Neglisjéer, gravidetåke og oppkjøring del 2

, , 19 Comments

For et par uker siden forvillet jeg meg inn på undertøysbutikken på Steen og Strøm på jakt etter en amme-bh eller to, og der møtte jeg tilfeldigvis en dame jeg kjenner. Det viste seg at hun også var gravid og nylig hadde våknet opp etter første-trimester-komaen. Den nyfunnede energien brukte hun på å lete etter en neglisjé. En neglisjé! Kan man bruke neglisjé når man er gravid? Når bruker man egentlig neglisjéer? Og hvorfor? Jeg aner ikke, men jeg vet hvertfall at om jeg noen gang skulle brukt en neglisjé så er det definitivt ikke mens jeg har vært gravid. Men hei, hver sin lyst. Bare fordi jeg ikke har hatt hverken interesse av eller overskudd til å springe rundt i sexy undertøy på hjemmebane de siste månedene, så betyr jo ikke det at ingen andre gravide kan gjøre det. Den med størst mage er ingen ekspert på andres graviditeter.

Litt senere samme dag møtte jeg en annen dame jeg kjenner, som fikk sitt første barn for tre måneder siden. Det er på en måte både litt pinlig og litt rørende å se normale, smarte, fornuftige damer bli midlertidig forvandlet til lite annet enn Småbarnsmamma. De erkjenner uten blygsel at de ikke klarer å følge med på nyhetsbildet lengre og mener oppriktig at diskusjoner om morsrollen i historisk perspektiv er et eksempel på at barselgruppa ikke bare snakker om babyrelaterte temaer.

Jaja, tenkte jeg med meg selv. Riktignok er jeg ikke ute og handler neglisjéer, men hjernen min er i det minste ikke fullstendig tåkelagt ennå.

Vel. Noen dager senere hadde jeg prøveoppkjøring med kjøreskolen. Det gikk skikkelig, skikkelig dårlig. Helten påpekte allerede før jul at jeg muligens ikke lengre hadde den progresjonen man kunne regne med, og det har han visst mer rett i enn jeg har hatt lyst til å innrømme. Jeg følger ikke med, er ukonsentrert og uoppmerksom. Jeg er dårlig på å planlegge kjøringen, får ikke med meg trafikkbildet og er usikker og nølende. Jeg merker det selv også. Hormoner og andre usakligheter gjør at jeg rett og slett kjører stadig dårligere.

Det er litt bittert, men jeg har innsett at hvis jeg kjører opp nå er faren skummelt stor for at jeg stryker igjen. Og siden det er dyrt å stryke og dessuten ingen direkte boost for selvtilliten min som bilfører, så jeg har bestemt meg for å utsette oppkjøringen litt. Forhåpentligvis er hodet mitt litt mer på plass til våren/sommeren en gang – og før hodet er sånn noenlunde på plass bør jeg vel strengt tatt ikke kjøre bil alene uansett.

Illustrasjon: Artfulblogger

 

19 Responses

  1. Tone

    January 29, 2011 14:42

    Akkurat idet du tok beslutningen om å avvente oppkjøringen med hensyn til egen og andres sikkerhet ble du en potensielt fantastisk sjåfør!

    Jeg har smuglest her ei stund, og blitt veldig glad i bloggen din. Lykke til med magen og alt! :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    For en fin tanke, nå ble jeg glad! Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar, det setter jeg stor pris på! :-)

    [Reply]

    Reply
  2. Mariann (hun første)

    January 29, 2011 15:27

    Jeg synes du har tatt en veldig klok beslutning. Det bør du ta med i bilkjøringsselvtilliten din!

