Om å gå på glass

, , 23 Comments

Det går stadig fremover med oss. Poden viser seg for eksempel å være eksemplarisk når det gjelder å sove om natten. Den siste uken har vi lagt han i åttetiden og da sover han stort sett til seks-sju morgenen etter, bare avbrutt av matpauser. Riktignok hender det rett som det er at jeg sovner samtidig med han, men likevel. Strålende! Ulempen er at han ikke er særlig flink til å sove på dagtid, bortsett fra i vogna. Og selv om jeg er glad i å gå, så synes jeg likevel det blir litt i overkant å gå tur i mange timer hver dag, dessuten vil jeg så veldig veldig veldig gjerne ha ørlite tid for meg selv i løpet av dagen.

Joda – jeg vet veldig godt at jeg kan lese avisen og sjekke Facebook og vaske klær hver dag resten av mitt liv og at Sverre ikke kommer til å være liten baby resten av mitt liv og at jeg følgelig burde nyte hvert sekund med han nå og ikke drømme om avislesing, men likevel blir jeg en mye hyggeligere mamma og menneske om jeg får bittelitt babyfri hver dag.

Så nå prøver jeg å gå tur i en times tid og så krysse fingrene veldig hardt for at han fortsetter å sove en time – eller kanskje halvannen! – når vi kommer hjem. Det lykkes noen ganger, andre ganger ikke, og hvis jeg hadde vært en sånn que sera sera-aktig type så hadde det sikkert ikke plaget meg. Jaja, ikke noe babyfri i dag, det går sikkert bedre i morgen. Dessverre er jeg ikke sånn, jeg liker å vite hva jeg har i vente, pluss at jeg virkelig intenst hater å være på bussen eller i butikken eller på trilletur når ungen skriker. Det gjør noe med stressnivået mitt som umulig kan være sunt.

Følgelig føles det som at jeg beveger meg på glass for tiden. Holder det? Holder det? Kommer det til å knuse? Hørte jeg det knaket litt i glasset der borte? Er det krise nå? Raser alt sammen?

Eller eventuelt slik: Gløttet han på øynene nå? Holder han på å våkne eller er han bare i den lette søvnen? Er han for varm? For kald? Våkner han hvis jeg tar av han lua – eller våkner han hvis jeg lar være? Kjære vene, har han sola i øynene? Da kommer han til å våkne! Idiotiske sol som skinner ned i vogna, jeg må prøve å lage skygge foran øynene hans. Neinei, det funker ikke, jeg må snu vogna… Hvorfor blåser det sånn i dag, det blåser jo inn i vogna! Aaarg, duste-vind. Duste-vær som ikke skjønner at jeg har en baby som må sove.

Hvorfor bråker de folka sånn? Hvorfor står bussen så lenge på holdeplassen, poden trenger bevegelse og motordur, ellers våkner han jo! Hvorfor er det så mange folk i kø her, kan ikke den kassedama jobbe litt fortere da? Hallo, ungen kommer til å våkne! Hørte jeg et grynt? Så jeg en bevegelse? Kjære snille vakre vene, nå er vi jo snart hjemme, han kan ikke våkne nå!

Oh, the joys. Jeg får melde meg på happy-go-lucky-skolen tror jeg, eller eventuelt be om medisiner mot magesår og høyt blodtrykk først som sist.

 

23 Responses

  1. RosaVerden

    March 31, 2011 22:33

    Kjære Frøkna.

    Da en god venninne av meg fikk babay for noen år siden, kjøpte de en slik anrettning som vogger vognen av seg selv; ergo fikk barnet tilsynelatende følelsen av at det ble trillet på tur, selv om vognen faktisk sto inne i gangen oppå en liten annretning som vogget den elektrisk…

    Kanskje det kan hjelpe?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Det høres ut som en lur oppfinnelse! Vi bor i femte etasje uten heis så det er rett og slett utelukket å drasse understellet til vogna opp i leiligheten, men tipset ditt kan kanskje hjelpe noen andre med soveuvillige barn? :-)

    [Reply]

    Bergmynte Reply:

    En annen variant er jo å kjøpe en gammel sliten vogn på finn som kan stå oppe i leiligheten, så kan du vugge gullet i søvn hjemme – manuelt eller med vuggeanretning… Har du kanskje balkong?

