Rebound

, , 35 Comments

Jeg vet ikke helt hva som skjer med verden for tiden, men i det siste syns jeg den romantiske oppmerksomheten fra menn har hatt en litt uheldig utvikling. Forrige helg ble jeg sjekket opp av en pen og hyggelig ung mann – og merk at nøkkelordet her er ung. Ettersom frykten for å bli beskrevet som “veldig ungdommelig” av vennene hans tok overhånd (type; “Frøken M er en del eldre enn han, men hun er jo veldig ungdommelig av seg da”), innså jeg at det var like greit å la kontakten fade ut av seg selv.

Alt vel så langt, og jeg kom meg velberget gjennom arbeidsuka uten å føle meg så alt for gammel. Men så var jeg jo ute på brun og billig pubrunde i går og da ble jeg igjen sjekket opp (legg gjerne merke til her at det faktisk er de som sjekker opp meg, så slipper jeg å fremstå som en fæl gammel røy på barnerov) av en ualminnelig Frank Sinatra-galant mann som dessuten var både morsom og snill samt svært høy & kjekk – men som ved postalkoholsk research viser seg å antagelig være.. yaikes, det er så pinlig ungt at jeg ikke tør å skrive det en gang.

Så da lurer jeg litt på hvordan dette med rebound fungerer, for der er det vel sånn at man kan tillate seg å date menn som man vanligvis ikke ville satset på – ettersom poenget med rebound ikke er et langt og lykkelig liv sammen, men heller å bare ha det litt moro en stund. Hvis det funker og ingen blir såret så er det jo en bra ting, men ettersom man vel sjelden dater (rebound eller ikke) noen som man ikke syns er det minste attraktiv, så er det jo en viss sjanse for at man kan bli forelska etter hvert. Og hva skjer da? Glemmer man bare de elementene som reduserte vedkommende til en reboundkandidat i utgangspunktet?

Kan man tillate seg å tøysedate og risikere å falle for noen man ikke burde falle for – med påfølgende sjanse for hjertesorg og sjelekvaler – mens den biologiske klokka tikker og det man egentlig ønsker seg er familieidyll og etablert voksenliv?

 

35 Responses

  1. lene

    October 25, 2008 15:16

    hei,
    jeg har lest her hos deg med ujevne mellomrom, jeg liker blandingen du kommer med :) jeg har aldri tenkt noe over hvor gammel du egentlig er, tenker vel egentlig at du er rundt min alder (27 i morgen ;) og dermed ikke er så veldig gammel.. jeg ville sagt kjør på, ingen er penere enn lykkelige mennesker og litt uskyldig rebound-dating vil bare gi deg mer selvtillit og gjøre deg mer attraktiv :) så lenge begge parter er enige om at det er uforpliktende, selvfølgelig. knuste hjerter er en stygg sak. kos deg! :)

    [Reply]

    Reply
  2. Hanne

    October 25, 2008 15:23

    Da et langt forhold gikk dukken på midten av nittitallet, bestemte jeg meg for at jeg bare skulle ha det gøy, og fant meg en rebound-kandidat som var stikk motsatt av de karene jeg vanligvis falt for.
    Vi er nå gift på tiende året.
    Sånn kan det gå, når man oppdager at man tidligere har lett på feil sted. :o)

    Mitt råd er uansett: Har du lyst, har du lov – og så får morgendagen sørge for seg.

    [Reply]

    Reply
  3. Stranger

    October 25, 2008 15:34

    Kjære frøken, date i vei, sier jeg. Kanskje du er så heldig at du allerede har nådd Mrs. Robinsonalderen og er fremstår veldig hot og erfaren for disse unge mennene. Hurra for deg, i så fall.

    Greia med drømmen om familieidyllen er at den er ikke mye verdt om man ikke gjør det sammen med noen man elsker. Og man vet jo ikke om man finner den man elsker i morgen eller om fem år. Så det gir liten mening å sitte og vente på.

    Så hvis du bare sørger for å date flere kandidater samtidig, så du ikke faller i fellen av å sitte å skrive etternavn med snirkleskrift eller alle de andre dumme tingene man kan komme til å gjøre som lettere middelaldrende kvinne så .

    Og husk at å date unge menn er som å låne bøker på biblioteket. Behandle dem pent med tanke og husk at det er mange flere som venter på hylla.

