Når man ikke kan snakke om barn

, , 31 Comments

Man kan si mye bra om Sex og Singleliv; for eksempel er den innimellom i nærheten av å være gjenkjennelig og dessuten stort sett riktig så underholdende. I tillegg fortjener de som fant på den norske tittelen en klapp på skuldra for å lage en god og vellykket oversettelse (Venner for livet slo som kjent ikke like godt an).

Men det jeg savnet var å få se hva som skjedde når disse fabuløse single damene reiste hjem til famliene sine – for det må de da ha gjort sånn en gang i blant? Greit nok å ha venner som syns det er morsomt å høre om dating og denslags – selv de som er dypt etablerte har stort sett vært single på denne siden av tusenårsskiftet og klarer i det store og det hele å relatere seg interessert til det livet jeg lever.

Men nå er det (nesten) snart jul og da dukker allslags juleselskaper og familiemiddager og slektstreff opp, hvor nære og fjerne slektninger snakker i timevis om hagestell og barnehagekøer og smokkeavvenning og den nye bilen de har kjøpt. Hvis man så ikke har noen kjæreste å fortelle om, ingen barn som har gjort noe bedårende og ingen bil overhodet – bare seg selv – hva gjør man da?

Det er ikke det at jeg mener at jeg har et uinteressant og meningsløst liv – virkelig ikke. Men det er ikke til å stikke under en stol at familielivet egner seg adskillig bedre som samtaleemne i familiære settinger enn det singlelivet gjør. I dette tilfellet fungerer faktisk “vi har lagt nye heller i hagen” langt bedre enn “jeg blir sjekket opp av stadig yngre menn på byen” – selv om jeg vet hva jeg syns er mest interessant.

Eller er det bare jeg som har utrolig kjedelige slektninger?

(Bildet er stjålet fra Stephanie Fizer)

 

31 Responses

  1. Tja

    October 29, 2008 10:00

    Skjønner godt hva du mener. For en som kan diskutere bleier, barnehage og ny bil så kan jeg opplyse om at det er to forskjellige verdener.

    Der vi til daglig blir bombadert med serier på tv om homofile eller single. Der de uten barn belønnes i arbeidsammenheng for de kan utnyttes mer og ikke må være hjemme med sykebarn eller hente tidlig. Der alle rundt en separerer seg og flytter fra hverandre. Der skole og barnehage klager på oppfølging og tiltak. Der økonomien ikke strekker til og man ikke lenger kan rette den opp med å spise knekkebrød en uke eller to. Der all fritid ja faktisk all tid går med til å underholde eller gjøre alle andre til lags.

    Ja, da er slike familie begivenheter der vi kan prate om slike ting, med andre som oss, og for en gang skyld klappe hverandres skuldre og berømme oss selv for de riktige valgene vi har tatt i livet.

    Å være singel har sine utfordringer, men det har jammen familielivet også og selv om vi ofte fremstiller det som så idyllisk ovenfor de som enda er single og ikke har barn så går vi rundt og tenker “la dem gå i fella de også, vi unner dem ikke å leve det utsveende livet lengere”.

    Men når de ensomme kveldene kommer, eller når ungene driver deg til tårer for fjerde gang den dagen, eller pengene ikke strekker til.

    Ja, da er det i det minste en å dele det med. En som du kan gi kjærlighet til og en som du får kjærlighet i fra.

    Livet er tøft både på den ene eller andre måten, men da vet du, slike begivenheter er ett snev av ndøvendig for at hverdagen våres skal gå rundt.

    [Reply]

    Reply
  2. Homovennen

    October 29, 2008 10:58

    Jeg har en storfamilie som er såpass gammeldagse at de fortsatt bor i nærheten av hverandre, og derfor klarer å tømme seg for gruff i mange andre sammenhenger. Problemet er at de som Tja påpeker lar seg bombardere av glossy singel/homoserier etter at de har dyttet ungene til sengs (og før de svimer av selv).

