Men det er urettferdig!

, , 17 Comments

Husker du da du var liten og skulle dele en skvett brus med broren din? Dere satte glassene tett inntil hverandre og skjenket nøyaktig opp slik at ingen fikk så mye som en dråpe mer enn den andre. Jeg er litt sånn fortsatt. Ikke at jeg nødvendigvis er så forskrekkelig opptatt av hvor mye brus jeg får, men at ting skal være helt rettferdig. Hele tiden. Det er litt slitsomt.

For det er jo urettferdig at de andre kan spise kake og jeg ikke kan (selv om det er fordi jeg ikke tåler melk eller mel). Og så er det urettferdig at de andre ikke hører på det jeg har å si etter at jeg brukte kjempemye tid på å lytte til dem. Det er urettferdig at de jeg tilfeldigvis velger å sammenligne meg med tjener mer enn meg, er penere enn meg eller bedre likt enn meg. Dessuten er det urettferdig at noen som har mange skrivefeil og virker ganske dumme har flere blogglesere enn meg og blir berømte og får invitasjoner til fancy arrangmenter.

På hjemmebane er jeg latterlig fokusert på at det skal være rettferdig fordeling av absolutt alt. Jeg er gnuffen fordi Heltens pappesker får stå i leiligheten mens vi venter på å få kjøpt bokhyller, mens mine må stå på loftet. Jeg passer på at hans og mine ting har like stor plass på kjøkkenet (mens jeg prøver å minne meg selv på at vi snart må slutte å snakke om mine og dine tallerkener, glass og stekepanner) og at det blir en rettferdig fordeling av hyller og trådkurver i klesskapet. Jeg holder øye med maten i kjøleskapet og hyller i meg drikkevarer jeg egentlig ikke har lyst på, bare fordi de er betalt av felleskassa.

Jeg innser at det er usjarmerende. Helst vil jeg jo veldig gjerne være en sånn nydelig raus person som ikke ville drømt om å skule på restaurantregningene eller holde telling på hvem som tømmer oppvaskemaskinen flest ganger, men dessverre er det nok et stykke igjen. Kanskje er det fordi jeg litt for lenge var en sånn snill og flink pike som aldri mukket. Eller kanskje fordi jeg har møtt en del mennesker på min vei som ikke alltid har hatt mine beste interesser for øyet. Eller kanskje jeg rett og slett er litt kjip av meg.

Illustrasjon: Monettenriquez

 

17 Responses

  1. MagFly

    October 19, 2009 10:01

    :-)

    Gliser spesielt breitt fordi eg har brukt morgonen på å forklare junior at livet er urettferdig.

    Dagens nøtt er å få ein nesten seksåring til å forstå at han er stor sjølv om han er yngst, minst og har ei storesøster som alltid vil ha 3,5 års forsprang.

    Jr: Det er urettferdig!

    [Reply]

    Reply
  2. Emmeline

    October 19, 2009 11:06

    *smiler… Det går over, og gjør det ikke det så må du jobbe det over…hehe. Her i huset går alle pengene i samme pott, vi har tross alt fire store barn som spiser ALT de kommer over. Som drikker ALLE brusene som vi skulle hatt hele helgen. Som trenger klær hele tiden. Som roter over alt.

    Likevel driver Emmelinemannen og sier: Nå har jeg tatt ut av oppvaskmaskinen hver gang han har tatt ut av oppvaskmaskinen.
    Som om det er en bragd. Som om det må skrives i bragdboken.
    For i vårt hus er det altså sånn at vi tømmer og fyller oppvaskmaskinen minst tre ganger daglig. OG Emmelinemannen tømmer den kanskje en gang på tre dager. Det vil si at jeg har tømt den åtte ganger før han tok den niende. Og likevel PRESISERER han at han har tømt den….

    Og det jobber JEG med. Å ikke irritere meg over altså. Det er urettferdig, men ikke nok til å si høyt… Iallefall ikke etter tyve års samliv ( Høres ut som om jeg er åtti år mot mine trettiåtte) Likevel føles det godt å skrive det her. Helt herlig faktisk.

    Og helt tilslutt. Jeg har en venninne som har en mann som i femten år har spart på kvitteringer. Som nøye følger med på at hun og han betaler like mye. Overalt. På fergen. På bussen.Du betalte is til ungene sist. Nå betaler jeg. Var isen din på tilbud? Da vil jeg bare betale…osv.
    Etter å ha hørt på den gjerrigknarken som satt der med kvitteringer på stuebordet da jeg var på besøk, gikk jeg rett bort til han. Tok alle kvitteringene og viftet de foran fjeset hans og sa: Vet du hva jeg hadde gjort med disse hvis du var min mann??? Jeg hadde TØRKET MEG I RÆVEN med de….

    Hehehehhehe…. Jeg koser meg enda over det utsagnet. Skal si han ble sjokket:)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, det er sånne ting man av og til tenker, men helst aldri vil si høyt. Deilig å høre at jeg ikke er den eneste som innimellom teller og holder regnskap og syns at ting er urettferdig!

    Å spare på kvitteringer i femten år høres helt sykt ut, hurra for deg som sa fra (det skulle venninnen din gjort for lenge siden)!

