Om å rydde i andres skap

, , 5 Comments

Helten er veldig flink til å rydde det rotet som umiddelbart møter øyet, men er ganske dårlig på å vaske. Resultatet er at klær stort sett befinner seg inni skapene, oppvasken er nesten alltid tatt og aviser og blader ligger pent i bokhyllene. Når jeg imidlertid påpeker at belegget i vinduskarmen, utenpå kaffetrakteren eller på toppen av kjøleskapet er så seigt at man kan klistre fast ting der uten å bruke lim, får jeg beskjed om at jeg bare må la være å ta på det.

I tillegg er han rene hamsteren og tar vare på alt fra døde potteplanter til suppeposer som burde vært spist innen utgangen av 2002. Denne helgen har jeg derfor, noe motvillig, gitt etter for lysten til å rydde i matskapet hans. Etter en halvtimes tid hadde jeg sortert ut gamle sauseposer, kosttilskudd og melblandinger tilsvarende en full bærepose som jeg, etter nøye gjennomgang og noe argumentering, stort sett fikk lov til å kaste. Og da han oppdaget at han plutselig fikk plass til alle tacotingene sine i matskapet (det har nylig vært tacotilbud på Ica, må vite), var det visst ikke bare dumt å kaste noen gamle suppeposer likevel.

I likestillingens navn er dette antageglig ikke det lureste man kan gjøre i begynnelsen av et forhold. Men greia er jo at jeg for det første liker å kaste ting og for det andre at jeg nå oppholder meg så mye hjemme hos Helten at hans skaprot tynger meg like mye som mitt eget ville gjort. Jeg ser jo at dette potensielt kan føre til et noe uheldig kjønnsrollemønster i fremtiden, men trøster meg med at han lager frokost med egg og bacon til meg hver helg uten å mukke. Og man skal jo ikke drive og fintelle på sånne ting uansett, skal man vel?

(Bildet er stjålet fra Lalabigbiggirl)

 

5 Responses

  1. Kari

    February 23, 2009 07:27

    Nei, man skal ikke fintelle på slike ting. Det vil bli et utrolig slitsomt forhold etterhvert. Sikker på at tilslutt har dere like mye på gi- og takontoen begge to.

    Ha en strålende dag!

    Kari :-)

    [Reply]

    Reply
  2. ~SerendipityCat~

    February 23, 2009 09:18

    Det varte ikke lenge før jeg tok for meg kjøkkenskapene til min heller….. Tror vi begge kom positivt ut av det egentlig, jeg slapp å engste meg for gammel mat (og jeg er MYE mer komfortabel med relativt ryddige skap) og han tar nå alltid ut søpla uten å si noe. :-) På en måte jevner det seg ut, og så lenge ikke den ene går og er evig misfornøyd med arbeidsfordelingen så overlever man at det går litt den ene og litt den andre veien innimellom.

    [Reply]

    Reply
  3. Frøken Makeløs

    February 24, 2009 08:51

    Kari: Nemlig. Homovennen snakker om at alt jevner seg ut til slutt i den kosmiske balansen, det syns jeg er en fornuftig innstilling til det meste :-)

    Serendipitycat: Ja. Og så lenge det ikke forventes at kvinnen gjør husarbeidet og mannen måker snø og mekker bil. Det er en type arbeidsfordeling som jeg hadde vært litt ukonfortabel med, uansett om mengden arbeid ville vært likt fordelt.

    [Reply]

    Reply
  4. Hanne

    February 24, 2009 14:31

    Man skal ikke fintelle. Det man skal gjøre, er å være raus i utgangspunktet, samtidig som man ikke tar den andres innsats/gjøremål for gitt. Erfaringsmessig er det sånn at raushet avler raushet. Så må man selvsagt sørge for at den totale mengden ikke blir så altfor skjev, men som regel jevner det ut seg, og man finner en balanse som fungerer godt.

    Jeg er for eksempel utrolig treig til å ta ut søpla. Det er heldigvis ikke Mannen. Til gjengjeld er jeg en racer til å lage handlelister. For eksempel.

    [Reply]

    Reply
  5. Frøken Makeløs

    February 25, 2009 16:02

    Hanne: Det høres ut som et veldig fornuftig utgangspunkt. Og så liker jeg tanken på at raushet avler raushet, det er veldig i Pay it forward-ånd.

    Handlelister har jeg ikke laget noen gang tror jeg, så det er jeg neppe særlig god på. Med mindre mentale handlelister tells da?

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


seven + 4 =

CommentLuv badge