    Så der sitter de ved bordet på julaften, akevittblanke i øynene og vil at jeg skal fortelle noe spennende fra storbysingelhomolivet. Da er ikke “jeg har sett tre sesonger av Presidenten på dvd i høst” det de forventer…

    Nei, i år har jeg overtalt opphavet om at vi tar en kjernefamiliejul på hytta sammen med mammas gamle tante og onkel, som aldri fikk barn selv og som ikke ser på tv. Og så lenge grandtante ikke roter bort ribba i likørrusen igjen blir det en kjempefin jul.

    [Reply]

    Reply
  3. Alter Ego

    October 29, 2008 11:12

    Min overlevelsesstrategi er aa legge seg lavt og haape paa et beste – noen ganger blir man faktisk beloennet. I starten av samtalen(e) lar jeg bare motparten snakke mest mulig og viser interesse, enten den er oppriktig eller ikke. Og naar vedkommende beveger seg mot punktet der h*n har snakket seg ‘tom’, er det opp til h*n aa spoerre meg om meg og mitt eller ikke – og aa lytte eller ikke. Avvvaepnende replikker som “jeg har jo ikke barn som vokser, men i mitt liv var det en begivenhet da….xyz…” eller “naa har jo ikke jeg kjaereste for tida, men…” er ofte gode aa ha. Da mistenker de meg ikke for aa leve i den tro at alt jeg gjoer er spennende og alt de gjoer er kjedelig/forutsigbart, de foeler seg trygge paa at jeg opplever oss aa vaere paa samme ‘nivaa’ (hva det enn er) og da blir de rausere overfor meg. Og villigere til aa engasjere seg i samtaler som handler om ting de kanskje ikke har paa samme maate i livet sitt, men samtidig ser verdien i.

    Huff, dette hoeres komplisert ut. Det var ikke meninga. Men altsaa: det meste gaar som regel bra hvis man bare holder tann for tunge i starten, syns jeg, og sjekker at landskapet er slik man tror det er.

    Enten det, eller saa har jeg en knakende bra familie som ikke syns disse tingene er noe aa lage styr om. Eller noe.

    [Reply]

    Reply
  4. ogjegbare

    October 29, 2008 11:31

    Det jeg synes er rart er at man som singel ikke regnes helt som voksen ennå, i hvert fall ikke i min familie. Flere single venner har registrert det samme. Du kan være 30, bo for deg selv, eie et stort lån i banken, ha jobbet i ti år, ha mastergrad og være psykologspesialt. Men før du kan introdusere en du ligger med fast: Ikke helt voksen, likevel.

    [Reply]

    Reply
  5. Tja

    October 29, 2008 12:39

    homovennen: ;-)

    alterego: så klart, i min familie så funker sånne ting kjempe bra, men som frøkna påpeker så har det en tendens til å bli sånn i våres juleselskaper osv også. Uansett om både single og de etablerte godt hensyn til hverandre så merker man at det er to forskjellige verdener.

    ogjegbare: ja, det ser jeg. men det er noe med det at de prøvelsene man som foreldre opplever opp-i-gjennom (og nå snakker jeg ikke om småbarns-foreldre-dette-er-da-ikke-noe-problem) er såpass tøffe at man stort sett aldri kan forstå det uten å ha vært der. da blir liksom ikke valget mellom om man skal spise ute eller knekkebrød, eller om man skal ut i helgen eller om man ikke har råd helt det samme.

    jeg skal ikke sitte å kimse av problemen som single har, jeg har de siste årene både være gift, skilt, singel, kjærest osv. men det er noe med at man må sørge for at noen andre har det bra uansett hvor man bra har det selv. og da møter ofte single liten forståelse hos de som har virkelig hatt litt motgang i livet. det å ha lang utdannelse, god jobb osv sier jo lite om hva slags livs erfaring man bærer på, men det er ofte ett skille på de som har etablert seg med familie og barn og de som ikke har det.

    det er jo lettere å dyrke selv selv når det bare er seg selv å ta hensyn til. ;-)

    [Reply]