    Det blir enda viktigere med mulighet til å sove hjemme når han vokser ut av bagen og må over i sportsvogn – da blir overgangen fra utesoving til innesoving ganske kinkig!

    [Reply]

    Reply
  2. Sandra

    March 31, 2011 22:43

    Akk ja….du har fått baby. Og sånn er det med babyer. Vi lurer og grubler og prøver og river oss i håret. Så finner vi ut av en liten utfordring og så dukker den neste opp. De avløser hverandre nemlig disse utfordringene m babyene. Akkurat når du tror det skal klikke for deg går ting over,….bare for å bli avløst av en ny ting man ikke får helt dreisen på, eller blir sliten av.
    Du vil ha slitsomme perioder, tøffe perioder, mye gladere perioder og enda litt flere trøtte perioder. Men tid for deg selv er en luksus de færreste har de første årene. Det er vel ikke for ingenting at noen murer seg inne på do, det eneste stedet man får være i fred….helt til barna kan gå, for da skal de bli med dit også;-)
    Dette er ingen trøst, men nå er mine to vakre gutter blitt 11 og 7 år gamle og jeg føler jeg har fått “tilbake# livet mitt. Da mener jeg at jeg nå har egentid igjen på samme måte som før. Og jeg elsker det! Og jeg elsker barna, men er ferdig m babyer;-)
    Men kos deg m ungen og husk at alle disse små utfordringene stort sett går over i løpet av noen uker, de bare avløser hverandre. KLem.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hehe, mener å huske moren min har fortalt at min makeløse søster fulgte etter henne inn på do sånn i toårsalderen :-D (Selv var jeg såklart altfor veloppdragen til å finne på noe sånt..?)

    Du har nok rett. Jeg ser hvor utrolig mye som har fallt på plass bare i løpet av de siste par ukene, og hvor mye bedre vi samarbeider med babyen. Og så kommer det sikkert nye utfordringer og ting vi ikke skjønner eller får til, for eksempel gruer jeg meg allerede til han blir syk første gang..

    [Reply]

    Reply
  3. Bente

    April 1, 2011 07:08

    Aj, aj! Jeg føler med deg! Jeg har faktisk aldri vært i så god form som det første året med storefrøkna, vi gikk og gikk og gikk. Man kommer ganske langt på tre timer! ;) Min løsning var forresten å laste ned musikk, radioprogrammer, foredrag etc på iPod-en. Da følte jeg at jeg fikk litt alenetid, tross alt.

    Vår lillefrøken sov kjempegodt om natta og dårlig om dagen det første halve året. Så snudde det gitt, og nå sover hun dårlig om natta og godt om dagen. Jeg vet helt klart hva jeg foretrekker ;)

    God tur!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    På tre timer kommer man laaangt! Og jeg har begynt med et par “treningsturer” hver uke, hvor jeg tar på joggesko og går på det jeg orker i alle oppoverbakker jeg finner. Veldig deilig etter ni relativt tunge og energiløse gravidemåneder!

    Podcaster er lurt, det skal jeg definitivt få lastet ned (vi har lagt oss til en uvane å alltid være på tur i Radioresepsjon-tid..).

    [Reply]

    Reply
  4. A.N

    April 1, 2011 09:20

    Hei!
    Jeg følger bloggen din, og det er skremmende hvordan jeg kjenner meg igjen. Nå har min lille jente blitt 4 måneder, og alt er stort sett mye lettere. Hun var akkurat som Sverre. Sov godt om natta, dårlig om dagen, og folk kan si hva de vil, men det er faktisk veldig slitsomt å styre med babyen hele dagen, selv om man skal være så glad de sover om natta. Det er tøft når de vil være våkne og kanskje urolige hele dagen. Kanskje det er noe trøst i at her i huset ble den perioden plutselig avløst av flere timers sammenhengende søvn på dagtid – jeg har en teori om at det var pga magevondt at hun var så urolig om dagen og om natten var hun selvsagt så trøtt at hun sov godt pga av dette. Det blir bare bedre og bedre:) jeg lover!!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ja, når folk får høre at ungen sover om natten så er det litt begrenset hvor mye sympati man får. Og det er klart at det er deilig å slippe å være halvt i svime av søvnunderskudd i uker og måneder, jeg ser den. Men de dagene han bare marker og skriker og skal være i armene mine (eller helst henge i puppen) absolutt hele tiden, da blir jeg litt koko.

