Om å dyppe tærne i internett

, , 10 Comments

5396210449_9209c757b8_b

For noen år siden var jeg I Berlin på ferie. Det var omtrent på den tiden jeg hadde for vane å tilbringe lørdagene med å tråle Oslos klesbutikker. Altså, virkelig tråle. Jeg brukte lett 6-7 timer på dette hver lørdag – og uten å egentlig kjøpe så mye. Jeg bare likte å ha oversikt over utvalget.

Crazy, I know.

Misjon: Alle klesbutikkene i Berlin på fem dager
Ferien i Berlin foregikk med samme misjon; få oversikt. Besøk alle shoppingsstrøkene, alle handlegatene, alle butikkene. Hvordan kan jeg shoppe når jeg ikke vet om de kanskje har noe enda finere i butikken ved siden av? Eller på den andre siden av byen?

Berlin er en stor by. Og fordi jeg aldri helt fikk taket på t-banesystemet, endte jeg stort sett opp med å gå dit jeg skulle. Da er Berlin en veldig stor by.  Ikke minst har den et uendelig antall butikker. Det var på ingen måte mulig å besøke alle i løpet av 4-5 dager. Men jeg prøvde. Og stresset nærmest livet av meg i forsøket.

Fortsatt har jeg et lite hjertelig forhold til Berlin.

Så hva er poenget mitt?

Internett er et hav
Poenget er at internett er som klesbutikkene i Berlin (bare enda mye, mye, mye større). Likevel innbiller vi oss stadig vekk at vi på en eller annen måte skal få oversikt. Mer her er greia:

  • Uansett hvor mye research du gjør om et tema eller produkt, har du aldri lest alt
  • Uansett hvor mange blogger du følger, fins det alltid hundrevis, tusenvis, du ikke engang har hørt om
  • Uansett hvor ofte du sjekker nettavisene, vil du aldri klare å få med deg alt som skjer i verden

Jeg har begynt å tenke på internett som et uendelig stort hav jeg kan dyppe tærne mine i en gang i blant, når det passer meg. Eller en elv som renner forbi og som jeg ikke har noen intensjoner om å prøve å fange eller kontrollere.

Dypp tærne
Jeg trenger ikke lese alt alle skriver på Facebook. Jeg kan bare stikke innom når jeg har tid (og det har jeg strengt tatt ikke tolv ganger om dagen, uten at det går på bekostning av noe som er viktigere). Jeg trenger ikke følge 80 blogger som ikke gir meg noe særlig, bare i tilfelle det skulle slumpe til å dukke opp noe interessant på en av dem. Jeg trenger ikke lese alt om et tema jeg syns er interessant – selv om det er vanskelig å stoppe. Det er aldri alt uansett.

Internett er umulig å svelge fullstendig. Men det er sannelig et fint sted å dyppe tærne.

Illustrasjon: Peta Hopkins


 

 

 

10 Responses

  1. Sparringmamma

    January 16, 2013 08:25

    Fort gjort å pumpe uti med hele seg når man først har dyppet tærne..?

    Enig i tankene og støtter refleksjonen!

    Tror det er viktig å sjekke jevnlig: Hvor er jeg mest og hvor lever jeg livet mitt?

    Uten å nevne navn eller blogger er jeg imponert / sjokkert over hvordan hele liv med mann, barn, opplevelser og detaljer brettes ut for hele verden.. Jeg er egentlig mer bekymret enn imponert, når jeg tenker etter. . Men det er jo strengt tatt ikke min jobb å bry meg med det..
    Sparringmammas siste bloggpost: Barn som prosjekt – selvutslettende eller oppbyggende?My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det er sant. Men livet er fullt av fristelser og avsporinger og ofte er det viktig å mestre moderasjon.

    Jeg blir også litt matt innimellom. Prøver å tenke som deg, at dette ikke er noe jeg trenger å bruke energi på. Men innimellom ryker jeg på en smell og må bry meg litt likevel.. :-)

    [Reply]

    Sparringmamma Reply:

    Måtte visst gruble så mye over emnet at det ble et eget innlegg.. Har lenket til deg og håper det er greit! Litt research hos dere mer erfarne har muligens gjort meg mer nysgjerrig enn bastant. Utrolig men sant!

    [Reply]

    Reply
  2. Sotengelen

    January 16, 2013 09:49

    En god tanke. Jeg har levd for mye av mitt liv på nett, men kjenner at jeg etterhvert begynner å tørke inn, både her og der. Det får bli en tå, eller lillefinger igjen uti her.
    Sotengelens siste bloggpost: Unnskyld, hva sa du?!My Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    En lillefinger uti høres veldig fint ut :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Lammelåret

    January 16, 2013 14:01

    Når jeg tar opp et tema på bloggen er noen ganger vanskelig å begrense teksten. Det er så lett å gå seg vill i research og ikke skjære gjennom og skrive ut det jeg har. På det området har jeg jobbet mye med meg selv. Det SKAL være en lavterskelblogg, jeg skal ikke ha prestasjonstrøbbel for å skrive i min egen blogg. Så jeg har lært meg å tåle å ikke begrunne og være gjennomtenkt på alle områder. Det er vel slik det er ellers også; at vi må sette grenser for oss selv og holde fast ved at det vi er og det vi kan er nok. Noen ganger er det mye enklere å si enn å leve etter.
    Lammelårets siste bloggpost: Om de virkelig heltene og hvem vi beundrerMy Profile

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Enig! Veldig gjenkjennelig, jeg har også en tendens til å gå meg bort i research. Og da blir terskelen for å skrive bloggposter veldig høy – noe som faktisk er litt meningsløst all den tid vi driver med dette i tillegg til jobb og alt annet.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


three − 3 =

CommentLuv badge