    Forøvrig er ikke neglisjéer det første jeg tenkte på heller. Når energien nå endelig er på vei tilbake etter første trimester, har jeg et par andre ting å bruke den på, merker jeg ;)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Takk skal du ha, det er notert! :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Liv-Inger

    January 29, 2011 15:29

    Artig innlegg. Og gjett om jeg kjenner meg igjen. For hele tre ganger har denne damen vært tåkelagt. Man trår liksom litt til siden, og eksisterer sånn smått på siden av samfunnet. Alt utenfor boblen blir uinteressant, enten man vil det eller ikke. Men heldigvis, tilstanden går over. Selv om man kan få inntrykk av at de små grå fyker ut sammen med morsmelken småen super i seg, så kommer de gradvis tilbake etterhvert. Man våkner opp fra dvalen, og kan glede seg over at verden faktisk er der og venter.

    Lykke til i innspurten! Syns du har tatt en klok beslutning angående oppkjøring :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja det er helt pussig, den der utenfor-samfunnet-følelsen. “Hvem er dere? Angår dere meg?” Haha. Gleder meg til å bli litt mer meg selv igjen, men innser at jeg antagelig synker enda lengre inn i bobla før jeg kommer meg ut igjen.

    Takk for det!

    [Reply]

    Reply
  4. Gro

    January 29, 2011 23:59

    Jeg var aldri i noen sånn boble jeg (bekreftet av både mann, venner og familie!). Jeg forberedte meg gjennom hele graviditeten på at jeg plutselig skulle se anderledes på saker & ting og bli fjern & rar, men følte meg helt klar og lik mitt gamle jeg hele veien. Nesten så jeg blir fristet til å bli gravid igjen for å sjekke om det blir på samme måte da! Så det jeg ville si er bare at selv om du føler deg litt svimete nå, tror jeg det er godt mulig at du plutselig føler deg “normal” og tilstede igjen! Lykke til med innspurten :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Åh, misunnelig! Jeg liker ikke tåka, arg. Men satser på at du har rett i at jeg plutselig føler meg normal igjen. Hvis dette blir langvarig tror jeg at jeg blir litt koko. Eller kanskje jeg venner meg til det? Oi, skummel tanke.

    [Reply]

    Reply
  5. Carina

    January 30, 2011 00:32

    Smart beslutning. Jeg har hatt lappen siden jeg var 18. Jeg er nå 32 og har med ett unntak kjørt skadefritt i disse 14 årene. Det var da førstemann var et par måneder og jeg skulle rygge svigermors bil ut av en trang port og skrapet opp siden idet jeg skulle gjøre dette raskt og elegant og svingte før hele bilen var passert jernstolpene… Med de to neste barna kjørte jeg minst mulig mens tåken lå tykk og når jeg først kjørte minnet jeg alltid (vel, i det minste når jeg kom på det…) meg selv på at jeg ikke var en like oppmerksom sjåfør som ellers.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det aner meg at kombinasjonen nybakt mamma og fersk sjåfør ikke er den aller beste. Hadde selvsagt vært deilig å være ferdig med oppkjøring og dill før poden ankommer verden, men det hadde neppe vært en veldig god idé å kjøre mye på egenhånd de første månedene uansett.

    [Reply]

    Reply
  6. Gunn

    January 30, 2011 22:05

    Det var nok lurt å vente med oppkjøringen. Du blir deg selv igjen, lover :-)

    Jeg var godt i gang med videreutdanning ved siden av full jobb da jeg ble gravid, og gikk fra å være engasjert i det, til å bli fullstendig uinteressert i løpet av en måneds tid.

    På samme tid hadde jeg en kollega som hadde gjennomført ingeniørutdanning mens hun gikk gravid med – og fødte to barn. Uten å ta pause i utdanningen. Så noen unntak finnes det åpenbart, men jeg tror nok vi i utgangspunktet er laget slik fra naturens side – at det er meningen vi skal flytte fokus inn mot de nære ting.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Og det er jo lurt laget, at utenforverden blir mindre interessant. Nå har jeg rukket å sige så langt inn i boblen min at jeg nesten har akseptert at verdenen min har blitt bittebitteliten – helt til jeg stikker innom jobb og oppdager hvor utrolig spennende ting de holder på med der. Menmen, jobben er jo fortsatt der når jeg kommer tilbake.

