Morsommere uten barn

, , 13 Comments

84747799_c14a24aa73_b

“Jeg fatter ikke hvordan det går an å klare seg med så dårlig søvn og så lite egentid”, sier min barnløse kollega (lettere imponert, innbiller jeg meg).

Svaret er at det går an, men prisen man betaler er å bli dørgende kjedelig.

Søvnunderskuddet i babytiden er både undervurdert og underkommunisert. Kaoset, misforståelsene, følelsen av å konstant være på alerten gjorde meg utmattet på en måte jeg ikke visste eksisterte.

Men på et eller annet vis (les; jeg begynte å jobbe, ungen sluttet å være uforståelig baby) overlevde jeg.

Nå har jeg en toåring og er bare sånn helt middels trøtt hele tiden. Ikke så trøtt at det er noe å snakke om, men nok til at jeg har blitt merkbart kjedeligere enn jeg var før jeg fikk barn.

Ikke at jeg pleide å ha stand up-potensiale akkurat (bevaremegvel), men det hendte jo at jeg glimtet til. Dessuten var alle andre utrolig mye morsommere før. De sa ting man kunne le av, høyt og hjertelig og lenge så tårene trillet og man fikk vondt i magen. Det har de liksom sluttet med (hvert fall når jeg er tilstede).

Før lo jeg av ironi, samfunnssatire, faghumor, kjappe replikker og sære tv-serier. Nå ler jeg av at ungen sier “hadet tiss!” når vi tar på han bleia. Og det er jo strengt tatt bare sånn helt middels morsomt.

Kanskje jeg blir gøyal igjen en gang i fjern fremtid, når ungen har flyttet hjemmefra og jeg kan sove så mye jeg orker. Når jeg opplever interessante ting i hverdagen og ikke lenger har barnehagetilvenning som foretrukket samtaleemne i lunsjen på jobb.

Kanskje. Eller kanskje det bare blir alvor herfra og ut.

Har du blitt kjedeligere etter at du fikk barn?

Illustrasjon: Björn Rixman

 

13 Responses

  1. Kristin

    June 9, 2013 10:49

    Hm..her merker jeg at jeg ikke helt kjenner meg igjen- i beskrivelsene av morsomheter i livet etter at man har fått barn.

    For det første opplever jeg det slik at jeg ler av de samme tingene som før jeg fikk barn; det være seg allslags humor som jeg alltid har syntes er “god” (dvs at jeg ler fremdeles ikke av romantiske komedier, men skratter ennå høylytt til Monthy Pyton ;-))

    Videre så kjenner jeg meg igjen i å stadig morre meg over podens uttrykk og oppførsel, som gjerne kommer som gledesdråper når man i småbarnshverdagen trenger det som mest…*takkgudfordem* ;-)
    Er det pr. definisjon mindre morsomt å le av poden enn f.eks av stereotyp-ryttere av noen stand-up komikere på norske scener?

    Og ikke minst så føler jeg meg like “morsom” som før, kanskje til og med met et større repertoar på morsomhetene nå som forelder. For nå har jeg også podens morsomheter å spille på, og hva kan slå som icebreaker å f.eks kunne le av sprellene til en liten plugg sammen med en kunde ..?!

    Ja, selvsagt så er det slitsomt å få barn, ha barn, oppdra barn og alt det der *word*.
    Men noen ganger så begynner jeg rett og slett å lure på om det for tiden går sport i å problematisere & “snakke ned” livet med barn på en del norske mammablogger.
    Er det det som for tiden er “politisk korrekt” i enkelte “mammablogg-kretser”..? Jeg ser nå at jeg mest sannsynlig er sørgelig kjedelig og lite politisk korrekt med dette innlegget.

    [Reply]

    Reply
  2. Anette

    June 9, 2013 11:35

    Jeg leste “hadet tiss”, humret litt og tenkte… Ja, sånt ler jeg av nå… 14mnd etter jeg fikk barn. Skikkelig kjedelig blitt, men mistrives ikke akkurat med det heller, selv om jeg likte å bli omtalt som “hun morsomme”. -Det begynner å bli en stund siden sist…

    [Reply]

    Reply
  3. Ida

    June 9, 2013 14:35

    Jeg ler absolutt mer av barneting enn det jeg gjorde før, men jeg ler også av de tingene jeg lo av før. Om jeg noen gang har vært morsom får nesten andre bedømme.

    Men jeg kjenner meg godt igjen i å være jevnt over sliten. Ikke utslitt som i i spedbarnstiden, men akkurat så sliten at jeg sjelden får med meg slutten av filmer.
    Idas siste bloggpost: En helt vanlig dagMy Profile

    [Reply]

    Reply
  4. Klara

    June 9, 2013 16:23

    Her resulterer mangel på søvn, konsentrasjon og egentid i totalt fire leste skjønnlitterære bøker siste fire år, minimal kontakt med venner uten barn på slep, ett-to teater- elker kinobesøk i året, store stabler med uleste nummer av Morgenbladet fordi jeg tenker at enellerannengang må jeg jo få lest den artikkelen eller anmeldelsen eller whatever, nyhetssendinger er midt i leggetida så de får jeg ikke med meg, og så videre. Så, jah, kjedelig er bare forbokstaven….

