Mammasveis (livet går videre)

, , 15 Comments

20130125_084553-1Heromdagen tok jeg mot til meg og klippet bort mye av det lange håret mitt. Så nå har jeg en sånn kjekk og praktisk mammafrisyre. Oh no!

Jeg har hatt langt hår i ti år, minst (cirka like lenge som jeg har gått rundt og tenkt “jeg kan ikke klippe meg nå, jeg vil jo ha langt hår når jeg gifter meg. Og det kan da ikke være så lenge til jeg skal gifte meg?”.  Dette gikk jeg med andre ord rundt og tenkte i ca seks år før jeg møtte han jeg faktisk skulle komme til å gifte meg med. What a waste! Tenk på alle de gøye frisyrene jeg har gått glipp av i mellomtiden!).

Men nå driver alt det håret jeg mistet etter fødselen og vokser ut igjen, så jeg har en sånn uelegant krans av fjoner rundt ansiktet og øverst i nakken. Det ser ærlig talt utrolig fjernt ut. På tide å ta et møte med saksa.

Mens jeg satt der hos frisøren, slo det meg: Er dette farvel til langt hår for alltid? Er jeg blitt for gammel for langt hår nå? Er det noen vei tilbake eller blir det kjekk og praktisk mammasveis herfra og ut? Det høres kanskje litt panikkartet ut, men det var i grunnen bare en tanke som bare kom og forsvant igjen uten særlig dramatikk.

Det mest sjokkerende er imdlertid dette; jeg ble ikke superfornøyd med den nye sveisen – men det plager meg i grunnen ikke. Hvor sært er ikke det? Livet mitt er ikke ødelagt av en småkjip frisyre!

For gjett hva? Jeg har lært noe de siste to årene. Sånn som at ting går over. At livet går videre. At man ikke trenger å ha kontroll hele tiden og at når noe er kjipt kommer det sannsynligvis til å bli bedre om en stund. Javel, så ser jeg ikke sjokkbra ut på håret akkurat nå. Men det går an å sette det opp – og til sommeren er det sikkert blitt helt ok (hvis ikke har jeg nok vent meg til det innen da uansett).

(Hvis du ser på bildet og tenker “i alle dager, hva er det hun klager over?” så er det altså er tatt en dag håret tross alt så ganske respektabelt ut. Litt forfengelig må det være lov å være).


 

 

15 Responses

  1. Annelen

    January 25, 2013 11:31

    Fantastisk! Har faktisk nett gjort det same sjølv og du sette ord på nett dei følelsane eg hadde rundt det (bortsett frå det med giftarmål då, det har eg liksom gitt litt opp;)). Har alltid hatt ein irrasjonell frykt for å klippa håret og no…”det plagar meg i grunnen ikkje”, for å sitera ei smart dame :) Det ser faktisk verre ut med langt hår som berre faktisk er øydelagt av tullete hormonar gjennom og etter svangerskapet. Forresten, likte håret eg!
    Helsing ei som les, aldri har kommentert, men berre måtte det no.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Så hyggelig at du tok deg tid til å kommentere!
    Langt hår som er ødelagt av hormoner – check. Det ser ikke så bra ut nei. Plutselig ble det veldig åpenbart hvorfor så mange klipper av det lange håret når de får barn.. :-)

    [Reply]

    Reply
  2. fru storlien

    January 25, 2013 11:33

    Haha, nei jeg synes jo slettes ikke du ser ille ut i det hele tatt!
    Nå har jeg omsider lært å si, når jeg klipper meg hvert halvår, at jeg ikke bruker føner eller stylingprodukter, at håret må klippes slik at det legger seg i fasong på eget initiativ og at jeg ikke kommer tilbake om fire uker for stuss. Og – at jeg trives som grå.
    Muligens er jeg ikke drømmekunden, men jeg får en klipp jeg kan leve med.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Altså, håret ser bedre ut på bildet enn det gjør til vanlig. Jeg syntes ikke jeg kunne publisere teksten uten bilde av sveisen, men så er jeg jo så forfengelig at jeg ikke vil publisere urkjipt bilde av meg selv på nett. Så da vant forfengeligheten litt på bekostning av poenget i teksten, hoho.

    Må klippes slik at det legger seg i fasong på eget initiativ ja.. Det burde nok jeg også sagt fra om. Frisøren klippet det i fasong etter en halvtime med rundbørste og føning – og det er jo helt ekstremt langt unna min daglige rutine. Nå er håret mitt lykkelig frigjort fra tyngdekraften og feirer med å sprette opp i krøller her og der og det er jo ikke det det er klippet for. Jaja.

    [Reply]

    Birgitte Reply:

    Jeg må le… Jeg får også noen litt småskrekkkslagne blikk fra min unge, hippe frisør når jeg setter meg i stolen og sier “jeg har tre barn og er heldig om jeg får tid til å vaske håret om morgenen, klippen kan IKKE kreve noe særlig stell”. Innbiller meg at hun tenker “sånn skal ALDRI jeg forfalle når jeg får barn”. Se der får hun en utfordring de kanskje ikke lærte så mye om på frisørutdanningen, tenker jeg.
    Makeløst bra blogg, forresten :)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, de burde absolutt lære å ta høyde for denslags på frisørskolen!