    Jeg tror deg, og gleder meg! :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Cecilie

    April 1, 2011 09:42

    Hei!
    Jeg, med en gutt på to og et halvt, blir helt nostalgisk av å lese dette, og lengter tilbake til babytiden :-) Alle babyer er forskjellige, men som regel er de to første månedene de mest kaotiske. Etterhvert kommer rutinene mer igang og babyen venner seg til å sove i vogner som står stille! En venninne av meg er akkurat over dette stadiet og nå sover babyen fire timer i strekk midt på dagen, i en vogn på verandaen. Hold ut :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Fire timer i strekk på dagtid høres vidunderlig ut! Jeg krysser fingre og gleder meg (og akkurat nå sover englebarnet inne i leiligheten vår, i forlengelsen av en trilletur – hurra!)

    [Reply]

    Reply
  6. Anne

    April 1, 2011 10:19

    Åh, jeg kjenner meg så innmari igjen i det der. I tillegg fikk jeg tvillinger, så sjansen for at noen våknet var enda større. Jeg husker enda første gangen jeg var på besøk hos en venninne og småttingene sov inne i hele 2 timer!! da tenkte jeg at livet mitt var på vei tilbake…..

    PS. De 3 første månedene med kolikk på begge er utelatt i denne fortellingen :-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Kjære vene, tre måneder med to kollikunger, hvordan holdt du ut? Jeg hadde mistet både vett og forstand. Respekt!

    [Reply]

    Reply
  7. underveis

    April 1, 2011 11:10

    Jaja. Jeg kjenner meg jo sånn igjen. Mest fra første vinteren med førstemann. På en måte er det vel ikke dette du vil høre – men “det sånn det er”. Og i en forstand går det over, fordi man kommer over i nye faser, – men da er det andre ting en er på vakt for, kjenner etter, grubler over. Med ungenes økte radius må en slippe taket, la andre ha ansvaret – la dem selv ha ansvaret – men alltid alltid har du ungene “med deg”.
    Men du venner deg til det. Det er dette som er livet nå.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg vet jo at det går over, at han ikke kommer til å være sånn bestandig. Og egentlig er jeg ikke overrasket over at det er slitsomt med babyer heller, det visste jeg jo på forhånd. Likevel blir man litt desperat, men det hører vel kanskje med?

    Ja, regner med at livet fra nå av blir fyllt med bekymringer på en helt ny måte. Men det var jo dette livet jeg ønsket meg :-)

    [Reply]

    Reply
  8. Oppskjørta Ida

    April 1, 2011 17:16

    Akkurat sånn er det! Jeg kaller det “tikkende bombe-følelsen”. Mini var akkurat på samme måten, og liten sympati å få siden han fra starten av alltid har sovet om natten. I beste “tikkende bombe-stil”, så jeg alltid deg mer sannsynelig at neste steg var ikke å sove på natten heller, i stedet for at dagsovinga skulle bli bedre. Han ble bedre, men først etter at manuell terapeuten hadde behandlet løsningene i nakken som gjorde at han ikke klarte å sove på ryggen. Han ble aldri noen rå dagsover, men mye bedre.

    Til din trøst så går det gradvis over! Ungen blir mer forutsigbar, og mammaen mindre redd for katastrofe ;) Også får rådet mitt være ikke å slutte å prøve, selv om den tikkende bomben kan gå av. Det går som oftest bra med både cafe, i butikker eller å ha med baby på fest :) Så føler man at man ikke mister seg selv helt!

