Om å være på lag

, , 11 Comments

“Du må huske på at vi to er på lag nå”, sier Helten min. “Og vi kan hjelpe hverandre sånn at begge har det best mulig”.

Det er fint. Det er bare det at jeg ikke er vant til å være på lag, jeg er vant til å være alene. Jeg var stort sett single i ti år, fra 22 til 32, og i de ti årene handlet det om å klare seg selv. Det jeg ikke gjorde selv, ble jo stort sett ikke gjort, derfor har jeg utviklet en veldig evne til å finne måter å få ting til å funke på. Og det er veldig mye som går an å klare alene, hvis man bare vil. Eventuelt må. Dessuten hater jeg å være til bry. Følgelig er jeg veldig flink til å si “joda, det går greit” og tilsvarende dårlig på å be om hjelp.

Men nå må jeg ikke klare alt selv lengre, for nå er Helten og jeg et lag som kan hjelpe hverandre. Og det er altså veldig fint, men overraskende vanskelig å huske, særlig når det røyner litt på og jeg trenger å mobilisere noen ekstra krefter. Jeg har veldig mye ekstra krefter å mobilisere når det trengs, minst tre ekstragir, men det koster meg jo litt. Og ofte er det helt unødvendig – jeg kan jo bare be om hjelp fra laget mitt.

Så som en start har jeg laget en liste som Helten har fått, en slags oversikt over mine behov når jeg er sliten. Siden jeg er så flink til å si at det går bra, også når det egentlig ikke går sånn kjempebra, er det jo veldig kjekt å ha sagt fra på forhånd hva man trenger og ønsker seg. Så altså, når jeg er skikkelig sliten så…

Trenger jeg: Tid helt for meg selv, uten forstyrrelser.
Blir jeg veldig glad for: Litt sjokolade (-kake), en soya latte, en liten blomst, en kopp med te, en mild massasje eller en omtenksom overraskelse.

Hva trenger du når du er ordentlig sliten? Dagens oppfordring er å si akkurat det til den du er på lag med – og så spørre hva han eller hun trenger når de er utslitte. Så vet dere det til en regnværsdag!

Illustrasjon: David Whittaker

 

11 Responses

  1. Camulen

    July 12, 2011 08:37

    Det var jammen en fin påminnelse! Etter 17 år (!!) på lag kan det fortsatt være vanskelig å huske. Er man riktig sliten, kan man til og med tro man er konkurrenter… Så takk igjen for tips og godt innlegg!

    [Reply]

    Reply
  2. Liv-Inger

    July 12, 2011 10:22

    Denne lagspilleren trenger tid for seg selv når hun er sliten. Egotid ruler! Til å trene, legge seg i badekaret med ei god bok, gå seg en tur. Hva som helst. Alene! :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Geir

    July 12, 2011 10:26

    Hmmmm.
    Det hadde vært interessant å visst hvor lenge Helten har klart seg selv, og hva som står på hans ønskeliste. Eller er det en jentegreie ;). Venter i spenning på svar.

    God sjokoladekake!

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Hvis vi snakker singletid så har Helten lite å vise til, han har vel vært single type fem måneder siden han var tjue. Ish.
    Ønskelister er slett ingen jenteting. Når Helten er sliten vil han helst ligge inntil meg i sofaen, bli strøket på ryggen og pjusket i håret :-)

    [Reply]

    Reply
  4. Mamma til en

    July 12, 2011 10:44

    Jeg kjenner meg fullstendig igjen :) Jeg har også vanskelig for å si i fra når jeg er sliten og trenger hjelp. Skal helst klare meg selv og ikke være til bry. Lur idé å skrive en liste på forhånd så vet han hva han skal gjøre :)

    [Reply]

    Reply
  5. Maja Piraja

    July 12, 2011 14:47

    Veldig lurt – jeg innser nå at samboeren min har ekstremt god oversikt over hva jeg trenger, mens jeg ikke helt har snøring på hva det er han vil ha når han er sliten. Mistenker at det innebærer World of Warcraft og en kaffe ;)

    [Reply]

    Reply
  6. Frøken Fryd

    July 12, 2011 21:36

    Så fint at du skrev dette i dag! Akkurat det jeg trengte å lese når girene er brukt opp. Riktignok vet min kjære svært godt hva som står på min liste, mens jeg ikke har helt oversikt over hans…

    [Reply]

    Reply
  7. underveis

    July 13, 2011 22:29

    Veldig viktig tanke. Jeg kjenner meg jo ofte igjen i det du skriver – bare noen år tilbake. Var også veldig veldig veldig vant til å fikse livet aleine – til jeg var omtrent 31. Så ble det mann og tre barn omtrent samtidig og mye ansvar og aldri aleine. Det å definere egne behov ble en post helt utenfor lista. Før dette store laget mitt ble etablert ordnet jeg jo alt alene og trengte ikke klargjøre noen behov – etterpå ordnet jeg alt for de andre, særlig alle de små. Veldig bra at du husker på å definere noen slike behov nå, før neste lille bolle er i ovnen og det blir enda mindre tid….
    – og en ting til – husk at ungene (ungen) også er en del av laget. Vi er det innerste, tettest fellesskapet for oss her i hele verden, vi i familien. Vi skal hjelpe hverandre alle sammen. Det er godt for ungene å bli regnet med i de som yter og betyr noe, ikke bare noen som skal “tjenes og betjenes”.
    :-)

    [Reply]

    Reply
  8. fjellcoachen

    March 10, 2012 13:08

    Det jeg trenger er akkurat det jeg har nå, ei helg helt for meg sev, litt sosialt til og fra, tid til å sose rundt i eget tempo, litt pc, litt jobb, litt hus, litt frisk luft, ei god bok, men absolutt ingen klokke .. En vinn vinn situasjon for min helt som reiser bort noen helger i året for å dyrke sin lidenskap…

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


seven − 5 =

CommentLuv badge