    [Reply]

    Reply
  3. Grace

    October 19, 2009 11:43

    Er det urettferdig at du har mer klesskapplass enn Helten? ;-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Egentlig ikke, ettersom han på sin side har fått et helt eget rom hvor han kan rote og herje så mye han vil :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Major Graaskjegg

    October 19, 2009 11:47

    Med fare for å fremstå som noe negativ så er det bare å innse en ting frøkna: Verden er utrettferdig. Sorry :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Eira

    October 19, 2009 16:12

    En av ordtakene jeg fikk innprentet da jeg var barn (vel, med tanke på innholdet var jeg vel muligens blitt tenåring før akkurat dette kom på banen) er “det spiller ingen rolle hvem som betaler for ølet så lenge alt blir drukket opp”, og dessuten “det er pengene man bruker man har glede av”. Det er en god start. Det er en treningssak, rett og slett, både å kunne ta imot når noen spanderer på deg uten å få dårlig samvittighet eller føle behov for å gjøre opp for deg, og å kunne spandere på andre. I det lange løp går det opp i opp – om ikke i kroner og øre, så i god stemning og et avslappet liv.

    Emmeline: Kudos for det utbruddet, jeg tror jeg hadde blitt aldeles målløs.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er akkurat det Homovennen pleier å si: Alt jevner seg ut til slutt, i den kosmiske balansen :-)

    [Reply]

    Reply
  6. kvitveis

    October 19, 2009 19:19

    Eira: klokt sagt, slik prøver eg også å tenke.

    Frøken: Hehe, fantastisk at du tømmer nedpå med noko du ikkje har lyst på, fordi det er kjøpt frå felleskassen :) Eg tenkte lenge at eg måtte eta opp all mat eg laga, uansett kor mett eg var, for ein kastar jo ikkje mat, når “barna i Afrika” ikkje har mat i det heile!

    Ein vert klokare med åra, heldigvis :)

    [Reply]

    Reply
  7. Ståle

    October 19, 2009 22:12

    Det er ikke helt unormalt og tenke disse tankene, ikke minst der og da, men når det tydeligvis er såpass viktig at det fortjener en egen blogg-post, synes jeg strengt tatt at det er fare på ferde.

    [Reply]

    Emmeline Reply:

    Halloen Ståle:)

    Det er vel egentlig frøken Makeløs som skal svare, men jeg bare FRYDER meg over sånne bloggposter. Det er jo DISSE som setter tanker og følelser i sving, og som gjør at vi trekker på smilebåndet….
    Tror ikke frøken Makeløs sitter i et hjørne av leiligheten og nileser kvitteringene sine., for å sikre at hun ikke har brukt 50 øre MER enn Helten:) Men om hun ( mot formodning) gjør akkurat det., så vil jeg jo si at vi har mange spenstige innlegg i vente fra den kanten:)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk for støtten Emmeline! Og Ståle kan ta det helt med ro, for denne posten er ikke en helt direkte gjengivelse av sannheten. For å sitere meg selv (fra Om Frøkna og de andre):

    Dette er en blogg og ikke en dagbok. Det betyr ikke at det som skrives her er jug, men at det ofte er en sensurert og overdrevet versjon av sannheten. Ting blir satt på spissen, generalisert og forenklet for å passe bedre inn i denne bloggens form.

    Ingen grunn til bekymring, altså :-)

    [Reply]

    Reply
  8. Irene

    October 19, 2009 22:39

    Veldig morsom post, og gode kommentarer! Jeg prover ogsaa aa vaere raus og se den kosmiske balansen, men har to situasjoner hvor jeg fort kan begynne aa telle litt irritert inni meg.

    1: Ute paa bar eller restaurant. Jeg drikker veldig lite og foler at jeg alltid ender opp med aa betale for alle andres alkohol…

    2: Ferieturer med kjaeresten: fordi jeg er den som arrangerer og planlegger, blir det ofte at jeg betaler mer. Og foler meg kjempekjip hvis jeg tar det opp, men vi bor ikke sammen og har ikke felles husholdning, saa jeg vil helst at vi skal dele det noenlunde jevnt… Men tror egentlig problemet er at han glemmer det, og jeg foler meg kjip naar jeg maa minne ham paa det… Kanskje jeg bor faa ham til aa betale mer der og da, og sa kan han glemme det i stedet! :)

    Og han med femten aar gamle kvitteringer – wow….

    [Reply]

    Reply
  9. SigridE

    October 20, 2009 14:31

    Jeg aner vel en selvironisk undertekst her…Jeg har venner som er så ivrige på å spandere at jeg må jobbe for å sørge for å ikke alltid være den som går i pluss, heldige meg…Ellers er erfaringen min dessverre at de som er mest opptatt av nøyeregnende smålighet, også er de som glemmer å se når de har fått mest og andre kunne vært sure for dette. Og ja, du har rett i at dette er usjarmerende. Er du forresten sikker på at du skal insistere på lik fordeling av trådkurver og skapplass?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Nei, jeg insisterer på rettferdig fordeling av trådkurver og kleshyller – ikke lik. Hihi :-D

    [Reply]

    Reply
  10. Alohagirl

    October 24, 2009 22:09

    Jeg ler- morsom post. Jeg ler fordi jeg kjenner meg igjen selv. Her har man vært selvstendige individer med ansvar for egen økonomi og har ikke måttet dele hylleplass med noen. Så møter man en som er så spesiell at man kjøper hus sammen (vi flytter snart inn- hurra) og plutselig så må man ta stilling til mitt og ditt og vårt. Det er lov å innrømme at det føles urettferdig å skulle betale for ølet man ikke drikker, maten man ikke liker and so on…

    Du er ingen kjip person- du (som jeg) må bare få litt tid til å venne deg til at alt jevner seg ut til slutt. Raushet tror jeg er den beste måten – kjipe mannen som sparer på kvitteringer har ikke helt forstått det…

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ four = 7

CommentLuv badge