    Heldigvis har jeg jobben! Der kan jeg drikke varm kaffe, lese faglitteratur og nerde, men det er jo i hovedsak kun interessant for kollegaene mine (og knapt nok dem).

    [Reply]

    Reply
  5. Ellen

    June 9, 2013 17:17

    Nei. Jeg er blitt morsommere. Mye morsommere! Etter at jeg fikk barn nummer fire, skjønte kontrollfriken i meg at det var like godt å kapitulere. Og etter at jeg sa opp jobben, har livskvaliteten gått til himmels. (Nesten…)

    Det siste morsomme jeg har gjort var å plassere masse løsneser på utsiden av leveggen vår. Og så står jeg i kjøkkenvinduet og smugtitter på de som går forbi og ser hvordan de reagerer. Det er morsomt!

    [Reply]

    Reply
  6. Elin

    June 9, 2013 20:20

    Åh- der traff du spikeren på hodet- igjen! Har innsett at søvnunderskudd og det å ha babyfokus har gjort meg ganske kjip og kjerringete til tider ja.. Mulig det er 40- årskrisa som er på vei også da men… litt redd for at det er permanent og at tiden som hun spreke, morsomme nå er over. Takk for at du delte -da er det ikke bare meg ;)

    [Reply]

    Reply
  7. Viktoria

    June 10, 2013 09:01

    Jeg er i hovedsak den samme, jeg har bare et mye mer regelmessig privatliv, og jobber mye mindre overtid på den måte jeg gjorde før. Nå er det mer dokumentlesing etter at barna er i seng.
    Har blitt flinkere til å la humla suse, er mye mer strukturert i privatlivet, har flere unnskyldninger til å slippe å trene 3 ganger i uka (2 er en bonus), og setter mye mer pris på vennekvelder og voksenfester.

    Det eneste sjokket ved å få barn var disse hersens barnebursdagene, det er ikke min greie. Men heldigvis har barna en far :-)

    Jeg tror ikke jeg er mindre morsom, men ikke mer heller. Humoren er nok den samme, dessverre ;-)

    En ting jeg var ganske irritert på før jeg fikk barn var at alle sa at “bare vent til du får barn, da ser du at ideene du har om barneoppdragelse, rutiner og generelt det å være mamma, ikke vil funke.”
    Nå, etter 3 søte små, ser jeg at DE tok feil!

    Det går an å bevare seg selv oppi mammarollen. Jeg ønsker heller ikke å være “bare” mamma, jeg har også behov for å være Viktoria, og jeg har faktisk også andre interesser enn bare mann og barn, og trives med det.

    [Reply]

    Reply
  8. underveis

    June 10, 2013 09:41

    Jeg tror jeg har samme humor og samme evne til å glimte til som før. Jeg har mer ansvar for at hverdagsliv og kabaler og slike kjedelige ting fungerer – fordi det er viktigere (og mer arbeid) enn da jeg bare hadde ansvar for meg. Det er jo ikke noe partytriks å koste brødsmuler og mase om solkrem og tannpuss, det er klart – men jeg synes jo ikke det er noe å klage over at jeg har dette ansvaret.
    Jeg tenker mest at jeg har fått MER inn i livet mitt – ikke mindre. Jeg har de evnene og interessene jeg hadde før – og så har jeg fått en stor og tre små mennesker å leve tett med, mye aktivitet, mye ansvar, mye mylder – og det gjør livet større og rikere. I hovedsak tror jeg det har blitt mer av alt, mer moro, mer ansvar, mer alvor, mer tårer, mer latter, mer sliten, mer trøtt, mer glad, mer trygg, mer redd…
    Den trøttheten er jo en sak for seg. Men på et eller annet tidspunkt etter at nr to kom, så fant jeg bare ut at siden det var sånn det var – så lite søvn, så lite bare-meg-tid, – så var/er dette rett og slett det virkelige livet som jeg lever og dermed ikke noe jeg orket å stritte mot og oppleve som ukjent og “ikke-meg” lenger. Mitt liv.
    Med moro og alvor. Det er jo fint å ha noen å le sammen med her hjemme også.
    underveiss siste bloggpost: Deltidsdebatten – en oppfordring til mer nyanser og respekt for mangfoldMy Profile

    [Reply]

    Reply
  9. Ingvild S

    June 10, 2013 20:06

    Jeg tror ikke jeg har blitt kjedeligere, men mer bevist på hva jeg bruker tiden min på av tv, film, aviser og magasiner.
    De få timene på kvelden etter vi har kranglet Iben i seng brukes på selektiv kvalitet.

