Noen klemmer setter spor

, , 7 Comments

Noen klemmer setter fysiske spor. Man kjenner den andres kinn inntil sitt eget lenge etter at klemmen er over og klemmeren borte. Jeg vet ikke om det er bra. Hadde det bare vært spor på kinnet hadde det kanskje ikke gjort så mye, men noen klemmer sniker seg inn i hjertet og opp bak øynene. Der sitter de og presser til det gjør vondt og halsen snører seg sammen som skolissene på en altfor trang sko.

Noen klemmer fester seg i magen som en verkende klump som ikke blir borte selv om den burde det. Selv om det er meningsløst at den sitter der og verker. Selv om hodet sier til den at den har å fjerne seg. Sånne verkende klumper hører ikke på noen, de blir der de er til jobben deres er gjort.

Noen klemmer glemmer man ikke, de klistrer seg fast til minnet – i hodet, i magen og i hjertet. Der blir de helt til det kommer en annen klem som trenger plass, som dytter dem vekk og inn i glemselen.

Din klem var sånn.

 

7 Responses

  1. Gretten

    August 24, 2007 00:01

    Er det dette du skal ha trøst for? Stakkar liten Frøken, kom hit nå da. Det går nok bra skal du se.

    Mvh Gretten som også er et medmenneske.

    [Reply]

    Reply
  2. Frøken Makeløs

    August 24, 2007 00:25

    Gretten: Kanskje. Litt. Takk. Jeg kommer. Du er snill du :-)

    Egoisten: Takk, så veldig hyggelig å høre! :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Oda

    August 27, 2007 23:40

    Jeg glemte å si at dette var en veldig fin post. Jeg tenkte det første gang jeg leste den, men så glemte jeg skrive kommentar. Men jeg husket på det nå, derfor kom jeg tilbake.

    Jeg kjenner godt til den typen klemmer.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


one × = 9

CommentLuv badge