    [Reply]

    Reply
  7. underveis

    January 30, 2011 23:12

    Denne tåka – som arter seg helt forskjellig for folk – selvfølgelig – kan du jo tolke på sitt beste som noe som gjør deg klar for å åpne for en ny fase i livet og selv bli “ny”. For du blir – og er selvfølgelig allerede – mamma. Det er ikke faktisk ikke opphaussa at det er en egen og helt ny tilværelse. Selvfølgelig er du fortsatt deg – nå og etterpå. Men en ny deg. Så la tåka komme og det nye komme. Og hvis det er lurt å ikke kjøre nå, så er det sikkert ikke det.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja det er nok det jeg må, for å ikke bli helt gal av følelsen av å stadig bli litt dummere. Og nå høres det jo ut som at jeg ikke gleder meg til å bli mamma – det gjør jeg jo! Men må si det allerede er en heftig overgang på mange måter.

    [Reply]

    Reply
  8. Tone

    January 31, 2011 11:02

    Jeg synes ikke du skal være så redd for å miste grepet om virkeligheten, for akkurat deg er nurket i magen din viktigere enn noe annet. Og at du nødvendigvis fremover ikke klarer å fokusere på det store nyhetsbilde, gjør deg jo ikke dummere. Du er faktisk ganske smart som velger å satse fult og helt på noen andre enn degselv.

    Tenk deg å sette en mann inn i vår situasjon :-)) Menn ville aldri i verden blitt satt i kategorien dum, tåkete og lite opplyst om de valgte å tilbringe mesteparten av barseltida hjemme – (og snakket mer om bæsj enn Bush) Idealistiske, moderne og oppofrende ville ha vært superlativene !

    [Reply]

    Reply
  9. something else

    January 31, 2011 20:02

    Jeg ville stått på og fått unnagjort lappen hvis jeg var deg. Ellers kan det ta svært lang tid før det passer igjen!

    [Reply]

    Reply
  10. Ine

    February 1, 2011 10:28

    Høres ut som en klok beslutning. Særlig viktig det med selvtilliten. Og dessuten er det farlig glatt ute, bare sommerveier er bedre oppkjøringsveier :) Jeg har ikke kommentert så ofte, men jeg vender stadig tilbake til bloggen din. Du skriver så godt og klokt – og ikke minst morsomt! Gleder meg over å følge deg. Ha en fin uke!

    [Reply]

    Reply
  11. Mariann

    February 1, 2011 21:27

    Jeg trodde ikke på den amme/ gravid – tåken før jeg opplevde det selv. I graviditeten var jeg beviselig helt fjern, siden jeg spydde i bortimot 9 mnd – men da jeg måtte faktisk i fullt alvor TELLE at jeg hadde med meg 2 bæreposer OG babyen inn i bilen etter å ha handlet – i det øyeblikket gikk det opp for meg at det er noe i det jeg hadde hørt – at man mister mange prosent av sin normale hjernekapasitet. Og når det gjelder bilkjøring har jeg svært lite kapasitet å miste, så jeg burde nok gjort det samme som deg, høhø. Kjente meg ellers igjen i det med undertøyet, hehe.

    [Reply]

    Reply
  12. Kristina

    February 3, 2011 22:21

    Jeg har gjort det samme. Jeg strøk på første oppkjøring, en to måneder etter fikk jeg ny oppkjøring, men følte meg ikke klar etter å ha hatt en kjøretime som gikk gkikkelig dårlig. Oppkjøringen ble utsatt 2-3uker, og da besto jeg :)
    Så prøv å få oppkjøring på en tid der du føler deg klar :) Det hjalp meg hvertfall:)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− four = 5

CommentLuv badge