    [Reply]

    Reply
  4. Alter Ego

    October 25, 2008 17:03

    Det er mulig det er veldig bad timing (for meg) aa si noe om dette, men… Jeg vil si at saa lenge man er aerlig er det tross alt en avgjoerelse den andre personen ogsaa har innflytelse over. Hvis du foeler deg for gammel for et ‘ordentlig’ forhold men har lyst til aa lekedate med en fyr som tydelig viser han liker det, saa vil jeg si det er greit saa lenge du er aerlig om at dette er noe du tar lett paa – at han ikke tror du faktisk ser for deg en fremtid med ham.

    Og same thing: hvis du gaar inn i noe paa leke-forutsetninger og oppdager at hjertet forandrer seg, maa du vaere aerlig med ham og si: ‘Jeg har begynt aa foele noe og det er ikke helt det vi var enige om da dette starta, saa jeg tror kanskje vi maa revurdere dette.’ Hvis han ogsaa er forelska er du uventa happyschnappi og hvis han bare vil leke, gaar du din vei foer du knuser for mye. (eller hvis du merker han bryr seg og du ikke, boer du avbryte det…)

    Aa vaere aerlig med seg selv og andre er noekkelen, uansett hva du velger :-)

    [Reply]

    Reply
  5. Kaptein Graaskjegg

    October 25, 2008 17:16

    Haha. Den her er gøy frøkna. Å bli sjekka opp av yngre gutter er vel ikkeno problem? Det er vel bare stas? Eller? Jeg minns å huske hvor gammel du er og det hadde vært morsomt å visst aldern deres ;-)

    Meeen…dette med rebounds (eller hva man velger å kalle dem) er vanskelig uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Det viktigste er at man ikke sårer noen (ink seg selv). Bare ha det gøy, men husk at smågutta ofte ikke er helt ute etter familieidyll og voksenliv som du sier.

    Uansett: kos deg, men vær forsiktig :-)

    [Reply]

    Reply
  6. Avil

    October 25, 2008 18:14

    No får du meg til å tru at du er 28 og at gutane som sjekkar deg opp er 24. Og at du kanskje syns aldersforskjellane er så store fordi du faktisk er ganske ung sjølv.
    Eg må ha kalde fakta for å leve meg inn i om dette er eit problem eller ikkje.

    [Reply]

    Reply
  7. Lise

    October 25, 2008 18:23

    Vakre ord som “postalkoholsk research” får meg til å få lyst til å komme tilbake og lese mer her. ;)

    Og jeg henger meg på AVIL sin kommentar. Vanskelig å ta stilling til hele problemstillingen uten skikkelig fakta om aldersforksjell.

    [Reply]

    Reply
  8. Frøken Makeløs

    October 25, 2008 18:32

    Lene: Jeg er 33.. Men 27 i morgen er ikke så veldig gammelt nei – gratulerer med dagen på forskudd! Knuste hjerter bør unngås ja – det blir man aldeles ikke pen av :-)

    Hanne: Ah, sånne historier er så fine! Veldig glad på deres vegne :-) Å la morgendagen sørge for seg er en god tanke, men først må jeg jo finne ut om jeg har lyst (og dermed lov) eller ei. Hm..

    Stranger: Hjelp – Mrs Robinson-alderen og letter middelaldrende – for noen usedvanlig skremmende begreper for å beskrive alderen min! Er enig i at familieidyll ikke er noe å streve etter med mindre det er med en man elsker – men når man er involvert med noen (rebound eller ei) så er man jo mindre emosjonelt tilgjengelig for andre.

    Likte bibliotekanalogien din veldig, veldig godt! :-D

    Alter Ego: Ja, det er superviktig å være ærlig med hverandre. Dette reboundgreiene er jo noe som fremstilles som en god løsning for den som nettopp har kommet ut av et forhold, men man bør så absolutt ta den andres følelser med i betraktningen. Takk for påminnelsen :-)

    Kaptein Graaskjegg: Vel, det er veldig smigrende med en downside – det får jo meg til å føle meg som en gammel dame. Det er åpenbart ikke hensikten deres, men like fullt et faktum.

    Bare ha det gøy men ikke såre noen. Litt vanskelig kombinasjon, eller?

    Etaktuarliv: Neida, det får meg til å virke veldig populær og attraktiv :-D
    Ja, jeg måtte vise leg for å komme inn på Queens i går. Det er nesten så man begynner å vurdere å gå med “jeg har fyllt 30″-skilt på byen.

    Avil: Jeg er 33. Den unge mannen fra sist helg var 28 (det kunne jeg antagelig ha levd med), mens han i går var – ehm – en god del yngre enn det igjen..

    [Reply]

    Reply
  9. Liljefot

    October 25, 2008 19:00

    Hei, Frøken Makeløs:)

    Jeg håper virkelig ikke at du lar alderen enten den ene eller den andre veien stoppe deg fra å ha det godt, og nyte livet ditt. Hvis du liker ham, og han liker deg, så hvorfor ikke satse uansett hva sluttresultatet skulle ende med å bli?