    Og jeg er blitt en mye kulere Ingvild.
    Ganske lik hun jeg var før men denne utgaven er tryggere og kan banke i bordet med at jeg har født et barn; bring it!
    Ingvild Ss siste bloggpost: Noko gamalt, noko nytt, noko lånt og noko blått.My Profile

    [Reply]

    Reply
  10. Helén

    June 10, 2013 20:34

    Jeg var så kjedelig før at mammautgaven nok virker forfriskende. Før jobbet jeg hele tiden, trente, hadde planer hver helg og sjelden tid til å treffe andre enn kollegaer og et par venninner.
    Nå: huset er alltid åpent for besøk (men gå rundt lekehaugen og overse støvet), det er hjemmebakte kaker i fryseren, tid til å prate og jeg har tid nok til å sette meg inn i nyhetene og følge med på Twitter slik at jeg har noe å prate om. For å sitte og legge ut om antall tenner, ord, sykdommer og slikt hos sønnen, det gidder jeg ikke. Der synes jeg faktisk de rundt meg har blitt kjedeligere.
    Før pratet vi om alt, og nå skal de vite hvor mange dager han er i barnehagen, om han trives, hvordan det blir når nestemann kommer og om han sover om nettene. Zzz. Slikt ordner jeg og pappa’n, det kan umulig være interessant for noen andre. Hva med å spørre meg om mammarollen, karrieren, tanker videre om jobb og hjemmeliv, deltid og heltid? Siden de ikke spør sier jeg noe om det selv, og det å være mamma i Norge i 2013 er alt annet enn kjedelig tema!

    [Reply]

    Reply
  11. Lene

    June 10, 2013 20:44

    Å, jeg er glad jeg ikke føler det sånn. Vi har tre tette barnehagebarn og har vel omtrent ikke opplevd ei hel natts søvn siden den første ble født for fem år siden. Ja, man blir fryktelig trøtt. Men jeg tror mange blir ekstra trøtte og slitne fordi de prøver så hardt å leve like “interessante” liv som de gjorde før de fikk barn. Jeg får kanskje sett to hele filmer i løpet av et år, og leser veldig mye mindre enn jeg gjorde før. Det blir ikke mange jentekvelder og veldig lite alenetid. Men det lille jeg klarer å karre til meg av sånne ting betyr så mye mer enn det gjorde før. Jeg nyter det mer nå enn jeg gjorde da alenetid og venninnetid inngikk i den vanlige hverdagen. Og så har livet mitt blitt så utrolig mye større og rikere og bredere og skumlere og flottere og farligere og morsommere på andre måter. Har mange fine folk å le sammen med her hjemme – og når jeg får til et treff med gamle venninner er det minst like preget av fnising og latter som tidligere. Det er mulig verden rundt meg synes at jeg er skrekkelig kjedelig, men akkurat det orker jeg ikke å forholde meg til, kjenner jeg. Disse småbarnsårene er over på et blunk, det er ikke lenge til vi får sove.

    [Reply]

    Reply
  12. Kristin

    June 12, 2013 15:54

    Jeg evaluerer mitt liv før og etter barn jeg også. Men jeg tenker – embrace it! Det er slik det har blitt, noe ante vi før barna kom, noe hadde vi aldri tenkt på – men; har det noe å si? Slik ER hverdagen og livet nå. Har det noe verdi å sammenligne det med slik det var før? Endringer har vi alle opplevd før; man har flyttet, byttet skole eller studiested, man har byttet kjæreste eller jobb – og nå har vi gjennomgått den største transformasjon av alle – fra det å ikke være mamma til det å være mamma. Det er strengt tatt etter min mening på ingen måte rettferdig mot noen av de rollene å stille dem opp mot hverandre. Man blir aldri den samme som man var uten barn. Men når det er sagt synes jeg det er svært viktig at man har guts nok til også å prioritere alenetid og ting som er viktig kun for mamma i huset (eller pappa – selvsagt like viktig). Ja, det stiller familiens totale tilgjengelige tid under enda hardere press, men det er SÅ verdt det når man får en mamma som er mer fornøyd med tilværelsen :-)

    [Reply]

    Reply
  13. Helene

    June 26, 2013 17:04

    Kan vel ikke ha noe særlig mening etter drøye 4 uker som mor, men jeg kjenner at livet allerede nå handler mye om barnet, fødsel og det å føle seg mislykket flere ganger om dagen. Med mindre man snakker med andre mødre som er villige til å lytte og dele, vil jeg nok bli oppfattet som ganske kjedelig siden jeg ikke helt klarer å fokusere på andre ting om dagen. Ammetåka kan vel brukes som unnskyldning et par år? :/

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


6 + four =

CommentLuv badge