innflyttingspresang – så han kan skru i noen skruer og hjelpe til med noen hyller?
    Det har i hvertfall hjulpet oss i mange faser – at ungene får helt klare og “ekte” oppgaver som de trenger å bidra med. Da er det lettere å få de store familieprosjektene til å bli felles – ikke bare de voksnes….
    underveiss siste bloggpost: søndagsroMy Profile

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ 9 = seventeen

CommentLuv badge