Mammabloggernes ansvar

, , 9 Comments

Jeg klarte ikke å la være å engasjere meg i mammabloggdebatten, så i dag har jeg et debattinnlegg på trykk i Dagbladet!

Debatten startet med bloggkollektivet Maddam sin kronikk Familielykke fanget i nettet som møtte kraftig motbør på mange av mammabloggernes egne blogger. Lammelåret har laget en fin oppsummering med lenker til mange av bloggpostene som ble skrevet.

Siden har både Mammadamen og Superpapsen publisert sine meninger i Dagbladet, henholdsvis Bloggsfærens nye pariakaste og Galt å være engasjert pappa?

Det har vært svært få – om noen – støtteerklæringer for Maddams kronikk. Kanskje ikke så rart, for det var en veldig rotete tekst med mange budskap og dårlige eksempler. Likevel har jeg vært overrasket over den veldige konsensus som har hersket blant mammabloggerne og tenker at selv om kronikken var rotete og eksemplene dårlige, så var det likevel et og annet godt poeng inni der.

Problemet med å diskutere (mamma)blogging er at det er så mange blogger og ingen har hele oversikten. Jeg kan mene en hel masse om mammabloggere men det blir vanskelig å diskutere fordi mine inntrykk er basert på det utvalget jeg leser. Leser du andre blogger enn meg, har du kanskje et helt annet inntrykk. Og hvem har rett?

Noen generelle betraktninger og meninger er det kanskje likevel mulig å gjøre seg, og det er det jeg har forsøkt i Dagbladet i dag. Innlegget mitt handler om å ta ansvar for leserne sine og om mammabloggere som rollemodeller. Det vi publiserer på nettet – og det vi gjør og sier ute i verden – påvirker andre, enten vi vil det eller ei. Blogging handler ikke bare om bloggeren selv, da kan man like gjerne skrive offline.

(I skrivende stund finnes ikke debattinnlegget mitt på nett. Jeg legger ut lenke så snart jeg kan, mer det hersker litt feriemodus i den makeløse familie for tiden, så legg gjerne ut lenken i kommentarfeltet hvis du finner den før meg).

Oppdatering 25.07 kl 1650: Nå fins innlegget på nett.

 

9 Responses

  1. Lammelåret

    July 25, 2012 17:40

    Flott at du lenker til oversikten min! Den er oppdatert i dag.

    Ser ikke ut som om innlegget ditt er kommet på trykk enda, men det er nok underveis. Gidder du gi meg et hint når det kommer inn?

    [Reply]

    Reply
  2. Camulen

    July 26, 2012 00:13

    Nå er den her: http://m.db.no/2012/07/25/kultur/debatt/debattinnlegg/mammablogger/ansvar/22679365/

    Synes du har et godt poeng i det at blogging er offentlig, og at vi alle har et ansvar for medmennesker med tanke på hva vi publiserer offentlig.
    Når det gjelder Maddams første innlegg, sauser de sammen en hel rekke med diverse kritikk av et så bredt spekter av mammabloggrelaterte saker at det blir vanskelig å ta det for noe annet enn surmaget innholdsløst tull.

    [Reply]

    Reply
  3. Synnøve

    July 30, 2012 10:02

    Bra innlegg i Dagbladet! Jeg synes du peker på noe viktig her. Krysning mellom privat og offentlig. Klassiske mediekanaler er jo sentralstyrte av profesjonelle. Avstanden til min oppvekst med bare NRK er milelang. Nå kan alle ha en sterk mediestemme om de bruker den smart nok. Og folket følger disse stemmene, slik vi alltid har blitt påvirket av media, enten det er ment sånn eller ikke fra avsenderen. Jeg synes det er veldig spennende med de nye stemmene vi aldri hørte før, som tenåringsjenter og småbrnsmødre. Samtidig er det litt skummelt at de ikke har en profesjonell skribents bevissthet til egen påvirkningskraft.

    [Reply]

    Reply
  4. Cathrine / ~SerendipityCat~

    July 30, 2012 19:34

    Fin kronikk synes jeg!

    Det er viktig å kunne heve seg over en diskusjon om den enkelte mammablogger, individnivået og klare å trekke tråder og se strukturer bak det vi tenker på som “privat” også. Vi eksisterer jo tross alt ikke i et vakuum, men påvirkes av og påvirker samfunn og miljøet rundt oss.

    [Reply]

    Reply
  5. Une

    July 30, 2012 19:42

    Godt skrevet! Igjen er kommentarfeltet til Dagbladet stappfullt av folk som tar dette o-så personlig. Tror den “akademiske distansen” ligger langt inne for de fleste som føler seg berørt i denne debatten…

    I norskfaget opererer vi med begrepet mottakerbevissthet, i skriveopplæringen. Dette jobbes det mye med blant annet på ungdomstrinnet-at elevene er bevisste på HVEM de skriver for og bruker de ulike sjangrene (som feks blogginnlegg) etter dette. Så vidt jeg kan se er det nettop mottakerbevissthet, eller mangelen på, som har rammet en hel del av bloggerskene..

    [Reply]

    Reply
  6. ylvalia

    August 3, 2012 11:11

    Du skriver godt, har mange gode poenger, og jeg tror jeg er enig i grunnsynet ditt. Jeg er derimot uenig i at den enkelt blogger skal måtte føle noe stort ansvar for sine lesere – utover det ansvar vi uansett alle har for hverandre. Nå leser jeg faktisk ikke mammablogger som bare utlegger sine liv som en rosa idyll (hvor er disse bloggene, egentlig?), men hvis de finnes, så synes jeg det er helt OK. Så nei, jeg synes ikke folk bør skrive offline (Hva betyr det forresten? At de heller skal skrive i et glanset magasin? Er det bedre?) dersom de ikke er klare til å ta et ansvar for sine lesere. Og når det gjelder blogger som har spesialisert seg på for eksempel kaker eller interiør, så synes jeg heller ikke at disse har noe ansvar for å skrive om skyggesider ved sitt liv for å skape en balanse – det er er tross alt kaker og interiør leserne er der for å se etter. Bloggere som mammadamen og susanne kaluza, som blander litt fra sine personlige liv med trender og tips, synes jeg heller ikke skal ha noe dårlig samvittighet for at de legger lista høyt for andre. Dessuten synes jeg at disse er flinke til nettopp å skrive litt også om svake sider og hverdagskniper. Hvis de ikke hadde gjort det, hadde de ikke virket så personlige, og antakelig heller ikke fått så mange lesere. Akkurat hvor de selv vil legge lista for hvor mye flaut og kjipt de vil legge ut, det får være opp til dem. Og hvis jeg får dårlig selvbilde av å ikke være like flink som dem på alle arenaer, så er det faktisk noe JEG må jobbe med, og ikke de. Å be dem om å skjerme meg fra deres vellykkethet er faktisk en nedvurdering av min egen evne til å ta ansvar for mitt eget liv.

    Puh, det var det, men stå på, for jeg støtter som sagt det aller meste av det du (ellers) skriver!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


3 × four =

CommentLuv badge