Om å velge å ha det fantastisk

, , 26 Comments

Da jeg kom på jobb i går morges fant jeg en Twittermelding fra nydelige Virrvarr hvor hun skrev at hver gang hun var inne på bloggen min så tenkte hun at det måtte være så koselig å være meg.  Og det har hun i grunnen helt rett i. Jeg har det sånn “klype-meg-i-armen”-fint for tiden.

Delvis er jo sånt noe flaks så klart og det kan man jo ikke gjøre så mye fra eller til med, annet enn å vente på bedre tider når man har uflaks og å forsøke å stoppe tiden når ting går din vei. Men utover det så er det jo en masse man kan gjøre for å ha det bra.

Innimellom møter jeg folk som sier at de har det “helt fint”. Men hvorfor skal man gidde å springe rundt og ha det “helt fint” når man kan velge å ha det fantastisk? Å ha det greit er jo greit nok, men det kan ikke måle seg med å være “danse-på-kjøkkengulvet”-glad, det er ikke i nærheten av å få tilbake den følelsen du hadde da du var liten, de gangene du av pur livsglede løp så fort at beina nesten ikke klarte å følge med.

I det store og det hele så er det ikke heldige mennesker som har det sånn, det handler i liten grad om flaks. Det handler om hvilken innstilling du har til livet og hvilke valg du tar underveis. Du er voksen nå, så hvorfor skal du gidde å gjøre unødvendige ting som bare stresser deg? Hvorfor skal du bruke tid på mennesker som suger energien din fra deg, som tråkker på deg eller får deg til å tenke dårlig om deg selv? Og hvorfor skal du være i en jobb i årevis hvor ingen setter pris på deg, hvor kollegaene er kjipe eller hvor du ikke får lov til å utvikle deg?

Å gå rundt og hangle er også stort sett helt unødvendig, ofte handler det bare om å ta litt tak i ting. For to-tre år siden fikk jeg påvist intoleranse for gluten og laktose. Stakkars deg, sier folk når de får høre om det. Nei, sier jeg, for det er jo ikke synd på meg nå lengre. Før, da jeg hadde vondt i magen hver dag og fastlegen min ikke gadd å hjelpe meg finne ut hvorfor, da hadde jeg det ikke så bra. Nå spiser jeg mat som jeg tåler, har fått tilbake energien og slipper mageknip.

Som med alle andre endringer i livet, så krevde det litt innsats å legge om kostholdet. Men du verden som det er verdt det.

Illustrasjon: Anna Godeassi

 

26 Responses

  1. Clüver

    April 23, 2009 10:08

    Jeg er helt enig med deg. Vist man står opp og tenker at denne dagen er ræva, så blir dagen rett å slett ræva. Man har selv kontroll på dagen sin mer eller mindre, hvertfall utfallet til en stor grad. Hver dag er en ny dag, og vist dagen i går var dritt, vel i dag har man all verdens muligheter til å gjøre noe helt annet. Så hver og en har ett eget ansvar for å gjøre mest og best ut av dagen sin :D

    [Reply]

    Reply
  2. Frøken Makeløs

    April 23, 2009 10:23

    Rachel: Så bra at du ikke lot bilen ødelegge dagen! Bra eksempel på hvor viktig det er med egen innstilling :-)

    Nina W: Så stas å høre, hurra!

    Ca Strømsnes: Bare hyggelig – Oslo er byen sin :-)

    [Reply]

    Reply
  3. Frøken Makeløs

    April 23, 2009 10:26

    Cluver: Ja, man kommer utrolig langt med gode priorteringer og positiv innstililng. Og så er det selvsagt en del ting man ikke har kontroll over, dem får man ta som de kommer.

    Iruth: Jeg ga opp fastlegen og gikk til Balderklinikken. De var utrolig gode på oppfølging, jeg gikk der hver mnd i over et år. De kan teste for intoleranse, ikke bare allergi (det kan ikke fastlegen, så vidt jeg vet). Anbefales! (Og med legeerklæringen derfra kan jeg søke om refusjon på skatten pga fordyret kosthold, hurra!)

    [Reply]

    Reply
  4. Reidun Beate

    April 23, 2009 10:36

    Wow. Nå fikk jeg enda en åpenbaring. Jeg er et veldig negativt menneske. Jeg kan se 10 problemer, men ikke en eneste løsning. Nå har jeg omsider kommet på rett kjøl igjen, og ser bare positivt på fremtiden og hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg har jo ingenting jeg skal klage over.

    Utrolig bra innlegg.

    [Reply]

    Reply
  5. Suzanne

    April 23, 2009 16:05

    Du er så fin! :-)
    Jeg tok en allergitest hos legen min i Aberdeen rett etter at jeg hadde flytta hit og da fikk jeg beskjed om at jeg hadde en “mild intolerance to lactose”. Det var en aldri så liten aha-opplevelse! Ingen fastlege i Norge som noen gang hadde funnet ut at det kunne være årsaken til en tidvis snodig mage så du har nok rett i at de ikke tester for annet enn allergi (noe som er skikkelig dårlig! Intoleranse kan være ubehagelig nok i seg selv.)