    Reply
  6. Tja

    October 29, 2008 12:41

    Frøkna: nå må du slappe av litt og ikke jobbe så hardt, jeg gjør jo jobben din med å kommentere bloggen din ;-)

    mm… kanskje fordi du er singel og blir utnyttet av arbeidsgiver, mens jeg klamrer meg til dette vinduet som den eneste virkelighets flukten jeg har. ;-)

    [Reply]

    Reply
  7. Frøken Makeløs

    October 29, 2008 13:06

    Tja: Takk for innspill fra den andre siden! Hvis det virkelig er sånn at disse juleselskapene er noe slitne, familiære mennesker trenger for å forsikre hverandre om at de har gode liv så skal jeg ikke ta fra dem den gleden. Å ha den tanken i bakhodet vil antagelig gjøre det enklere for meg å holde ut alt det selvfokuserte barnepratet deres også..

    Homovennen: Åh, blir det hyttejul på deg i år? Så kult, det høres kjempehyggelig ut. Forøvrig har jeg merket meg at du er vokst opp med masse folk på julaften og ønsker deg det motsatte, mens jeg er vokst opp med få folk på julaften og ønsker meg en stor gjeng. Man vil kanskje alltid ha det man ikke får?

    Hos oss er det dessuten aldri noen som spør om det festlige, utsvevende singlelivet mitt, men jeg ser jo dilemmaet ditt. For hva slags svar vil de egentlig ha? “I år har jeg har ligget med to realitykjendiser og dummet meg ut i fylla enda flere ganger enn i fjor”? Neppe.

    Alter Ego: Jeg liker det du sier, for du prøver tydeligvis å fjerne oss/dem-skillet og det er alltid en god ting! Å legge til rette for at man kan være rause med hverandre har jeg også veldig sansen for – men hva skjer hvis de aldri snakker seg tomme og aldri spør deg om ditt liv? Og dessuten: hva kommer etter “nå har jeg ikke kjæreste for tiden, men..”?

    Ogjegbare: Haha, det er sant. Jeg hadde med Kjæresten på hytta i sommer (den gang han fortsatt var Kjæresten) og følte at jeg ble tatt i mot på en annen måte av slekta enn det jeg har gjort når jeg har vært der alene. Det kan være innbilning så klart, jeg ser den, men det føltes hvertfall veldig annerledes. (Kanskje dette med å bli voksen først når man har noen man ligger med fast er noe som sitter i vårt hode også?)

    Tja: Veldig bra at du tar ansvar og svarer på kommetarene, haha. Men jeg er ikke enig når du sier at folk med barn nødvendigvis har opplevd mer motgang i livet enn folk uten barn har. Virkelig ikke. Jeg er faktisk så uenig at jeg blir provosert. Og hvis du mener at det å få barn er det samme som å møte motgang i livet så skjønner jeg ikke hvorfor du har fått dem i utgangspunktet.

    Jeg blir ikke utnyttet av arbeidsgiver heller (snarere tvert i mot, vil jeg si) – hos oss spiller det at du har barn overhodet ingen rolle med tanke på karrieren.

    [Reply]

    Reply
  8. Alter Ego

    October 29, 2008 15:36

    Hva kommer etterpaa? Vel, historier og samtaler handler ofte om folk. Og da velger jeg noen ganger aa si at ‘naa har ikke jeg kjaereste, men jeg kjenner igjen det du beskriver i mitt forhold til xyz’. Da faar man endret ‘fokus’, man ser ikke lenger paa rollen den omtalte personen har men heller paa relasjonen man har til vedkommende – og naar alt kommer til alt er det det viktigste. Da faar man et grunnlag for aa ha noe felles, og den andre personen kan ikke avfeie meg/mitt erfaringsgrunnlag bare fordi rollen ikke er den samme, fordi det ville innebaere en nedvurdering av min relasjon eller mitt liv – og det oensker de som regel ikke aa gjoere, og mener de heller ikke aa gjoere. (Enten personen xyz er en eks, en venn/inne, en temporaert floert eller en annen person man har en relasjon til.)

    Huff, dette ble abstrakt og toert, men jeg tror du ser hvor jeg vil.