    Dette med å forfalle når man får barn er i grunnen et interessant tema. Før man får barn er det jo det man tenker – at man forfaller – men etter man får barn bruker man gjerne andre ord. Prioritere. Kvalitetstid. Indre verdier. Skjønnhetstyrrani. :-D

    Takk for det! :-)

    [Reply]

    fru storlien Reply:

    For et års tid siden eller noe sånn erklærte dattera at det “har ingen ting å si hvordan du ser ut mamma. Det er ingen som ser på deg likevel”.
    Made my day…Og gjorde meg smertelig klar over at det var på høy tid å stagge forfallet.
    fru storliens siste bloggpost: yummy, yummy in my tummyMy Profile

    Reply
  3. Mammadamen

    January 25, 2013 11:50

    Å, jeg kjenner meg igjen. I fjor var jeg hos en ny frisør for å farge håret og endte opp med en sånn gulgyllen nyanse som det finnes en del fordommer mot. Hårkrisen ble ikke bedre av at det var rett før jeg deltok i disse feministdebattene på Blindern og Dattera til Fru Hagen. Jeg måtte jobbe intenst med meg sjøl, og blå sjampo (som genialt nok jevner ut gulskjær i håret) for å overbevise meg om at det ikke spilte noen rolle. Og den episoden har faktisk gjort meg enda litt mer avslappa til utseendet. (Men ikke si at du husker det gule håret mitt da vi møttes for det;)

    Har forøvrig ikke vært hos frisør siden, og har spart ut håret også siden jeg klippet meg kort for et år siden. Det blir bare litt i tuppene for meg hos frisøren fremover.

    Synes forresten du ser fin ut, jeg! God helg, fine Frøken Makeløs:)
    Mammadamens siste bloggpost: 5 måter sosiale medier har endret morsrollenMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg lover at jeg ikke husker noe gult hår! :-) Det er jo helt vittig hvordan man blåser opp slike ting for seg selv – og knapt legger merke til det hos andre. Jeg har jo aldri brukt en eneste kalori på å tenke på at noen andre har en kjip frisyre..

    Og jeg ser altså bedre ut på bildet enn i virkeligheten. Forfengeligheten vant.. :-)

    God helg til deg også, i det nye fine huset deres!

    [Reply]

    Reply
  4. underveis

    January 25, 2013 12:41

    :-) Artig og gjenkjennelig beretning. Jeg hadde også langt hår (til bryllupet!!!) – som seinere ble kort i ymse omganger. Rett før jeg fikk baby nr to på 21 måneder (lenge siden altså) – ble jeg “skamklipt” i en fancy, kort, asymmetrisk eller-hva-det-nå-var – frisyre -(jeg passet vel ikke godt nok på…). Grusomt. Og det var i grunnen bare å leve med til det vokste litt ut igjen. Men det var i grunnen nok å gjøre, så jeg slapp jo å se meg i speilet på den tida. Etter at nr tre kom lot jeg det bare vokse og satte opp håret og var ganske fornøyd i mange år, – og tok saksa i tuppene selv når det trengtes…. Så dånte frisøren da jeg kom og sa at jeg ikke hadde vært hos frisør på fire år… Jaja.
    Jeg så ok ut med det lange oppsatte håret – det er jo egentlig mer styr med å klippe det. Og jeg bestiller alltid “fikse seg selv-rett ut av dusjen-klipp” når jeg er hos frisøren nå. Har lært. Det er mye som går bra.
    underveiss siste bloggpost: solskinnsdagMy Profile

    [Reply]

    Reply
  5. Sotengelen

    January 25, 2013 12:54

    Jeg beholder nok mine lang, lyse lokker en stund til. Jeg gruer meg til den dag jeg blir “for gammel” til langt hår og hestehale.

    Min mor er snart 50 og har faktisk flere ganger fått kommentar av sine medarbeidere at hun etterhvert er blitt for gammel til dette med langt hår. Hun har ravnsvart hår til midt på låret. Fortvilet samtale til meg fulgte og jeg fikk avkreftet at det var nødvendig med sakseri.

    Jeg tror vi alle skal gjøre som vi føler for jeg. ;)
    Sotengelens siste bloggpost: Jeg liker deg, men…My Profile

    [Reply]

    Reply
  6. Ellen

    January 25, 2013 21:22

    Jeg har klippet meg jeg og. To syv år gamle gutter diskuterte frisyren min. Han ene sa: – Har du klippet håret? – Ja, sa jeg. Han så nøye på meg og sa: – Nå ser du ut som en gammel dame. Ja, sa han andre, som en VELDIG; VELDIG VELDIG gammel dame. Helt oppriktig og konsentrert. Veldig søte og ærlige gutter. Jeg har jo blitt en voksen dame. Det er bare jeg som synes det er rart.
    Ellens siste bloggpost: kunst: LEGO Architecture – barn og god smak – Villa SavoyMy Profile

    [Reply]

    Reply
  7. O

    January 30, 2013 23:41

    Jeg gadd ikke å bruke tid på å style håret før jeg fikk barn engang, og lever fortsatt i den tro at langt/halvlangt hår i hestehale er den enkleste løsningen. Hvis det er slik at langt hår er “forbeholdt” ungdommen må det forresten være smart å beholde det når man har kommet dit at det er et kompliment å bli tatt for å være yngre enn man er? Det er jo faktisk slik at mange kvinner ser yngre ut med langt hår enn de ville gjort med kort. Men du har jo ikke klippet deg kort, og jeg mener på ingen måte å si at du ser gammel ut med den nye frisyren!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


four × = 36

CommentLuv badge