    [Reply]

    Reply
  6. Frøken Makeløs

    April 23, 2009 21:24

    Reidun Beate: Hvis du bare ser positivt på fremtiden, så tror jeg ikke noe på at du er et negativt menneske :-)

    Snuppelur: Jeg også!

    Suzanne: Ja, veldig rart at ikke vanlige leger kan klare å teste for intoleranse, det kan jo virkelig gå ut over livskvaliteten! Bra at du fikk sjekka det ut da, skal vi ha soyafest samme? :-)

    Krissy: Selv takk! Så trofaste og fine lesere som deg skal man lete lenge etter!

    [Reply]

    Reply
  7. Alt godt

    April 23, 2009 21:46

    Eg trur du og eg er litt av same deigen. I fjor vinter fekk eg konstatert astma, og alle syns det var heilt grusomt. Eg må berre la vere å ta astmamedisinen så mor mi ser det, ho akkar og ojar seg over kor forferdeleg det er.

    Men tenk på alternativet: Eg kunne ha levd for 100 år sidan, hatt astma då, og blitt liggande i ei seng fordi dei ikkje hadde medisin. No har dei medisin, og eg får den, og kan sykle heim frå jobben, til Skjennungstua og dit eg vil fordi eg får denne medisinen. Er det ille? Ikkje ifølge meg. Så får mor mi syns det ho vil.

    [Reply]

    Reply
  8. Minneapolise

    April 24, 2009 03:37

    Du har så rett! Da jeg fikk diagnosen fibromyalgi fikk jeg noen sånn uff det må være så fælt kommentarer, jeg var overlykkelig. Etter sju år håper man ikke på en vidunderkur akkurat, så å få medisiner som hjelper var bedre enn jeg hadde håpet på. Og med alt jeg har lært av å være syk tror jeg nok jeg hadde sagt no deal om jeg kunne valgt å aldri ha fått det faktisk. Jeg føler meg heldig som har hatt nok problemer til å sette pris på de viktige tingene i livet, men ikke så store at de overskygger alt. Det kunne vært værre, så absolutt. Jeg er veldig fornøyd med livet for tiden :)

    [Reply]

    Reply
  9. Husmorvikaren

    April 24, 2009 08:50

    Det er så sant som du skriver. Livet byr på små og store gleder, små og store utfordringer. Vår egen instilling har mye å si for hverdagen vår, hva blir fokuset, hva blir gleden og hva blir det du vil fokusere på, huske og ta med deg videre.

    [Reply]

    Reply
  10. Frøken Makeløs

    April 24, 2009 09:47

    Alt Godt: Det blir veldig rart når andre syns dine sykdommer eller plager er verre enn du syns selv. Da er det viktig å huske å passe på at man ikke blir påvirket av dem og begynner å mene at de har rett!

    Minnea: Du er ikke den eneste som ser tilbake på sykdom og tenker at til tross for plager og slit, så ville man ikke vært det foruten. Slike ting former deg jo, og gjør deg til det menneske du blir. Folk som sklir gjennom livet uten å møte på hindringer, blir ofte ganske uinteressante mennesker…

    Husmorvikaren: Så absloutt, my point exactly :-)

    [Reply]

    Reply
  11. Tornerose

    April 24, 2009 11:01

    Å herlig livsglad post! jeg er så enig, man har i de fleste situasjoner ett valg i fh til hva man tillater seg av bekymring, hva man tillater seg/slipper inn av glede, og jeg tror som du at nettopp ved å være litt barnslig yr igjen (og kanskje gjøre rare ting), vil man fortere føle at livet er fantastisk. Jg føler livet er mest fantastisk når jeg overveldes av gleden for små ting (som jeg gjerne ikke så før) eller har et møte med et menneske som virkelig berører:)

    Og som voksne selvstendige mennesker, hvorfor drive med masse en misliker sterk- enig med deg! Det kreves mot til en forandring, men jammen får man det bedre etterpå også. Det høres fælt ut og skal gå dag ut og dag inn og surmule og være bitter!

    om man har det kjipt en periode så kan man riktignok ikke forvente at folk kjapt er på stadiet fantastisk, men at man må ha tid til å gå igjennom nødvendige prosesser. Men som du sier- kjipe ting gjør noe med en. Det er en fin ting å ha blitt sterk av prøvelser, og tror det er viktig å tenke at det går litt opp og ned her i livet slik at man ikke humørmessig går ned i kjellern hver gang det oppstår en ny problemstilling..