    [Og saa tror jeg at Mr Darcy hadde faatt raad om hva som er casual glam for mainstream Americans og gjorde sitt beste for aa promotere seg selv og filmen. Han var saa sjarmerende i det klippet som jeg sjelden har sett ham ellers. Vil ha vil ha vil ha!!!!]

    [Reply]

    Reply
  9. Alter Ego

    October 29, 2008 15:41

    Og hvis de aldri snakker seg tomme? Vaer hoeflig, move on to the next person etter ei stund – eller bryt inn og krev din plass, gitt at du har noe klart som du vet de kan relatere til. Siden du er single og de har sett alt om singleliv og lykke paa tv er det mange som mener aa ha veeeeldig peiling paa hvordan du har det og livet ditt er, og saa kan samtalen vaere med paa aa avkrefte eller bekrefte myter og utvide perspektiver hos baade deg og den andre om du er heldig.

    Er du uheldig moeter du en person uten sosiale antenner og uten andre referanserammer enn familie/ekteskap/barn-lykke. Da holder du kjeft og takker i det stille Vaarherre for at du er annerledes en h*n og for at du, i det tilfelle du ender opp i deres livssituasjon paa et senere tidspunkt, vil vaere i stand til aa takle andre mennesker paa en langt mer positiv maate. Da er vedkommende lykkelig fordi h*n faar prate en evighet om seg og sitt, og du blir lykkelig fordi du foeler deg bittelitt mer sosialt intelligent enn din samtalepartner – og kan gaa derfra naar du blir lei ;-)

    [Reply]

    Reply
  10. Piff

    October 29, 2008 16:01

    Noen av oss har også familie som insisterer på at man er barn så lenge man er singel, og faktisk plasserer single jenter på ca 30 ved barnebordet i festlig lag… Da er det veldig fristende å insistere høylydt på at tante Randi på 55 også må sitte ved barnebordet fordi at hun er nyskilt og dermed singel. Lyspunktet er selvsagt at man slipper å prate om boligpriser og ny bil. Barn er dessuten merkelig tolerante for single jenters livsstil, da de gjerne har en 4-5 kjærester i barnehagen, og ikke ser noe rart i at man gjerne skifter kjæreste ganske ofte.

    Ellers må jeg si, Frøken Makeløs, at når det gjelder jakten på kjærligheten er jeg litt redd for at du jinxer deg selv med navnet ditt. Altså.. MAKEløs?

    [Reply]

    Reply
  11. Frøken Makeløs

    October 29, 2008 16:49

    Tja: Det var da det aller dårligste argumentet jeg har sett på lang tid. Stå opp for meningene dine, mann!

    Alter Ego. Du overgår deg selv i kloke tanker i dag! Jeg har ikke så mye å legge til, men tar det du sier til etterretning – det skal definitivt prøves ut ved første anledning. Antar at det krever litt øvelse før man mestrer det helt – en annen måte å skru hjernen sin på liksom. Og hvis det ikke funker så er tanken på at jeg er ørlite lurere og har bedre sosiale antenner enn vedkommende, så absolutt til å leve med. :-D

    (Jeg har ikke sett særlig mye av Mr Darcy utenom filmene – og der er han jo ofte sjarmerende på en litt klumsete, Hugh Grant-aktig måte. Allerede da han kom gående inn på scenen i det klippet ditt, falt haken min ned på brystet – dressjakke eller ei. Fantastisk! Jeg og vil ha!)

    Piff: Å kjære vene, er det sant? Hva er det folk tenker på? Jeg syns så absolutt at du burde insistere på at nyskilte tante Randi også burde sitte på barnebordet, så ser de kanskje selv absurditeten i det hele.

    Forøvrig er det sant det du sier; Makeløs Nevø og Niese aksepterte uten noe særlig dikkedarer at jeg var single igjen. (Nå må det nok sies at de ble presentert forklaringen om at tantes kjæreste helst ville bo på Island og det ville ikke tante for hun ville jo bo der hvor tantebarna bor – og da er det kanskje ikke så rart at de var enige i beslutningen :-)

    Jinxer? Huff, ikke si det da?