    Og jeg synes fortsatt du er ganske ung, så det så! ;)

    Klem til deg.

    PS: du må jo selvfølgelig bestemme dette her selv, men jeg håper at du vil velge litt med hjertet ditt også, og ikke bare med hodet! Unner deg virkelig det beste livet har å tilby. Det mener jeg, altså! :)

    [Reply]

    Reply
  10. Mr. Walker

    October 25, 2008 19:18

    Velg med hjertet og velg selv. Å begynne å tenke på hva vennene hans sier høres litt drøyt ut. Hvis begge parter tenker på seg selv og det de faktisk vil ha så bruker det å gå bra. Verre er det hvis alle vennene synes at paret passer perfekt sammen mens realiteten er en annen…

    [Reply]

    Reply
  11. Frøken Makeløs

    October 25, 2008 19:25

    Liljefot: Hei hei! :-) Jeg hadde sikkert gitt det samme rådet selv, men sånn i realismens navn så har jo faktisk alder litt å si. Ikke i seg selv, men i forhold til faser i livet og denslags.

    Takk for veldig fine ord! *glad*

    Mr Walker: Det handler ikke så mye om hva vennene hans sier, men hvordan jeg føler meg. Det er litt i samme gate som at jeg vil være med en mann som er høyere enn meg – ikke fordi jeg kan argumentere rasjonelt for den preferansen, men pga hvordan det får meg til å føle meg..

    (Hm, når man leser denne tråden ser det jo ut som at jeg lurer på om jeg skal satse på en ung mann eller ei. Det var jo ikke helt det som var meningen..)

    [Reply]

    Reply
  12. Delirium~

    October 25, 2008 19:43

    Makeløse frøken: Jeg er 4 år eldre enn Kent og det er helt til å leve med :o) Men på generelt grunnlag er jeg veldig for å ha en “god venn” hvis man ikke vil være ensom mens man ser etter noen å dele huslån og baby med. Og da jeg traff Kent hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli forelsket i ham. Overhodet ikke, men se så ekkelt lykkelige vi er! :D

    [Reply]

    Reply
  13. Mr. Walker

    October 25, 2008 20:18

    Da skjønner jeg bedre hva du mener. Men uansett er det viktig å ikke la andre mennesker sine meninger styre dine følelsesmessige valg. Ellers blir handlerommet fort rimelig redusert.

    [Reply]

    Reply
  14. Frøken Makeløs

    October 25, 2008 20:33

    Delirium: Ja, jeg vil nok tro at jeg også kunne leve bra med fire-fem år aldersforskjell “feil” vei, hvis den rette slumpet til å være født litt for seint (hih). Men er ikke risikoen at “gode venner” stjeler en masse emosjonell oppmerksomhet på bekostning av andre mer seriøse kandidater?

    Dere er ikke ekle i det hele tatt. Virkelig ikke!

    Mr Walker: Absolutt enig i det der, men helt upåvirket av andres meninger er det vel bortimot umulig å være – og det er kanskje heller ikke et mål?

    [Reply]

    Reply
  15. frk. Smilla

    October 25, 2008 21:35

    En stolt kvinne har mulighet til å plukke kandidater i begge retninger aldersmessig, og hun gjør det. Jeg har en kollega på 46 som er kjæreste med en kjekk ung gutt på 23. Det begynte bare som en flørt, og det var vel strengt tatt ingen som trodde det skulle vare, men ah! nå har de vært sammen i snart tre år. Man skal ikke gruble over fremtiden. I hvertfall ikke når det gjelder menn. Gjør vi det forblir vi single… Kjør på!

    [Reply]

    Reply
  16. Stian

    October 25, 2008 21:54

    Det er lov å more seg! Det har nå bestandig vært mitt livsmotto. Bare det ikke det blir ødeleggende for de andre viktige tingene i livet.

    Stian

    [Reply]

    Reply
  17. Frøken Makeløs

    October 25, 2008 22:16

    Frk Smilla: Bra måte å se det på det med å “ha mulighet til å plukke kandidater i begge retninger”. Me like! Det får det jo til å høres riktig flott ut faktisk. Og den kollegaen din må være en sterk og modig dame – vil tro at hun har fått en del kommentarer på sitt valg av kjæreste.. Love conquers all! :-)

    Sulvis: Til en viss grad ja. Men det kan jo bli for mye happy-go-lucky også..?