    Jeg har vært syk i endel år, og jeg reagerer på når alle svartaler tilværelsen for oss med denne sykdommen. jeg er opptatt av at jeg er glad hver dag, har masse håp, har en fin livskvalitet, ja- generelt synes livet er fint og leve tross sykdom. Mitt inntrykk er at folk setter livskvalitet og hvordan man har det på lik linje som det å være frisk. Altså, de stusser på at man kan ha det bra når man er syk..Sier jeg at jeg har det helt topp, så tror de jeg er frisk med en gang,,

    Du skriver fint! :)

    [Reply]

    Reply
  12. Krissy

    April 24, 2009 13:27

    [Ta det som et kompliment at man aldri blir lei av å lese siden din :-) men takk, det var veldig hyggelig sagt av deg! Og du er veldig hyggelig å kommentere hos også. Du har alltid en fin tone i kommentarfeltet ditt, samtidig som du behandler alle – både i svar og i poster – med respekt. ]

    [Reply]

    Reply
  13. Frøken Makeløs

    April 24, 2009 19:48

    Tornerose: Takk for gode innspill! Det er jo ganske mange som ikke har det bra til tross for at de er både friske og raske – og motsatt. Det er klart at det er enkelere å være happy hvis livet går din vei, men jeg har troen på tankens kraft. Det er mye man kan endre ved å ha en positiv innstilling!

    Takk for skryt (og morsomt å lese om at du dater (?) Eskil!)

    Krissy: Oi, så hyggelig å høre! Respekt for andre er en av mine hjertesaker :-)

    [Reply]

    Reply
  14. Gunnhild

    April 26, 2009 16:24

    Jeg ser forsåvidt poenget ditt og det funker nok på en god del av oss, og dette er jo den gjengse holdning i alle dame- og livsstilsblader. Smil til verden og verden smiler til deg, smil til speilbildet ditt og alt blir straks mye bedre. Det ligger mye sant i det. Man er sin egen lykkes smed og kan ikke gå og vente, men man må ta tak i ting selv.

    På den annen side er det svært store variasjoner i hvilken grad vi mennesker er i stand til dette, og i vårt moderne Norge hvor de aller fleste har det veldig bra materielt/økonomisk og får gratis utdanning og har all mulighet til å ha skyhøye ambisjoner, blir det så stor avgrunn mellom de som fikser det – og de som ikke fikser det. Man blir pepret med “Du kan hvis du vil”-holdningen, men det er ikke så enkelt for alle. Man vil så inderlig gjerne, men har kanskje enkelte hinder som man ikke klarer å fikse selv, samme hvor mye man “tar seg sammen” – som er et slags synonym til “smil til speilbildet”-uttrykket. Har man alle muligheter, men allikevel ikke får det til, føler man at man virkelig mislykkes.

    Så ja, jeg skjønner hvor du vil hen, men det er nyanser her som er temmelig viktige å få frem. Alle de som ikke har anledning eller ikke makter å ta tak i ting, føler seg desto mer mislykket i et samfunn som er så fokusert på superambisiøse mennesker som lykkes i det meste.

    [Reply]

    Reply
  15. Frøken Makeløs

    April 26, 2009 20:56

    Gunnhild: Jeg hadde ventet på en kommentar som din, er egentlig overrasket over at den ikke kom før :-)

    Det er klart det er forskjell på folk; hvilke forutsetninger man har, hva man opplever, hva slags folk man møter osv. Jeg har fundert litt tidligere på hvor viljestyrke kommer fra, det blir ikke helt det samme, men litt i samme gate. Jeg vet jammen ikke helt.

    Det er selvsagt forferdelig trist dersom man føler seg mislykket fordi alle andre tilsynelatende har det veldig bra. Da er det jo hvertfall viktig å huske at alle har sine greier, som jeg har skrevet om før: http://frokenmakelos.com/2009/03/26/la-oss-v%C3%A6re-fabelaktige/

    Denne posten var nok mer rettet mot folk som i det store og det hele har det ganske bra sånn objektivt sett, men som likevel ikke helt klarer å se det selv. Det er lett å miste fokus på hvor bra man faktisk har det. Dessuten tror jeg at veldig mange av oss kunne fått det bedre dersom vi gadd å gjøre en innsats for det og ikke bare akseptere at ting er “greit”.

    Men det er klart det fins unntak, ingen tvil om det :-)

    Rachel: Du imponerer stort. Å være positiv etter en sånn dag, det krever sin kvinne! Heia!

    [Reply]

    Reply
  16. vaarloek

    April 27, 2009 20:26

    jepp, veldig ofte må man bare bestemme seg for å ha det bra og stadig bedre. er man nede kan det jo bare gå oppover? :)

    og til det med at ikke alle klarer det … jeg tror alle klarer noe, om så bare å be om hjelp til å få det bedre vil jo gjøre at du føler deg litt bedre i alle fall, at du er på vei et sted. ikke sant? men når folk faktisk gjør det, er det skikkelig viktig at apparatet ikke svikter. og det vanskeligste er å endre innstilling. har man gjort det, er man allerede laaangt på vei :) for som rådgiveren sa til meg for en uke sia (parafrasert): du har jo gjort viktigste allerede, du har bestemt deg for at du ikke vil ha det sånn lenger og kommet hit.

    [Reply]

    Reply
  17. Frøken Makeløs

    April 28, 2009 15:10

    Vaarloek: Rådgiveren din er veldig klok! Ofte er beslutningen vanskeligst å ta, han man først bestemt seg så går resten lettere. Og det er mange av oss som kan bli flinkere til å be om hjelp, ikke tro at vi kan/skal klare alt selv hele tiden.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


nine − = 5

CommentLuv badge