    [Reply]

    Reply
  12. Pling

    October 29, 2008 18:50

    Åh hvor jeg kjenner meg igjen :) Hos meg har en master og ny jobb lite verdi sammenlignet med å presentere en kjæreste… ikke vondt ment, men det er jo bare der fokuset ligger! Jeg holder derimot klokelig kjeft om høstens dating…. men jeg syns det er tøft når jeg ikke strekker til fordi jeg er singel…

    I tillegg til at alle søsken har fått barn (noe som heldigvis frigjør meg fra presset om å produsere barnebarn og jeg derfor kan gjøre det jeg vil), er det også bare par i vennegjengen hjemme – hvilket fører til at det ikke er noen potensielle flørter å møte på julefestene hjemme.

    [Reply]

    Reply
  13. Ida

    October 29, 2008 20:59

    ser det mange veldig mange andre som hadde mye bra å si her! så jeg skal være kort. spiste forleden lunsj sammen med tre av mine single studievenninner ,og min søster som er tobarnsmor.
    i ettertid har min travle småbarnsmor av en søster kommentert flere ganger hvor deilig hun synes det var å sitte med oss og for En gang skyld ikke snakke NOE om unger!!
    gøy å høre synes jeg!

    [Reply]

    Reply
  14. Frøken Makeløs

    October 29, 2008 21:14

    Pling: Det er nesten det aller beste med å skrive denne typen poster; at jeg får bekreftet at det ikke bare gjelder meg :-)

    Kjenner igjen dette med at jobb og utdannelse er bare sånn måtelig interessant. Har man noe nytt å fortelle om gullungen eller en kjæreste å snakke om, så fenger det liksom alltid mer.

    Julefester schmulefester – jeg har for lenge siden gitt opp tanken på at noen av vennene mine har en ukjent skatt av et kjæresteemne i bakhånd. Tror vi bare må innse at den æraen var over da man var ferdig å studere..

    Etaktuarliv: Snakker du om jobben din i to strake timer i familieselskap? *måper*

    Håper du kommer frem dit du skal til slutt! :-)

    Ida: Åh, for en fabelaktig kommentar fra søsteren din! Jeg tror at når folk får barn så blir de enten sånne som bare vil snakke om seg selv og barna og huset og hagen – eller sånne som din søster som faktisk vet å sette pris på litt input utenfra. (Og så håper jeg virkelig, inderlig og intenst, at jeg kommer til å tilhøre den sistnevnte gruppen når jeg får barn en gang..)

    [Reply]

    Reply
  15. Tja

    October 29, 2008 21:19

    Mm… skarp dame du, men der måtte jeg bare avfeie deg med en flåsete kommentar. Minste barnet nektet å sove mer og pliktene trakk fokusen min vekk.

    Så klart det er morsomt med unger, det er mye mer morsomt enn det er hardt. Akkurat som ett forhold har flest gode dager i stedet for utfordrende dager.

    Og som jeg ikke så tydelig uttrykte i stad så er det mange andre ting i livet som avgjør om man har livserfaring eller ikke. Men hvis man sammenligner to forholdsvis like liv der den ene har stiftet familie og den andre ikke så kommer poenget litt mer til sin rett.

    Og de aller aller fleste av oss havner i den kategorien.

    Sånn, da stod jeg opp for kommentaren min, tviler på at du er noe mer enig med meg av den grunn.

    [Reply]

    Reply
  16. Alter Ego

    October 29, 2008 23:25

    Tja, jeg er saa rasende uenig med deg!!! (For ordens skyld: overhodet ikke rasende paa deg, utelukkende uenig i argumentet ditt.)

    Du sier at “det å ha lang utdannelse, god jobb osv sier jo lite om hva slags livs erfaring man bærer på, men det er ofte ett skille på de som har etablert seg med familie og barn og de som ikke har det”, og etterpaa “så er det mange andre ting i livet som avgjør om man har livserfaring eller ikke. Men hvis man sammenligner to forholdsvis like liv der den ene har stiftet familie og den andre ikke så kommer poenget litt mer til sin rett.”