    [Reply]

    Reply
  9. Delirium

    April 1, 2011 19:48

    Jeg husker godt den følelsen av “neineinei… du kan ikke våkne nå, jeg har nettopp laget kaffe og vil lese i bladet mitt og neineinei”. Hehe, den har jeg vel fortsatt og nå er Knappen ett år om to og en halv uke!

    Ellers sovner han nok kun i vogna fordi det er hva han er vant til. Babyer er ekstreme vanemennesker. Det kan hende du bare trenger å sovetrene litt i seng med ham og så går det i boks. Jeg gjorde det med Knappen og etter et par uker med å så bytte på sov hun like godt i vogn som i seng. Men krevde litt innsats fra min side, skal nevnes.

    [Reply]

    Reply
  10. Cathrine

    April 4, 2011 09:14

    Hei!
    Nå har jeg ikke lest alle kommentarene, men kan istemme den siste om sovetrening. Vår første sov også veldig godt om natta, men lite om dagen. Det jeg gjorde var å ‘simulere’ nattestemning etter lunsj. Av med lyset, dra igjen gardinene, jeg lagde tom en liten sengehimmel av mørkt stoff for at han skulle få det så mørkt som mulig om dagen. Og så legge seg i senga. Han sovnet som en propp, og mamma fikk noen deilige formidddagstimer for seg selv, og en glad, uthvilt unge på ettermiddagen :-) Ulempen var at han ble enda mindre flink til å sove i vogna, så latte-lunsjer ble vanskelig etterhvert :-/ Kan likevel absolutt anbefales!

    [Reply]

    Reply
  11. A.N

    April 4, 2011 09:40

    Jeg må føye til en “smart” metode jeg brukte. Jeg satte bagen til vogna på fanget og rugget den fram og tilbake mens jeg leste i avisen. Noen ganger bare lå lillefrøken der og kikket helt stille, andre ganger sovnet hun. Ganske lurt:)

    [Reply]

    Reply
  12. Lene

    April 4, 2011 12:58

    Hehe, godt å høre at du _prøver_ å komme deg ut av bobla ;)

    Hva med radio som substitutt til avis? Anbefaler formiddagen på p2 hvis du vil følge med på verden. mp3-spiller med fm-radio finnes, kan anbefale ipod nano, superliten og god batterikapasitet + pausefunksjon på radio (kan være ønske fra Londonturen i neste blogpost!).

    Og så et råd min tante akkurat ga til min høygravide søster; babyer er i 3-ukersmodus, etter 3 uker går det meste over, og man er over i en ny fase med nye utfordringer.

    [Reply]

    Reply
  13. Cathrine

    April 6, 2011 21:45

    Kjenner meg veldig igjen. Forrige vinter jeg apatisk rundt på løkka og omegn i all slags vær, dyttet vognen gjennom slaps, bannet og svor – bare den ungen fortsetter å sove når jeg kommer hjem! Gi meg i det minste tid til å gå på do!

    Hvilken tur skal jeg ta i dag? Botanisk hage? Over Tøyenbadet? Torshovdalen? Langs elva?

    Har jeg noen råd? Nope? Trill til Vespa. Nå som våren er kommet, uteserveringen er i gang, kan du sette deg ute og nyte en kaffe. De har trådløst nett…

    Men det går over. Plutselig, dog etter ørten forsøk, begynte ungen å sove inne.

    Ha en fortsatt deilig permisjonstid, du og Sverre får den aldri igjen.

    [Reply]

    Reply
  14. Mari

    April 6, 2011 23:46

    Det er AKKURAT slik jeg også går når jeg prøver å få lillejenta til å sove i vogna… :-) Forbanner bråkete biler og kaklende tenåringer. Hvis jeg prøver å liste meg inn på en butikk i noen minutter kan jeg banne på at hun våkner, og det betyr at jeg må gå enda lenger tur for å få henne til å sove det hun trenger.

    Det er så slitsomt mens det står på, men jeg prøver (så hardt jeg kan) å tenke at det kommer til å gå over…

    Si ifra hvis du finner ut noe som funker, da! :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


6 + nine =

CommentLuv badge