På sekstitallet brukte de papirkjoler

, , 5 Comments

Sekstitallet er mitt definitive favoritt-tiår. Ingenting var umulig, fremtidsdrømmene var uendelige og stilen var upåklagelig. Bruk-og-kast-mentaliteten begynte å gjøre seg gjeldende, designerne var kreative (miniskjørtet ble for eksempel oppfunnet på denne tiden) og publikum stod klare for å omfavne det meste av nyskapninger. Så hva er vel da mer naturlig enn papirkjoler?

Scott Paper Company var firmaet som i 1966 lanserte papirkjoler for en dollar stykket. Opprinnelig var det ment som en pr-gimmick; kvinnene som kjøpte papirkjoler fikk med kuponger for firmaets andre papirprodukter. Kjolene ble imidlertid en stor suksess og amerikanske kvinner kjøpte en halv million av dem på mindre enn seks måneder. Det høres kanskje underlig ut nå, men hvis man tar med i beregningen at folk på denne tiden akkurat hadde vennet seg til engangstallerkner, – bestikk og -bleier og drømte om en stadig enklere hverdag, gir det kanskje litt mer mening. Hva er vel enklere enn en kjole du bare kan klippe litt av hvis den er for lang – og kaste hvis den blir skitten?

Etter hvert begynte ulike firmaer å eksperimentere med form og materiale på de opprinnelige sekkeformete papirkjolene. Man blandet inn andre materialer for å gjøre plaggene mer solide og klarte til og med å lage papirplagg som kunne vaskes. Det var mulig å kjøpe både bikini, regntøy og brudekjole som engangsplagg, alt for mindre enn 20 dollar. Noen kjoler ble solgt blanke slik at forbrukeren kunne dekorere dem selv og det fantes til og med en papirkjole som det vokste urter på når man vannet den. Andy Warhol kastet seg også på trenden og designet en kjole basert på sin Campbell Soup-print (bildet).

Så hvorfor forsvant papirkjolene like fort som de dukket opp? Vel, til tross for at man forsøkte så klarte man ikke å lage materialet sterkt nok – og kjolene ble revet i stykker når man brukte dem. Dessuten ble en del av dem innsatt med kjemikaler for å forhindre at de tok fyr, men disse forsvant etter noen runder med klesvask. Brannfarlige kjoler er jo i grunnen ikke så stas i lengden.

Papirkjolene er uansett en god illustrasjon av sekstitallets villighet til å ta risiko, være vågal og prøve nye ting.

 

5 Responses

  1. Alter Ego

    February 2, 2009 15:47

    Neida, de trusene som brukes i forbindelse med operasjoner og annet engangsbruk er gjerne av papir selv i dag. Faktisk. Eller kanskje det er forskjellig fra sykehus til sykehus. Selv naar jeg gaar til min skjoennhetssalong og gjoer unevnelige ting er det papir det gaar i. Papirklaer er kanskje praktisk saa lenge det ikke er sommer og man blir svett og huden fuktig, antar jeg :-D Hver til sitt bruk!

    [Reply]

    Reply
  2. Virrvarr

    February 2, 2009 17:00

    Jeg bare ser for meg alle sekstitallsdamene når det plutselig begynte å regne og de befant seg et offentlig sted. Magisk, Makeløs. Dette ante jeg ingenting om.

    [Reply]

    Reply
  3. Deara

    February 2, 2009 17:37

    Fantastisk! Papirkjoler tror jeg ikke har hatt en ny renessanse etter det første utbruddet heller, i hvertfall ikke noe å snakke om

    Sweet.. :p

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    February 2, 2009 22:46

    Alt Godt: Jeg har knapt vært innlagt på sykehus noen gang så hvorvidt de fortsatt bruker papirtruser aner jeg ikke. Men det høres jo litt ubehagelig ut?

    Alter Ego: Unevnelige ting = spraytan? :-D

    Virrvarr: Haha, ja. Eller på fest når alle kjolene tar fyr! Fashion er spennende greier, ser du :-)

    Deara: Nei, det er vel en av de oppfinnelsene som har gått helt i glemmeboka. Men hvem vet, kanskje det dukker opp igjen? Designerne driver jo med heavy gjenbruk av gamle ideer..

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


nine + 9 =

CommentLuv badge