    Stian: Mhm, eller for andre folk.. :-)

    [Reply]

    Reply
  18. Frøken Makeløs

    October 25, 2008 22:26

    Det er sant. Men de modnes fem år senere, noe som imidlertid visstnok jevnes ut når man runder 30. Derfor bør jeg vel optimalt sett vente med etablering til jeg er førti og så hooke opp med en som er 30. Da er vi mentalt sett like modne og kommer til å dø samtidig.

    Det eneste aberet er at det da muligens er litt i seneste laget å få barn (for min del, ikke for hans).

    Akk, så mange hensyn å ta!

    [Reply]

    Reply
  19. Tja

    October 25, 2008 22:44

    Huh, her var det mange kommentarer.

    Rebound er stas, men sånn jeg skjønner situasjonen din så tror jeg ikke at jeg hadde kastet bort tiden på det. Dumt å rote seg borti noe som du i utgangspunktet ikke ønsker noe mer med og som roter med hodet ditt når mister right dukker opp.

    Nei, finn deg en fucking good friend og med en klar avtale om å kutte ut hvis noen av dere finner noen dere har lyst til å bli bedre kjent med. Lettere, raskere å runde av hvis mister right dukker opp, sjansen for dobbeldating er liten (noe jeg garantert hadde vraket dama for hvis jeg hadde oppdaget at hun drev med det i starten) og du kan flørte og kose deg på byen eller hvor du innbiller deg at gode menn henger hen.

    Men det skal jeg ikke tips deg om i denne omgang.

    [Reply]

    Reply
  20. Mr. Walker

    October 25, 2008 23:04

    Da er vi helt enig da, så hyggelig :-)

    Trodde rebound var alt annet enn stas jeg. Er ikke det et uttrykk man bruker om tiden etter at man nettopp har gjort det slutt? Tror det og at det refererer til at mange er litt løsere på tråden enn normalt.

    [Reply]

    Reply
  21. Frøken Makeløs

    October 26, 2008 00:17

    Tja: Jupp, og på en lørdag! Enn det.

    Jeg er også skeptisk til at det skal komme en reboundfyr som messer med hodet mitt. Når man er åpenbare utfordringer allerede før første date, så er det vel strengt tatt ikke et veldig bra utgangspunkt for noe som helst.

    En sånn fucking good friend er sikkert bra for noen, men selv er jeg nok ikke helt der..

    Mr Walker: Nei, rebound er sånne tøyseforhold som man har ganske raskt etter at man har kommet ut av et seriøst forhold, for å lappe seg sammen litt og komme seg opp på hesten igjen og alt det der.

    Om det er stas eller ikke vet jeg ikke, for jeg har aldri prøvd. Men det kommer vel an på hvem man møter på, antar jeg.

    [Reply]

    Reply
  22. Tja

    October 26, 2008 01:39

    Det er kanskje til det beste, hold fokus på en ting av gangen. Gi hver enkelt din hele oppmerksomhet som om de var mannen i ditt liv da er ingen sjanser rotet til i allefall.

    [Reply]

    Reply
  23. Kaptein Graaskjegg

    October 26, 2008 02:59

    First thing first. Det sier litt om bloggen din når jeg går inn her, mens jeg spiser “komme-hjem-fra-byn-ganske-passe-full-mat” :-)

    Her varre myyyye greier, og mye bra forsåvidt. Jeg kjenner deg jo ikke what-so-ever, men et råd fra en som har benyttet seg av detta reboundgreiene 2 ganger siste året (hu første blei for fort keen på no mer…) er at du må være 110% sikker på hva du vil. Tøyse rundt (som jeg) eller ute etter en steady partner? Hvis du ikke kan svare på det, blire lett kræsj i hue og tanker som “jeg tror kanskje han er litt glad i meg jeg” og “kanskje jeg er litt i glad i ham også?” Skjønner?

    For øvrig så syns jeg ikke at en aldersforskjell på 5 år pluss eller minus for folk på vår alder er noe problem. Min eks-samboer er 5 år eldre enn meg og det funka fint som snus. I 6 år hvert fall. Så ikke føl seg gammal, for det er du ikke. Du er en super-hot chic i sin beste alder med livserfaring nok til å vite hva man vil :-)

    [Reply]

    Reply
  24. Delirium~

    October 26, 2008 10:01

    Nå kommer det nok litt an på rammene rundt “denne gode vennen” for om det hindrer en i å finne noen seriøs. Jeg hadde for noen år siden i en lengre periode en sånn veldig god venn, mens jeg for så vidt datet og traff andre litt sånn på utenom’en. Fant jeg noen jeg ville utforske nærmere la jeg og den gode vennen våre ting litt på is. Når det andre kanskje ikke funka for meg tok vi det hele opp igjen. Nå var det lett for meg fordi han var en person jeg visste jeg aldri ville bli sammen med. Av mange årsaker var han horribelt kjærestemateriale, men fantastisk som “kompis med benefits”. Så han tok ikke emosjonell plass hos meg.