    Selvfoelgelig er der et skille i forhold til at de som har etablert seg med fam/barn, men det skillet gaar simpelthen paa hvorvidt de har erfaring med akkurat de tingene eller ikke – det gaar ikke paa hvorvidt de HAR livserfaring eller ikke. Aa etablere familie med eller uten barn er ikke den eneste tingen som gir livserfaring og aa vaere single betyr ikke at man ikke vet noe om prisen og det som kreves med aa etablere seg. Man kan ha tidligere erfaringer med det om man i dag er single, man kan ha laert mye av aa leve med (og ikke bare betrakte paa avstand) mennesker som staar en naer, enten det er soesken eller venner eller for den del foreldre som etablerer seg for andre gang, man kan trekke paa egne erfaringer f.eks. fra oppveksten som man re-analyserer og laerer av i voksen alder, og man kan i tillegg ha helt andre erfaringer enn de som har etablert seg fordi man simpelthen er involvert i andre ting og paa andre maater. For eksempel.

    Aa argumentere paa en maate der man sier at folk med familie/barn har livserfaring av en type som veier t yngre enn andre personers livserfaring blir skrekkelig skjevt og reduksjonistisk – for begge parter. De har bare ANDRE erfaringer enn folk som kanskje ikke er i den situasjonen. Det ergrer meg noe grenseloest naar folk med familieetableringserfaring tror at deres form for livserfaring er noe uetablerte folk mangler og ikke er i stand til aa forstaa dybdene av eller hva det er. Det stemmer ikke.

    Men jeg skal gi meg med denne kjepphesten her og naa, for jeg skal ut og ta en oel. Vil du ha en du ogsaa? ;-)

    [Reply]

    Reply
  17. Frøken Makeløs

    October 29, 2008 23:48

    Tja: Det Alter Ego sa.

    Dessuten: Folk som etablerer seg tror ofte at de som ikke gjør det står på stedet hvil og fortsetter å leve det samme livet om igjen, år etter år. Jeg lærer ting, opplever og erfarer, jeg utvikler meg, jeg blir eldre og klokere jeg også – selv om jeg ikke har barn.

    Alter Ego: Jeg tror jeg elsker deg litt :-)

    [Reply]

    Reply
  18. Alter Ego

    October 30, 2008 01:51

    Frk Makeloes: Det kan jeg leve med :-D Godt tilleggspoeng du hadde, forresten. Jeg er helt enig med du. I sommer har jeg vaert sterkt delaktig i aa redde et ekteskap for eksempel (som jeg for ordens skyld ikke var en del av). Det blir man klokere av, det ogsaa, selv om det ikke er ens eget forhold som maa repareres. Livserfaring handler om erfaring med livet, og ikke minst med menneskene i det. Og da er det fint om man har en menneskehorisont som gaar lenger enn kjernefamilien. Men det er en annen debatt og den orker jeg ikke ta i kveld. Det var litt for godt med oel og snart skal jeg legge meg, maa bare kurere litt lakenskrekk foerst ;-)

    [Reply]

    Reply
  19. Et aktuarliv

    October 30, 2008 09:32

    Jeg tenkte ikke på en to-timers monolog, men at jobbstoff holder til en samtale i rundt to timer, der samtalepartnerne snakker omtrent like mye hver.

    Jeg kom meg til Stockholm til tross for konkursen til Sterling, men ble fire timer forsinket … det kunne vært verre.

    [Reply]

    Reply
  20. Tja

    October 30, 2008 10:39

    alter ego: i fare for å rote meg bort i en diskusjon jeg taper så takker jeg ja til den ølen og spør om makeløs joiner oss?

    [Reply]

    Reply
  21. Frøken Makeløs

    October 30, 2008 11:22

    Etaktuarliv: Hm, jobbsnakk i timesvis er ikke vanlig praksis i de familieselskapene jeg frekventer, men kanskje jeg burde gjøre noe med det?

    Godt å høre at du kom deg fram!

    Tja og Alter Ego: Klart jeg er med!

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


eight + 3 =

CommentLuv badge