Prosjekt redd-tenåringen-min

, , 15 Comments

Det viser seg at enkelte mennesker mener at vi som jobber i redde-verden-bransjen bør se litt stort på ting og ikke bare fokusere på de der ute. For eksempel hadde det vært veldig fint om vi innimellom også kunne ta oss tid til å redde en og annen velfødd norsk tenåring på ville veier.

Kanskje ringer det en far som ønsker å undersøke mulighetene for at hans retningsløse og umotiverte datter kan få møte livets harde realiteter blant noen skikkelig fattige mennesker og dermed skjønne litt mer av hvordan verden henger sammen. Eller kanskje ringer en mor og ber pent om at hennes bortskjemte og tiltaksløse sønn kan få se noen som har det litt ordentlig fælt et sted, sånn at han kan forstå hvor godt han egentlig har det selv. Etter videregående har han nemlig ikke giddet å gjøre noenting, han sitter liksom bare i kjellerstua og spiller data hele dagen. Den utakknemlige ungen trenger en skikkelig vekker for å få litt orden på livet sitt. Om ikke vi kunne være så greie å hjelpe med det?

Og det syns jeg jo faktisk at vi burde kunne. Altså, her sitter jo vi på en masse kunnskap om steder i verden hvor folk har det jævlig og da er det vel ikke for mye forlangt at vi kan bruke den kompetansen på å hjelpe noen norske ungdommer til å finne veien ut av en meningsløs tilværelse med dataspill og cola. I grunnen syns jeg vi burde systematisere det hele litt bedre – kanskje man rett og slett kunne lage et slags spørreskjema som kan gjøres tilgjengelig på nettet? Er du mest interessert i krigsområder, slum eller flyktningeleire? Har du geografiske preferanser? På en skala fra en til ti – hvor jævlig skal de folka du møter ha det? Kryss av, så finner vi et sted som passer perfekt for å få drittungen din tilbake på rett kjøl.

Jeg aner en helt ny nisje for redde-verden-bransjen. Og de folka som skal oppsøkes – de som bor i slummen eller i flyktningeleire, lever med krig og vold eller strever med å skaffe seg mat – trenger man vel ikke tenke så mye på i denne sammenhengen. I prosjektet “redd-tenåringen-min” er de jo bare statister uansett.

Illustrasjon: Tom Ledin

 

15 Responses

  1. kristin

    October 13, 2010 22:07

    Herlig. Jeg synes dere skal lage en film med sultne barn og kjøre dette som lydspor over, og sende det til alle tenåringsforeldrene som ringer.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Haha, ja! “Er ditt barn bortskjemt og trenger en wake-up-call? Ta kontakt med oss så sender vi h*n til et sted hvor folk har det helt jævlig. Vi garanterer at barnet du får tilbake er full av både motivasjon og takknemlighet”

    [Reply]

    Reply
  2. Hanne

    October 13, 2010 22:16

    Huh – får dere virkelig sånne henvendelser? Virkelig? Eller er det jeg som misforstår posten (håper krampaktig på alternativ B).

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Vi får virkelig sånne henvendelser. Ikke sånn stadig vekk, men det skjer. Helt sprøtt (men det er sikkert godt ment – på et eller annet nivå).

    [Reply]

    Reply
  3. fru storlien

    October 13, 2010 22:42

    Haha, strålende. Hva med å lage et spørreskjema/meningsundersøkelse som regner ut hvor lenge den bortskjemte bør oppholde seg på holdningsskapende sted?
    Type,middels bortskjemt – en uke i land a
    bortskjemt, to uker i land a
    ekstremt bortskjemt, en måned i land b?
    men seriøst, spør folk virkelig om slikt? Og hvor burde man da sende foreldrene som har brukt barnets liv på å ikke gi dem ansvarsfølelse, samvittighet og arbeidsglede?

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Strålende idé!

    Ja seriøst, det hender vi får sånne telefoner. Hvor man bør sende foreldrene aner jeg ikke. Men det overrasker meg at de tilsynelatende mener det er greit å bruke folk i fattige land som en slags statister i et prosjekt for å få ungene deres på rett kjøl. Og dessuten; hvorfor i all verden tror de at vi skulle være interessert i å bruke ungene deres i vårt arbeid hvis de virkelig er så udugelige og late som foreldrene vil ha det til?

    [Reply]

    Reply
  4. ex-Alter Ego

    October 14, 2010 09:46

    Ja, for det ville kanskje være for mye forlangt at FORELDRENE selv skulle droppe charterreisen til Gran Canaria og kanskje ta med ungene på en reise til et sted hvor ikke alt var tilrettelagt av og for og med nordmenn, et sted hvor BNP var/er kanskje under 1/2 av det norske og… Ja, hvor man må tenke selv, liksom, og forholde seg til hverdagen der man befinner seg. Det kan man jo ikke be om.

    Fly til Armenia, for eksempel, et fantastisk vakkert land hvor man som ‘rik’ turist kan leve veldig godt på lite penger, hvor man får se fantastisk masse spennende og vakkert og underholdende og i det hele tatt, men hvor man heller ikke kan unngå å forholde seg til hvordan folk generelt har det der. Går jo ikke an med to uker i Armenia når andre folk har to uker i Miami?!

    ;-)

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Armenia? På ferie? Er du splitter pine gal, damen?

    *vinker til Ex-Alter Ego*

    [Reply]

    Reply
  5. Balanse

    October 14, 2010 12:32

    Det finnes faktisk et slik program allerede, som vises på NRK i disse dager, “Blod, svette og luksus”: Det som en gang var luksusartikler, er i dag blitt dagligvare i England. I denne serien følger vi seks unge britiske forbrukere i det de bytter sine luksusliv med enkle gjørmehytter i forskjellige fattige byer rundt om i Asia og Afrika. På de ulike stedene skal de bo og jobbe sammen med menneskene som til daglig lager produkter som vi tar for gitt.

    [Reply]

    Frøken Makeløs Reply:

    Jeg så det første i den serien; Blod, svette og fashion (eller noe i den retningen). Det er jo finfin tv-underholdning – og det er jo et poeng at folk i vesten får åpnet øynene litt, men syns vel strengt tatt ikke det er noe den jevne bistandsorganisasjonen bør bruke altfor mye tid og krefter på.

    [Reply]

    Reply
  6. Yoshimi

    October 17, 2010 22:18

    Altså om ikke Sånne Som Redder Verden kan bry seg nok om rike tenåringer til å hjelpe med oppdragelsen deres…

    Blood, sweat and takeaways (en av de filmene som ble laget om leveransekjeder og arbeidsforhold) hadde neppet fungert så bra om det ikke hadde den store underholdningsverdien der hjemme. Får en ekkel klump i halsen om at utviklingsproblematikk må bli underholdning for at man skal kunne engasjere seg selv om den nok åpnet noens øyne en stund…

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


× 5 = thirty

CommentLuv badge