    Når det gjelder Dagens Lykkelige Har Funnet Mannen i Mitt Liv så er jo Kent ca en gammel mann i hodet sitt som hjelper siden han fortsatt er 2 år unna 30. Men det største mottoet med Kent er kanskje det at jeg uten å vite det kikket på et sted og en mann jeg normalt sett ikke ville kikket på seriøst (hallo bla aldersforskjell nedover) og så viser det seg å være akkurat ham jeg passer best med av alle.

    (Og ja, da jeg forelsket meg i ham var jeg klinkende klar på at jeg ikke orket et “la oss se et halv år-år på hva vi synes blabla” forhold. Jeg er gammel, vil ha familie, har ikke tid til å rote rundt med mann som *kanskje* vil ha barn *en eller annen gang*. Og det sa jeg veldig tidlig. Sånn at vi bare kunne kutte det med en gang hvis han i hodet sitt hadde egentlig planlagt resten av livet som playboy. Da får man luket ut de mennene med Voksenlivsvegring med en gang i stedet for å sløse bort tid! *hihi*)

    [Reply]

    Reply
  25. Frøken Makeløs

    October 26, 2008 13:23

    Tja: Med mindre de viser seg å ikke være mannen i mitt liv – da blir det jo lett litt rot likevel.. :-)

    Kapteinen: Ooh, fyllekommentering! Det kan jeg like :-) Du peker på det jeg nok er mest skeptisk til – for det jeg ønsker meg er jo happily ever after og da er det antagelig ganske meningsløst å tro at et useriøst reboundforhold vil føre noe godt med seg. Vel, sjansen for at det bare surrer med hodet mitt er hvertfall så absolutt til stede.

    “Funka fint som snus” er et fantastisk uttrykk (som jeg aldri har hørt før) og “super-hot chic” hadde jeg også veldig sansen for :-D

    Delirium: Du har veldig mange gode, spot-on poenger her! Det å tillate seg å kikke på steder man vanligvis ikke ville kikket, kan absolutt ha noe for seg – jeg ser den. Men å begynne å date noen når utgangspunktet er “jeg håper virkelig jeg ikke faller for deg, for det kommer til å medføre en masse problemer og dilemmaer” er jo noe helt annet.

    Menn som kanskje vil det ene og kanskje vil det andre er sikkert fint når man er 21, men jeg er som deg; nå er jeg gammel og orker ikke dille rundt med en mann som ikke vet hva han vil. Voksenlivsvegring faktisk – det ordet likte jeg veldig godt.

    (I det hele tatt må jeg si at denne tråden har blitt en sann glede å lese – ikke bare fordi kloke mennesker kommer med gode poenger og fine råd, men også fordi jeg har lært så mange fabelaktige nye ord og formuleringer! *printer ut og henger på veggen*)

    [Reply]

    Reply
  26. Britt Åse

    October 26, 2008 13:39

    Kjør på med åpne øyne og ærlighet.
    Da jeg var 38 møtte jeg en fyr som jeg umiddelbart visste måtte bli min. Det ble han. Han er 9 år yngre enn meg. Pytt!

    [Reply]

    Reply
  27. Gretten

    October 26, 2008 23:23

    Moro! Det var akkurat dette jeg hadde planer å skrive om, men måtte avlyse. Tøysedate i vei! Plutselig snubler du over den rette. Jo flere du seriedater jo større er sannsynlighet for å finne noe.

    Men å “leke” med noen over lengre tid viser seg ofte å føre til at dette ekle ordet følelser kommer inn i bildet……

    [Reply]

    Reply
  28. Delirium~

    October 27, 2008 09:24

    Jeg håper inderlig du finner en mann du vil ha som vil ha deg og som ikke har voksenlivsvegring. :o) Og så kan dere leve lykkelig inn i solnedgangen *sukke søtt*.

    [Reply]

    Reply
  29. Frøken Makeløs

    October 27, 2008 23:20

    Gretten: Jeg er ikke så sikker på det – hvis man dater for mange så klarer man ikke engasjere seg i noen av dem. Vips så har Mannen I Mitt Liv forsvunnet forbi uten at jeg har skjønt noe som helst.

    Delirium: Det håper jeg også, veldig veldig! :-)

    [Reply]

    Reply

Leave a Reply

(*) Required, Your email will not be published


+ six = 11

CommentLuv badge