Om turisme, politikk, mat og fugler

, , 6 Comments

Kampala er kanskje ikke akkurat en turistmagnet, men turistinformasjon har de likevel i tilfelle
noen skulle dukke opp. Og det burde de, for Uganda er et vakkert land med hyggelige
mennesker og Kampala har dessuten et glimrende uteliv!

Her er parlamentet, som blir voktet av menn med gevær. Det hender ganske ofte at man møter på uniformerte menn med gevær i gatene også, og jeg friker bittelitt ut hver gang. Yoweri Museveni
er president i Uganda og det har han vært siden 1986. Foran valget i 2006 endret han loven slik at han
nå i prinsippet kan være president i hvor mange perioder som helst.

I går spiste jeg tradisjonell ugandisk mat til lunsj. Til venstre på tallerkenen (det brune) er en
slags saus (paste) laget av groundnuts, som smaker omtrent som peanøtter men vokser på
bakken. Lengre mot høyre (det gule) er matooke, som er kokt grønn banan – i dette tilfellet most
(jeg spiste matooke til middag også, da kom de i vanlig bananform). Videre mot høyre (det hvite)
er posho; maismel kokt til en ganske tjukk stappe. Posho finnes i mange andre afrikanske
land også: I Kenya heter det ugali, i Zimbabwe heter det salza, i Zambia shima og i Malawi
nsima. Noen som vet om flere?

Posho og matooke brukes som tilbehør, slik vi bruker poteter og asiatene ris. Midt på tallerkenen
er ris med kylling og grønnsaker og nederst er kokte grønne bladgrønnsaker (litt usikker på
akkurat hva). Alt i alt et supert måltid; velsmakende, billig (ca 25 kroner) og  ikke minst
Frøkenvennlig (å være på reise er det vanskeligste med gluten/laktoseintoleransen min).

På vei fra kontoret til hotellet hørte jeg plutselig sang fra en kirke tvers over gaten. Jeg gikk
inn og der var det sånn skikkelig afrikansk gudstjeneste som jeg alltid har ønsket å være med
på, med sang og dans og klapping og god stemning. Prøvde respektfullt å ta færrest mulig bilder,
men dristet meg til å filme litt video i dårlig kvalitet. Tenker å lage en Kampalafilm når jeg
kommer hjem. Anyways, det var en storveis opplevelse, jeg følte meg som en veldig heldig jente!

De siste årene har Kampala blitt invadert av disse gigantiske søppelspisende fuglene;
Marabou stork, eller Kalooli som man sier i Uganda. Det kommer dessverre ikke så veldig
godt frem på bildet, men de er virkelig helt utrolig store – sånn at man skvetter når de
kommer flaksende. Mellom sju og ni kilo tunge og halvannen meter høye! Jeg har aldri
sett på maken. Nei, takke meg til duene hjemme i Oslo.

 

6 Responses

  1. hottstøff

    September 23, 2009 15:45

    Så fint å se bilder fra byen norske journalister mente det lå lik i gatene. Du er flink. Gleder meg til filmen. Var maten god?

    [Reply]

    Reply
  2. Geir

    September 28, 2009 22:50

    Jeg skulle sagt at jeg misunner deg, men om fjorten dager er jeg i nabohovedstaden selv, så jeg er ikke den som skal sutre.
    Mulig du treffer noen av mine elever mens du befinner deg i Kampala. De studerer på Makerere i en måneds tid, heter Martin og Henrik. Si hei til de fra meg hvis du treffer de ;-)
    Det blir veldig spennende å følge med deg på turen.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Ble lite tid til sosialisering, dessverre. De eneste jeg slo av en prat med (som jeg ikke kjente fra før) var noen breiale amerikanere som påstod de var på ferie i Kampala – men som mest sannsynlig var der på militært oppdrag.

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


1 + = six

CommentLuv badge