PMS-monster du liksom. Hmpfr!

, , 14 Comments

En dag i forrige uke hadde jeg en intens følelse av at hele verden var imot meg. Idiotiske mennesker var i veien for meg overalt, jeg var klumsete og klønete, ingen klær passet og jeg så generelt ut som et takras. Om ettermiddagen var Helten og jeg og spiste sushi og jeg høstet urovekkende lite sympati da jeg forsøkte å forklare at jeg faktisk ikke var sur! - jeg var bare sliten og det var veldig synd på meg.

Så tenkte jeg meg om en halv gang, telte litt dager og konkluderte med at jeg var under et sjelden angrep av PMS. Menn syns som kjent at damer med PMS er fæle og uberegnelige og at det derfor er veldig synd på dem. Mennene altså, som må holde ut med disse hormonmonstrene. Dette er jo en konklusjon som formelig skriker i sin ulogiskhet og jeg følte derfor at jeg på vegne av alle damer her i verden, måtte ta et oppgjør med denne merkelige innstillingen en gang for alle.

For hvem er det som er utsatt for månedlige hormonangrep? Hvem sin kropp er det som ekspanderer til det ugjenkjennelige og gjør at ingenting av det som fins i skapet passer? Hvem får kviser og vondt i magen? Og hvem er det som blir fortvila, utslitte og agressive fordi verden er befolket av idioter? Kvinner. Og så er det mennene det er synd på?!

Etter at jeg hadde fremsatt disse velfunderte argumentene på en oh-so saklig og kontrollert måte, holdt Helten fremdeles på sitt. Kvinner var jo umulige å være sammen med under PMS-angrep; de var uforutsigbare, sure og grinete – og derfor var det synd på mennene. Som om vi er sånn med vilje? Det er jo hormonene, goddamit.

“Så hvis du er sliten og lei og har hatt en skikkelig crappy dag – så er det meg det er synd på?” sa jeg til slutt (fremdeles like saklig og kontrollert, så klart). Da ble det stille. Så latet han som han ringte til gutta i Cola Zero-reklamen for at de kunne komme med helikopter og hente han ut av en sånn kinkig gutt/jente-situasjon. Og da visste jeg at jeg hadde vunnet. Saklig og kontrollert.

 

14 Responses

  1. Caroline

    May 20, 2009 09:04

    Godt innlegg! Makan til mannfolk! Jeg må bare få uttrykke min takknemmlighet over at bloggen din er så praktfull! Blitt veldig glad i den *smil*

    [Reply]

    Reply
  2. mykstart

    May 20, 2009 09:33

    Det verste av alt er at det blir bare verre med årene.. jeg har blitt en gigantisk PMS bombe. Jeg gråter for den minste ting, en søt kattunge, noen som sier noe fint til meg.. og jeg freser for den minste ting.. noen som motarbeider meg bittelitt. ( Eller er litt uenig..) Eller mye. Det verste er når hele universet motarbeider meg. Da nytter det ikke hvor mange kjempenattlysoljekapsler jeg har stappet i meg. Da hjelper det kun å bli strøket litt på ryggen og at ord som.. det går nok bra blir sagt. Jeg sier som LIllesmurfen sier når han er steikande sint: “GRRR FRES!!!” ( Slik som Donald) Og så tramper han det han makter i gulvet.

    [Reply]

    Reply
  3. Amélie

    May 20, 2009 10:40

    Bra skrevet – og morsomt. Elsker skrivemåten din, makeløse du.

    Jeg pleier å omtale pms som “perioden da verden går under og vel så det”. De fleste jenter må nikke gjenkjennende. I etterkant er det komisk å ‘recall’ noen av de episodene som har utløst et ras av følelser. (Aller best er det kanskje å fortrenge dem.) Vi har det ikke greit, du.

    Am.

    [Reply]

    Reply
  4. Frøken Makeløs

    May 20, 2009 12:19

    Caroline: Aaww, så søt du er da! Tusen takk, nå ble jeg glad!

    Mykstart: Det høres utrolig slitsomt ut, stakkars deg! Jeg slipper ganske billig unna både i frekvens og styrke på disse PMS-angrepene, er heldig sånn.

    Amélie: Takk, snille deg – det er en fryd å ha deg i kommentarfeltet! Det som var snålt denne dagen var at straks jeg skjønte at det faktisk var PMS det hele handlet om, så sluttet jeg å være irritabel. Merkelig det der..

    [Reply]

    Reply
  5. Retroper

    May 20, 2009 12:25

    Dette er noe svakt, FM! Som menneske har vi en plikt til å ta vare på hverandre, uten å la sine egne problemer overskygge en solskinnsdag. Kroppslige sykluser har vi mennesket hatt siden tidlig morgen, men det har aldri vært en unnskyldning for å la andre mennesker lide av den grunn! På Bali ler og skøyer familien til en nylig avdød person fordi de er redd sorgen skal overmanne dem. Og da klarer vel norske kvinner å le og skøye noen dager i måneden for å hindre å bli overmannet av hormoner? Og dermed ikke ødelegge dagen til de som er glade i dere?

    Vi menn har nok å stri med for tiden.

    [Reply]

    Reply
  6. Lothiane

    May 20, 2009 12:43

    Hoho, way to go! Er såklart helt enig med deg. Er heller sjelden plaget med PMS, men har selvsagt dager da alt føles gærnt og jeg helst vil gjemme meg under dyna. (Det hender jeg gjør det også, det hjelper litt.)

    [Reply]

    Reply
  7. Reidun Beate

    May 20, 2009 13:07

    Du får sagt det du frøken. Jeg og min kjære har hatt den samtalen uttalige ganger, men nå vet jeg hva jeg skal ta ham på. Thanx! ;)

    Vi er jo ikke sure med vilje. Jeg blir faktisk veldig lei meg etter at jeg får et raseriutbrudd. Jeg vet jo at det er pga pms og at jeg kommer til å angre senere. Det føles som jeg er fanget i en annens kropp til tider. :P Hehe.

    [Reply]

    Reply
  8. Tja

    May 20, 2009 18:05

    Er det ikke på tide at du og helten skal ha boller i ovnen snart da? Da slipper du det for en god stund ;-)

    Min største medfølelse til helten.

    [Reply]

    Reply
  9. ~SerendipityCat~

    May 20, 2009 20:40

    Nemlig, akkurat sånn er det! Vi lider og blir helt surrete av hormoner, og så er det mannfolkene det er synd på?! Nei vet du hva, de kan ha seg ut på kiosken og kjøpe is til oss og hente pleddet og ellers holde kjeft et par dager :-)
    Det skulle bare mangle!

    [Reply]

    Reply
  10. Major Graaskjegg

    May 22, 2009 20:11

    Hmmm… Her er jeg litt tvil om jeg skal holde med Helten eller deg, altså det er ingen dans på roser å leve sammen med dere når PMS slår til, men jeg skjønner jo at det ikke helt er meninga å bli helt ukontrollert uforutsibar heller :-) Det som er sikkert og visst er at jeg ikke skal vise denne bloggen til Kristin, noensinne, for da kommer jeg til å få meg mange på tygga i diskusjoner :-) (det er et gedigent kompliment til deg makeløsa)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


− 3 = zero

CommentLuv badge